6.1 Bakgrunn

Regjeringen Bondevik la den 5. november fram 12 tilleggsproposisjoner. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) ble den 16. november fordelt til næringskomiteen.

Deler av denne tilleggsproposisjonen omhandler forhold som ikke har direkte budsjettkonsekvenser for år 2000. Disse forhold blir omtalt i dette kapitlet.

Når det gjelder behandlingen av den delen av proposisjonen som får budsjettmessige konsekvenser for 2000, vises det til gjennomgangen av de enkelte kapitler og poster i innstillingen.

6.2 Nye oppgaver til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

6.2.1 Sammendrag

Bakgrunnen for overføringen av oppgaver og ressurser fra Statens landbruksbank (SLB) og Fylkesmannen (FM) til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er Stortingets vedtak 18. februar 1999. Vedtaket innebærer en avvikling av Landbruksbanken som egen virksomhet, og overføring av oppgaver og personell til SND. Også oppgaver som i dag ivaretas av FM blir vedtatt overført til SND. Det legges til grunn en integrering av SLBs hovedkontorfunksjoner med SNDs hovedkontor i Oslo. Oppgaver og ansatte ved SLBs avdelingskontorer og fylkesmennenes landbruksavdelinger overføres til SNDs distriktskontorer. Samlet sett innebærer integreringen at desentraliseringen av SND føres videre. Regjeringen legger også til grunn en beslutningsstruktur som skissert i St.prp. nr. 75 (1998-1999). Det legges til grunn en samlet årlig effektiviseringsgevinst på 17-22 mill. kroner. Det er redegjort for integreringen av de ordningene som skal overføres til SND. Dette gjelder både utlånsordningen og tilskuddsordninger under Landbrukets utviklingsfond. Regjeringen foreslår at det åpnes for en begrenset førtidspensjonsordning som en del av pakken av ulike omstillingstiltak. Den delen av SLBs virksomhet som ikke overføres til SND skal overføres til det nye forvaltningsorganet under Landbruksdepartementet.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000). Komiteen konstaterer at departementet gjennom proposisjonen følger opp Stortingets vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 89 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 89 (1998-1999) samt partiets prinsipale standpunkt til SND. Disse medlemmer slutter seg til nedenstående merknader som en subsidiær holdning.

Komiteen vil understreke at formålet med å legge Statens Landbruksbank til SND er å samle alle de statlige næringsbankene i en virksomhet, SND. Dette vil bidra til en samlet og helhetlig nasjonal næringspolitikk. Samtidig vil komiteen understreke at et hovedpoeng med sammenslåingen er å utvikle nasjonale og regionale kraftsenter for næringsutvikling. Når Statens Landbruksbank nå blir en del av SND forutsetter komiteen at dette gir synergieffekter. Norsk landbruk kan ha noe å lære av det øvrige næringslivet, samtidig som norsk næringsliv generelt kan ha noe å lære av norsk landbruk. SND har nå kontorer i alle landets fylker. Der samles nå i all hovedsak de personellmessige og økonomiske virkemidlene staten rår over i arbeidet med nærings- og distriktsutvikling.

Komiteens flertall uttalte i Innst. S. nr. 243 (1998-1999) følgende:

"Blant annet kan det være interessant å få vurdert hvorvidt det kan være mulig å legge hovedkontorfunksjoner for de landbruksrelaterte ordningene i SND til ett av distriktskontorene."

Komiteen konstaterer at Regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke finner å det riktig å foreslå en slik utflytting. Det legges stor vekt på at den nye organisasjonen må få tid til å komme på plass, og at en vil bruke tida framover til å foreta en samlet gjennomgang av virksomheten med sikte på å desentralisere funksjoner ut over dagens nivå. Komiteen slutter seg til dette. Samtidig vil komiteen understreke at det forventes en kraftig desentralisering av SNDs virksomhet i tida som kommer. Dette må SND hele tiden ta på alvor. I hovedsak bør dette skje gjennom at arbeidsoppgaver generelt legges ut til distriktskontorene, men det kan også skje gjennom at hovedkontorfunksjoner i sin helhet flyttes ut til ett av kontorene. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. I denne vil det være naturlig at det redegjøres for de første erfaringene med integrasjonen mellom SND og Statens Landbruksbank. Samtidig forventer komiteen en redegjørelse for SNDs arbeid med desentralisering, som er en prosess som må foregå kontinuerlig, også i tiden fram til meldingen legges fram.

Komiteen vil peke på at det har vært et viktig prinsipp at ansatte ved Fylkesmannens Landbruksavdeling og ved distriktskontorene i SND skulle overføres til SNDs distriktskontorer. Komiteen er tilfreds med at dette nå skjer.

Komiteen er klar over at det i flere fylker har vært diskusjon om styresammensettingen på fylkesnivå. Komiteen har også fått flere henvendelser fra Norges Skogeierforbund om deres representasjon i det styret som skal behandle saker i tilknytning til BU-midlene. Som kjent er skogeierne i dag representert i BU-styrene.

Komiteen er klar over at spørsmålet om styresammensetting ble behandlet i årets jordbruksavtale. Komiteen finner det likevel riktig nå å gå inn for et annet system enn det som skisseres i denne avtalen. Ikke minst fordi en slik endring etter komiteens mening er nødvendig for å nå målene knyttet til sammenslåingen av SND og Statens Landbruksbank.

Komiteen viser til jordbruksavtalens punkt i, slik det er gjengitt i St.prp. nr. 75 (1998-1999) Om jordbruksoppgjøret 1999, kap. 7.2.5, hvor det heter:

"Det oppnevnes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen."

De lokale SND-styrene har ulik sammensetting fylkeskommunene imellom. Styresammensettingen er regulert av en avtale mellom den enkelte fylkeskommune og SND sentralt. Ulikheten består først og fremst i antall politikere valgt av det enkelte fylkesting. De fleste fylker har flere enn tre politikere oppnevnt som styremedlemmer. Komiteen konstaterer dermed at det system en legger opp til i jordbruksavtalen innebærer at SND sentralt må velge bort folkevalgte styremedlemmer når bare tre av medlemmene skal sitte i det styret som skal behandle saker som ligger under jordbruksavtalen. Komiteen mener at en da tillegger SND sentralt oppgaver som ikke hører til SND å utføre.

Komiteen mener også at det er uheldig at saker som ligger under jordbruksavtalen skal behandles i et eget særskilt organ. Dette bidrar ikke til å oppnå de synergieffekter en ønsker.

Komiteen mener også at det er berettiget når skogeierne ønsker å være representert i styrene i de fylkene hvor skogbruket er viktig. På sammen måte mener komiteen at det vil være naturlig at Norges Fiskarlag er representert i styrene i de fylkene hvor fiskeriinteressene er av betydning.

Komiteen mener derfor at følgende må legges til grunn for styresammensettingen på fylkesnivå:

• – hvert fylkesting velger det antall politisk oppnevnte styremedlemmer som er skissert i avtalen mellom SND og den enkelte fylkeskommune.

• – LO og NHO er representert i alle styrer (en representant hver).

• – Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag er representert i alle styrer (en representant hver).

• – Norges Skogeierforbund er representert i de fylker hvor det er naturlig (en representant).

• – Norges Fiskarlag er representert i de fylker hvor det er naturlig (en representant).

Alle medlemmene deltar under hele styremøtet med tale- og forslagsrett. Under behandlingen av rene SND-saker (bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett) har de politisk oppnevnte representantene og representantene fra LO og NHO stemmerett. Under behandlingen av saker som hører til Fiskeridepartementets budsjettområde har de politisk oppnevnte medlemmene, LO og NHOs representant og representanten fra Norges Fiskarlag stemmerett. Under behandlingen av saker som ligger under jordbruksavtalen har de politisk oppnevnte medlemmene sammen med representanten fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Skogeierforening stemmerett. Komiteen vil understreke at en selvsagt er kjent med at de regionale styrene ved behandlingen av saker med bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeridepartementet gir råd til den lokale SND-direktøren, og at det er vedkommende direktør som sitter med vedtaksfullmakt. Når komiteen her snakker om stemmerett gjelder det altså når styret eventuelt skal votere over hvilket råd styret skal gi til direktøren. Ved behandling av saker knyttet til midler over jordbruksavtalen vil styret ha vedtaksfullmakt.

Komiteen mener videre at de øvrige punktene som er skissert i jordbruksavtalen i forhold til klageadgang, offentlighetsloven og vedtaksfullmakt i forhold til saker som ligger under jordbruksavtalen behandles som anbefalt i jordbruksoppgjøret.

Komiteen er klar over at en svakhet med det system som skisseres er at SNDs fylkesstyrer i enkelte fylker blir store, og at dette kan være praktisk og økonomisk uhensiktsmessig. Komiteen mener imidlertid at disse ulempene er mindre enn de svakhetene som finnes i det foreslåtte systemet. Komiteen mener at det i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om SND bør legges opp til at antall politisk valgte medlemmer bør være det samme i alle fylkeskommuner. Komiteen mener også at man i stortingsmeldingen bør legge opp til at SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker, som altså vil bli systemet for saker som ligger under jordbruksavtalen.

Komiteen vil for øvrig vise til de enkelte budsjettkapittel for SND når det angår de økonomiske konsekvensene av sammenslåingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at den modell som er valgt for den sentrale landbruksforvaltningen, med en integrering av Statens Landbruksbank i SND, vil gi flere desentralisert statlige arbeidsplasser til distriktene enn det som ville vært resultatet ved Regjeringens forslag til organisering av den sentrale landbruksforvaltningen.

Flertallet mener at dette i tillegg vil bidra til å skape sterke regionale ressurssenter for næringsutvikling i hele landet. Regjeringens opplegg ville ha gitt positive effekter først og fremst til det sted den planlagte utflyttingen ble lokalisert.

Flertallet mener at dette i sum vil gi en sterkere distriktspolitisk effekt.

Flertallet viser til sine merknader i denne innstillingen og vil fremme forslag om å endre vedtak X under rammeområde 11 i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil minne om at disse partier ønsket å opprettholde Landbruksbanken som selvstendig enhet og utlokalisere et betydelig antall arbeidsplasser fra Oslo, jf. Innst. S. nr. 89 (1998-1999).

6.3 Statskog SF

Komiteen viser til at Statskog SF har viktige oppgaver med å sikre allmennhetens interesser med fri tilgang til naturen og mener denne oppgaven vil komme til å spille en stor rolle i årene som kommer.

Komiteen er enig i at Statskog SFs myndighet som klageinstans blir overført til den nye enheten for landbruksforvalting.

Komiteen har videre merket seg at Østlandsforskning i sin rapport peker på at en rekke vilkår må oppfylles om Statskog SF skal lykkes i satsingen på ny næringsvirksomhet. Der heter det at

• "– eieren må klargjøre hvor den står i avveining mellom ønsket om høy avkastning/utbytte og ønsket om nye arbeidsplasser i distriktene

• – eierne må oppnevne et styre som kan ivareta eiernes ambisjoner

Statskog må ha en stab som i volum og kompetansebredde kan ta seg av satsingen."

Komiteen slutter seg for øvrig til de vurderinger som departementet har gjort av evalueringen i St.prp. nr. 1. Tillegg 3 (1999-2000).

Komiteen slutter seg videre til at departementet vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at Statskog SF innen rammen av den gjeldende salgsfullmakten siden 1990 har solgt eiendommer for 50-60 mill. kroner. Flertallet vil peke på at Statskog SF har behov for stabilitet i de eiermessige rammevilkår, og at den gjeldende salgsfullmakt sammen med departementets myndighet til å fravike denne for enkeltår, er tilstrekkelig til å ivareta nærings- og distriktsmessige behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i rapporten fra Østlandskonsult, hvor flere kritiske forhold til driften av Statskog påpekes. Disse medlemmer mener at departementet på en aktiv måte må ta tak i de påpekte forhold, spesielt på områder hvor forvaltning og forretningsvirksomhet blandes sammen. Disse medlemmer peker videre på at det i rapporten påpekes samarbeidsproblemer mellom Statskog og kommunene. Videre vises det til saker behandlet i fjellstyrer, hvor ankeadgang oppleves å være lite i tråd med god forvaltningsskikk. Disse medlemmer ber departementet rette opp den pågående praksis i slike saker, slik at klageordningen kan oppleves reell.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge til rette for utsalg av deler av Statskog SFs eiendommer, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer ønsker å selge Statskogs produktive barskogeiendommer i områder der det ligger til rette for det. Gjennom et slikt salg kan man styrke næringsgrunnlaget til lokale skogeiere og la lokalsamfunnene beholde en større del av inntektene fra skogsdriften. Salg av statlige skogeiendommer vil føre til mer rasjonelle driftsenheter, åpne for privat initiativ og styrke økonomien i skogbruket. Det er derfor mest aktuelt å selge skogeiendommer som med fordel kan drives sammen med private og lokale skogteiger. Salget inngår som en del av disse medlemmers strategi for å styrke verdiskapingen i skognæringen. Andre virkemidler er liberalisering av eiendomsomsetningen i landbruket, bedre samferdselsløsninger og bestemmelser og økt satsing på forsking og utdanning i skognæringen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for salg av deler av Statskog SFs produktive barskog-eiendommer."

6.4 Omlegging av pris- og utjevningssystemet for melk

6.4.1 Sammendrag

Under jordbruksoppgjøret 1999 ble partene enige om å sette i verk en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet for melk og vurdere endringer i ordningen, jf. kap. 7.3.4 i St.prp nr. 75 (1998-1999).

Under behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget varslet landbruksministeren at det neppe ville være mulig å ha hele gjennomgangen av pris- og utjevningsordningen klar til 1. oktober.

I tilleggsproposisjonen redegjør Landbruksdepartementet for statusen i saken.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i kap. 2.4.3 i Innst. S. nr. 243 (1998-1999) angående prisutjevningsordningen. Komiteen vil understreke at det er nødvendig med en utjevningsordning i meierisektoren. Komiteen har ikke tatt stilling til hvorvidt dagens utjevningsavgift er for høy eller for lav. Komiteen er opptatt av at utjevningsavgiften skal være mest mulig korrekt, slik at konkurranse kan skje på like vilkår. Dette er bakgrunnen for at komiteen har støttet departementets ønske om å nedsette en arbeidsgruppe med det formål å gjennomgå hele ordningen. Samtidig har det vært viktig for komiteen at alle involverte parter fikk delta i utredningsarbeidet.

Komiteen er tilfreds med at en slik arbeidsgruppe nå er kommet i arbeid, og at den er sammensatt slik at de ulike partene er representert.

Komiteen har i høringer med statsråden blitt orientert om at denne arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid innen 1. mars 2000, og at endringene vil bli behandlet gjennom neste års jordbruksoppgjør. Komiteen vil i den sammenheng understreke at komiteen i Innst. S. nr. 243 (1999-2000) har lagt til grunn at en eventuell ny utjevningsavgift skal gjøres gjeldende fra og med 1. juni 1999.