– Grunnloven er et levende dokument. Den har holdt seg aktuell gjennom 206 år fordi den endres og tilpasses samfunnet vårt som hele tiden er i utvikling, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

En grunnlov i stadig endring

Grunnloven av 17. mai 1814 har blitt endret mange ganger siden den ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Den gang inneholdt Grunnloven 110 paragrafer. I dag har den 121 paragrafer. Men det er strenge regler for hvordan man endrer Grunnloven.

– For å sikre at grunnlovsendringene er veloverveide, skal velgerne ha mulighet til å påvirke utfallet av behandlingen av dem gjennom stortingsvalg, sier Trøen.

Forslagene som ble behandlet av Stortinget torsdag 14. mai, ble lagt fram i ett av de tre første årene i forrige stortingsperiode. Deretter har de blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, før Stortinget voterte over forslagene i plenum denne uken.

Endring krever to tredjedels flertall

For å endre Grunnloven kreves det to tredjedels flertall. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike.

Disse forslagene ble vedtatt:

• Flytting av §36 (om Norges Bank)
• Endring i § 25 (flytting av bestemmelsen om militærmakt mot innbyggerne)
• Endring i § 21 annet punktum (om avgivelse av ed eller forsikring som vilkår for å bli beskikket som embetsmann)
• Endring i § 89 (domstolskontroll med lover mv.)

Se dagsorden for behandling av grunnlovsforslagene torsdag 14. mai.

Les om «En levende grunnlov»