Dronar – forslag til EU-regulering venta til hausten

Reglar for bruk av dronar er under utvikling i EU. Det er venta forslag frå Europakommisjonen til hausten.

Ifølge transportkommissær Violeta Bulc er dronar «the talk of the year», og Kommisjonen vil presentera forslag til EU-regulering i framlegginga av sin luftfartspakke til hausten. Politico skriv at hovudelementa vil dreia seg om tryggleik, sikkerheit, personvern og støy. Det europeiske flysikkerheitsbyrået (EASA) har ansvar å utarbeida forslaget, og byrået har allereie varsla at dei ser føre seg ulik reguleringsgrad for tre ulike kategoriar av dronar. Ifølge Europolitics er det den minst risikofylte kategorien, som hovudsakleg gjeld fritids- og kommersiell droneflyging, som vil bli regulert først.

I Europaparlamentet diskuterte nyleg transportkomiteen saka. Ifølge saksordførar Jacqueline Foster (ECR) bør parlamentet satsa på eit konstruktivt samarbeid om nye reglar for å hindra utsetjing, og skyggesaksordførar Matthijs Van Miltenburg (ALDE) er allereie uroa for at dronemarknaden utviklar seg altfor raskt for EU: «Det er eit stort gap mellom utviklinga av dronar og behovet for tydelege europeiske reglar».

Enkelte medlemsland har allereie vedtatt eiga lovgiving knytt til dronar, samtidig som fleire skal ha det under utarbeiding. Det kan difor tenkast at rådsforhandlingane vil bli vanskelege, og ein av grunnane skal ifølge Politico vera ulike nasjonale sikkerheitsomsyn.

Samferdselsdepartementet har EUs komande luftfartspakke som ei av EU-sakene dei følgjer tett i år, og nyleg avslutta Luftfartstilsynet si høyring om ei forskrift om luftfartøy utan førar om bord. I mars presenterte tre danske departement ein samarbeidsrapport om regulering av sivile dronar, kor det også blir vist til status for regulering i andre land, mellom anna i Noreg.

Denne veka blei det også kjent at forsvarsministrane i Italia, Tyskland og Frankrike skal samarbeida om utvikling av ei militær «euro-drone». Prosjektet blir støtta av Det europeiske forsvarsbyrået (EDA), som Noreg har samarbeidsavtale med.

 

Anbefaler nordisk modell for opphavsrett

Danske interesseorganisasjoner advarer mot harmonisering av opphavsrettsreglene i et digitalt indre marked (DSM). De nordiske lisensavtalene fremheves som en god løsning.

Kommisjonens strategi for DSM etterspør en «moderne og mer europeisk» lovgivning om opphavsrett. Lovforslag vil bli fremlagt innen utgangen av 2015, for å begrense forskjellene mellom nasjonale opphavsrettsordninger og gi mulighet for bredere adgang til online-innhold i hele EU.

I en kronikk på Altinget.dk, hevder tre interesseorganisasjoner at DSM kan skade dansk opphavsrett, og advarer EU mot å blande seg for mye på opphavsrettsområdet. De mener en harmonisering av opphavsrettsreglene vil gavne globale aktører som fokuserer på «mainstream» innhold på hovedspråkene, på bekostning av det kulturelle mangfoldet i de 28 medlemslandene: «Hvis det ikke respekteres i den lovgivning som EU er på vei med, at de forskjellige landenes produksjon av musikk, film, bøker osv. har forskjellige betingelser, så vil det mangfold som er en av de helt grunnleggende verdier i det europeiske fellesskap, bukke under».

Den nordiske måten å forvalte rettigheter på trekkes frem som en god løsning, med kollektivt fremforhandlede avtaler, som blant annet tilgodeser utdanningsinstitusjonenes behov for enkel og rimelig tilgang til online-innhold (for eksempel Copydan og Kopinor).

I det norske innspillet til DSM som ble sendt til Europakommisjonen i februar, blir EU anbefalt å innføre det nordiske opphavsrettssystemet: «Norway would like to recommend the further development of Extended Collective Licensing systems (currently used in the Nordic countries) on the European level».

Søren Friis Larsen, markedsdirektør i Dansk Erverv for IT-sektoren, advarer imidlertid Kommisjonen mot å innføre den nordiske modellen: «Det fine ved avtalesystemet vi har i Danmark, er at det primært er partene innbyrdes som blir enige om en løsning. Det fungerer kun hvis alle er tilfreds med avtalene, og med en overordnet lovgivning er det ikke sikkert man får den samme fornuftige balansen».

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er positiv til DSM, men trekker frem opphavsrett som et område hvor Kommisjonen ikke går langt nok i sin strategi. BEUC mener det gjeldende systemet for opphavsrettsavgift er avleggs, og ikke samsvarer med moderne online-distribusjon og bruk: «That less than 4% of ‘Video On Demand’ services are accessible across EU national borders shows the scale of the task, while businesses cite copyright as a significant reason for not offering content in other countries». 

 

EØS-rådets konklusjoner - noe nytt?

Konklusjonene fra EØS-rådsmøtet ligner som vanlig konklusjonene fra tidligere møter. Stortingsbiblioteket har sett på forskjellene, og også hvordan teksten om gjennomføringen av den tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER har endret seg siden 2007.

EØS-rådet er det øverste samarbeidsorganet mellom EU og EØS/EFTA-landene. Formålet er å gi EØS-avtalen politisk framdrift og vurdere hvordan avtalen samlet sett virker og utvikler seg. Møtene holdes to ganger i året. Statsråd Vidar Helgesen sa etter møtet at EØS-avtalen har vært en suksess, men understreket at det er viktig å følge opp avtalen kontinuerlig.

Etter hvert møte vedtas det felles konklusjoner. Teksten på konklusjonene fra mandagens møte kan ved første øyekast se helt lik ut som november-konklusjonene. De samme temaene går igjen: deltakelse i EUs byråer og programmer, forhandlinger om EØS-midlene og handel med landbruksprodukter, utestående rettsakter og TTIP. Det er imidlertid noen forskjeller, blant annet:

• EØS-midlene: Det uttrykkes nå en større utålmodighet enn tidligere for å finne en løsning i forhandlingene: «the negotiations were still on-going and the progress achieved was still mixed». EØS-rådet ber om en økt innsats for å få en rask avklaring i forhandlingene. Ifølge Aftenposten kom Norge med et konkret tilbud på EØS-rådsmøtet om å øke EØS-midlene tilsvarende det EU øker sin pott for såkalte «samhørighetsmidler».
• Utestående rettsakter: De siste konklusjonene har en mildere tone. På tross av at man understreker at etterslepet er for stort, brukes uttrykk som at EØS-rådet «called for continued work» og «urged all parties to engage constructively». (Oppdaterte tall for utestående rettsakter finnes i framdriftsrapporten som ble lagt fram på møtet.)
• Deltakelse i EUs finanstilsyn: I konklusjonene fra begge de to siste rådsmøtene understrekes behovet for raskt å avslutte arbeidet som er nødvendig for å gjennomføre regelverket i EØS-avtalen. I november-konklusjonene omtales imidlertid arbeidet som «technical», noe som er fjernet fra mai-konklusjonene.
• Energi og klima: I mai-konklusjonene er det tatt inn en tekst om EUs forslag om energiunion og det understrekes spesielt viktigheten av et nært samarbeid fram mot klimatoppmøtet i Paris.
• TTIP: det vises til at man har kommet et steg videre siden forrige møte når det gjelder utveksling av informasjon. EØS-rådet viser til protokoll 12 i EØS-avtalen og oppfordret til å videreføre informasjonsutvekslingen. Protokoll 12 slår fast at når EU forhandler avtaler på gjensidig anerkjenning med tredjeland (for eksempel USA) skal også EU be landet konkluderer slike avtaler med EØS/EFTA-landene.

Europakommisjonen har de siste månedene åpnet sak mot flere EU-land for manglende gjennomføring av energilovgivning, og presser også på for at EUs tredje energimarkedspakke skal tas inn i EØS-avtalen. Energimarkedspakken har vært tema i alle (16) EØS-rådskonklusjonene siden forslaget ble lagt fram i 2007. Ordlyden har endret seg. I starten understreket man viktigheten av forslaget. Etter at «pakken» ble vedtatt i 2009 ble deltakelse i energiregulatorbyrået ACER et tema: «ensuring appropriate EEA EFTA participation» og «identify the appropriate level of EEA EFTA participation». I de to siste konklusjonene er dette endret til følgende tekst: «in particular encouraged the parties to identify mutually acceptable solutions for appropriate EEA EFTA participation».

 

Nye varebiler har nådd EUs 2017-utslippsmål

Nye tall fra EUs miljøbyrå (EEA) viser at varebiler som er solgt i EU i 2014 er 2,4 prosent mer drivstoffeffektive enn året før. Tallet for personbiler er 2,6 prosent. Regelverket om utslippskrav til vare- og personbiler er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

I 2014 ble det registrert 1,4 millioner nye varebiler i EU. En økning på 18 prosent i forhold til 2013. Dieselbiler utgjør 97 prosent av varebilsalget i EU. El-biler utgjør mindre enn 0,5 prosent. Gjennomsnittlig utslipp for de nye varebilene var 169,2 gram CO2/km. Det er 4 gram mindre enn i 2013 og betydelig under EUs mål om 175 gram CO2/km i 2017. Portugal og Malta har det laveste utslippsnivået, mens Danmark og Sverige er nummer 5 og 15 på lista.

Tall fra Norge er ikke med i Kommisjonens beregninger. Det har derfor ingen praktisk betydning at EUs forordning om CO2-utslippskrav fra varebiler ikke er tatt inn i EØS-avtalen, ifølge regjeringens posisjonsnotat. Både denne forordningen (510/2011) og forordningen om CO2-krav til personbiler (443/2009) er til vurdering i EØS/EFTA-landene, og det vil eventuelt være behov for tilpasningstekster.

Dette skyldes at begge forordningene «forutsetter begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll, ved at Kommisjonen ved overtredelse av utslippskravene kan ilegge produsentene økonomisk sanksjon». Det vil eventuelt være EFTAs overvåkingorgan ESA som har denne rollen overfor Norge. EFTA-domstolen vil behandle eventuelle klager.

Gjennomføringen i norsk rett vil kreve lovendring. Regjeringen påpeker at Norge ikke har tilsvarende regler som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for CO2-utslipp. For å redusere CO2-utslipp fra nybilparken brukes engangsavgiften, som delvis er basert på bilenes CO2-utslipp. 

 

Folketinget prioriterer ni EU-forslag i 2015

Sekretariatet i Folketingets europautvalg har valgt ut ni EU-lovforslag som de forventer skal være politisk viktige og av betydning for Danmark. 

I mars arrangerte Folketinget et «inspirasjonsmøte» for å få svar på hvilke av de varslede sakene i Europakommisjonens arbeidsprogram som er spesielt interessante for organisasjoner og interessegrupper. Dette danner bakgrunnen for de ni prioriterte lovforslagene. Folketinget skal behandle disse forslagene spesielt grundig og vurdere de opp mot nærhetsprinsippet. Nedenfor er en opplisting av sakene, med videre henvisninger til omtale av sakene i arbeidsprogrammet til den norske regjeringen.

Tre av de prioriterte forslagene inngår i EUs strategi for det digitale indre marked (DSM)

• Forslag til harmonisering av EU-regler for online kjøp av digitale tjenester.
• Reform av opphavsrettsreglene.
• Revisjon av forordningen om samarbeid om forbrukerbeskyttelse.

DSM er sentral i regjeringens arbeidsprogram, og også forslaget om forbrukerbeskyttelse blir framhevet som viktig og noe Norge vil følge nøye. Det pekes på at forslaget kan omfatte overføring av myndighet til Kommisjonen.

Videre vil Folketinget prioritere tre forslag som inngår i EUs strategi for en energiunion:

• Regionale elektrisitetsmarkeder: initiativer om markedsutforming, koordinering for å sikre forsyningssikkerheten, fremme grensekryssende handel og lette innfasingen av fornybar energi.
• Revisjon av forordningen om gassforsyningssikkerhet.
• Revisjon av EUs kvotehandelssystem for 2021-2030.

I regjeringens arbeidsprogram står det at: «Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked, vil regjeringen føre en tett dialog med EU om utviklingen av energiunionen. Regjeringen vil legge vekt på nødvendigheten av velfungerende energimarkeder og bedre infrastruktur både for gass og elektrisitet».

Folketinget trekker også fram to forslag som inngår i EUs mobilitetspakke, som legges fram senere i 2015:

• Revisjon av trygdeforordningen - koordinering av sosiale ytelser.
• Regler for gjennomføring av trygdeforordningen.

Kommisjonens planer om tiltak for å fremme arbeidsmobilitet (trygdeforordningen og utsendingsdirektivet) omtales også i regjeringens arbeidsprogram: «Regjeringen vil arbeide for at tiltakene bidrar til et ordnet arbeidsliv, likebehandling av EØS-borgere på arbeidsmarkedet og bærekraftige norske velferdsordninger».

Den siste saken på Folketingets liste er et forslag til direktiv som allerede er lagt fram. Det gjelder automatisk utveksling av informasjon om skatteavtaler. Forslaget ble lagt fram i mars, og er en del av Kommisjonens «skattepakke». Skatteutskottet i Sveriges riksdag har nylig anbefalt at det Riksdagen sender en uttalelse til Kommisjonen. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, men omtales i regjeringens arbeidsprogram: «Norge er i forhandlinger med EU om å inngå en tilsvarende avtale om automatisk utveksling av opplysninger på skatteområdet».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The 2015 Ageing Report : Economic and budgetary projections for the 28 EU Member States (2013-2060) – rapport frå Europakommisjonen som også har med tal for Noreg. Blant alle 29 landa er det venta nest størst befolkningsauke i Noreg fram mot 2060 (60,5 prosent til eit folketal på 8,2 millionar ifølge tabellen på side 27). Til samanlikning er det venta 36,3 prosents auke i Sverige i same periode, 16,5 prosent i Danmark og 14,8 prosent i Finland. Luxembourg toppar framskrivingane med ein venta auke på 110 prosent, mens Litauen innehar sisteplassen med ein venta befolkningsnedgang på 38,1 prosent.

EFTA Annual Report 2014 – årsrapporten gir en fin oversikt over arbeidet med EØS-avtalen i 2014 – hvilke saker som ble vedtatt og diskutert. I tillegg omtales blant annet aktiviteten i EFTA-rådet, arbeidet med frihandelsavtaler, møter i EØS-rådet og EØS-komiteen, og «The EEA Efficiency Project».

EFTA Court's Spring Conference 2015 – konferansen arrangeres 12. juni i Luxembourg. Tema: «Fundamental Rights in EEA Law».

Norsk modell for investeringsavtaler – høring igangsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Norge har ikke inngått bilaterale investeringsavtaler (BITs) siden midten av 1990-tallet, og et nytt mandat for fremtidige forhandlinger skal utarbeides. I høringsbrevet vises det til at både EUs forslag til regler om investeringsbeskyttelse fra TTIP-høringen og det offentliggjorte investeringskapittelet i EUs avtale med Canada (CETA) har inngått i vurderingen av utkast til ny norsk modellavtale.

ARENA Annual Report 2014 – årsrapport fra ARENA Senter for europaforskning: «In 2014, the bicentennial of the Norwegian Constitution set much of the agenda also for ARENA’s research and dissemination activities, not least through the project The Norwegian Constitution in a Changing European Context (NORCONE)».

Digital Single Market and geo-blocking – «At a glance» fra European Parliamentary Research Service: «On 6 May 2015 the European Commission unveiled its Digital Single Market Strategy with which, inter alia, it intends to remove barriers to e-commerce across Europe. One such barrier is 'geoblocking', that is commercial practices that prevent or restrict customers from accessing or purchasing a product or a service online, thereby adversely affecting cross-border e-com merce inthe EU».

Defence budgets in Europe: downturn or U-turn? – kort notat fra The European Union Institute for Security Studies (EUISS): «The year 2014 was dubbed a ‘game-changer’ for European security. Is 2015 going to be a game-changer for European defence spending? After Germany, the Netherlands, Poland, the Czech Republic, Slovakia, Romania and the Baltic states, France has now announced it is planning to raise national defence spending from 2016 onwards».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).