Felles utfordringer og framtidig nordisk samarbeid
stod øverst på agendaen da det ble avholdt toppmøte med de nordiske
statsministrene under Nordisk råds sesjon i Stockholm den 27. oktober 2014.
Islands statsminister åpnet møtet, og reflekterte
i sin tale over verdien av det nordiske samarbeidet, og hvordan
dette kan og bør drives videre. Samarbeidet bygger på vår felles
historie, kulturarv og vår tilknytning til hverandre, noe som kommer
særlig frem i våre mål og verdier, og utgjør fundamentet for det
nordiske samarbeidet. Han opplyste at omtrent 100 nordiske ungdommer
møttes i april 2014 i Reykjavik for å diskutere det nordiske samarbeidets
utvikling og fremtid, og det kom frem at de unge ønsker et dynamisk
nordisk samarbeid i fremtiden, noe som er svært positivt for å videreføre
det nordiske samarbeidet.
Videre under toppmøtet ble det diskutert hvordan
den nordiske modellen, med en velferdsstat kombinert med høy sysselsetting
og økonomisk vekst, kan utvikles videre, og hvordan dette best bør
gjøres. Statsminister Erna Solberg poengterte i sitt innlegg at
det var viktig å snakke om hvor den nordiske modellen ikke fungerer,
for å kunne forbedre disse områdene. Våre land har veldig mange
av de samme felles verdiene, vi har mye felles historie og vi er
land som ligner på hverandre i måten vi jobber på og har organisert oss
på, sa Erna Solberg
Videre ble det diskutert utdanning og forskning som
mulige og ønskede utviklingsområder innen det nordiske samarbeidet,
med vekt på kompetanseutvikling og livslang læring. Internasjonalt
vil Norden stå sterkere sammen, og det er et ønske om tettere samarbeid,
både landene imellom og for en mer helhetlig politikk utover regionen.
Dette ble sett på som speNy revisjon på Dokument 18sielt viktig
i sammenheng med situasjonen i Russland og Ukraina, men også situasjonen
i Midtøsten. Her ble spesielt Sveriges forhold til NATO et diskusjonstema,
og forsvart av den svenske statsminister Stefan Löfven.
Som en ny ordning ved sesjonen ble nye medlemsforslag
presentert, og det ble gitt rom for debatt før forslagene ble videresendt
til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.
Forslaget om å ta initiativ for å gå videre med tanken på en nordisk
forbundsstat og forslaget om anerkjennelse av Palestina som selvstendig
stat, skapte størst engasjement.
Torgeir Knag Fylkesnes påpekte i debatten at
et mer integrert Norden vil kunne møte framtidens utfordringer på
en helt annen og mer offensiv måte – sammen. Det ville også gi mulighet
til å ta større ansvar globalt. Han trodde Nordisk råd er det naturlige
stedet å starte en sånn tanke. Nordisk råd må være drivkraften i
søken etter en større integrasjon, mente han.
Michael Tetzschner gikk sterkt imot forslaget om
å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat og at Nordisk råd
bruker sin begrensede tid på å snakke om forhold man ikke kan påvirke. Dessuten
kunne et vedtak i denne sak i Nordisk råd være meget uheldig, dersom
det er forskjell mellom det som Nordisk råd vedtar, og det som er
summen av de fem landenes utenrikspolitikk. Da kan det skapes uklarhet
og tvil om hva regjeringene går inn for.
Ruth Grung presenterte et forslag fra den sosialdemokratiske
gruppen om mobilitet og rettferdig konkurranse på arbeidsmarkedet.
Hun minnet om at mobiliteten de siste årene har gitt oss nye utfordringer
i form av stor økning av useriøse aktører med uverdige lønns- og
arbeidsforhold, sosial dumping og arbeidskriminalitet. Dette undergraver
en rettferdig konkurranse mellom bedriftene. Forslaget går inn
for å få til en erfaringsutveksling mellom de ulike landene for
å se hva som er iverksatt og om det er grep som kan være overordnet,
for arbeidslivskriminalitet har ingen grenser.
I debatten om etablering av et internasjonalt samisk
filminstitutt deltok Torgeir Knag Fylkesnes og Svein Harberg.
Danmarks formannskapsprogram for Nordisk ministerråd
i 2015 prioriterer vekst, velferd, verdier og Det blå Arktis, og
ble presentert av den danske statsminister Helle Thorning-Schmidt. Hun
redegjorde for valget av nettopp disse temaene, og påpekte at det
var lagt fokus på konkrete problemstillinger med direkte betydning
for de nordiske borgerne her og nå.
Norden som region vil være viktig under Danmarks
formannskap. Statsministeren minnet om at Norden som region er anerkjent
som en foregangsregion innen grønn og bæredyktig vekst, og ønsker
å vise dette gjennom prosjektet «Nordic Built Cities», for å skape
oppmerksomhet om utviklingen av nye innovative løsninger, og inspirere
på tvers av Norden.
Velferden i regionen skal utvikles ved å utnytte felles
ressurser for høyere kvalitet på blant annet undervisning, som er
særdeles viktig for formannskapet, og et område hvor de nordiske
landene kan og bør lære mye av hverandre.
Det blå Arktis vil sette fokus på de områdene
de nordiske land kan samarbeide om i Arktis innen eksempelvis miljø,
klima og forskning. Utviklingen av området vil også bestå av næringsutvikling,
noe som vil bidra til vekst og nye arbeidsplasser.
I generaldebatten uttrykte presidenten for Samisk
parlamentarisk råd sitt håp om at de ble innvilget permanent medlemskap
i rådet.
Nordisk ministerråds budsjett for 2015 vil vektlegge
implementering av besluttede reformer ved å styrke det politiske
samarbeidet, sikre målrettede nordiske prosjekter og etablere en
tydeligere eierstyring av de nordiske institusjonene. Det vil bli
et større fokus på mål- og resultatoppfølging, og sikring av budsjettet
som et styrings- og prioriteringsverktøy.
Fri arbeidsflyt og et fritt arbeidsmarked mellom de
nordiske landene er særdeles viktig, og de nordiske samarbeidsministrene
er enige om å gjøre alt de kan for at mennesker skal kunne arbeide
der det finnes etterspørsel av deres kunnskap og kompetanse, og
å gjøre det enklere for bedrifter å kjøpe og selge tjenester der
etterspørselen er.
Arbeidet med grensehinder skal fortsatt være prioritert.
Grensehinderrådets handlingsplan er å arbeide for å fjerne eksisterende
hinder, forebygge at det oppstår nye, og forbedre informasjon for
privatpersoner og bedrifter som vil flytte seg over grensene. Grensehinderrådet
vil spesielt prioritere hinder innen arbeidsmarkedet og utdannelse.
Knut Storberget tok opp spørsmålet om mennesker
med særskilte sosiale behov, og at de nærmest blir utvist til andre
land. På grunnlag av dette ønsket han en revisjon av konvensjonen
om sosial bistand og sosiale tjenester, for å bidra til at de svakere
gruppene føler at grensehinderarbeidet i Norden tar viktige skritt
fremover.
Videre i debatten ble det lagt vekt på at myndighetene
i landene i sin løpende virksomhet burde endre og forenkle gjeldende
nasjonale regler som skaper problemer for nordiske borgerne.
Den utenrikspolitiske redegjørelsen ble gitt
av den islandske utenriksministeren Gunnar Bragi Sveinsson, som
la hovedvekt på konflikten mellom Ukraina og Russland og ISIS' fremferd
i Irak og Syria. De nordiske land har kritisert Russlands annektering
av Krim på et folkerettslig grunnlag. De nordiske land yter en politisk, økonomisk
og samfunnsmessig støtte til Ukraina, både i fellesskap og hver
for seg, samt innenfor internasjonale organisasjoner slik som FN
og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. Samtlige
nordiske land støtter EU-sanksjonene mot Russland. Norden ønsker
et omfattende og konstruktivt samarbeid med Russland, men det er
vanskelig under nåværende forhold, uttalte utenriksminister Sveinsson.
De nordiske utenriksministrene legger også stor vekt
på tette og gode forbindelser med de baltiske landene innenfor det
såkalte NB8-samarbeidet, hvor den nåværende situasjonen i Europa har
gitt arbeidet en ny og viktig dimensjon. NB8-gruppen samarbeider
også med tredjestater, og således møttes NB8-landenes utenriksministre for
andre gang med kollegaene fra Visegrad-landene i mars 2014, hvor
man blant annet drøftet utenriks- og forsvarspolitikk samt energiforsyning.
Det nordiske ambassadesamarbeidet fungerer godt, og allerede nå
har man mer en 40 eksempler på felles benyttelse av lokaler, hvilket er
med på å skape en dynamisk diplomatisk representasjon og økt samarbeid
i mange land.
Stortingspresident Olemic Thommessen påpekte i
debatten som etterfulgte redegjørelsen at Norden står i et nært
skjebnefellesskap med Europa, og utviklingen i Europa er avgjørende
også for oss. Et viktig eksempel på dette er Ukraina, som først
og fremst kanskje omtales med tanke på konflikten med Russland,
men hvor han minnet om at nordiske parlamentarikere også har et
stort ansvar når det gjelder å bidra til den demokratiske utviklingen
i landet som sådan, i prinsippet uavhengig av det konfliktfylte
forholdet til Russland. La oss ta tak og bidra til en demokratisk utvikling
i det Europa som vi alle er del av, og som vi alle er i et skjebnefellesskapsforhold
til, sa stortingspresident Thommessen.
Utenriksminister Børge Brende så det som en stor
fordel at det nordiske samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske
området har blitt revitalisert. Nytt fra 2012 er at de nordiske
utenriks- og forsvarsministrene har felles møter. Betydningen av
en god forståelse og samkjøring mellom NATO og EU kan i disse dager
knapt overvurderes. Her har de nordiske land en særskilt viktig
oppgave. I internasjonal sammenheng er det mange som ser på det
nordiske samarbeidet som en modell for et moderne regionalt sikkerhetssamarbeid.
Den nordisk-amerikanske dialogen om globale sikkerhetsutfordringer
er et annet eksempel på vår relevans og interesse utenfor Norden,
sa Brende.
I en replikkveksling med utenriksministeren,
tok Marit Nybakk opp spørsmålet om man fra nordisk side kanskje
kunne gjøre mer i fellesskap også når det gjelder tanker omkring
integrering, som kan virke forebyggende på rekruttering til ISIL
og andre terrorgrupper, og Torgeir Knag Fylkesnes tok opp de nordiske
lands felles sårbarhet overfor digitale angrep som kan gjøre omfattende
skader på land og infrastruktur.
Øyvind Halleraker minnet i sitt innlegg om at selv
om Russlands ulovlige annektering av Krim og folkerettsbrudd i Ukraina
utfordrer den regionale stabiliteten, også for de nordiske og de baltiske
landene, så opprettholder likevel Norge et praktisk og pragmatisk
samarbeid med Russland i nordområdene. Vi har et folk-til-folk-samarbeid
og en dialog i nord som har ført til stadig åpnere grenser og større
felles forståelse.
Norge har i 2014 hatt formannskapet i det nordiske
forsvarssamarbeidet, og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide
la i sin redegjørelse hovedvekt på hvordan NORDEFCO har utviklet seg
under norsk formannskap. NORDEFCO er styrket som arena for sikkerhetspolitisk
dialog og konsultasjoner, og det har i enkelte tilfeller ledet fram
til felles internasjonal innsats og deltakelse i internasjonale
operasjoner. For noen måneder siden støttet Norge Danmark og Finland,
FN og OPCW med uttransportering av kjemisk stridsmateriale fra Syria.
De nordiske landene er også tett involvert i FN-operasjonen i Mali,
og arbeidet med felles bidrag til EUs Nordic Battle Group under
svensk ledelse er i rute. Den nære dialogen som ble skapt gjennom
felles innsats i ISAF-operasjonen, består. I år har også det nordiske
samarbeidet om støtte til militær kapasitetsbygging og sikkerhetssektorreform
blitt betydelig styrket.
Den norske forsvarsministeren minnet om at NATOs
luftovervåkningsoppdrag på Island i februar i år også hadde deltakelse
fra Sverige og Finland. Under vinterøvelsen Cold Response i Norge
i vinter, deltok både Sverige og Danmark med kontingenter, og deler
av øvelsen ble gjennomført på svensk territorium. Felles finsk, svensk
og norsk kampflytrening i nord er en suksess, og samarbeidet blir
stadig utvidet og videreutviklet til å omfatte større luftrom og
med deltakelse fra tredjeland, som USA.
Samarbeidet om luftromsovervåking kan bli utvidet
til både utveksling av luftbildet og anskaffelse og drift av sensorer.
Samarbeidet mellom Norge og Sverige om kjøp av nye lastevogner,
Norges oppgradering og kjøp av svenskproduserte CV90 stormpanservogner
samt Finlands kjøp av det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS
II er eksempler på langsiktig materiellsamarbeid. Dette gir grunnlag
for felles utdanning, trening, drift, vedlikehold og systemoppgraderinger,
sa den norske forsvarsministeren. Avslutningsvis påpekte hun at NORDEFCOs
pragmatiske tilnærming og fleksible struktur er med på å forklare
hvorfor det nordiske forsvarssamarbeidet fungerer godt og vekker
internasjonal interesse.
Som presidiets talsperson under denne sak uttalte
Marit Nybakk at forsvarspolitikken i dag er kanskje den mest dynamiske
av alle samarbeidsfelter i Norden, og Nordisk råd har nylig, i to
år på rad, hatt en rundebordskonferanse med NORDEFCO for å sikre
en parlamentarisk forankring. Hun la til at forsvarssamarbeidet
må være basert på forsvarsevne, ikke på retorikk. De nordiske land
må videreutvikle effektive forsvarsløsninger basert på en felles situasjonsforståelse,
evne til å koordinere og levere kapasiteter. Man må våge å være
komplementære med spesialisering og arbeidsdeling for å sikre en
nordisk forsvarsevne, sa Nybakk.
Under dette dagsordenpunkt ble også ministerrådsforslaget
om et nytt arktisk samarbeidsprogram 2015–2017, skriftlig redegjørelse
om initiativ og tiltak for å bekjempe menneskehandel og redegjørelse
om EU-relaterte aktiviteter behandlet.
Thorvald Stoltenberg var gjestetaler ved sesjonen
i 2014. Han var glad for at sikkerhetspolitikk debatteres og nå
er blitt del av det nordiske samarbeidet. Anneksjonen av Krim og
den militære situasjonen i Øst-Ukraina har skapt en uro. Tanken
om at et europeisk land kan annektere deler av et annet land med
militær makt, bryter med forestillingen om en stabil europeisk orden slik
den ble utformet gjennom Helsingfors-prosessen.
For Stoltenberg var én ting åpenbart: Det er
en sikkerhetspolitisk situasjon som roper på et nærmere nordisk
samarbeid om forsvar og sikkerhet. Nordisk råd bør se på hvordan
man kan styrke og bygge ut nordisk militært samarbeid og et nordisk
sikkerhetssamarbeid. Det er ingen motsetning mellom på den ene side
å skjerme det regionale samarbeidet med russerne og på den annen
side videreutvikle det nordiske samarbeidet om sikkerhet og forsvar.
Det er snarere slik at et styrket nordisk samarbeid vil gjøre det lettere
for de nordiske land å gå inn i en konstruktiv dialog med vår stormaktsnabo,
sa Stoltenberg.
Stoltenberg konkluderte med at tiden er inne
til å etablere en nordisk forsvars- og sikkerhetskommisjon som med
utgangspunkt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan sette seg
ned og identifisere når og hvordan konkrete forslag skal følges
opp. Utgangspunktet for kommisjonen må være slik at det nordiske
samarbeid ikke skal komme i stedet for, men i tillegg til, samarbeidet i
NATO og EU. Kommisjonen bør jobbe raskt og legge særlig vekt på
konkrete nordiske samarbeidsopplegg på forsvarssiden, inklusiv digital sikkerhet.
Et utvalgsforslag om forvaltning av felles fiskebestander
skapte debatt. De norske medlemmene var sterkt kritiske til forslaget
som man mente var et forsøk på innblanding i et etablert forvaltnings-
og forhandlingssystem og at saken lå utenfor Nordisk råds kompetanseområde.
Både Øyvind Halleraker, Torgeir Knag Fylkesnes og Heidi Nordby Lunde
deltok i debatten og markerte sin motstand mot forslaget, og Per
Rune Henriksen oppsummerte det norske standpunktet slik:
«Ministerrådet har på sin side uttalt at dette ikke er
et spørsmål som de kan ta opp. Det mener jeg er en klok vurdering
av ministerrådet, for innblanding i disse forhandlingene vil forstyrre
et rammeverk som bygger på FN-konvensjonen og internasjonale avtaler.
Og vi er alle små land som har felles interesse av at internasjonale forhandlingsstrukturer
opprettholdes, slik at ressursfordeling ikke blir et spørsmål om
rå makt. Vedtaket som rådet er invitert til å fatte, vil ikke gi
nordisk nytte. Det vil tvert imot gi det nordiske samarbeidet er
sår: Man gir støtte til én parts vurderinger og gjør med det Nordisk
råd til en irrelevant aktør i spørsmål som har med havfiske å gjøre.
Norge har vært tydelig: Vi mener at dette ikke er en sak for Nordisk
råd. Vi vil derfor stemme imot, og vi oppfordrer alle venner av
det nordiske samarbeidet til å gjøre det samme».
Forslaget ble satt til votering og vedtatt mot
den norske delegasjonens stemmer. Den ålandske sosialdemokraten
Christian Beijar stemte også imot.
Den svenske helse- og idrettsministeren Gabriel Wikstöm
presenterte kort arbeidet med oppfølgingen av rapporten skrevet
av Bo Könberg om tettere nordisk samarbeid på helseområdet. Ministeren
sa at av de 14 forslagene i rapporten vil de starte med å etablere
et nettverk for sjeldne diagnoser, et tettere samarbeid innen psykiatrien
og etablere en utvekslingsordning for tjenestemenn. I tillegg ønsker
de å intensivere det nordiske samarbeidet ved høyspesialisert behandling
og vedrørende helseberedskap.
Sonja Mandt (A) tok ordet i debatten etter ministerens
innlegg og understreket viktigheten av samarbeidet for å forhindre
antibiotikaresistens. Mandt tok også til orde for å redusere tilgangen til
alkohol som et folkehelsetiltak.
Færøyenes samarbeidsminister Annika Olsen holdt
den årlige rapporteringen om Ministerrådets oppfølging om initiativ
og innsatser for å bekjempe menneskehandel. Olsen viste til at programmet
som samarbeidsministrene vedtok i 2011, nå er fullført og at det
har gitt viktige bidrag til å styrke det regionale samarbeidet mellom
Norden og nabolandene i øst, de tre baltiske land og Nordvest-Russland.
Hun viste også til oppfølgingen med ny innsats, herav en konferanserekke
som skal gå i 2014 og 2015 med spesiaNy revisjon på Dokument 18lister
fra de nevnte land, som skal utveksle viten og beste praksis på
feltet, og la til at ministerrådet er i gang med å lage et nytt
program, som det er avsatt midler til på 2015-budsjettet.
Den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren
Åsa Regnér redegjorde for den årlige statusen for det nordiske likestillingssamarbeidet. Samarbeidet
for det nordiske likestillingsarbeidet har vart i 40 år, og er ifølge
Regnér en sentral del av det nordiske varemerket. Det vil være avgjørende
for den videre utviklingen at man skaper oppmerksomhet på hele bredden
av likestillingsspørsmål, og at man tenker likestilling i alt arbeidet
vi foretar oss, sa Regnér og viste til Ministerrådets forslag om
et nytt samarbeidsprogram for det nordiske likestillingssamarbeidet 2015–2018.
Satu Haapanen var medborger- og og forbrukerutvalgets
talsperson, og viste til at selv etter 40 års samarbeid om likestilling
i Norden, kjemper vi for lik lønn for likt arbeid, har ulik deltakelse på
arbeidsmarkeder i og med at flest kvinner arbeider deltid, og ulik
praksis og muligheter for foreldre når det gjelder å ta ut svangerskapspermisjoner.
Gunvor Eldegard og Heidi Nordby Lunde deltok begge
i den etterfølgende debatten.
I kultur- og utdanningsutvalgets forslag om
livslang læring foreslo utvalget å gjennomføre en studie som ser
på mulighetene for å etablere én fellesnordisk strategi for etter-
og videreutdanning, da gjerne med inspirasjon fra det skotske initiativet
«Individual Learning Accounts» (ILA). Utvalget mener at livslang
læring er et emne som alle de nordiske landene med fordel kunne
kartlegge bedre, og at en felles strategi vil kunne bidra til å
styrke både arbeidstaker og arbeidsgiver i møte med fremtidens kompetansekrav.
Jorodd Asphjell var kultur- og utdanningsutvalgets
talsperson på forslag om et forsterket nordisk sports- og idrettssamarbeid.
Utvalget foreslo å utarbeide en idékatalog som har til hensikt å
se på hvordan Norden kan øke sin innflytelse og gjennomslagskraft
i sportsrelatert sammenheng. Utvalget foreslo også å arrangere en
konferanse hvor ministre, parlamentarikere og idrettsaktører drøfter
tiltak og initiativer knyttet til felles utfordringer som f.eks.
doping, kampfiksing, korrupsjon og inaktivitet blant barn og unge.
Ulike idrettsorganisasjoner (bl.a. idrettsforbundene i Danmark og
Norge) har vært konsultert under utarbeidelsen av dette forslaget.
Asphjell viste til at sports- og idrettspolitikk
er et nytt område som utvalget ønsker å fokusere på. Utvalget mener
det er potensial for langt mer idrettssamarbeid på tvers av de nordiske
landene, og ikke minst kan de nordiske normer og verdisett innenfor
idretten utnyttes og verdsettes mer. Asphjell påpekte videre at
det er mange viktige tilleggseffekter ved sport, f.eks. som en inkluderende
aktivitet hvor marginaliserte samfunnsgrupper kan komme på banen
og bli en del av fellesskapet. Samtidig bygger den ned barrierer
og åpner dører mellom ulike kulturer og befolkningsgrupper.
Marit Nybakk stilte spørsmål til den islandske samarbeidsministeren
om hvorfor man nok en gang fra samarbeidsministrenes og ministerrådets
side forsøker å legge ned etterutdanningstilbudet ved journalistetterutdanningssenteret
i Århus.
Knut Storberget stilte spørsmål til den svenske samarbeidsministeren
om å se på saken til norske pensjonister som har kommet svært dårlig
ut og på mange måter møtt sitt livs grensehinder i forbindelse med
skattleggingen ved flyttingen til Sverige.
Den norske samarbeidsministeren Elisabet Aspaker
svarte på spørsmål fra Sverige om naturskader som følge av ekstremvær
og hvordan man fra det offentliges side kan gå inn for å avdempe slike
skader.
Sonja Mandt rettet et spørsmål til den norske
samarbeidsministeren om hvorfor Nordisk råd stadig opplever at innspill
i f.eks. budsjettprosessen ikke blir tatt hensyn til. Mandt understreket
at Nordisk råd forstår at budsjettrammer skal følges, og at kutt
er vanskelig. Men når rådet stadig opplever å ha innspill som blir
oversett, er det klart at man også er opptatt av hvordan man skal ta
tilbake den politiske styringen i rådet.
Elisabeth Aspaker fikk også et spørsmål fra Sverige
om Norge ville ratifisere Haagkonvensjonen fra 1996 om beskyttelsestiltak
for barn, eller få til en bilateral avtale med Sverige om barn for
å hindre at barn og forelder havner på hver sin side av grensen.
Samarbeidsministeren har i et skriftlig svar
opplyst at Norge arbeider med å tiltre Haagkonvensjonen 1996 og
at regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om ratifikasjon
og lovendringer for Stortinget i løpet av 2015. Norge har tro på
at Haagkonvensjonen vil gi et solid rammeverk for å løse flere barnevernssaker
til barns beste. Ved norsk tiltredelse vil barnevernloven og -konvensjonen
danne grunnlaget for samarbeid og løsning i barnevernssaker der
barn har tilknytning til flere land.
Kontrollkomiteens leder Sonja Mandt opplyste
i sitt innlegg at komiteen i 2014 har hatt fem møter og har også
besøkt nordiske institusjoner. En betydelig andel av det nordiske
budsjettet går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært
på komiteens dagsorden lenge, og i 2014 har man igangsatt ekstern
undersøkelse og analyse av tilfeldig utvalgte prosjekter innenfor miljø-,
sosial- og helsepolitikken. Hun opplyste at komiteen har fått presentert
en rapport fra Nordisk ministerråd om de nordiske kulturinstitusjoner,
kalt Nordens hus. Rapporten inneholder noen anbefalinger som komiteen
vil følge opp.
Etter mange institusjonsbesøk kan kontrollkomiteen
konstatere at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel
skaper noen utfordringer. Derfor framsetter kontrollkomiteen et
forslag om åtteårsregelens anvendelse til behandling på årets sesjon.
Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens
revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd
og Nordisk kulturfond under 2013, og fremlegger noen bemerkninger
i sin innstilling til sesjonen.
I likhet med året før ble alle Nordisk råds
priser avslørt og utdelt samtidig under prisgallaen i Stadshuset
i Stockholm. Prisgallaen ble sendt på samtlige statskanaler i Norden,
og nesten alle de nominerte var til stede under utdelingen. Vinnerne
fikk overrakt prisstatuetten «Nordlys» av fjorårets vinnere. Nordisk
råds pris er på 350 000 kroner. Sveriges statsminister Stefan Löfven
var til stede under seremonien.
Nordisk råds musikkpris gikk
til den danske komponisten Simon Steen-Andersen for verket «Black
Box Music». Nominerte fra Norge var Øyvind Torvund med «Constructing
Jungle Books» og Marius Neset med «Lion».
Nordisk råds natur- og miljøpris gikk
til Reykjavik kommune på grunn av kommunens brede og målbevisste
miljøengasjement. Det var ingen nominerte fra Norge.
Nordisk råds filmpris gikk
til den islandske regissøren og manusforfatteren Benedikt Erlingsson
og produsenten Friðrik Þór Friðriksson for filmen «Om hester og
menn» («Hross i oss»). Nominert fra Norge var Eskil Vogt med filmen «Blind».
Nordisk råds litteraturpris gikk
til den finske forfatteren Kjell Westö for romanen «Svik 38» («Hägring
38»). Nominerte fra Norge var Tomas Espedal med boken «Bergeners»
og Mona Høvring med boken «Camillas lange netter».
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk
til den norske forfatteren Håkon Øvreås og illustNy revisjon på
Dokument 18ratøren Øyvind Torseter for boka «Brune». Fra Norge var
også Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus nominert med boken «Krigen».