Overnasjonal myndighet i personvernsaker

EUs justisministre er enige om hovedtrekkene i en ny personvernlovgivning. Det kan blant annet bety at nasjonale tilsyn får myndighet til å ta bindende vedtak som også blir gjeldende i andre EU/EØS-land. Dette kan for Norges del gi grunnlovsutfordringer. 

Etter måneder med diskusjon om tekniske detaljer, kom ministrene 4. desember til en foreløpig enighet om den såkalte «one stop shop»-mekanismen. Den innebærer at virksomheter som behandler personopplysninger kun skal forholde seg til én tilsynsmyndighet i EØS-området. Ifølge EUobserver går ministrene inn for at bedrifter får behandlet sine grensekryssende personvernsaker i tilsynet i det landet hvor de har hovedkontor. Det skal være en hovedtilsynsmyndighet («lead authority») som fatter bindende vedtak ovenfor bedriften. Vedtaket skal gjelde i alle de andre medlemslandene. Det felles europeisk datatilsynet (EDPB) skal få myndighet til å gå inn og overstyre vedtak om nødvendig. Det kan skje ved tvister eller uenigheter mellom nasjonale tilsyn. 

Den danske regjeringen er kritisk, og skriver i notatet til Folketingets Europaudvalg at det for Danmarks del reiser grunnleggende og prinsipielle spørsmål: «Danmark vil således ikke kunne støtte en ordning, som medfører, at udenlandske myndigheder træffer afgørelser med bindende virkning for borgere, virksomheder mv. i Danmark». Det er også andre EU-land som er kritisk til løsningen.

I møtet i Europautvalget 12. desember 2013 sa justis- og beredskapsminister Anders Anundsen: «Regjeringen er i utgangspunktet positiv til en ordning som forenkler og reduserer administrative byrder for virksomheter. For Norges del setter imidlertid Grunnloven grenser for i hvilken grad slik forvaltningsmyndighet kan avgis til andre land. Regjeringen er derfor opptatt av at den såkalte «one-stop-shop»-ordningen begrenses, og at man for Norges del får tilfredsstillende tilpasningsløsninger som ikke innebærer en uakseptabel grad av myndighetsavståelse».

Kompromisset omfatter bare deler av forslaget til personvernforordning som nå er til behandling. Det gjenstår derfor en del før forhandlingene med Europaparlamentet kan starte. Parlamentet behandlet forordningen i mars. I tillegg til personvernforordningen behandler også Rådet og Parlamentet et forslag til direktiv om personvern knyttet til politisamarbeid og rettslig samarbeid.

De to forslagene er den største moderniseringen av personvernregelverket siden 1995. EUs eksisterende lovgivning er gjennomført i norsk rett og de forslagene som nå drøftes er vurdert som både EØS-relevant og Schengen-relevant.

 

Folketinget vil se på regjeringens forhandlingsmandat

Folketingets Europaudvalg har bedt om at regjeringens forhandlingsmandater de siste 5 årene gjennomgås. Oversikten skal vise hvordan forslagene har blitt forhandlet i EU, og tidspunktet for utvalgets involvering.

Europaudvalget har bedt utenriksministeren utarbeide en oversikt over samtlige forslag de siste fem årene hvor regjeringen har kommet med et forhandlingsmandat til utvalget, skriver Altinget.dk. Forespørselen kommer blant annet som følge av notatet som nylig ble publisert av tenketanken Europa, hvor det ble hevdet at Europaudvalget kommer for sent inn i beslutningsprosessen i EU.

Undersøkelsen ventes å være klar i januar, og skal avdekke om utvalgets involvering skjer tidlig nok, hvor ofte regjeringen kommer tilbake til utvalget, og hvordan mandatet blir justert underveis i EU-systemet, sier Europaudvalgets formann Eva Kjer Hansen: 

«Vi setter pris på at regjeringen kommer og ber om et tidlig mandat, men det ender dessverre ofte med et veldig åpent og bredt mandat. Problemet er at regjeringen ikke kommer tilbake for å stramme mandatet eller fortelle om hvordan forhandlingene går. Det gjør det veldig vanskelig for Europaudvalget å følge en sak».

Regjeringen ble kritisert i et møte i Europaudvalget fredag, etter at først transportministeren og senere utviklingsministeren har droppet å møte utvalget for å få et mandat forut for et rådsmøte. I følge utvalgets formann følger dette etter en periode hvor flere av de andre ministrene har nølt med å svare på spørsmål fra Europaudvalget, og sendt notater og komitesaker for sent i forhold til de avtaler som gjelder for utvalgets arbeid. Kjer Hansen vil nå formulere kritikken i et brev som skal godkjennes av medlemmene, før det sendes til ministrene. 

 

Finlands EU-strategi for 2015

Den finske regjeringen har lagt fram sin EU-strategi for 2015. Styrking av konkurranseevnen, en lovgivning som fungerer og en utenrikspolitisk sterkere union er de viktigste målene for EU-politikken.

Tiltak som fremmer vekst, sysselsetting og konkurransekraft er sentrale i regjeringens EU-strategi. Investeringene bør rettes inn mot områder som digitalisering, bioøkonomi og miljøteknikk («cleantech»), i tillegg til transportinfrastruktur og energi. En målrettet reform av lovgivningen som støtter fri bevegelse av tjenester er viktig for å utvikle et fungerende indre marked.

EU-strategien legger også vekt på EUs nabolandspolitikk. Finland vil forplikte seg til å styrke unionens utenrikspolitiske handlingsevne, og mener at EU-toppmøtet til sommeren bør forplikte seg til nye mål for å styrke den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken. Regjeringen mener det er viktig med en effektiv samordning av EUs utenrikspolitikk.  

EU bør konsentrere virksomheten til områder hvor de kan tilføre merverdi. Arbeidet med nasjonale konsekvensvurderinger av viktige EU-initiativ skal styrkes. Regjeringen framhever fire saker hvor de  vil arbeide for å påvirke EUs politikk: ferdigstillelse av bankunionen, TTIP-forhandlingene, ungdomsledigheten og den frie bevegelse. 

 

Vedtar EU reglene om enkeltpersonforetak denne gangen?

Forslag til direktiv om enkeltpersonforetak er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Et lignende forslag fra 2009 ble trukket tilbake etter mye kritikk. «I would prefer Parliament to fail this proposal», sier Parlamentets skyggeordfører fra S&D. 

Direktivforslaget om private enkeltpersonforetak med begrenset ansvar ble lagt fram av Europakommisjonen 9. april. Den nye selskapsformen omtales som SUP («Societas Unios Personae»), og målet er å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å etablere et datterselskap i et annet land. Direktivet skal gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro.

Kommisjonen foreslår å innføre en nasjonal selskapsrettslig form, som skal følge de samme reglene i alle EU-landene. Dette skiller det fra forslaget fra 2009, om europeisk privat selskapsform (SPE), hvor man ønsket å innføre en overnasjonal felles EU-selskapsform. 2009-forslaget var hjemlet annerledes, og krevde enstemmighet for å bli vedtatt. Det nye forslaget vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren, som krever kvalifisert flertall i Rådet.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget ønsker det italienske formannskapet å komme fram til en enighet i Rådet innen utgangen av 2014. Det er støtte i Rådet til forslagets overordnede mål, men flere land er bekymret for kapitalkravet, tredagers-kravet til registrering og til reguleringen av den ensartede registrerings- og vedtaksmodellen for SUP-selskaper.

Parlamentets justiskomite (JURI) hadde en første innledende diskusjon om forslaget 2. desember. Ifølge Europolitics er den sosialdemokratiske gruppen (S&D) kritisk til forslaget. «Det ser ut som en god idé ved første blikk, men det er mange problemer», sier skyggeordfører Evelyn Regner (Østerrike, S&D). Regners svenske partikollega, Jytte Guteland, mener forslaget kan skaper insentiver for uærlige selskaper til å omgå nasjonale arbeids- og skatteregler, og gjøre det lettere å etablere «postkasseselskaper». Saksordfører Luis de Grandes Pascual (EPP, Spania) ser at problemstillingene fra 2009-forslaget igjen kommer opp, men håper på en løsning. JURI skal etter planen legge fram et utkast til rapport i februar 2015 og en avstemning i komiteen er ventet i mai.

Regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om direktivforslaget. 

 

Enighet om pakkereisedirektivet

Rådet vedtok 4. desember en foreløpig enighet om et nytt regelverk for pakkereiser. Bransjen mener formannskapets kompromissforslag vil bli vanskelige å implementere.

Det italienske formannskapets kompromissforslag har beholdt hovedelementene i Europakommisjonens forslag, men åpner for et nasjonalt handlingsrom. Forslaget øker også forbrukernes beskyttelse i tilfelle en reisearrangør går konkurs.

Det reviderte pakkereisedirektivet dekker alle reisearrangementer som inkluderer minst to tjenester, for eksempel fly og hotell. Forslaget var oppe til plenumsbehandling i Europaparlamentet 12. mars i år, hvor det ble vedtatt en fullharmonisering av regelverket. Under rådsbehandlingen har medlemslandene vært uenige, spesielt på områdene harmoniseringsregler, direktivets omfang, og beskyttelse mot betalingsudyktighet (insolvens).

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener den vedtatte teksten svekker Kommisjonens forslag og vil redusere enkelte forbrukerrettigheter, mens det er positivt at avgjørelsen medfører klarhet for forbrukere, og at teksten åpner for at medlemsland kan beholde visse beskyttelsesstandarder.

HOTREC, paraplyorganisasjon for europeiske hoteller, restauranter og kafeer, advarte før rådsmøtet mot en forhastet avgjørelse, og ba Rådet utsette et vedtak til det var funnet bedre løsninger for hotellindustrien. Organisasjonen frykter at kompromissforslaget vil føre til at flere hotelltjenester nå faller inn under pakkebetegnelsen, og at mange europeiske hoteller vil få problemer med merkostnadene dette innebærer. 

 

Horisont-midler inn i Junckers investeringsplan

Europakommisjonen får kritikk for å ta midler fra Horisont 2020 inn i Junckers nye investeringsplan. Det stilles spørsmål ved om forskningsprosjekter vil kunne utløse private investeringer, slik planen legger opp til. 

Ifølge kommisjonspresident Jean-Claude Juncker vil det nye investeringsfondet kunne mobilisere 315 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Kommisjonen har funnet 8 milliarder euro i EUs budsjett som blir overført til det nye fondet, av dette hentes 2,7 milliarder fra forskningsprogrammet Horisont 2020. Junckers plan er at 1 euro fra EUs budsjett skal utløse investeringer på 15 euro.

I et møte i Europaparlamentets Industri-, forsknings- og energikomite (ITRE) 4. desember var mange representanter bekymret for at det ble overført penger fra Horisont 2020. Krisjanis Karins (Latvia) fra Junckers eget parti (EPP) stilte spørsmål ved hva som ville motivere private investorer til å gå inn i prosjekter som ikke gir utbytte: «Either there will be no investment, or there will be investment, but not in research projects». Claude Turmes (De Grønne, Luxembourg) oppfordret medlemmene av komiteen til å skape et bredt flertall for å hindre at Horisont-midler går inn i investeringsplanen.

EU-kommissær Carlos Moedas mener det er en forutsetning at det blir investert i prosjekter med lav avkastning dersom investeringsplanen skal fungere. Moedas forsikret at det skal utarbeides retningslinjer for bruk av midler til forskning og innovasjon.

League of European Research Universities (LERU) beklager også avgjørelsen, og mener det er usannsynlig at det vil tiltrekkes seg private midler: «money will be diverted to quick win projects that may please politicians and citizens but that will not invest in Europe's future». 

 

EUs reaksjoner på russisk kansellering av South Stream

President Vladimir Putin meddelte 1. desember at Russland ville droppe gassrørprosjektet South Stream, som skulle føre gass fra Russland til EU utenom Ukraina. 

Europakommisjonens visepresident Kristalina Georgieva uttalte at Russlands overraskende beslutning om å droppe hele prosjektet understreker hvor viktig det er for EU å finne nye energikilder. Russland har begrunnet vedtaket med at den bulgarske regjeringen stoppet utbyggingen av rørledningene etter at Kommisjonen meldte at utbyggingen var i strid med EUs konkurranseregler. Visepresident Georgieva som er bulgarsk, mener at dette ikke kan være den reelle grunnen for det russiske vedtaket. Det har hele tiden vært en forutsetning at utbyggingen av gassrørledning skal skje i tråd med EUs regelverk.

Kanselleringen av South Stream var tema for et møte i EU-US Energy Council 3. desember. Federica Mogherini, EUs nye høyesterepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, og USAs utenriksminister John Kerry deltok på møtet. Etter møtet uttalte talsmenn fra EU og USA at Russlands kansellering av South Stream ikke vil gjøre EU mer sårbar for kutt i leveransene fra Russland. Gassrørprosjektet South Stream ville gitt russisk gass en ny rute til EU, men ville ikke styrke diversiteten i EUs energiforsyning. LNG-prosjektene i de baltiske landene og Finland ble trukket fram som et eksempel til etterfølgelse også i Sørøst-Europa. 

Samtidig ble det pekt på at Tyrkia nå ville bli en viktig gass-hub for EU. Russland og Tyrkia er enige om å starte arbeidet med en alternativ gassrørlinje som skal ende i en terminal ved grensen til Hellas. Ifølge International Energy Agency, IEA, vil EU være avhengig av russisk gass i lang tid. Ifølge en tjenestemann i Kommisjonen var det nå sterk politisk vilje i EU til å gjøre noe med dette, mens en annen tjenestemann hevdet at russisk gass vil være viktig så lenge den er billigst. 

Kommisjonens president Jean-Claude Juncker og Bulgarias statsminister Bojko Borisov mener begge at South Stream-prosjektet fortsatt bør og kan gjennomføres. Problemet er ikke i EU eller i Bulgaria, men i russiske domstoler, sa Juncker torsdag 4. desember. Ifølge kommisjonspresidenten skal «Bojko og Jean-Claude finne en løsning på dette sammen». 

Samtidig melderHellas, Kypros og Israel at de ønsker å utvinne nyoppdagete gassressurser øst i Middelhavet (Levantiske hav), og bygge en gassrørledning vestover til Europa. Palestinske myndigheter advarer mot at et slikt prosjekt vil være kilde til konflikt. Ifølge US Geological Survey, kan ressursene i Leviathan-gassfeltet, være på nivå med gassressursene i Irak. Ifølge oppslag i Jerusalem Post er det forventet at gassutvinningen på feltet vil starte opp i 2018. 

 

ENVI drøfta stabiliseringsmekanisme for klimakvotesystemet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor. 

Miljø-, folkehelse- og matryggheitskomiteen (ENVI) i Europaparlamentet drøfta denne veka saksordførars utkast til innstilling om framlegget til ein stabiliseringsmekanisme for kvotehandelssystemet. Starttidspunkt, karbonlekkasje og kva som skal skje med tilbakehaldne kvoter er stadig dei sentrale spørsmåla.

Saksordføraren, Ivo Belet (EPP, Belgia), sa på møtet at kvotehandelssystemet er hovudinstrumentet for å redusere utsleppa. For å redde systemet er det nødvendig med strukturtiltak for å stabilisere kvotemarknaden. Ein stabiliseringsmekanisme skal sikre at ein slepp politiske tiltak framover. Han viste til at  det er vanskeleg å vurdere kva effekt mekanismen vil ha på kvoteprisen, men at den vil auke. Han går inn for at dei tidlegare tilbakehaldne kvotene ikkje skal inn i marknaden igjen. Det er viktig å ta uroa om karbonlekkasje på alvor og tiltak for å hindre dette må styrkast. Han vil at Kommisjonen skal leggje fram ein evalueringsrapport for heile systemet tre år etter at det er etablert. Kommisjonen har gjort framlegg om at mekanismen skal trå i kraft i 2021. Belet har ikkje gjort framlegg om å endre starttidspunktet, men sa i debatten at han var villig til å drøfte dette.

I debatten vart innstillingsutkastet godt motteke. Det synes generelt vere semje om at ein stabliseringsmekansime er fornuftig. Det er viktig å sikre eit godt system i Europa, også i lys av den globale situasjonen. Mange tok til orde for eit tidlegare starttidspunkt enn 2021, og viste til at om noko ikkje fungerar er det vanleg å fikse det snarare før enn seinare. Kommisjonen stadfesta igjen i debatten at tidlegare starttidspunkt er noko den kan akseptere.

Det er interessant å merke seg at medan det i diskusjonen om å ta kvoter ut av systemet i fjor, var mange som viste stor uvilje mot å gripe inn i ein marknad, synes det nå vere semje om at kvotemarknaden må regulerast. Dei fleste syntes også samde i at tilbakehaldne kvoter ikkje bør inn i systemet igjen.

Det er frist til 11. desember for å fremje endringsframlegg til innstillingsutkastet. Det er venta at Industri-, energi- og forskingskomiteen vil røyste over utkastet til komiteinnstilling og innkomne endringsframlegg i januar. Vedtekne endringsframlegg i ITRE vil gå vidare til avstemming i ENVI som er venta å røyste i slutten av februar 2015. 

 

Fortsatt EU-kritikk av Sveits

Sveits skal innføre kvoter for arbeidstakere fra EU. EUs utenriksministre vil på nytt fordømme dette og mener at det kan undergrave dagens bilaterale avtaler. Rådet kan også komme til å stille spørsmål ved sveitsisk deltakelse i Schengen.

Europolitics har sett utkastet til konklusjoner som skal vedtas på rådsmøtet 15.-16. desember. Utkastet er utarbeidet av EUs EFTA-gruppe. Det er ikke forventet at Coreper (EU-ambassadørene) vil gjøre vesentlige endringer på sitt møte 10. og 11. desember.

Utenriksministrene i EU forventes å gjenta beskjeden fra møtet i juli, hvor de understreket at selve grunnlaget for å forhandle med Sveits ble utfordret av den sveitsiske folkeavstemningen i februar. Fri bevegelse over grensene er en betingelse, og EU ønsker ikke å reforhande avtalen med Sveits på dette området.  

I utkastet til konklusjoner understrekes det at selv om det blir en løsning på problemet med fri bevegelse av personer, så vil en ny avtale med Sveits, som erstatter de 120 bilaterale avtalene, være avhengig av at man finner en løsning for det institusjonelle rammeverket (domstol og overvåkingsorgan).

Utenriksministrene vil også, ifølge Europolitics, kritisere de sveitsiske handlingene i Ukraina-konfilkten. De beklager at Sveits ikke har sluttet seg til EU-sanksjonene mot Rusland.

Et praktisk og økonomisk problem oppstår i Sveits i forbindelse med at EUs nye matmerkeregler trer i kraft 13. desember. Det stilles krav om at alle ferdigpakkede matvarer som selges i EU skal ha en EU-adresse til ansvarlig næringsmiddelvirksomhet. Det har ført til usikkerhet i Sveits om hvordan reglene skal tolkes, og om sveitiske selskap vil bli pålagt å opprettte datterselskap i et EU-land. Sveits kan være avhengige av å forhandle fram en bilateral avtale med EU om matmerking for å unngå at sveitsiske selskap får økte utgifter. Matmerkeforordningen er en del av EØS-avtalen og trer i kraft i Norge samtidig som i EU-landene. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Staten – herre i eget hus? Grunnloven og verden rundt oss – artikkel av Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Den er publisert på Lovdatas grunnlovsside, og er en serie av artikler om ulike dagsaktuelle temaer om Grunnloven: «Er den norske staten herre i eget hus? Kan den overlate til EU- eller EØS-organer å gi lover, treffe enkeltvedtak og dømme i Norge, eller er det et uholdbart inngrep i norske statsorganers myndighet etter Grunnloven?»

Endringer i deltakerloven og forholdet til EU/EØS – notat fra Stortingets utredningsseksjon. I notatet pekes det på retten Norge har til å anvende restriksjoner på utenlandsk eierskap i norske fiskefartøyer, en ordning som ble opprettet ved inngåelsen av EØS-avtalen. Dersom Norge endrer deltakerloven og særlig nasjonalitetskravet, så antas det at vi taper framtidig rett til å fastsette nye og endrede krav om utenlandsk eierskap. I notatet stilles det spørsmål om hva som vil skje dersom nasjonalitetskravet ønskes videreført, mens aktivitetskravet ønskes opphevet.

Konsesjonssystemet for markedsplasser for finansielle instrumenter - Perspektiv 2/14, utgitt av Stortingets utredningsseksjon. Rapporten bygger på en masteroppgave av Sundeep Singh ved Senter for Europarett. Det konkluderes blant annet med at: «Lovgivningsaktiviteten i EU går i retning av et stadig mindre handlingsrom for nasjonale tilpasninger på finansmarkedsområdet. En bredere vurdering av konsesjonssystemet i Norge vil derfor kunne ha betydning for norske myndigheters muligheter til å påvirke fremtidige endringer på dette området i EU, og ikke minst være viktig av hensyn til en mer kvalifisert oppfatning hos lovgiver rundt problemstillingene som allerede foreligger».

Arbeidsinnvandring – Varig gevinst? - artikkel i siste nummer av Søkelys på arbeidslivet, av Bernt Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum. En hovedkonklusjon er at denne innvandrergruppen har vært betydelig overrepresentert blant arbeidsløse under og etter finanskrisen. Likevel ser vi så langt få tegn på mer varig trygdeavhengighet.

Dansk deltagelse i bankunionen – artikkel i Danmarks Nationalbanks kvartalsoversikt: «Det er Nationalbankens samlede vurdering, at danske husholdningers og virksomheders interesser bedst varetages ved deltagelse i bankunionen».

Økonominytt fra EU-delegasjonen – i denne utgaven omtales blant annet den økonomiske utviklingen i EU, Juncker-kommisjonens investeringsplan, det europeiske semester, mor/datterdirektivet, samarbeidet om avgift på finanstransaksjoner, stillstanden i arbeidet med et standardisert merverdiavgiftskjema og tiltak mot aggressiv skatteplanlegging.

TERM 2014: transport indicators tracking progress towards environmental targets in Europe – årlig rapport fra EUs miljøbyrå om miljø og transport. Den viser at transportsektoren fortsatt står for store drivhusgassutslipp og skadelige nivåer av luftforurensing og støy. I årets rapport omtales langtransport spesielt og viser at: «While the vast majority of journeys are short distance, long distance freight and passenger transport demand together account for up to three-quarters of greenhouse gas transport emissions and a large proportion of air pollutant emissions». Rapporten har også tall for Norge.

Europautvalget i Bundestag 20 år – intervju med komiteleder Gunther Krichbaum (CDU/CSU). Intervjuet er på tysk og er tilgjengelig på web-tv på Bundestags hjemmeside.

The United States as an Arctic Nation: Opportunities in the High North – høring 10. desember i Representantenes hus, Subcommittee on Europe, Eurasia, and Emerging Threats.

The Cost of Inaction - A socioeconomic analysis of costs linked to effects of endocrine disrupting substances on male reproductive health – rapport om hormonforstyrrende stoffer utgitt av Nordisk ministerråd. Den er utarbeidet i felleskap mellom myndighetene i Danmark, Finland, Norge og Sverige. De nordiske ministrene har sendt rapporten til Europakommisjonen, og ønsker på den måten å få satt fart i arbeidet med å regulere hormonforstyrrende stoffer.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Tore Berge (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (Internasjonalt sekretariat).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 10.12.2014 12:49 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet