EUs energiministre diskuterer ACERs kompetanse

Revisjonen av ACER-forordningen er det eneste lovforslaget i Ren energipakken som EU-landene ikke har blitt enige om. Den 19. april diskuterte EUs energiministre to utestående spørsmål, som begge handler om hvilken kompetanse ACER skal ha. 

«While there is broad support for the majority of the proposed changes in the ACER Regulation, no agreement could be found so far on two main questions which define the balance of powers between national authorities and ACER», står det i bakgrunnsnotatet til møtet. Notatet omhandler forslaget til revidert ACER-forordning og er utarbeidet av det bulgarske formannskapet.

Det to utestående spørsmålene er:

Strengere begrensning av ACERs kompetanse. Artikkel  6(8).
Noen medlemsland mener det er behov for å bedre avgrense ACERs kompetanse, og foreslår å redusere ACERs meglerrolle (arbitration competence) slik den er i tredje energimarkedspakke. Dette gjelder ACERs kompetanse til å gjøre vedtak i konflikter mellom to eller flere regulatorer. Denne posisjonen deles ikke av andre medlemsland, som ønsker å bevare dagens mer generelle definisjon av ACERs vedtakskompetanse. Disse landene argumenterer med at ACERs kompetanse ikke skal være unødvendig begrenset i forhold til status quo, også med sikte på den dynamiske utvikling av energiregulering.

Spørsmålet fra formannskapet er:
«Should ACER’s arbitration competences be limited to the legislation currently in force or should ACER have general competences on cross-border issues within the limits of the internal energy market legislation (existing and developing)?».

ACER-direktørens rolle. Artikkel 23(5)(a) og 25.
Det er enighet om at en positiv uttalese fra styret (Board of Regulators) fortsatt skal være en betingelse for viktige ACER-vedtak. Likevel mener enkelte medlemsland at direktørens rett til å utarbeide utkast til regler skal overføres til styret. Dette for bedre å reflektere den sentrale rollen de nasjonale regulatormyndighetene har. Andre medlemsland er uenige i denne endringen, og ønsker å opprettholde dagens ordning, slik den er i tredje energimarkedspakke.

Spørsmålet fra formannskapet er:
«What should be the role of the Board of Regulators in proposing amendments to all documents containing opinions, recommendations and decisions?».

Politico skriver 25. april om et forslag til kompromiss fra Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Landene foreslår at ACER ikke skal ha ubegrenset myndighet til å utforme nettkoder, men i stedet skal det utformes nye regler gjennom den ordinære lovgivningsprosedyren (direktiver og forordninger), og bare «in case of urgency». De foreslår også at ACER-forordningen skal revideres i 2024.

Formålet med debatten på det uformelle energirådsmøtet 19. april var å løfte saken politisk og finne fram til hvordan man kan oppnå et kompromiss. Pressemeldingen fra møtet omtaler ikke diskusjonen mellom ministrene, men viser kun til at det bulgarske formannskapet har publisert flere reviderte forslag til en felles holdning om ACER-forordningen. På pressekonferansen sa EU-kommissær Miguel Arias Cañete at det var ventet enighet i løpet av det bulgarske formannskapet, det vil si innen 1. juli.

I motsetning til de formelle rådsmøtene, så blir Norge ofte invitert til å delta på de uformelle møtene. Ifølge ABC Nyheter var Norge invitert, men deltok ikke.

På møtet 19. april ble også tre andre rettsakter i Ren energipakken diskutert: fornybar energidirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og forordning om et styringssystem for energiunionen. Alle sakene diskuteres for tiden mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen (trilog) for å prøve å bli enige om en endelig tekst. Det politisk mest sensitive spørsmålet er hvor strenge målene skal være. Parlamentet ønsker et overordnet fornybarmål på 35 prosent innen 2030, mens Rådet fastholder nåværende 27 prosent. For energieffektivitet er gapet mindre. Parlamentet ønsker 35 prosent, mens medlemslandene er enig om 30 prosent. Etter møtet sa Cañete at EU-landene er på gli, og at han har tro på at fornybarmålet blir høyere enn 27 prosent.

 

Forslag om styrket vern for varslere

Europakommisjonen vil innføre en minstestandard for beskyttelse av ansatte som varsler om brudd på EU-lovgivning. Forslaget innebærer nye forpliktelser for arbeidsgivere i større offentlige og private virksomheter.

Kommisjonen la frem forslaget 23. april, i form av en meddelelse og et direktiv. Det nye regelverket skal sikre varslere mot oppsigelse, degradering og andre former for represalier, som rettsforfølgelse fra arbeidsgiver på grunn av kontraktsbrudd, og skal omfatte ansatte som har avdekket uregelmessigheter innenfor et bredt spekter av EU-lovgivning. Dette gjelder områder som finansielle tjenester, terrorfinansiering og hvitvasking, men også innenfor områder som folkehelse, miljø, offentlig innkjøp, matsikkerhet, personvern, forbrukerbeskyttelse og dyrehelse. Arbeidstakere på tilfeldige kontrakter og selvstendig næringsdrivende er også omfattet av direktivet. Kommisjonen innfører et prinsipp om omvendt bevisbyrde, som innebærer at det er virksomheten, og ikke varsleren, som må bevise at det ikke har forekommet represalier. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

«The new whistleblowers' protection rules will be a game changer. In the globalised world where the temptation to maximise profit sometimes at the expense of the law is real we need to support people who are ready to take the risk to uncover serious violations of EU law. We owe it to the honest people of Europe», sier justiskommissær Věra Jourová i Kommisjonens pressemelding.

Forslaget innebærer krav til offentlige og private virksomheter om tydelige rapporteringskanaler som skal sikre varslerens konfidensialitet. Alle virksomheter med mer enn 50 ansatte, eller med en årlig omsetning på mer enn 10 millioner euro, skal være forpliktet til å opprette en intern formidlingskanal for rapporter fra varslere. Lovforslaget omfatter også all statlig og regional forvaltning, og kommuner med over 10 000 innbyggere. For at varsleren skal være beskyttet under det nye regelverket, må Kommisjonens forslag til mekanisme for rapportering følges:

  1. Først via en intern formidlingskanal på arbeidsplassen, hvor man har krav på svar innen tre måneder.
  2. Hvis man ikke får svar innen fristen, eller ikke kan bruke den interne kanalen av andre årsaker, er neste skritt å kontakte nasjonale myndigheter, også her er svarfristen tre måneder, eller seks måneder hvis det er en spesielt kompleks sak. Alle medlemsland vil bli pålagt å etablere en myndighet som kan håndtere slike henvendelser.
  3. I de tilfeller hvor interne og eksterne kanaler ikke fungerer, eller ikke kan brukes, skal varsleren kunne ta kontakt med media.

Forslaget kommer i kjølvannet av skandaler som Luxleaks, Panama Papers, Dieselgate, og de siste avsløringene om Cambridge Analytics, som alle har vist at varslere kan spille en viktig rolle i å avsløre ulovlige aktiviteter som har allmenn interesse. Kommisjonen har også vært presset av Europaparlamentet, som i flere år har vært opptatt av en sterkere beskyttelse for varslere, sist ved vedtaket av en ikke-bindende resolusjon i oktober 2017. Partigruppen De grønne la i 2016 frem sitt eget direktivforslag, hvor målet var å få Kommisjonen til å legge frem et lovforslag.

Kun ti EU-land, blant dem Sverige, har i dag et omfattende regelverk for varslere på plass. Flere land har en begrenset beskyttelse, kun forbeholdt grupper av arbeidstakere eller spesielle sektorer. Europaparlamentariker Max Andersson (De Grønne) tror forslaget vil ha innvirkning på de svenske reglene: «Jag tror att vi kommer få en förstärkning av skyddet för visselblåsare i privata företag i Sverige».

Transparency International EU mener Kommisjonens lovforslag vil gi et mye sterkere vern av arbeidstakere som rapporterer om ulovligheter på arbeidsplassen, og at det vil gi offentlige og private arbeidsgivere en større juridisk sikkerhet om deres rettigheter og forpliktelser: «Transparency International have long called for whistleblower protection and this text is a significant step in the right direction within the context of EU treaty competencies».

 

EU-direktivet om miljøkonsekvenser vurderes

Direktivet om krav til miljøvurdering når nye planer forberedes og vedtas evalueres for tiden av Europakommisjonen. Saken er på høring, med frist 23. juli. Direktivet er relevant for mange sektorer og næringer.

Direktiv 2001/42, omtalt som plandirektivet eller SEA-direktivet, har som formål å sikre høy grad av miljøbeskyttelse ved at miljøkonsekvenser blir integrert i forberedelse og vedtak av planer og programmer. Det omfatter sektorene jordbruk, skogbruk, fiske, energi, industri, transport, avfallshåndtering, vannressursforvaltning, telekommunikasjon, turisme og arealplanlegging.

Kommisjonen evaluerer for tiden direktivet, som en del av programmet for målrettet og effektiv regulering (REFIT). Gjennom høringen, som ble åpnet 23. april, ønsker Kommisjonen å få informasjon om hvordan direktivet har fungert. Det stilles også detaljerte spørsmål knyttet til gjennomføring og resultat. Høringen er åpen for privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter.

Kommisjonen har på forhånd utarbeidet to gjennomføringsrapporter. Den første i 2009 og den siste ble publisert i mai 2017. Selve evalueringen startet høsten 2017 og skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2019. Ifølge Evaluation roadmap, ønsker man blant annet svar på følgende:

  • Har man oppnådd målene? Har direktivet påvirket utformingen av planer og programmer?
  • Hvordan er kostnadene målt mot resultatene? Hva med administrative byrder?
  • Kan eller kunne tilsvarende endringer ha blitt oppnådd på nasjonalt eller regionalt nivå, eller har EU-tiltak gitt en klar merverdi?
  • Hvordan fungerer direktivet opp mot annen EU-lovgivning, som habitatdirektivet og miljøvirkningsdirektivet, og mot internasjonale forpliktelser?

 

Nedgang i andel som får innvilget asyl i EU

Nye tall fra Eurostat over asylvedtak i 2017, viser at andelen av asylsøker som blir innvilget beskyttelse har gått ned i EU. I Norge har andelen gått opp. Norge er blant landene som har gjenbosatt flest flyktninger.

Eurostat publiserte nylig den årlige statistikken Asylum decisions in the EU. I 2017 fikk 538 000 personer et positivt vedtak om beskyttelse (innvilget asyl). Det er en nedgang på nesten 25 prosent sammenlignet med 2016. Mer interessant kan det være å se på hvor stor andel av de som søkte som fikk innvilget asyl. Ved førstegangs behandling var andelen 46 prosent i 2017, mot 61 prosent i 2016. I 2017 var det imidlertid mange som klaget på avgjørelsen, og i alt 36 prosent fikk et positivt svar på klagen. Det er stor variasjon ut fra nasjonalitet. Mens andelen av positive asylvedtak er på over 90 prosent for personer fra Syria og Eritrea, er den på rundt 50 prosent for personer fra Irak, Iran og Afghanistan. (Se også nylige oppdaterte tall fra Eurostat om asylsøkere i EU).

Tyskland er det EU-landet som innvilget flest asylsøknader. I alt 60 prosent av alle positive vedtak om beskyttelse ble gjort av Tyskland (325 000 personer). Deretter følger Frankrike (40 600), Italia (35 100), Østerrike (34 000) og Sverige (31 200). Ser man på antallet i forhold til befolkningen er Tyskland og Østerrike på topp, fulgt av Sverige. I den andre enden finner man Slovakia, Tsjekkia og Polen, som innvilget omtrent en person asyl per 100 000 innbyggere.

I 2016 var Sverige det EU-landet som innvilget flest asylsøknader per innbyggere. Man ser imidlertid en markant nedgang i andelen av asylsøkere som fikk ett positivt vedtak i Sverige. Andelen ved første behandling var i 2016 på 69 prosent, mens den i 2017 er på 44 prosent.

Tallene for Norge viser at andelen asylsøkere som fikk et positivt vedtak ved førstebehandling har økt fra 66 prosent i 2016 til 71 prosent i 2017. Mange av vedtakene i Norge ble gjort etter en klage. Andelen som fikk et positivt vedtak etter en klage er imidlertid forholdsvis lav sammenlignet med mange av EU-landene (7 prosent i 2016 og 11 prosent i 2017).

Norge gjenbosatte 2 815 flyktninger i 2017. Sammenligner man med EU-landene, er det kun Storbritannia (6 210), Tyskland (3 015) og Sverige (3 410) som kan vise til et større antall gjenbosatte flyktninger.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet drøfta Facebook-skandalen – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Trass enkelte nyansar, var det stor grad av semje om behovet for å sikre personvernet for EU-borgarane framover og også unngå negative effektar for demokratiet av ny teknologi. Europaparlamentet har i mange saker teke til orde for strengare personvernreglar og strengare krav til verksemdene enn Rådet har gått inn for. Facebook-skandalen vil neppe gjere Parlamentet mindre opptatt av eit strengt personvern framover».

Suverenitet og homogenitet : om Norges tilslutning til EUs finansbyråer – artikkel i Lov og Rett, skrevet av Tarjei Bekkedal og Ingrid Hertzberg. «Artikkelen presenterer modellen for tilslutning, problematiserer om Grunnloven egentlig krever en slik konstruksjon, og setter under debatt om tilslutningsmodellen faktisk bidrar til å realisere de hensyn Grunnlovens skranker er ment å hegne om».

Fra Folketinget:
En europæiske arbejdsmarkedsmyndighed – EU-note.
Beskatning af den digitale økonomi – EU-note.
EU’s permanente strukturerede militære samarbejde tager fart – udenrigsnote.

Hvordan forstå europeisk integrasjon? – frokostseminar på NUPI 8. mai: Ole Gunnar Austvik presenterer den nye boka Europeisk integrasjon. Økonomi og politikk «som ser på hvordan integrasjonen i Europa fører til vekst, gjensidig avhengighet og omfordeling av inntekt og makt. Boka drøfter også hvordan nasjonal politikk blir mer lik på tvers av land og påvirker handlingsrom for stater, bedrifter og personer. Særlig har Austvik sett på EU/EFTA-området, med et blikk på samspillet med den globale økonomien, og relasjonene til Russland».

Sosialdemokrater mot EØS – ny organisasjon som skal «drive med informasjonsarbeid om EØS-avtalens virkning for Norge, og utfordre de politiske partiene». 

ESA kort og godt – ny brosjyre fra EFTAs overvåkingsorgan.

EUs energi- og klimaunion: En analyse av et utvidet klimasamarbeid mellom Norge og EU – notat fra Cicero: «Notatet diskuterer hvilke områder som berøres av et utvidet klimasamarbeid, og mulige forhandlingsutfall. […] Notatet diskuterer også eventuelle konsekvenser for Norges oppfyllelse av bidraget til Parisavtalen dersom EU og Norge ikke skulle lykkes med å komme til enighet om et tettere klimasamarbeid».

What Happens in Parliament Stays in Parliament? : Newspaper Coverage of National Parliaments in EU Affairs – artikkel i Journal of Common Market Studies, nr 3 2018: «Results suggest that the efforts of active parliaments pay off. In addition, conflict within government coalitions over EU issues and greater salience of EU politics in public opinion increase coverage while, surprisingly, both public and parliamentary euroscepticism do not».

The Future of Europe : What Think Tanks are thinking – kort oversikt fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The tone of the debate on the Future of Europe and possible institutional reforms of the European Union has shifted from gloomy to more optimistic […] Still, many analysts and politicians warn against complacency, as anti-establishment political parties continue to gain traction with some voters, as concerns grow over the rule of law in some EU countries, and as the policies of, and relations between, the United States and Russia have become less predictable».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit : new guidelines on the framework for future EU-UK relations – rapport fra The House of Commons Library: «Brexit negotiations have resumed and this third phase will cover issues outstanding from the last phases - the Irish border in particular - and the framework for future EU-UK relations. This paper looks at how the EU and the UK envisage their relationship after Brexit».

8 200 Lost Jobs : The Cost of Brexit for Sweden and Stockholm – rapport fra Stockholm Handelskammare og Oxford Economics: «There is still uncertainty surrounding the negotiations but regardless of how the final deal turns out, Brexit will affect trade and economic relations negatively».

Brexit: protecting what matters : what’s at stake for individuals in the Brexit talks – fra den skotske regjeringen: «This is not a scientific study but rather a demonstration of the real concerns expressed to us about the consequences of leaving the EU which have to be addressed».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 25.04.2018 08:59 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet