5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 – Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

II

Fullmakter til å nytte inntekt frå sal

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan:

• 1. overskride kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald med eit beløp som svarer til meirinntektene frå sal av eigedom.

• 2. rekne med unytta meirinntekter frå sal av eigedom ved utrekning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald.

III

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekter under følgjande kapittel og postar:

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvinga under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500 000 i samanheng med forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V

Fullmakt som gjeld fast eigedom

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan selje innkjøpt og opphavleg statseigedom for inntil kr 5 000 000.

VI

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan:

• 1. gi tilsegn om tilskott til sikringsarbeid for inntil kr 2 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 70.

• 2. gi tilsegn om tilskott til naturskadeerstatningar for inntil kr 10 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 71.

VII

Sal av aksjar

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet kan selje staten sine aksjar i Statens Skogplanteskoler AS og datterselskap.

VIII

Oppretting av fond

Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta eit statleg fond for rekneskapsføring av inntekter og utgifter knytta til marknadsordninga for korn i samsvar med omtalen under kap. 1150 post 50.

IX

Overføring av kapital

Stortinget samtykker i at kapitalen i Typetegningsfondet overføres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) pr. 1. januar 2000.

X

Personalmessige tiltak

Stortinget samtykker i at de personalmessige tiltakene gjennomføres som skissert i kap. 4.4 i St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

XI

Ordning for bostøtte

Stortinget samtykker i at det gjøres endringer i ordningen for bostøtte i tråd med omtale i kap. 4.3.1 i St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 006 291 000. Dette er en reduksjon på kr 15 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

Norsk landbruk står overfor store utfordringer med et økende prispress og de forestående WTO-forhandlingene. Samtidig er det en urovekkende utvikling i næringen at flere ønsker å slutte pga. lav inntjening. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser derfor fram til en bred gjennomgang av landbrukspolitikken gjennom den forestående landbruksmeldinga. Den nye landbrukspolitikken må ta utgangspunkt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling.

Disse medlemmer vil vise til at landbrukspolitikken også er et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil derfor videreføre et variert landbruk der det må tas hensyn til heltidsbonden.

Disse medlemmer vil videre framheve at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Det må unngås å skape usikkerhet hos forbrukerne med hensyn på maten. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden fra jord til bord.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peike på dei mangesidige oppgåvene det norske landbruket skal fylle. I tillegg til å produsere mat som både er og opplevast som trygg, skal landbruket vere ein grunnpilar i arbeidet med å halde oppe busetnad og sysselsetting i distrikta, og ivareta viktige miljømål. Desse medlemene vil understreke at landbruksnæringa må setjast i stand til å ivareta desse viktige samfunnsmåla. I dei nye forhandlingane innanfor WTO (Verdas handelsorganisasjon) vil denne rolla som landbruket har, bli svært viktig i diskusjonane om nasjonale ordningar og tilrettelegging. Desse medlemene vil peike på at det er viktig at Regjeringa holder fram med arbeidet for å oppretthalde eit nasjonalt handlingsrom for utforminga av landbrukspolitikken i dei nye WTO-forhandlingane.

Desse medlemene vil og understreke ansvaret som landbruket har for å sikre areal for mat-, fôr- og skogproduksjon på lang sikt. Berre ein svært liten del av det norske landarealet kan nyttast til å dyrke matkorn, og det er ofte denne jorda som er mest utsett for nedbyggingspress. Desse medlemene har merka seg at Landbruksdepartementet vil prioritere å styrke landbruket si deltaking i samfunnsplanlegginga. Desse medlemene er samd i dette, og vil peika på at det er viktig at jordvernet blir tillagt auka vekt i planprosessane.

Desse medlemene har merka seg at ulvestammen har formert seg raskt sidan rovviltmeldinga blei behandla i Stortinget, og går ut fra at det er rutiner som gjer det mogeleg med raskt uttak av ulv som volder stor skade.

Desse medlemene vil peike på den store betydningen skogbruksnæringen har for Fastlands-Norge, både med omsyn til verdiskaping og miljøforvaltning. Desse medlemene er tilfreds med at Regjeringa vil følgje opp Skogmeldinga med tiltak for å stimulere til langsiktige investeringar i skogbruket og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri.

Desse medlemene er tilfreds med at Regjeringa legg fram eit budsjett med vekt på å sikre forbrukarane trygge matvarer, og tiltak som kan sikre eit levedyktig og framtidsretta landbruk i heile landet.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil prioritere utviklingen av en økonomisk effektiv landbruksnæring uten behov for interne støtteordninger gjennom deregulering. Innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukere rimeligere og bedre produkter samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet.

Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiet ga en viss aksept til omleggingene som ble omtalt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, men kun som et overgangsfenomen. Dette fordi øket bruk av produksjonsnøytrale støtteformer og mer aktivt bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris, vil etter Fremskrittspartiets mening bidra til et jordbruk som i større grad selv tar ansvar for overproduksjon. Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av jordbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om omfattende reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektivt drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve Omsetningsloven."

5.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for landbruksnæringen bidrar til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 15 000 kroner. Disse medlemmer støtter samtidig forslaget om å avvikle kunstgjødselavgiften. Sammen med Høyres forslag om lavere skatter og avgifter for næringsdrivende er det et viktig bidrag til å redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 11 falt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) 26. november 1999. Den vedtatte utgiftsrammen er 1 352,236 mill. kroner høyere enn Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en betydelig utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling i jordbruk og skogbruk, miljø- og næringstiltak i skogbruket samt økte bevilgninger til Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor jordbruksavtalen, jordskifteverket og til administrasjon i Landbruksdepartementet og fylkesmennenes landbruksavdelinger enn i sitt prinsipale forslag. I de øvrige merknadene i denne innstillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

5.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabell 8 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabell 8 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 11 (landbruk), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000), hvor ikke annet framgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 113 688 000 på kap. 1100 og kr 362 000 på kap. 4100.

Komiteen har merket seg at 9,5 årsverk vil bli flyttet ut av departementet pr. 1 juli 2000 ved at oppgaver flyttes over til det nyopprettede Statens landbruksforvaltning. Komiteen har merket seg at departementet fortsatt vil ha det overordnede ansvar for de nevnte oppgaver. Komiteen har videre merket seg at det internasjonalt rettede arbeid knyttet til bl.a. WTO-forhandlingene og EØS-avtalen krever økte ressurser.

Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med kr 473 000 til kr 103 912 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en realisering avpartiets landbrukspolitikk ville redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer foreslår betydelige kutt blant annet gjennom å beskjære administrasjon m.v. som et ledd i arbeidet for å oppnå reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med kr 27 000 000 til kr 77 385 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med kr 3 000 000 til kr 9 553 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Landbruksdepartementet må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:113 (1997-1998) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert Landbruksdepartementets arbeidsmengde og bidratt til nødvendig avbyråkratisering av landbruksnæringen. Disse medlemmer viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 11 mill. kroner til kr 93 583 000.

5.5.2 Kap. 1102 og kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

Det foreslås bevilget kr 292 523 000 på kap. 1102 og kr 30 290 000 på kap. 4102.

Komiteen viser til at Statskonsult har vurdert tilskottsforvaltninga hos fylkesmannen. Statskonsult stiller spørsmål til det store talet på ordningar, særleg innanfor landbruks- og miljøsektoren, og rår til at særleg ordningar som er retta mot private og som blir tildelt etter objektive kriterier blir vurdert lagt til kommunane eller til andre forvaltningsorgan.

Komiteen strekar under at desse tilrådingane må takast med i arbeidet med å utvikle og betre tilskottsforvaltninga og forvaltningssystema i landbrukssektoren.

Komiteen viser til at spørsmålet om eit forenkla og samordna tilskottssystem vil bli drøfta i stortingsmeldinga om landbrukspolitikken som blir fremma seinare i haust.

Komiteen strekar under at Fylkesmannsembetet skal vera ein attraktiv samarbeidspartnar i det regionale utviklingsarbeidet og at koordinering og samhandling med det distriktspolitiske verkemiddelapparatet på fylkesnivå blir særleg viktig etter at ein del av dei økonomiske verkemidla til næringsutvikling blir overført til SND. Det er viktig at Fylkesmannen prioriterer heilskapeleg næringsutviklingsarbeid. Tradisjonelle næringar og utvikling innanfør desse må sjåast i samanheng med utvikling av nye og alternative næringar.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) der det er foreslått en reduksjon på driftsutgifter fra 262 233 000 kroner til 240 233 000 kroner på grunn av overføring til SND.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 1 189 000 til kr 239 044 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omorganiseringen av landbruksforvaltningen og behovet for en omfattende effektivisering og rasjonalisering. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 135 000 000 til kr 105 233 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1102 post 21 med kr 14 000 000 til kr 16 290 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmannens landbruksavdeling må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:113 (1997-1998) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert arbeidsmengden til fylkesmennenes landbruksavdelinger og bidratt til en nødvendig avbyråkratisering. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 23 mill. kroner til kr 217 233 000.

5.5.3 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 199 463 000 på kap. 1107 og kr 9 031 000 på kap. 4107.

Komiteen har merka seg at generelt er dyrehelsa god i Noreg.

Komiteen har vidare merka seg at det ikkje er komne alvorlege smittsame dyresjukdommar inn i landet via dyr som er importert i 1998. Den veterinære grensekontrollen for dyr importert utanfor EØS-området er etablert ved Storskog, Gardermoen lufthamn, Oslo hamn og Borg hamn. Arbeidet med å bekjempe den tapsbringande storfesjukdommen BVD har vore vellukka. 45 pst. færre buskapar har denne sjukdommen i år enn forrige år.

Komiteen har også merka seg at Statens dyretilsyn har sett dyrevern på slakteri og hald av hobbydyr på dagsorden. Arbeidet som er sett i gang med beredskapsplaner mot alvorlege dyresjukdommar skal intensiverast.

Komiteen har merka seg det arbeidet som er i gang med å overvake "hamburgarbakterien" og overførbar antibiotikaresistens i besetningar. Sjukdomskontrollen i samband med nasjonal satsing på oppdrett av marine artar vil bli prioritert.

Komiteen har merka seg at Regjeringa ved revideringa av EØS-avtalen, legg opp til å styrke overvakinga av dyrehelsa i distrikta.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1107 post 01 med kr 832 000 til kr 182 631 000.

5.5.4 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 88 519 000 på kap. 1110 og kr 62 078 000 på kap. 4110.

Komiteen vil understreke viktigheten av landbrukstilsynets arbeid med å sikre produksjon av helsemessig trygge matvarer. Komiteen er på denne bakgrunn godt fornøyd med Regjeringens styrkede satsing for å heve standarden på norsk plantehelse. Komiteen merker seg at internkontroll tas i bruk som tilsynsmåte på bekostning av stikkprøvekontroller, og at dette, i tillegg til endring i oppgaver, gir større arbeidsfelt for distriktsapparatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1110 post 01 med kr 1 393 000 til kr 85 344 000.

5.5.5 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 147 444 000 på kap. 1112.

Komiteenhar merka seg at det i budsjettframlegget er sett av 2 mill. kroner, til å investera i eit spesialbygd laboratorium for Veterinærinstituttet (VI) for arbeid med påvising av gen frå genmodifiserte organismar og vil peika på det ansvaret VI har m.a. med arbeid innan fiskehelse. Komiteen har ingen merknad til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med kr 425 000 til kr 93 368 000.

Flertallet foreslår videre å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 51 med kr 186 000 til kr 40 752 000.

Flertallet foreslår videre å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 52 med kr 58 000 til kr 12 655 000.

5.5.6 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 167 334 000 på kap. 1114 og kr 160 123 000 på kap. 4114.

Komiteen har merka seg at Landbruksdepartementet vil fremja ein matpolitikk som skal sikre forbrukarane trygg mat og leggje til rette for eit ernæringsmessig fullgodt kosthald.

Komiteen er samd i at utfordringar knytt til genmodifiserte organismer i matvarer, endringar i produksjons- og marknadssituasjonen, og auka kunnskap om risikofaktorer i mat set krav til auka innsats frå Statens næringsmiddeltilsyn.

Komiteen har merka seg SNT sitt arbeid i Codex Alimentarius (FN-organ som utviklar standarder og gjer risikovurderingar av tilsetjingsstoff i mat.) Komiteen er positiv til arbeidet for betre merking av genmodifiserte matvarer og til initiativet til at regionale skilnader i førekomst av smittestoff vert tatt med ved risikovurdering ved internasjonal handel.

Komiteen har merka seg at overvaking av smittestoff og framandstoff i matvarer har vist at statusen generelt er svært god. Komiteen har merka seg budsjettendringa der omstillingstilskott til slakteri er overført frå kap. 1114 til kap. 1143. Med denne korrigeringa er det ein monaleg auke i budsjettet til SNT.

Komiteen vil peika på at tilsynet sine oppgåver aukar i omfang og kompleksitet. SNT har ei viktig oppgåve i å formidla EØS-regerlverket slik at det er lett forståeleg og enklast mogeleg å bruke.

Komiteen har merka seg at ein for å føre kontroll med import av animalske næringsmidlar og levande dyr, byggjer permanente installasjonar som skal stå ferdige i 2000 i Oslo og Borg hamn.

Komiteen er kjend med at departementet vil starte eit prøveprosjekt over to år med etablering av eit regionalt ledd for å betre koordineringa av det offentlege tilsynsapparatet. I tillegg vil ein teste ut ei ordning med styrkt sentral styring i ein region.

Komiteen er nøgd med at departementet vil prioritera opprinnelsesmerking av storfekjøtt og at pålegget om merking av genmodifiserte næringsmidler vert følgd opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1114 post 01 med kr 3 759 000 til kr 163 575 000.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 49 471 000 på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres innen jordbruket når det gjelder miljø- og næringstiltak. De miljørettede prosjektene har blant annet som mål å øke kunnskapen om miljøvennlig drift, stimulere til overgang til mer miljøvennlige driftsmåter og legge til rette for bedre håndtering av avfall. Prosjektene er en viktig investering i det overordnete arbeidet for et bedre miljø og har sin naturlige plass i prosessen med omstilling til et jordbruk preget av færre negative effekter også for nærmiljøet. Kapitlet må sees i sammenheng med miljøsatsingen under kap. 1150, jordbruksavtalen.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å satse på kompetanseheving og lokal tilpasning av prosjektene.

Flertallet ser det som en svært viktig målsetting at jordbruket i framtiden skal være drevet i samsvar med den økte kunnskapen om miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

Flertalletmerker seg at i alt kr 13 188 000 gis i grunnstøtte til frivillige organisasjoner som arbeider med landbrukspolitiske saksfelt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 83 000 til kr 18 206 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 289 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med kr 21 000 000 til kr 10 182 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Innenfor trange budsjettrammer finner disse medlemmer verken grunn til å prioritere støtte til treplantingsaksjonen Tusenårstreet, det såkalte Fyresdal-prosjektet eller en storstilt feiring av Landbruksdeparte-mentets 100 årsdag.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 5 mill. kroner til kr 26 182 000.

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 166 733 000 på kap. 1142

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 208 (1998-1999) foretok en bred gjennomgang av skogpolitikken.

Flertallet viser i den forbindelse til det langsiktige perspektiv som skognæringen hele tiden må forholde seg til. Investeringer i miljø- og næringstiltak i skogbruket er først og fremst knyttet opp til framtidige generasjoners mulighet til å høste avkastning. Dette gir spesielle investeringsforhold i skogbruket, og dette er da også grunnlaget for statlig deltakelse i slike investeringer.

Flertallet er kjent med at det er en klar sammenheng mellom statlig satsing på for eksempel nyplanting, og næringens evne og vilje til å reise egenkapital til formålet.

Flertallet viser i den sammenheng til merknader i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) hvor flertallet blant annet uttaler:

"Flertallet peker på at tilskuddsordningen i henhold til forskrift om tilskudd til skogkultur skal gjelde alle eiendomskategorier, med unntak av eiendommer i østlandsfylkene og Aust-Agder, som har et nyttbart balansekvantum på over 3 000 m3 i vedkommende kommune etter skogbruksplanen. Flertallet ber om at departementet vurderer å innføre tilskuddsordninger også for disse unntakene."

Flertallet mener at slike endringer bør gjøres gjeldene fra og med 2000.

Flertallet vil samtidig særlig peke på de utfordringer som ligger i forhold til en bred satsing på hele verdiskapningskjeden i skogbruket. Flertallet er tilfreds med Regjeringens satsing på et eget verdiskapningsprogram for skogsektoren, som har som formål å øke sektorens bidrag til verdiskapning og til mer bærekraftig produksjon og forbruk.

Flertallet viser i denne sammenheng til komiteens merknad i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) hvor komiteen uttalte følgende:

"Komiteen mener også det bør utvikles nettverk mellom ulike kompetanse- og utdanningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Nettverk-/kompetanseoppbygging på tvers av fagsektorer vil være et viktig bidrag til å spre kunnskap om trevirkets muligheter. I denne forbindelse ser komiteen meget positivt på arbeidet med etableringen av et internasjonalt tresenter i Trondheim. Dette vil kunne bli en møteplass for kompetanse og utvikling som vil ha stor betydning for hele skogsektoren."

Flertallet er opptatt av at departementet i det videre arbeidet bidrar aktivt i arbeidet med å få tresenteret i Trondheim realisert.

Flertallet har merket seg den innsats Det norske Skogselskap gjør for å øke verdiskapningen i norsk skogbruk. Flertallet mener det må være naturlig å trekke Det norske Skogselskap aktivt inn i arbeidet med verdiskapningsprogrammet. Samtidig mener flertallet at deler av den bevilgning som nå stilles til disposisjon til dette arbeidet kan tilfalle Det norske Skogselskapet, for å styrke grunnlaget for Skogselskapets innsats.

Flertallet vil også peke på viktigheten av norsk skogbruk sett i forhold til klimapolitikken.

Flertallet vil understreke betydningen av det arbeid som skjer gjennom Landbruksdepartementets prosjekt "Miljøregistrering i skog". Prosjektet bør kunne gi et tilfredsstillende faglig grunnlag for en metodikk for registrering, utvelgelse og eventuell skjøtsel av nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotopene kan imidlertid bli større enn det en skogeier med hjemmel i skogbruksloven kan pålegges å sette til side uten noen form for erstatning. De vil også kunne bli større enn de arealbegrensninger som er satt i Levende Skogs standarder for den enkelte skogeiers eget økonomiske ansvar.

For å kunne sette igang registrering av nøkkelbiotoper etter den nye metodikken, er det derfor nødvendig å få klarlagt de økonomiske ansvarsforholdene knyttet til å ta vare på verdiene i de registrerte nøkkelbiotopene. Flertallet forutsetter at den enkelte skogeier tar det ansvar som ligger i Levende Skogs standarder. For å dekke de økonomiske tap utover dette, vil flertallet åpne for at det innenfor rammene av kap. 1142 brukes midler til en vederlagsordning for nøkkelbiotoper. Det forutsettes at ordningen begrenses til nøkkelbioptoper som er registrert og utvalgt på grunnlag av resultatene fra prosjektet "Miljøregistrering i skog".

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 50 med kr 57 000 til kr 12 410 000.

Dette flertallet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 4 mill. kroner til kr 123 862 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruksnæringen selv må stå ansvarlig for en større del av utgiftene knyttet til næringsutøvelse. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 90 000 000 til kr 37 862 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker eiendomsrettens og odelslovens betydning for ressursforvaltning, miljø- og næringstiltak i skogbruket. Odelsloven er et viktig bidrag til langsiktig natur- og ressursforvaltning over generasjonene.

Disse medlemmer viser til at landbruksmyndighetene i kraft av konsesjonsloven kan fastsette prisen ved omsetting av landbrukseiendommer. Dersom kjøper og selger av en landeiendom blir enige om en pris som etter landbruksmyndighetenes syn er for høy, kan salget kreves omgjort til en lavere pris. Dette gjøres ved at Landbruksdepartementet fastsetter hvilken kalkulasjonsrente som til enhver tid skal benyttes ved omsetning av landbrukseiendommer. Den gjeldende kalkulasjonsrenten er fastsatt til 7 pst. Disse medlemmer peker på at den reelle kapitalavkastningsrenten for skogeiendommer er adskillig lavere. Resultatet av myndighetenes prisfastsettingspolitikk er derfor kunstig lave priser på skogeiendommer. Siden man ved et eventuelt salg får lite eller ingenting igjen av investert kapital, uteblir ofte investeringene i skogbruket. I tillegg er bankvesenet tilbakeholdende med å finansiere prosjekter som ikke øker verdien på investeringsobjektet. Disse medlemmer mener dette er hovedårsaken til den manglende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre miljø- og næringstiltak i skogbruket. Inntil konsesjonslovgivningen blir forbedret mener disse medlemmer det er behov for et relativt høyt bevilgningsnivå på dette området og vil derfor opprettholde en bevilgning på kr 127 862 000.

Post 51 Tilskudd utviklingsfond i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den opprinnelige begrunnelsen til bevilgningen er statlig kompensasjon for bortfallet av refusjonsordningen for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket. Disse medlemmer konstaterer at ordningen har eksistert i mer enn 20 år og at skognæringen dermed har hatt god tid til å tilpasse seg. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett går inn for å fjerne fraktutjevningsordningen for bensin. Dette kompenseres med en reduksjon i bensinavgiften på 20 øre per liter. Denne reduksjonen vil også komme skogbruket til del.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 51 med kr 3 320 000 til kr 0.

5.5.9 Kap. 1143 og kap. 4143 Sentral Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 148 107 000 på kap. 1143 og kr 3 959 000 på kap 4143.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 89 (1998-1999), og konstaterer at Regjeringen gjennom forslaget til statsbudsjett følger opp Stortingets intensjoner ved å legge til rette for at Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank samordnes til en sentral enhet. Denne lokaliseres i Oslo. Videre har komiteen merket seg at Landbruksdepartementet også tar sikte på å overføre oppgaver fra departementet til den nye enheten.

Komiteen slutter seg til at den nye enheten blir et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet. Komiteen merker seg at det nye organet skal etableres fra 1. juli 2000.

Komiteen konstaterer at det nye budsjettkapitlet 1143, er en samordning av en rekke tidligere budsjettposter, og at det således ikke legges opp til ny aktivitet i tilknytning til virksomhetene. I første omgang vil kap. 1143 berøre Statens Kornforretning og deler av Statens Landbruksbank. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med en egen sak knyttet til etableringen av det nye forvaltningsorganet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 01 med kr 1 499 000 til kr 115 252 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at ordningen med omstillingstilskudd for slakterier skal bidra til å jevne ut kostnadene slakteriene har til kjøttkontroll. Disse medlemmer mener i utgangspunktet slakteriene selv må bære kostnadene ved kjøttkontroll, og viser til at dette var hensikten med omleggingen av kjøttkontrollen fra 1. januar 1999. For at frittstående, små slakterier ikke skal påføres betydelige konkurranseulemper og få tid til å tilpasse seg den nye finansieringsmodellen vil disse medlemmer likevel gå inn for å bevilge 10 mill. kroner til dekning av kjøttkontroll ved små, frittstående slakterier i 2000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1143 post 71 med kr 9 006 000 til 10 mill. kroner.

5.5.10 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

Det foreslås bevilget kr 130 795 000 på kap. 1145 og kr 14 802 000 på kap. 4145.

Komiteen viser til den utvida oppgåva og rolla Jordskifteverket fekk med lovendringa i 1998.

Komiteen viser til avtale mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet om statsbudsjettet for år 2000 der kap. 1145 post 01 er redusert med kr 593 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med kr 593 000 til kr 130 202 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte. I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eiendom". Jordskifteloven har således et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal. Ressurser som spares på denne måten bør benyttes til å finansiere nye oppgaver som jordskifteretten er pålagt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med 20 mill. kroner til 110 795 000 mill. kroner.

5.5.11 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

Det foreslås bevilget kr 58 861 000 på kap. 1146 og kr 15 786 000 på kap. 4146.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1146 post 01 med kr 267 000 til kr 58 594 000.

5.5.12 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen

Det foreslås bevilget kr 41 191 000 på kap. 1147 og kr 1 540 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsforvaltningen som sekretariat skal ivareta målene i reindriftspolitikken og legge til rette for effektive tilpasninger i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og politiske retningslinjer. Reindriftsforvaltningen har ansvar for forvaltning av reindriftsloven og virkemidlene knyttet til reindriftsavtalen. Videre har den en rådgivende funksjon i forhold til næringen. Dette er etter flertallets syn viktige funksjoner for å ivareta reindriftsnæringens produktivitet samt for næringens samepolitiske kulturverdi.

Flertalletviser til at den nødvendige omstillingsprosessen i næringa vil kreve stor innsats også i år 2000. Flertallet støtter målet om å gjøre næringa økologisk og økonomisk bærekraftig. Det er derfor fortsatt behov for reduksjon i reintallet i Finmark.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 106 000 til kr 23 231 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reindriftsnæringen skal likestilles med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil hevde at reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig struktur. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 4 000 000 til kr 19 337 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1147 post 71 med kr 12 287 000 til kr 0.

5.5.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 12 978 343 000 på kap. 1150 og kr 92 300 000 på kap. 4150.

Innledende merknader

Komiteen viser til partigruppenes ulike særmerknader og fellesmerknader i Innst. S. nr. 243 (1998-1999). Komiteen konstaterer at Regjeringen gjennom budsjettframlegget følger opp Stortingets vedtak.

Komiteen er klar over at norsk landbruk står overfor store utfordringer. Mange bønder føler en presset inntektssituasjon. Det er relativt stor interesse for salg av melkekvoter. Flere stiller spørsmål ved næringens framtidige rekrutteringssituasjon. Samtidig er næringens overproduksjon større enn noensinne. Dette medfører lavere priser til produsent. Handelslekkasjen til Sverige anslås til å være rekordhøy. De kommende WTO-forhandlingene reiser usikkerhet hva angår næringens framtidige rammebetingelser.

Komiteen viser til at Regjeringen senere i år vil legge fram en egen stortingsmelding om landbrukspolitikken. Det vil derfor være naturlig å avvente en omfattende behandling av landbrukspolitikken til denne foreligger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid peke på at de overordnede målsettinger hva angår landbrukspolitikken ligger fast. Det innebærer at vi fortsatt skal ha et landbruk med en variert bruksstruktur, et småskalalandbruk med en miljøvennlig og distriktsbasert produksjon. Et landbruk i hele landet som holder kulturlandskapet i hevd. Næringen selv skal fortsatt ha markedsreguleringsansvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det hvert år legges ned en rekke bruksenheter i Norge. Dette har vært en sammenhengende og naturlig utvikling i en rekke år. De siste årene har det vært en viss tendens til at selv relativt store gårdsbruk er blitt lagt ned. Dette forklares blant annet med at ved større bruk blir det en direkte sammenheng mellom nedgang i landbruksinntekt og nedgang i familiens totale økonomi. Det er ikke tid igjen for bonden å kompensere nedgang i landbruksinntekt ved å ta seg arbeid utenfor bruket. Flertallet er opptatt av denne utviklingen, fordi den kan føre til at vi etter hvert får færre og færre bønder som kan konsentrere seg om gårdsdriften. Det vil derfor være viktig at man i forbindelse med behandlingen av den kommende stortingsmeldingen legger større vekt på å styrke heltidsbondens situasjon.

Flertallet vil peke på at handelslekkasjen til våre naboland fører til at overproduksjonsproblemene forsterkes, og dette taper næringen på. Norske forbrukere er opptatt av å kjøpe norsk mat, men denne preferansen for norsk mat gjelder ikke uavhengig av pris. Av hensyn til norsk landbruk er det derfor viktig å få til en prisnedgang på norske landbruksvarer. I arbeidet med å få ned prisen på norsk mat må alle prisdrivende elementer, fra jord til forbruker, gjennomgås.

Flertallet viser i denne sammenheng til den konkurransesituasjon norsk næringsmiddelindustri befinner seg i. Denne industrien sysselsetter tusenvis av arbeidstakere over hele landet, og vil være avhengig av at norske råvarepriser går ned for å opprettholde konkurransekraft.

Flertallet viser for øvrig til de kommende WTO-forhandlingenes betydning for de framtidige rammebetingelsene i norsk landbruk. Et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forhandlingsstrategi. Flertallet har merket seg at utenriksministeren i denne sammenheng klart har uttrykt at partene må i forhandlingene forventes å gå lenger enn de eksisterende forpliktelsene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til dei innleiande merknadene, og vil kome attende til desse spørsmåla i samband med behandlinga av stortingsmelding om landbrukspolitikken.

Om BU-midlene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det fortsatt legges opp til en offensiv satsing i forhold til BU-midler. Dette gjelder både investeringer i tradisjonelt landbruk og i nye næringer. Flertallet er enig i dette. Samtidig er flertallet opptatt av bruken av disse midlene. Fra flere hold rapporteres det om at vesentlige deler av BU-midlene i forhold til tradisjonelt landbruk er brukt til å øke produksjonskapasiteten ved de enkelte bruk. Dette skjer samtidig med at næringen sliter med store overproduksjonsproblemer i flere produksjoner. Flertallet er kjent med at departementet vil iverksette en ny forskrift for BU-midlene fra nyttår.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at det i denne må gjøres klart at BU-midler ikke må gis til å utvide produksjonskapasiteten ved det enkelte bruk i forhold til produksjoner som har stor overproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at det må vises forsiktighet ved bruk av BU-midler til utvidelse av produksjonskapasiteten på det enkelte bruk, og at det bør strammes inn i finansieringen i de kraftfôrkrevende produksjoner der overproduksjonsproblemene er særlig store.

Import av viltkjøtt

Komiteen har merket seg at det er innført et auksjonssystem på import av viltkjøtt. Dette for å få en rettferdig omsetting av vilt på det norske markedet, og samtidig innsikt i omsettingssystemet.

Import av viltkjøtt skjer grovt sett med basis i to forutsetninger:

• – Import med sikte på direkte salg videre til butikk eller sluttbruker.

• – Import til foredlingsindustri, hvor det importerte kjøttet brukes som råstoff i en produksjon der det importerte kjøttet bearbeides og gis økt verdi.

Komiteen har registrert at aktuelle foredlingsbedrifter er avhengig av import av for eksempel elgkjøtt. Dette fordi en svært liten andel av norsk viltkjøtt selges i markedet. Også foredlingsbedrifter må i dag delta i kjøttauksjonen for å skaffe seg nødvendig råstoff. Dette fører til at råstoffet blir uforholdsmessig dyrt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at noen foredlingsbedrifter, som baserer seg på videreforedling av vilt, har fått problemer som følge av omleggingen til auksjon.

Flertallet mener derfor at dette systemet må legges om slik at foredlingsbedrifter med egne foredlingsanlegg som importerer viltkjøtt for bearbeiding og verdistigning, må få råstoff gjennom egne importkvoter. Import av viltkjøtt med sikte på direkte videresalg skal fortsatt omsettes via auksjoner. Omleggingen må skje så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har registrert at aktuelle foredlingsbedrifter er avhengig av import av for eksempel elgkjøtt, og finner at det fortsatt bør vurderes å gi slike bedrifter adgang til egne importkvoter for egen bearbeiding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener primært at kvote og auksjonssystemet på import av viltkjøtt bør avskaffes i sin helhet.

Nesering for gris

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, stiller seg uforstående til at det ikke lenger er mulighet til å gi dispensasjon fra forbud mot bruk av nesering for gris. En slik dispensasjon er aktuell for gris som går ute, frilandsgris. Frilandsgris er svært utbredt i mange land i Europa, og såvidt flertallet kjenner til, er det bare Sverige som har et forbud tilsvarende Norge. Flertallet mener at ulempen for disse grisene med at de hindres i instinktet til å grave i jorden blir mer enn oppveid av at grisene hindres i å ligge i hjel ungene sine, at grisene får et bedre og friere liv med mindre sykdom og mindre medisinforbruk og at kjøttet får bedre kvalitet.

Flertallet ber om at regelverket endres i tråd med flertallets merknader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at departementet vil legge fram en proposisjon om endringer i dyrevernloven i vårsesjonen år 2000, og ber om at det spørsmålet blir vurdert da.

Særmerknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Disse medlemmer vil hevde at de enorme overføringene fra lønnsmottakere og virksomheter til landbruket, tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere post 50 med kr 630 000 000 til kr 841 560 000, post 70 med kr 120 000 000 til kr 101 100 000, post 73 med kr 970 000 000 til kr 792 370 000, post 74 med kr 3 400 000 000 til kr 3 636 459 000, post 77 med kr 300 000 000 til kr 312 400 000 og post 78 med kr 600 000 000 til kr 1 274 454 000 på kap. 1150.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for landbruksnæringen bidrar til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 15 000 kroner. Disse medlemmer støtter samtidig forslaget om å avvikle kunstgjødselavgiften. Sammen med Høyres forslag om lavere skatter og avgifter for næringsdrivende er det et viktig bidrag til å redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket.

Disse medlemmer viser til at ordningen med administrativt fastsatte kvotepriser for kumelk har ført til at etterspørselen langt overstiger tilbudet. Det beskjedne salget og behovet for å redusere produksjonen har ført til at kvoter som ble innmeldt for salg i 1999 ikke er solgt ut igjen. Den lave kvoteprisen har samtidig gitt et så lavt tilbud av melkekvoter at det ikke har vært mulig for staten å redusere produksjonen til ønsket nivå gjennom oppkjøp av kvoter. Resultatet er overproduksjon. Med markedsbasert prisfastsettelse vil tilbudet av kvoter til enhver tid tilsvare etterspørselen, og det vil være lettere for staten å redusere produksjonen gjennom å kjøpe kvoter uten å selge dem ut igjen. For å motvirke overproduksjonen og sikre at praktiseringen av produksjonskvotesystemet blir i tråd med Stortingets forutsetninger om strukturutvikling og kostnadsenkning foreslår disse medlemmer at det innføres markedsbasert prisfastsettelse på produksjonskvotene. Disse medlemmer foreslår samtidig at den tidligere ordningen med førstehåndsomsetning på regionsnivå opprettholdes. Det fremsettes følgende forslag:

• "1. Systemet for prisfastsettelse av produksjonskvoter for melk endres fra administrativ fastsettelse til markedsbasert fastsettelse.

• 2. Ved salg av kvote betales lik pris for alle literne uavhengig av kvotens størrelse. Dagens ordning med inndragning av kvote som overstiger 200 000 liter fra produsent som ønsker å avvikle melkeproduksjonen avvikles.

• 3. Taket for maksimumsproduksjon på 130 000 liter etter oppkjøp av kvote fjernes.

• 4. Systemet med primæromsetning av produksjonskvoter på regionsnivå gjeninnføres."

Disse medlemmer viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Jordbruket kan ikke skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 1 291 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr 1 047 000 000 til kr 5 989 459 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 50 med 200 mill. kroner til 1 271 560.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 77 med 45 mill. kroner til 567 400 000 mill. kroner.

5.5.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 80 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener reindriftsavtalen er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsetningen om en bærekraftig reindrift. Sammen med reindriftsloven er dette det viktigste operative redskap for å følge opp mål og retningslinjer i reindriftspolitikken.

Årets reindriftsavtale følger opp tre punkter: reintallstilpasning i Finmark, tiltak mot radioaktivitet i kjøtt og innføring av tidlig pensjonsordning i reindriften. Disse medlemmer viser til at årets reindriftsavtale er en inngått avtale mellom partene.

Komiteen ser med bekymring på situasjonen med overbeiting, underernæring og tap av rein på Finnmarksvidda, og understreker betydningen av at nødvendige tiltak settes inn der en reduksjon av reintallet ikke oppnås gjennom frivillige og avtalte ordninger innen distriktene, og komiteen viser også til proposisjonen om årlig reindriftsavtale og Stortingets behandling av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) - En bærekraftig reindrift samt merknader i innstillingen fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 1999-2000 (Innst. S. nr. 206 (1998-1999)). Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 51 med kr 16 000 000 til kr 16 900 000, post 72 med kr 2 000 000 til kr 2 000 000 og post 75 med kr 30 000 000 til kr 11 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den samiske kulturen som er knyttet til reindrift, må ha en mest mulig uavhengig stilling dersom den skal overleve og utvikle seg i framtiden. Disse medlemmer vil advare mot at staten gjennom et nett av virkemidler og politiske føringer gjør reindriftens overlevelsesevne for sterkt avhengig av offentlige overføringer og offentlig byråkrati. Den samiske reindriftskulturen overlever best dersom næringa får utvikle seg med mest mulig frie og selvstendige utøvere. Reindriftsnæringa bør derfor drives med minst mulig offentlige tilskudd. Tilskudd til drift bør bare brukes i en overgangsperiode for å bidra til å stabilisere reintallet på et økologisk forsvarlig nivå. Offentlige tilskudd bør rettes mot kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og mot grunnlagsinvesteringer som bygninger, reingjerder o.l., samt andre grunnlagsinvesteringer som kan gi reindriftsutøverne flere ben å stå på. Selve kjøttproduksjonen blir dermed markedsorientert og næringsutøvernes eget ansvar. Disse medlemmer mener derfor tilskuddsordningene innenfor reindriftsavtalen må ha en næringspolitisk målsetning om å sette næringa i stand til å stå på egne bein, og ikke en sosialpolitisk målsetting om å utjevne inntektsforskjeller.

Disse medlemmer har merket seg at det flate driftstilskuddet til driftsenheter i Troms i årets reindriftsavtale ble utvidet til Nordland. Disse medlemmer mener en tilskuddsordning som er basert på et flatt tilskuddsbeløp på kr 80 000 per driftsenhet under forutsetning av en dokumentert leveranse på 800 kg kjøtt til godkjent slakteri, må betraktes som ekstraordinær. Uavhengig av dokumenterte behov for økonomisk hjelp er det grunn til å være kritisk til en støtteordning som kan føre til at det blir utbetalt støtte på opptil kr 100 pr. kg levert kjøtt, eller omkring det dobbelte av prisen på kjøttet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 75 med 5 mill. kroner til kr 36 300 000.

5.5.15 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 797 000 på kap. 1161.

Komiteen peker på at det statlige tilskudd til Fjellstyrene for oppsynsordninger i statsallmenningene, totalt omfattende 27 mill. dekar, ikke dekker de reelle kostnader for drift av fjellstyrene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke betydningen av de viktige oppsynsoppgavene som fjellstyrene har i statsallmenningene og mener at bevilgningen til dette arbeidet bør økes. En betydelig del av utgiftene til Statskogs administrative oppgaver i statsallmenningene dekkes i dag over post 70. Samtidig har en merket seg at grunneierforndet som bl.a. kan benyttes til å dekke utgiftene for slike oppgaver, har øket vesentlig i løpet av 90-årene. En foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1161 post 70 reduseres samtidig som det forutsettes at utgiftene til de ikke inntektsgivende grunneieroppgaver i statsallmenningene dekkes av grunneierfondet.

Eventuell ytterligere økning til fjellsambandsdrift kan også gå av grunneierfondet.

Flertallet vil derfor øke bevilgningen på kap. 1161 post 75 med 1 mill. kroner til kr 6 644 000.

Flertallet vil videre redusere bevilgningen på kap. 1161 post 70 med kr 1 080 000 til kr 16 561 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fjelloppsynet er gitt et viktig ansvar for et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningen. Fjelloppsynet skal styrke næringslivet i bygdene og ivareta naturvern og friluftsinteresser. En viktig oppgave for fjelloppsynet er å legge til rette for at naturressursene i statsallmenningen kan danne grunnlag for utvikling av gamle og nye næringer i distriktene. Disse medlemmer mener det er viktig at lokalsamfunnene gjennom fjellstyrene sikres ansvar og kontroll med oppsynet og forvaltningen av naturressurser i statsallmenningen. Kostnadene ved ordningen deles av fjellstyrene og staten og er således en kostnadseffektiv måte å organisere oppsynet på. Disse medlemmer er kjent med at fjellstyrene for 2000 har søkt staten om et tilskudd på 7,4 mill. kroner for refusjonsberettigede oppgaver. Foreslått bevilgning er 5,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1161 post 75 med 1,0 mill. kroner til 6 644 000 mill. kroner.

5.5.16 Statens kornforretning

Komiteen viser til Stortingets vedtak om samordning av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank og at den nye virksomheten underlegges departementet gjennom opprettelsen av et nytt kap. 1143 Sentral Landbruksforvaltning.

Komiteen har merket seg at det i 1998 ble avdekket tilfeller av tilskuddsutbetalinger for betydelige beløp på grunnlag av falske opplysninger. Komiteen har registrert at det er etablert nye rutiner og samarbeidsavtaler slik at utbetalinger av tilskudd nå kan gjennomføres i tråd med regelverket.

5.5.17 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ga fullmakt til salg av inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA.

Disse medlemmer er kjent med at det på dette grunnlag er ført forhandlinger mellom Statkorn Holdning ASA og Felleskjøp-gruppen. Disse medlemmer har merket seg at Felleskjøp-gruppen etter en eventuell overtagelse av 50 pst. av aksjene i Statkorn AS og en 100 pst. overtakelse av Stormøllen AS vil ha etablert en tilnærmet monopolsituasjon for korn, kraftfôr og andre driftsmidler til landbruket i store deler av landet. Det nye selskapet vil i tillegg ha reell kontroll og styring over omsetningen av norsk korn og over import av råvarer gjennom eierskap i Statkorn AS.

Disse medlemmer ser det ikke som ønskelig å stanse en utvikling mot mer rasjonelle enheter, men vil likevel peke på at dette kan føre til bortfall av reell konkurranse i de områdene der Felleskjøp-gruppen blir eneste tilbyder.

Disse medlemmer ser det som uheldig dersom dette gir negative virkninger for landbruket ved at prisdannelsen fører til en kostnadsøkning for næringen. Disse medlemmer ser det som viktig at staten ved Landbruksdepartementet som eier og selger av 50 pst. av Statkorn AS og Stormøllen AS, vurderer tiltak som kan hindre at nevnte salg gir en uheldig konkurransevridning.

Disse medlemmer ber derfor Landbruksdepartementet gjennomføre et eventuelt salg på en måte som sikrer mest mulig reell konkurranse, bl.a. ved revurdering av fraktgodtgjørelser administrert av Statens Kornforretning. Disse medlemmer mener det er viktig at eventuelle andre interessenter også gis adgang til kjøp av anlegg, eller sikres langsiktige bruks- og leierettigheter til siloanlegg eid av Statkorn Holding AS og eventuell styrerepresentasjon ved erverv av en mindre aksjepost i Statkorn AS.

5.5.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 11, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 5.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell nr. 8.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 5.4.4.

Tabell 9 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 11 (landbruk), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.