For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).

4.5.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 49 700 000 på kap. 1000.

Komiteen vil vise til at posten i hovedsak dekker løpende utgifter i departementet til drift og lønninger, og konstaterer at den nominelle påplusningen på 5,7 pst. innebærer om lag reell 0-vekst.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader der det er gjort greie for behovet for reduksjonar i høve til budsjettframlegget for departementa, og meiner at dette kapittelet må reduserast med 1. mill. kroner i høve til framlegget.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med 1 mill. kroner til kr 48 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener virksomheten kan effektiviseres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap 1000 post 01 med 4 mill. kroner til kr 45 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med kr 2 000 000 til kr 47 500 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 5 120 000 på kap. 1001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i saken. Det er etter komiteens oppfatning viktig at Norge fortsatt skal ha en pådriverrolle i arbeidet med å utvikle internasjonal havrett og bidra til forsvarlige internasjonale forvaltningsregimer for de levende marine ressurser i havet. Deltakelse i prioriterte internasjonale organisasjoner er en viktig del av dette arbeidet. Ikke minst i en situasjon hvor flere vandrende bestander er redusert og truet, er det etter komiteens oppfatning viktig at også informasjonsarbeidet styrkes i tilknytning til arbeidet i de internasjonale organisasjoner.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 245 800 000 på kap. 1030 og kr 33 070 000 på kap. 4030.

Komiteen har lagt merke til at Fiskeridirektoratet i 1998 har tatt i bruk et nytt økonomisystem som skal oppfylle kravene i det nye, statlige økonomireglementet og at direktoratet vil bli tilknyttet konsernkontoordningen fra 1. januar 1999.

Videre har komiteen lagt merke til at Kontrollverket og Rettledningstjenesten nå er slått sammen til en ytre etat under Fiskeridirektoratet på bakgrunn av Stortingets vedtak om å oppheve Lov om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen, jf. Ot.prp. nr. 33 (1996-97), Ot.prp. nr. 2 (1997-98) og Innst. O. nr. 18 (1997-98).

Komiteen viser til den overordnede målsettingen for Fiskeridirektoratet, og vil samtidig understreke direktoratets rolle for å bidra til en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser og tilrettelegging for lønnsom utvikling av fiskerinæringen både i forhold til nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser. Komiteen vil legge vekt på det internasjonale reguleringsarbeidet som svært viktig med tanke på å oppnå en mer optimal forvaltning av ressursene samtidig som det må arbeides videre med forbud mot utkast av fisk. I denne sammenheng har komiteen lagt merke til at direktoratet følger opp og videreutvikler samarbeidet med andre lands kontrollmyndigheter.

Videre vil komiteen understreke viktigheten av det arbeidet som foregår med å sikre forbrukere både nasjonalt og internasjonalt, råstoffer som er sunne og gode, og i tråd med gjeldende forskrifter. Komiteen har merka seg at kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer er blitt endra for å ivareta Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, og at det arbeides med ulike nye forskrifter samt revidering av andre. Komiteen har også merka seg direktoratets innsats når det gjelder å bedre betingelsene på hygiene-, veterinær og kvalitetsområdet mellom Norge og amerikanske og brasilianske myndigheter.

Komiteen har også merka seg direktoratets innsats med miljødatabase, og ser på dette som en viktig del av direktoratets videre arbeid som må oppdateres og videreutvikles kontinuerlig.

Komiteen er enig med direktoratets målsettinger for kystsoneforvaltningen, og ser det som viktig at det arbeides videre med utformingen av en helhetlig politikk for vern av marine områder i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i de mål som er satt for Fiskeridirektoratet. Bærekraftig forvaltning, lønnsom utvikling av fiskerinæringa, kontroll av ressursuttaket og en fiskeflåte tilpasset ressursgrunnlaget, må også framover være de bærende elementer i forminga av framtidas fiskeriforvaltning.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheta i en fortsatt verning av ungfisk. Arbeiderpartiet har merket seg at direktoratet vil være sterkt engasjert i oppfølginga av kvoteavtalen mellom Norge og EU.

Et av punktene i avtalen er å etablere satelittbaserte sporingssystemer for fartøy som fisker i hverandres soner innen 1. januar 2000. Disse medlemmer mener dette er viktig å få til.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og behovet for innstramming, og fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 5 mill. kroner til 240 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sentrumregjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 10 Fiskeridepartmentet og fremmer på den bakgrunn forslag om reduksjon på kap. 1030 post 01 med ytterligere 1,5 mill. kroner til kr 238 500 000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 6 500 000 til kr 238 500 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 6 500 000 til kr 238 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en redusert utgiftsvekst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 15 mill. kroner til 230 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 20 000 000 til kr 225 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Regjeringen Bondevik la den 5. november 1998 fram St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99), der det foreslås bevilget 105 mill. kroner på kap. 1040 Post 70 til gjennomføring av fiskeriavtalen for 1999. Tilsvarende avtaleramme for 1998 var på 115 mill. kroner.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at lønsemda i norske fiskerier, både kva gjeld arbeidsgodtgjersle og lønsevne, er monaleg betra for dei fleste fartøystorleikar og fangstslag. Fleirtalet syner i så måte til tabell 2.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99) som er synt nedanfor:

Tabell 6 Arbeidsgodtgjersle og lønsevne per årsverk for den heilårsdrivne fiskeflåten og gjennomsnittleg årsløn for industriarbeidarar 1993-97

Arbeidsgodgjersle per årsverk viser avløninga til fiskarar som står ombord i eit heilårsdreve fartøy heile driftstida til fartøyet det aktuelle året. For enkelte driftsformer kan det stå meir enn ein person bak eit årsverk. Lønsevna per årsverk gir uttrykk for kor mykje verksemda kan betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre kostnader er dekte. Tala for 1997 byggjer på førebelse tal frå budsjettnemnda sine lønsemdundersøkingar per 15. oktober 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk innen næringsvirksomhet må avvikles. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 105 000 000 til kr 0.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 23 310 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 500 000 til kr 0.

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i at Styrking av kompetanse, høgare kvinnedeltaking og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringa er grunnleggjande føresetnader for auka verdiskaping i næringa, og dermed utvikling av kystdistrikta som attraktive bu- og arbeidsplassar både for kvinner og menn.

Norsk fiskerinæring vert stadig meir avhengig av at kompetansenivået held tritt med dei utfordringane som kjem. Det er difor avgjerande at det vert lagt til rette for fagopplæring innan fiske/fangst, fiskeindustri og fiskeoppdrett. Fleirtalet ser positivt på ordninga med fjernundervisning på dette området.

Fleirtalet har merka seg at ulike former for kursverksemd har gitt mange kvinner styrka formell fiskerikompetanse og dermed større høve til karriere i fiskerinæringa. Fleirtalet ser med interesse på det arbeidet som vert gjort for å stimulere kvinner til aktiv deltaking i dei moglegheitane som ligg i m.a. utviklinga av ei skjellnæring i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringperspektiv på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 12 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kompetanseheving og rekrutteringen av kvinner til fiskerinæringen best kan oppnås innenfor det ordinære utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet til SND. Disse medlemmer viser for øvrig til behovet for en stram finanspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 12 000 000 til kr 0.

Post 78 DNA-register for vågehval (ny)

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner det er viktig å styrkja arbeidet med å få fram vitskaplege data knytt til utviklinga av vågekvalsbestanden, særleg med det for auga å få ei nedlisting av vågekval på lista over truga dyre- og planteartar.

Desse medlemene stør på denne bakgrunn Regjeringa sitt framlegg om ei løyving på 4,5 mill. kroner på kap. 1050 post 78 DNA-register for vågekval.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 78 med kr 500 000 til 4 mill. kroner.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Komiteen meiner det trengst betydeleg informasjonsinnsats for å få aksept for ei berekraftig hausting av sjøpattedyr basert på vitskapelege fakta.

Komiteen stør difor framlegget frå Regjeringa.

Oppsummering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 62 500 000 på kap. 2415.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør framlegget om å slå saman to tidlegare ordningar, kontraheringstilskot og komdemneringstilskot, til ei ordning - tilskot til fornying og kapasitetstilpassing i fiskeflåten. Den nye ordninga omfattar alle fartøygrupper og inneheld fylgjande element:

• – støtte til fartøyeigar som tek sine fartøy permanent ut av fiske,

• – støtte til fartøyeigar som tek sine fartøy permanent ut av fiske, men som tek sikte på å driva fiske med eit anna fartøy som vil innebera vesentleg fornying eller standardheving,

• – støtte til fiskarar som byggjer nytt fartøy eller importerer eit nyare brukt fartøy.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for område 10 Fiskeridepartementet, og vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga på kap. 2415 post 72 med kr 9 500 000 til kr 50 500 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2415 post 72 med 10 mill. kroner til 50 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at fornying av fiskeflåten får den vanlige prioritet innenfor SNDs rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og egne merknader på kap. 2420.

Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningene på kap. 2415 post 72 med kr 60 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort behov for modernisering av fiskeflåten og støtter Regjeringens forslag om en ny tilskuddsordning for fornying og kapasitetstilpassing av flåten. Disse medlemmer vil likevel understreke at en slik tilskuddsordning ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til kapasitets- og aldringsproblemene i fiskeflåten. Tilskuddsordningen kan derfor aldri gjøre mer enn å dempe de verste symptomene på en feilslått fiskeripolitikk. Disse medlemmer mener den aldrende fiskeflåten i stor grad kan tilskrives stivbeinte konsesjons-, fartøy- og eierskapsreguleringer i fiskerinæringen. Reguleringene begrenser lønnsomheten i fiskerinæringen og hindrer kapasitetstilpassing og tilførsel av ny kapital. Disse medlemmer ser i denne sammenheng fram til Stortingets behandling av St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring og Ot.prp nr. 67 (1997-98) Om endringer i deltakerloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor (Tabell nr. 7) er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 4.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter er gjengitt i tabell 5.

Tabell 7 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde 10 (fiskeri) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers merknader i innstillingen der det framgår hvilke primære standpunkter disse partier har.

Disse medlemmer viser videre til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 9.