I 2009 fikk utvalget en ny stilling i sekretariatet for
å kunne gjennomføre større prosjektbaserte undersøkelser i EOS-tjenestene.
Utvalget har gjennomført undersøkelser av metodebruken i tidligere
Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) (2008–2009), av SDU-sakenOm
overvåking av norske borgere i Norge foretatt av gruppen Surveillance
Detection Unit (SDU) ved den amerikanske ambassaden i Oslo. (2010–2011)
og av Politiets overvåkingstjenestes (POT) metodebruk i Treholt-saken
(2010–2011). De to sistnevnte undersøkelsene resulterte i særskilte
meldinger til Stortinget.Se Dokument 7:1 S (2010–2011)
og Dokument 7:2 S (2010–2011).
Utvalget meldte i årsmeldingen for 2010 at det hadde
kritisert PST for å ha behandlet opplysninger om enkeltpersoners
politiske og religiøse overbevisning i strid med PST-instruksenInstruks
19. august 2005 nr. 920 for Politiets sikkerhetstjeneste (heretter
PST-instruksen). § 15.Dokument 7 S (2010–2011)
side 11–12 Som følge av dette besluttet utvalget i 2011
å igangsette et prosjektarbeid knyttet til temaet. Formålet med
prosjektet har vært å undersøke PSTs personregistreringer knyttet
til to muslimske miljøer, der særlig forholdet til PST-instruksen
§ 15 kunne være problematisk.
Etter å ha blitt informert om utvalgets prosjektarbeid
opplyste PST under en inspeksjon i DSE i juni 2012 at tjenesten
selv hadde sett et behov for å undersøke sine registreringer knyttet
til de to miljøene. PST informerte utvalget om at den interne gjennomgangen
viste at tjenesten har registrert personer og behandlet informasjon
som ikke er relevant for PSTs oppgaveløsning. Tjenesten opplyste
at det er behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen § 15.
PST tok funnene alvorlig, og ville vurdere tre oppfølgingstiltak: sterkere
fagledelse, mulig sentral godkjennelse ved førstegangsregistrering
i arbeidsregisteret og kursing av ansatte. Tjenesten ville videre iverksette
tiltak for å revurdere registreringene på de to aktuelle miljøene,
for å unngå flere registreringer i strid med regelverket. PST mente det
var viktig å gjøre dette parallelt med utvalgets prosjekt, og ønsket
ikke å vente på at utvalget avsluttet prosjektet. Utvalget ser positivt
på at tjenesten har iverksatt tiltak for å rydde opp i egen registreringspraksis.
I brev til Justis- og beredskapsdepartementet 19. november 2012,
som utvalget fikk kopi av, orienterte tjenesten om gjennomgangen
som var gjort. PST opplyste at ca. 110 personregistreringer var
blitt gjennomgått, med tanke på sletting, retting eller videreføring
av opplysninger. PST skrev:
«[G]jennomgangen har synliggjort at det ved begge
tjenestesteder er behandlet opplysninger om personer uten tilstrekkelig
individuell vurdering av relevans og kvalitet. Som en konsekvens
av dette er det også over tid behandlet opplysninger som ikke er
relevant for PST. I ettertid må det også kunne trekkes den konklusjon at
dette i enkelte tilfeller har resultert i at det kan være behandlet
opplysninger i strid med PST-instruksen § 15 ved at opplysningene
gjelder enkeltpersoners religiøse overbevisning, ytringsfrihet og
organisasjonsfrihet.»
PST opplyste videre at registreringspraksisen
vil bringes i tråd med regelverket.
I henhold til kontrollinstruksenInstruks
30. mai 1995 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(kontrollinstruksen). § 7 tredje ledd har sjef PST fått
anledning til å uttale seg om resultatet av utvalgets prosjektundersøkelse
og funnene som presenteres i denne rapporten.
Prosjektets emne, formål og gjennomføring omtales
i kapittel II. I kapittel III gis en oppsummering av funnene i prosjektet.
Kapittel IV omhandler rettslig grunnlag for PSTs oppgaver og overvåking.
I kapittel V gis det en kort oversikt over PSTs overvåking av personer
i de to miljøene og det gis en nærmere vurdering av PSTs registreringspraksis
i kapittel VI. Kapittel VII inneholder utvalgets avsluttende merknader. Begrepsforklaringer
følger som et eget vedlegg til denne rapporten, se vedlegg 1.