Vil oppdatere EU-regelverket for alkoholavgift

Europakommisjonen foreslår å endre direktivet som harmoniserer strukturen for EU-landenes alkoholavgift, og vil innføre et sertifiseringssystem for småskalabryggerier.

Kommisjonens forslag til revisjon av direktiv 92/83 innebærer at små produsenter og produsenter av håndverksmessig fremstilt alkohol, får tilgang til et nytt EU-omfattende sertifiseringssystem som gir rett til lavere avgiftssatser. Det åpnes for første gang for at også små og uavhengige cider-produsenter skal få reduserte avgiftssatser. Kommisjonen foreslår også tiltak som skal hindre at ikke-avgiftspliktig denaturert sprit (som rødsprit og frostvæske) brukes til å fremstille forfalskede drikkevarer.

I tillegg foreslås det å heve terskelen for alkoholfattig øl som får reduserte avgiftssatser fra 2,8 prosent til 3,5 prosent alkohol. Begrunnelsen er to-delt: det skal gi bryggeriene et insitament til å skape ny produkter, og det skal oppfordre forbrukere til å velge alkoholholdige drikker med et lavt alkoholinnhold.

Direktivet fastsetter felles definisjoner for hvilke alkoholholdige produkter som er avgiftspliktige. Direktivet redegjør også for hvordan avgifter på alkohol skal beregnes, og kriteriene for produkter som omfattes av reduserte avgiftssatser eller fritak.

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 15. mai, foreslår regjeringen å innføre redusert alkoholavgift for øl produsert av småskalabryggerier. De nye reglene bygger i hovedsak på et forslag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD), som i sitt høringssvar skriver at deres forslag bygger på prinsippene i direktiv 92/83/EF.

Kommisjonen åpnet 23. mai en høring om beskatning av tobakksvarer, hvor de skal samle synspunkter på den nåværende tobakksbeskatning i EU, og beskatning av nye produkter som e-sigaretter. Høringen avsluttes 3. september.

I pressemeldingen skriver Kommisjonen at såkalte punktskatteinntekter utgjør omlag 5-18 prosent av EU-landenes skatteinntekter, eller 2-5 prosent av deres BNP. Punktskatter er særavgifter på salg eller bruk av spesifikke produkter, som alkohol og tobakk. Skattene fastsettes som regel med et beløp per mengde av produktet, som eksempel per 1000 liter, og overføres til de nasjonale budsjettene. EU-landene får selv fastsette nasjonale skattesatser, forutsatt at de holder seg til de minimumssatsene som gjelder i EU.

Norge er ikke forpliktet til å implementere EUs regler på skatte- og avgiftsområdet. Likevel er Norge forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene og praktiseringen av dem er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene.

 

Semje om utstasjoneringdirektivet

Europaparlamentet vedtok 28. mai med stort fleirtal semja med Rådet om revidert utstasjoneringsdirektiv.

I pressemeldinga skriv Europaparlamentet at dette sikrar lik lønn for likt arbeid på same stad. Den same godtgjersla (renumeration) i vertslandet skal gjelde både for lokale og utstasjonerte arbeidstakarar. Medlemslanda kan innføre regionale eller sektorvise tariffavtaler. Dette har  tidlegare berre vore mogleg i bygg- og anleggssektoren. Det blir også slått fast at kostnader til reise, kost og losji ikkje skal trekkast frå godtgjersla, og at butilhøva må vere anstendige og i samsvar med nasjonale reglar. LO skriv 28. mai at sjølv om reise, kost og losji er nemnt i direktivteksten, kan det likevel tolkast som det er utsendingslandet og ikkje vertslandets reglar som gjeld. LO meiner det er avgjerande for Noreg at det er vertslandets reglar som gjeld og vonar Europakommisjonen kan avklare dette i samband med at det skal lagast gjennomføringsreglar for direktivet.

I forhandlingane om det nye regelverket var det ikkje minst spørsmålet om kor lenge ein utstasjoneringsperiode kan vare som var vanskeleg. Den endelege semja seier at perioden kan vare i 12 månader, og at den deretter kan forlengast med inntil seks månader. Etter dette skal den utstasjonerte fullt ut vere omfatta av reglane i vertslandet. Det er også lagt opp til styrka administrativt samarbeid for å hindre svindel og utnytting av arbeidstakarar.

I debatten før avrøystinga i Strasbourg var det mange som understreka at dette er eit viktig vedtak. Den eine saksordføraren, nederlandske Agnes Jongerius (sentrum-venstregruppa S&D) sa dette kanskje var det viktigaste vedtaket Europaparlamentet skulle gjere i den nåverande perioden. I debatten kom det likevel kritikk frå ein del som meiner dei nye reglane vil fjerne ein konkurransefordel for utstasjonerte for dei fattigaste EU-landa. Dette var også bakgrunnen for at ei rekkje nasjonale parlament i 2016 kom med grunngjevne fråsegner om at framlegget var i strid med nærheitsprinsippet i EU, jf. omtale i Stortingets EU/EØS-nytt 11. mai 2016.

Også i Rådet har det vore ulike syn og saken har fått stor merksemd i mange land. Ikkje minst har den franske presidenten, Emmanuel Macron, engasjert seg i saken for å sikre eit klarare regelverk mot sosial dumping. Da Rådet i oktober i fjor kom fram til ein felles forhandlingsposisjon såg mange det som ein siger for han.

Etter forhandlingar kom Rådet og Europaparlamentet fram til semje 19. mars som formelt må vedtakast av begge institusjonar. Medlemslanda har deretter to år på seg til å gjennomføre dei reviderte reglane i nasjonal rett.

 

EUs energiministre klare for ACER-vedtak?

Det er sannsynlig at EUs energiministre kommer til enighet om forslaget til revisjon av ACER-forordningen på rådsmøtet 11. juni. Vi omtaler kompromissteksten som ble publisert denne uken, og et notat fra den danske regjeringen om landenes holdninger.

I utkastet til en felles holdning publisert av det bulgarske formannskapet 28. mai, vises det til at det i arbeidsgruppen under Rådet har vært intense diskusjoner om forslaget til revisjon av ACER-forordningen. Det er ulike meninger og prioriteringer blant medlemslandene om enkelte deler av forslaget. Formannskapet mener man har funnet en riktig balanse, og at utkastet tar hensyn til de ulike synspunktene som kom fram på det uformelle energirådsmøtet 18. til 19. april.

Uenigheten har vært knyttet til hvilken myndighet energiregulatorbyrået ACER skal ha i framtiden. Ifølge formannskapet er det ett viktig punkt som ikke er avklart. Det gjelder hvilken myndighet ACER skal ha til å utvikle og implementere nettverkskoder og retningslinjer, og i hvor stor grad nasjonale reguleringsbyrå skal involveres i dette. Det er enighet om at den myndigheten ACER har i dag ikke skal reverseres. Spørsmålet er om nye regulatoriske oppgaver og kompetanse kun skal gis ACER under forutsetning av at medlemslandene blir tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg 22. mai, er det et stort antall land (inkludert Danmark) som ikke ønsker å sette for store begrensninger. De ønsker en fleksibel ordning, som kan tilføre ACER nye oppgaver og kompetanser etter behov.

I notatet til Folketinget omtales diskusjonen mellom EU-landene. Generelt er det en større gruppe land som ønsker å gi økt myndighet til ACER for å styrke en mer uavhengig håndhevelse av dagens regler. Andre land er kritisk til dette siden ACER da vil bli «rykket ud af den politiske indflydelse». Det har blant annet vært uenighet om forslaget som gir ACER økt myndighet til å megle i grenseoverskridende konflikter mellom medlemsland. Det vises imidlertid til at EU-landene er enige om å endre flere av Europakommisjonens forslag. Det gjelder blant annet avstemningsreglene, hvor EU-landene ikke støtter forslaget om å gå bort fra krav om to tredjedels flertall. Det er heller ikke støtte til Kommisjonens forslag om å gi ACER myndighet i regionale beslutninger.

Dersom EU-landene blir enige om en felles holdning på møtet i Rådet 11. juni, åpner det for forhandlinger med Europaparlamentet. Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) vedtok sin innstilling 26. februar. Parlamentet støtter i hovedsak Kommisjonens forslag og det overordnede målet om å gi ACER en sterkere rolle i utformingen og håndhevingen av EU-reglene.

 

Et steg videre mot en felles bankunion

EUs finansministere er enige om revisjon av reglene for kapitalkrav og krisehåndtering. Formålet er å styrke bankenes motstandsdyktighet, og er et viktig steg mot en felles bankunion. Parallelt diskuteres felles krisehåndtering og innskuddsgaranti.

Finansministrenes enighet 25. mai bygger på et kompromiss utarbeidet av Tyskland og Frankrike, og åpner for en videre reform av Den økonomiske og monetære union (ØMU), skriver Euractiv. «This is a very important moment for the further development of the European Union» og «It has created the political momentum we needed», sa henholdsvis den tyske og franske finansministeren etter møtet.

Enigheten gjelder i hovedsak revisjon av kapitalkravsdirektivet (CRD), kapitalkravsforordningen (CRR), og krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Det innebærer blant annet at kapitalkrav oppdateres etter nye globale standarder fra Basel-komiteen. Reglene tilpasses i større grad etter bankenes størrelse. Reglene vil gjelde alle EU-land, ikke kun de som er med i bankunionen. Neste steg er forhandlinger med Europaparlamentet.

Både Danmark og Sverige har under forhandlingene vært opptatt av fleksibilitet, og muligheten for at man nasjonalt kan gjøre tiltak for å sikre finansiell stabilitet. Den svenske finansministeren, Magdalena Andersson (S), uttalte etter møtet at kompromisset gir handlingsrom for nasjonale variasjoner. Også den danske finansministeren, Kristian Jensen (V) er fornøyd, og viser til at reglene tar hensyn til den spesielle danske realkredittsituasjonen. Både Sverige og Danmark utreder for tiden en mulig deltakelse i EUs bankunion. Deltakelse er kun obligatorisk for eurolandene.

Hellas og Italia avsto fra å stemme, siden de mener at risikoreduksjon i banksektoren må skje samtidig med at risiko deles. Det arbeides i EU parallelt med et forslag til økt risikodeling i bankunionen i form av en felles innskuddsgaranti (EDIS) og et permanent offentlig sikkerhetsnett for det felles krisehåndteringsfondet (SRF). Forslaget er kontroversielt. Tyskland, Nederland, Norden og Baltikum har motsatt seg opprettelsen av en felles garanti. Saken diskuteres nå opp mot toppmøtet i EU i juni.

Forslaget til rettsakter i bankreformpakken er alle merket som EØS-relevante. Finansdepartementet har imidlertid ikke utarbeidet EØS-notater til forslagene som gjelder kapitalkrav. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2018 står det: «Kommisjonen foreslo i november 2016 flere rettsakter med tiltak for å redusere risikoen i banksektoren. Forslagene omfatter blant annet mere risikosensitive kapitalkrav, bindende «leverage ratio», bindende «NSFR», og minimumskrav til «TLAC» for globalt systemviktige institusjoner». Generelt om dette og andre forslag på finansområdet, skriver regjeringen: «Finansdepartementet følger utviklingen i disse forslagene. Vi vil fortsatt være opptatt av behovet for å styrke finansiell stabilitet, og i den forbindelse påpeke nødvendigheten av nasjonal fleksibilitet i utarbeidelsen av regelverk og krav, herunder krav til egenkapital og likviditet. Prinsippet bør være lik risiko – lik regulering».

 

Opphavsrett: enighet i Rådet

Rådet har vedtatt et foreløpig holdning til nye opphavsrettsregler. Medlemslandene støtter Kommisjonens forslag om å innføre en ny rettighet for pressepublikasjoner, men reduserer vernetiden fra 20 til 1 år.

Kommisjonens direktivforslag Opphavsrett i det digitale indre marked er en del av opphavsrettspakken som ble lagt frem høsten 2016. Etter måneder med forhandlinger mellom medlemslandene ble det oppnådd enighet i Rådets underutvalg (Coreper) 25. mai. Det har særlig vært diskusjon rundt Kommisjonens forslag om en ny rettighet for utgivere av pressepublikasjoner (Publishers Right), som pålegger tech-selskaper som Google og Microsoft å betale for nyheter de publiserer på sine plattformer. 

Medlemslandene støtter dette forslaget, men vedtok at beskyttelsen kun skal vare 1 år, mot Kommisjonens foreslåtte 20 år. Beskyttelsen vil også omfatte nyhetssnutter, men ikke «ubetydelige deler» av pressepublikasjoner. For å avgjøre om en del av en pressepublikasjon er ubetydelig, vil medlemslandene kunne anvende enten et originalitetskriterium eller et størrelseskriterium (for eksempel svært korte utdrag), eller begge kriteriene. Det er denne fleksibiliteten for medlemslandene som gjorde det mulig å komme til enighet, skriver Politico.

Utgivere av nyhetspublikasjoner kaller Rådets enighet et avgjørende skritt i riktig retning, mens bransjeorganisasjonen EDiMA, som blant annet representerer Google, Microsoft, Facebook og Twitter, sier i en uttalelse at de er skuffet over vedtaket, som de mener skyldes hastverk fra Kommisjonen og det bulgarske formannskapet for å avslutte diskusjonene om opphavsrettsdirektivet: «We are concerned that this outcome represents a worrying disregard for evidence-based policy-making, leaving a number of technical details unresolved». EDiMA håper nå at Europaparlamentet kan ta et standpunkt mot de de kaller «a one sided approach».

Direktivforslaget tar sikte på å finne den riktige balansen mellom godtgjørelsen opphavsmenn får, og tech-selskapenes inntekter fra beskyttet materiale publisert på deres plattformer, også kalt «the value gap». Forslaget omfatter ikke nettsteder som lagrer og gir tilgang til innhold for ikke-kommersielle formål, for eksempel nettleksikon, skole- og forskningsarkiver, eller utviklingsplattformer for åpen kildekode. I direktivet ligger et obligatorisk unntak for bruk av tekst- og datamining i forskning, samt obligatoriske unntak eller begrensninger for kulturarvsinstitusjoner som offentlige bibliotek, museer og arkiver.

Justiskomiteen (JURI) er ansvarlig for behandlingen av direktivforslaget i Parlamentet, og et vedtak her er ventet i juni. Deretter følger trilog-forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen, mest sannsynlig etter sommeren.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 29. mai – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Vi omtaler blant annet følgende saker: EUs arbeidsmarkedsbyrå, rettsakter på finansmarkedsområdet, styrking av EUs finanstilsyn, brexit, fjerde jernbanepakke, ESA-sak om foreldrepengeordningen, handelshindre for stål og aluminium, EØS-rådsmøtet, glyfosat, skrantesyke og forsvarsforskning. Referat fra møtet vil publiseres i løpet av uken.

Økonominytt nr 4/18 – fra finansrådene i EU-delegasjonen. Nyhetsbrevet omtaler blant annet: forslaget til langtidsbudsjett, Eurogruppens diskusjon om lønnsdynamikk, arbeidet med kapitalmarkedsunionen, skattemessige utfordringer ved digitaliseringen, Kommisjonens vårprognose og tiltak mot postkasseselskaper.

Norway’s love letter to the EU – artikkel i Politico 24. mai om regjeringens nye EU-strategi: «While Brexit, Donald Trump and Italy’s soon-to-be populist government may have some in Brussels feeling down, the Norwegian government has published a 26-page love letter extolling the benefits of membership in the European Economic Area (EEA) and other cooperation with the bloc».

From the EEA to the Hanseatic League 2.0? – arrangement 30. mai kl. 17:30 - 18:30, Institutt for privatrett. Foredrag av Carl Baudenbacher, tidligere president i EFTA-domstolen.

Europeiskt säkerhets- och försvarspolitiskt samarbete – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «På kort tid har det tagits nya initiativ inom europeiskt säkerhets- och försvarspolitiskt samarbete. Denna rapport ger en översikt över samarbetets historia och en förståelse för hur EU och medlemsstaterna hanterar dagens situation – konflikter i närområdet, inre skiljelinjer och yttre hot».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Squaring the Circle on Brexit – bok av John Erik Fossum og Hans Petter Graver: «assess to what extent the Norwegian model is transferable to the case of the UK». Se også artikkelen Brexit: 10 myths about the ‘Norway model’ debunked av de samme forfatterne på nettstedet The UK in a Changing Europe.

Briterne og Brexit – podcast fra det danske utenriksdepartementet: «I denne podcast kan du få Danmarks ambassadør i Storbritannien Lars Thuesens bud på, hvad briterne taler om over deres berømte afternoon tea».

Proposed UK-EU Security Treaty – House of Lords Library Briefing: «provides an overview of current UK-EU cooperation on security and justice, as well as a summary proposals by the UK and EU for cooperation in this area once the UK has left the EU».

Brexit : Customs and Regulatory Arrangements in the Future Partnership Agreement – House of Commons Library Briefing: «This paper considers the proposals the UK Government has made to satisfy the simultaneous objectives to leave the EU Customs Union, but have a cooperative ‘customs arrangement’ following Brexit; and to leave the Single Market, but maintain trade that is ‘as frictionless as possible’ following Brexit. These proposals have to navigate the EU’s 'red lines', primarily the ones that preclude sectoral agreements (or ‘cherry-picking’), and that guarantee an invisible land border between Northern Ireland and Ireland».

Brexit negotiations : What Think Tanks are thinking – fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This note offers links to reports and commentaries from some major international think-tanks and research institutes on Brexit negotiations and related issues».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 30.05.2018 09:52 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet