1. Rammeområde 12 - olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Olje- og energidepartementet
1800		Olje- og energidepartementet	152 175 000
	1	Driftsutgifter	101 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 000 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres	21 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres	10 750 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	306 500 000
	1	Driftsutgifter	229 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	70 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	314 525 000
	1	Driftsutgifter	206 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	50 275 000
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres	43 950 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres	1 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres	10 000 000
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 600 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	287 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	62 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres	223 000 000
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft	2 200 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)	202 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 800 000
	50	Norges forskningsråd	182 700 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres	8 200 000
Petroleumsvirksomheten
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)	16 870 000 000
	22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning	70 000 000
	30	Investeringer	16 200 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond	600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling	50 000 000
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres	50 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen	150 000 000
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	150 000 000
Statens forretningsdrift
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490)	9 210 000
	24	Driftsresultat	5 210 000
		1 Driftsinntekter	-42 000 000
		2 Driftsutgifter	42 000 000
		3 Avskrivninger	3 970 000
		4 Renter	1 240 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 000 000
		Sum utgifter rammeområde 12	18 342 310 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)	104 700 000
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter	2 300 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	31 200 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter	54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale	10 000 000
	5	Salg av publikasjoner	2 000 000
	6	Ymse inntekter	2 000 000
	8	Inntekter barnehage	3 200 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)	66 100 000
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter	12 600 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	45 500 000
	40	Forbygningsvirksomhet	8 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)	116 900 000
	50	Overføring fra fondet	116 900 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet	80 000 000
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft	80 000 000
Inntekter fra petroleumsvirksomheten
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)	104 700 000 000
	24	Driftsresultat:	78 200 000 000
		1 Driftsinntekter	126 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-20 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000 000
		4 Avskrivninger	-18 200 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000
	30	Avskrivninger	18 200 000 000
	80	Renter	8 300 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)	5 410 000
	1	Salg av utstyr m.v.	200 000
	30	Avskrivninger	3 970 000
	80	Renter	1 240 000
Renter og utbytte m.v.
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet	261 000 000
	80	Renter, Statnett SF	96 000 000
	81	Renter, Statkraft SF	165 000 000
		Sum inntekter rammeområde 12	105 334 110 000
		Netto rammeområde 12	-86 991 800 000

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 86 936 800 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

1.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, mener naturressurser og miljø må forvaltes på en forsvarlig måte i et langsiktig perspektiv. Olje- og gassressursene skal gi landet langsiktig verdiskaping og bidra til å trygge velferd og sysselsetting og utvinnes slik at hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas.

Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Forskning på teknologi som kan redusere CO2-utslippene fra gasskraftverk er et bidrag til en renere kraftproduksjon i Europa. Og disse medlemmer har merket seg den økte satsingen regjeringen legger opp til på dette området. Bare en liten del av gassen vi produserer blir brukt i Norge. Målsettingen må være å øke denne andelen. Gass er et miljøvennlig alternativ til andre og mer forurensende energikilder. Aktuelle bruksområder vil eksempelvis være i transportsektoren til drivstoff på ferjer, busser og andre kjøretøy, til oppvarming i fjernvarmeanlegg og andre systemer for vannbåren varme. Naturgass må inngå som råstoff i annen industriell virksomhet, og dermed bidra til økt verdiskapning langs kysten. En forutsetning for å øke det innenlandske forbruket av gass er en utbygging av infrastruktur for distribusjon. Statlig støtte er i mange tilfeller nødvendig for å realisere slike prosjekt, og disse medlemmer gir sin tilslutning til dette, slik statsbudsjettet for 2001 legger opp til og mener slike prosjekt må tildeles støtte over kommende års budsjett.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at det norske forbruket av elektrisk kraft i et normalår vil være større enn produksjonen. Og forbruket vil øke i årene fremover. Det må derfor satses på tiltak som reduserer veksten i kraftforbruket. El-avgift er et av flere virkemidler. Det ligger også store potensialer i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg må bygges med systemer for vannbåren varme. Utover å gi tilskudd til konkrete prosjekt må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre arbeidet med ENØK-arbeidet i framtiden.

Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gass-industri er den største eksportnæringen i Norge. Næringen sysselsetter mange og er en avgjørende faktor for vårt velferdssamfunn. Det vil være olje- og gassressurser på sokkelen i flere tiår fremover. Men næringen står fremfor store utfordringer. For disse medlemmer er det viktig å sikre at virksomheten på norsk sokkel fortsatt bidrar til industriell utvikling i Norge, både når det gjelder lete- og produksjonsvirksomhet, utbygginger, drift og vedlikehold, landbasert bearbeiding av olje og gass, teknologi-utvikling og forskning. Norsk leverandørindustri er en viktig del av det samlede norske oljemiljøet, og mye av den teknologiske utviklingen skjer nettopp i samspillet mellom leverandørene og oljeselskapene.

Disse medlemmer mener at Norge fortsatt skal ha en konkurransedyktig og lønnsom olje- og gassindustri, som bidrar til sysselsetting og økt verdiskaping, og som kan hevde seg i konkurransen om oppgaver både her hjemme og i utlandet. Oljevirksomheten har betydelige muligheter for industriell videreutvikling, økt konkurransekraft og internasjonal deltakelse. Det er viktig at erfaring, kompetanse og etablerte markedsposisjoner blir videreutviklet slik at Norge beholder sin stilling som en ledende energinasjon, ved at både de norske oljeselskapene og leverandørindustrien får et solid grunnlag for å etablere sterkere posisjoner i de internasjonale energimarkedene.

1.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, legger stor vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer mener det bør utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar miljødifferensiering. Avgift på produksjon må vurderes som alternativ til forbruksavgift.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 (1998-1999) fra regjeringen Bondevik og Innst. S. nr. 122 (1999-2000) hvor flertallet på Stortinget legger opp til økt satsing på ENØK og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor el-avgiften økes. Forbruket av elektrisk kraft blant vanlige forbrukere er voksende, og det er nødvendig med økte incentiver til energiøkonomisering. Økt el-avgift vil stimulere til energiøkonomisering og utvikling av nye fornybare energikilder. For å unngå uheldige fordelingsvirkninger av økt el-avgift, gjennomføres det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradraget i personskatten. Disse medlemmer vil spesielt understreke betydningen av at bevilgningene til ENØK og alternative fornybare energikilder økes med 60 mill. kroner som følge av budsjettforliket.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 9.3.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter fra NVE, ENFO og NELFO viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med.

Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser har medført at vi fra tid til annen må importere kraft.

Disse medlemmer ser positivt på at vi har fått til et nytt kraftregime for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra Regjeringens forslag om å innføre el-avgift på kraft til industrien. Vår kraftkrevende industri trenger langsiktighet og forutsigbarhet, da de opererer i et internasjonalt marked. Et resultat av dette vil være at vi får færre investeringer i Norge og flere i utlandet. En oversikt fra Prosessindustriens Landsforening viser at el-avgiften får dramatiske konsekvenser for denne type industri. El-avgiften alene vil utgjøre økte kostnader på 35 000 kroner pr. arbeidsplass i aluminiumsindustrien, og et smelteverk får faktisk økte kostnader på 93 000 kroner pr. arbeidsplass.

Det sier seg selv at det er de færreste som kan overleve med slike kostnadsøkninger.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon.

Dagens oljepriser og dollarkurs i tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører at denne viktige næring tilfører landet store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

Norsk sokkels konkurransekraft var svekket før oppgangen i oljeprisen, og dette må tas alvorlig.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Vi må også legge forholdene til rette for større mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen om Statoil som ble nedstemt i Stortinget i vårsesjonen 2000, samt flere forslag fra Fremskrittspartiet om delprivatisering og børsnotering av Statkraft som heller ikke har oppnådd flertall i Stortinget.

Disse medlemmer finner det svært uheldig at i en tid med store internasjonale omstruktureringer og sammenslåinger innen oljebransjen, så er Norge som verdens nest største oljeeksportør politisk handlingslammet i disse spørsmål.

Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjett­alternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	Frp
Utgifter rammeområde 12
1800		Olje- og energidepartementet	152 175 000	142 175 000 (-10 000 000)
	1	Driftsutgifter	101 425 000	97 425 000 (-4 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	19 000 000	15 000 000 (-4 000 000)
	22	Beredskapslagre for drivstoff	21 000 000	21 000 000 (0)
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten	10 750 000	8 750 000 (-2 000 000)
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	306 500 000	287 500 000 (-19 000 000)
	1	Driftsutgifter	229 800 000	221 800 000 (-8 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	70 200 000	60 200 000 (-10 000 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	6 500 000	5 500 000 (-1 000 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	314 525 000	284 525 000 (-30 000 000)
	1	Driftsutgifter	206 700 000	194 700 000 (-12 000 000)
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak	43 950 000	35 950 000 (-8 000 000)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	10 000 000	0 (-10 000 000)
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	287 200 000	60 000 000 (-227 200 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	62 000 000	20 000 000 (-42 000 000)
	72	Tilskudd	223 000 000	40 000 000 (-183 000 000)
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft	2 200 000	0 (-2 200 000)
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)	202 700 000	155 700 000 (-47 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 800 000	7 800 000 (-4 000 000)
	50	Norges forskningsråd	182 700 000	142 700 000 (-40 000 000)
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak	8 200 000	5 200 000 (-3 000 000)
		Sum utgifter rammeområde 12	18 342 310 000	18 009 110 000 (-333 200 000)
Inntekter rammeområde 12
		Sum inntekter rammeområde 12	105 334 110 000	105 334 110 000 (0)
		Sum netto rammeområde 12	-86 991 800 000	-87 325 000 000 (-333 200 000)

1.1.5 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Norge fra naturens side har alle muligheter til å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Disse medlemmer understreker at forvaltningen av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og dermed i utbyggingen av det norske velferdssamfunn. Høyre ønsker å sikre at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning og velferd. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene. For at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon er det nødvendig å sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbar og konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmer mener at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig olje- og kraftmiljø med sterke private innslag.

Disse medlemmer viser til at endringene i internasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedene i EU, skaper store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon. I denne situasjonen er det omfattende offentlige eierskapet en hemsko. Høyre vil redusere statens eierandeler i energi- og petroleumsindustrien. For å øke den samfunnsmessige utnyttelsen av energiressursene ønsker Høyre å åpne for privat kapital i Statoil, Statskraft og Statsnett. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO2, CO2, NOx og partik-ler. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser, samtidig som det reduserer de globale CO2-utslipp.

Disse medlemmer mener at frem til alternative kraftkilder blir tilstrekkelig lønnsomme bør energibruken vris mer i retning av renere fossile brensler som naturgass. Disse medlemmer ønsker å øke støtten til forskning som har som formål å redusere forurensingen fra gasskraftverk.

Disse medlemmer viser til at Norge har store muligheter til å ligge i forkant når det gjelder utvikling av kompetanse og ny teknologi på energisektoren. Høyre foreslo derfor i sitt alternative budsjett å styrke forskningsinnsatsen til petroleums- og energisektoren med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at så godt som all gass fra norsk sokkel i dag blir eksportert til utlandet. Disse medlemmer mener at naturgass i større grad må benyttes til innenlands verdiskapning og til å erstatte mer forurensende energikilder. Gass kan brukes både som energikilde og som råstoff til industrien. Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv satsning på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Regjeringen har foreslått 20 mill. kroner til et pilotprosjekt for bruk av naturgass i Bergensområdet. Høyre støtter dette initiativet, men Høyre ønsker en langt sterkere satsning, og vil derfor foreslå at det settes av 70 mill. kroner til prosjekter for innenlands bruk av naturgass i Norge. Dette medfører at det også kan settes i gang prosjekter flere steder som f.eks. i Rogaland og Trøndelag.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre reduserte bevilgninger på til sammen 38 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot en økning av elavgiften på 2,5 øre pr. kWh som vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av inntekt og formue. Arbeiderpartiregjeringens forslag om innføringen av elavgift på industrien og en ny konjunkturavgift, ville gitt kraftkrevende industri et dobbelt skattesjokk. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres forslag.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	Høyre m/ tillegg (2001)
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter	101 425 000	98 425 000 (-3 000 000)
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter	229 800 000	216 800 000 (-13 000 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter	206 700 000	184 700 000 (-22 000 000)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	10 000 000	0 (-10 000 000)
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter	62 000 000	48 000 000 (-14 000 000)
	72	Tilskudd	223 000 000	188 000 000 (-35 000 000)
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft	2 200 000	0 (-2 200 000)
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd	182 700 000	192 700 000 (+10 000 000)
		Sum utgifter rammeområde 12	18 342 310 000	18 253 110 000 (-89 200 000)
		Sum inntekter rammeområde 12	105 334 110 000	105 334 110 000 (0)
		Sum netto rammeområde 12	-86 991 800 000	-87 081 000 000 (-89 200 000)

1.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, er oppteken av at olje- og energipolitikken skal følgje dei overordna miljølinene i norsk politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt, i tråd med Brundtland-kommisjonen sine tilrådingar, i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje vere meir enn 1 pst. høgare i perioden 2008-2012 enn det var i 1990. Denne medlemen minner om at utsleppa av drivhusgassar allereie har auka med 9 pst. mellom 1990 og 1998, og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av Kyotoprotokollen. Det meiner denne medlemen at Noreg, som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere.

I direkte forlenging av det, ser denne medlemen både det naudsynte og det gunstige i ei storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar vi står ovanfor i det nye århundret, med krav om redusert utslepp frå m.a. energisektoren, og behov for å redusere den totale energibruken. Denne medlemen er overtydd om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når den skjer. Ikkje minst vil dette vere positivt for dei grupper av norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten i petroleumsverksemda vert redusert.

Denne medlemen ønskjer ei langt sterkare satsing på dei fornybare energikjeldene, enn det regjeringa og budsjettforliket legg opp til. Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny teknologi utover det Regjeringa og budsjettforliket legg opp til.

Det er framleis langt fram til at framlegga i forliket mellom Regjeringa og sentrumspartiene dekkar det omsøkte behov for å ta i bruk alternativ fornybar energi, og fleire rapportar peikar på at potensialet innan andre teknologiområder - m.a. varmepumper - er svært stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd, er det viktig at dette potensialet vert realisert.

Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	SV
Utgifter (i hele tusen kr)
1800		Olje- og energidepartementet
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten	0	2 000 (+2 000)
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter	229 800	233 800 (+4 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter	206 700	188 000 (-18 700)
	73	Tilskudd til investeringer i ledningsnett	0	35 000 (+35 000)
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72 73	Tilskudd	223 000	423 000 (+200 000)
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd	182 700	332 700 (+150 000)
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:	78 200 000	78 600 000 (+400 000)
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000	-1 400 000 (+400 000)
		Sum inntekter	105 503 128	105 903 128 (+400 000)
		Sum netto	-84 730 898	-84 598 618 (+132 280)

1.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12.

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	H	SV
1800		Olje- og energidepartementet	152 175	151 175 (-1 000)	154 375 (+2 200)	154 175 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	101 425	101 425 (0)	98 625 (-2 800)	101 425 (0)
	22	Beredskapslagre for drivstoff	21 000	20 000 (-1 000)	21 000 (0)	21 000 (0)
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten	10 750	10 750 (0)	15 750 (+5 000)	12 750 (+2 000)
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	306 500	305 500 (-1 000)	296 500 (-10 000)	310 500 (+4 000)
	1	Driftsutgifter	229 800	228 800 (-1 000)	219 800 (-10 000)	233 800 (+4 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	314 525	314 025 (-500)	294 525 (-20 000)	330 825 (+16 300)
	1	Driftsutgifter	206 700	206 200 (-500)	196 700 (-10 000)	188 000 (-18 700)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	10 000	10 000 (0)	0 (-10 000)	45 000 (+35 000)
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	287 200	347 200 (+60 000)	285 000 (-2 200)	569 900 (+282 700)
	72	Tilskudd	223 000	263 000 (+40 000)	153 000 (-70 000)	495 700 (+272 700)
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft	2 200	2 200 (0)	0 (-2 200)	2 200 (0)
	74	Naturgass	0	20 000 (+20 000)	70 000 (+70 000)	10 000 (+10 000)
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)	202 700	200 200 (-2 500)	237 700 (+35 000)	352 700 (+150 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 800	11 300 (-500)	11 800 (0)	11 800 (0)
	50	Norges forskningsråd	182 700	180 700 (-2 000)	217 700 (+35 000)	332 700 (+150 000)
2441		Petroleumsrettet teknologi­utvikling	50 000	50 000 (0)	100 000 (+50 000)	50 000 (0)
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten	50 000	50 000 (0)	100 000 (+50 000)	50 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 12	18 342 310	18 397 310 (+55 000)	18 397 310 (+55 000)	18 797 310 (+455 000)
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)	104 700 000	104 700 000 (0)	104 700 000 (0)	105 100 000 (+400 000)
	24	Driftsresultat:	78 200 000	78 200 000 (0)	78 200 000 (0)	78 600 000 (+400 000)
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000	-1 800 000 (0)	-1 800 000 (0)	-1 400 000 (+400 000)
		Sum inntekter rammeområde 12	105 334 110	105 334 110 (0)	105 334 110 (0)	105 734 110 (+400 000)
		Sum netto rammeområde 12	-86 991 800	-86 936 800 (+55 000)	-86 936 800 (+55 000)	-86 936 800 (+55 000)
		Avvik fra vedtatt ramme	-55 000	0	0	0

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 152 175 mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 22,3 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak ny post 22 Beredskapslagre for drivstoff, som erstatter tidligere kap. 1891 post 30 og delvis post 1.

Post 21 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 22 Beredskapslagre for drivstoff med 1 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 151 175 000 kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen gi en omtale i et egnet dokument omkring fremtidig organisering og drift av Norsk Oljemuseum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 Driftsutgifter er økt med 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og har videre merket seg at departementet har knyttet deler av økningen til økt bemanning bl.a. i forbindelse med oppfølgingen av energimeldingen. Disse medlemmer mener disse oppgaver burde kunne utføres av den eksisterende bemanning og har derfor beskåret økningen med 4 mill. kroner.

Disse medlemmermener at post 21 Spesielle driftsutgifter som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse medlemmermener departementet i større grad må bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og reduserer post 21 med 4 mill. kroner.

Disse medlemmermener selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksom-heten reduseres derfor med 2 mill. kroner.Disse medlemmer foreslår at kap. 1800 bevilges med i alt 142 175 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Petrad gjennom kurs, seminarer og møter på høyt nivå, formidler norsk erfaring og kompetanse på organisering og administrasjon av effektiv petroleumsvirksomhet samt teknologi og tjenester som tilbys av norske selskaper. Petrad supplerer Intsoks virksomhet på en god måte gjennom at stiftelsen har en mer nøytral, ideell, ikke-kommersiell profil. På denne måte bidrar Petrad til at det knyttes bånd mellom næringslivet i Norge og samarbeidslandene. Flertallet er bekymret for den negative vurderingen av Petrads virksomhet som kommer frem i proposisjonen. Flertallet vil vise til at Petrad fortsatt ivaretar sine oppgaver, innenfor en stram økonomisk ramme, på en god måte. Virksomheten får jevnlig gode tilbakemeldinger fra bedrifter og samarbeidspartnere.

Flertallet viser til at en strukturell omlegging av Petrad er under vurdering. Flertallet vil understreke viktigheten av at en i dette arbeidet ivaretar Petrads egenart og at en kommer frem til en finansieringsmodell som sikrer en stabil og høy aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag til bevilgning er for liten i forhold til de mulighetene Petrads virksomhet betyr for samarbeidslandene og norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av det arbeidet Intsok og Petrad gjør for å internasjonalisere den norske leverandørindustrien. Med de ambisjonene myndighetene har for den norske petroleumsklyngen er det ikke tilstrekkelig at statens satsing gjennom Intsok utgjør en tidel av hva staten Alberta i Canada bruker på internasjonalisering av sin petroleumsvirksomhet.

Disse medlemmer vil i tråd med dette - med utgangspunkt i vedtatt ramme - øke post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner, fordelt med 2,5 mill. kroner til Intsok og 2,5 mill. kroner til Petrad.

Disse medlemmer foreslår videre med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 2,8 mill. kroner.

Kap. 1800 bevilges med 154 375 000 kroner.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverar viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske Regjeringa no har offisielle samband med landet.

Denne medlemen auker tilskotet til Petrad med 2 mill. kroner. Denne medlemen foreslår at kap. 1800 bevilges med 154 175 000 kroner.

Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1800 Olje- og energidepartementet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1800		Olje- og energidepartementet	152 175	151 175 (-1 000)	142 175 (-10 000)	154 375 (+2 200)	154 175 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	101 425	101 425	97 425 (- 4 000)	98 625 (-2 800)	101 425
	21	Spesielle driftsutgifter	19 000	19 000	15 000 (- 4 000)	19 000	19 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff	21 000	20 000 (-1 000)	21 000	21 000	21 000
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksom­heten	10 750	10 750	8 750 (- 2 000)	15 750 (+5 000)	12 750 (+2 000)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 306 500 mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 8,7 pst. i forhold til 2000.

Komiteen har med interesse merket seg det omstillingsprosjekt som har pågått en tid, og som har som målsetning å sette Oljedirektoratet i stand til å møte nye utfordringer mot år 2005-2010. Komiteenser positivt på den nye produktorienterte organisasjonsmodellen som skal iverksettes fra 1. januar 2001, med en flatere organisasjonsstruktur enn dagens, og med et system med løpende oppretting og nedlegging av produktlag sammensatt av ulike fagfolk som skal fremme rotasjon, fleksibilitet og nytenking i organisasjonen.

Komiteenser positivt på Oljedirektoratets fokusering på sikkerhetsnivået på norsk kontinentalsokkel, med oppfølging av aktørene slik at man kan forhindre ulykker, skader og andre uønskede handlinger, samt gi aktørene den nødvendige grad av forutsigbarhet i forhold til sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk.

Komiteen er oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Komiteen viser til at OD er særs klar på at risikonivået har auka den siste tida, og at selskapa er dårlegare til å følge opp ulykker og hendingar. Komiteen viser til, og er positiv til at kommunal- og regionalministeren nå har kome i møte Dokument nr. 8:90 (1999-2000) frå Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland, om eigen melding om m.a. tryggleiken, men vil åtvare mot å vente med tiltak til denne meldinga kjem.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 305 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 Driftsutgifter foruten lønn og ordinære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Posten er øket med 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og dette skyldes virkningen av lønnsoppgjøret for 2000 og ordinær prisjustering. Disse medlemmerreduserer posten med 8 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.

Disse medlemmerhar merket seg at post 21 Spesielle driftsutgifter er øket med hele 17,7 mill. kroner. Disse medlemmerreduserer posten med 10 mill. kroner og forutsetter at reduksjonen fordeles mellom Undersøkelser m.v. og Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, men ikke Tilsyn med petroleumsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold er foreslått økt med 1,5 mill. kroner til 6,5 mill. kroner. Disse medlemmerreduserer posten med 1 mill. kroner, da vi ikke finner noen god begrunnelse for økningen.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1810 bevilges med i alt 287 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 296 500 000 kroner.

Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å styrke OD sitt tilsyns- og kontrollarbeid, og avset 4 mill. kroner til dette formålet under post 1 Driftsutgifter. Denne medlemen foreslår at kap. 1810 bevilges med 310 500 000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	306 500	305 500 (-1 000)	287 500 (-19 000)	296 500 (-10 000)	310 500 (+4 000)
	1	Driftsutgifter	229 800	228 800 (-1 000)	221 800 (- 8 000)	219 800 (-10 000)	233 800 (+4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	70 200	70 200	60 200 (- 10 000)	70 200	70 200
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	6 500	6 500	5 500 (- 1 000)	6 500	6 500

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 104,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 10,3 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 314,525 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 12,7 pst. i forhold til 2000.

Post 30 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 3,5 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Norges vassdrags- og energidirektorat har utarbeidet ny målstruktur, og at den strategiske planen er revidert for fem nye år. Komiteen har videre merket seg at det overordnete mål for energi- og vannressursforvaltningen er at den skal være "effektiv, miljø- og brukervennlig". Komiteen slutter seg til dette målet.

Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i energiloven som blant annet medfører ny finansiering og organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, og at det i den forbindelse vil legges frem forslag om etablering av et nytt statlig organ som skal ta seg av arbeidet med omleggingen. Denne omleggingen vil få konsekvenser for NVE. Komiteen har merket seg at NVE er forberedt på dette.

Komiteen vil understreke viktigheten av at NVE prioriterer å få ned saksbehandlingstiden ved konsesjonssaker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør utredes et system for prising av miljøkostnader i produksjonen av elektrisk kraft.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til arbeidet med et pliktig grønt sertifikatmarked som er under utvikling i EU, der det settes krav til leveranse av en viss andel fornybar energi til sluttbruker. Flertallet vil be Regjeringen utrede et tilsvarende system med grønne sertifikater tilpasset norske og nordiske forhold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 314 025 000 kroner.

Dette flertallet vil understreke betydningen av el-avgiften som et incentiv til å spare strøm og legge om energiforbruket. Kraftprisen har det siste året ligget lavt, og følgelig har incentivene til å spare strøm vært lite. Dette flertallet vil derfor øke el-avgiften ytterligere med 1 øre. Avgiftsøkningen innebærer økte utgifter for en normalhusholdning, men for de aller fleste vil det være mulig å redusere sitt strømforbruk, og dermed unngå økte utgifter.

Dette flertallet vil i denne sammenheng vise til at det er enighet om å øke tilskuddene til omlegging av energibruk og energiproduksjon under kap. 1825 med 60 mill. kroner. Kombinert med økt el-avgift vil dette stimulere til energisparing og økt bruk av nye energikilder.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på betydningen av at det ikke skal straffe seg økonomisk å bruke lite strøm, men tvert i mot lønne seg. Derfor mener disse medlemmer det bør vurderes hvorvidt energiverkene fremdeles skal ha adgang til å justere tariffen for forskjeller i brukstid mellom ulike kundegrupper.

Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes om fastbeløpet på strøm til hytter, fritidsboliger og lignende kundegrupper med et lavere energiforbruk og lavere brukstid enn husholdningene, fortsatt skal kunne prises forskjellig fra husholdningene av energiverkene. Dette gjelder blant annet spørsmål om energiverkene fortsatt skal kunne benytte kundespesifikke kostnader knyttet til måleravlesning, tilsyn m.v. som argument for høyere pris på fastbeløpet til disse kundegrupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det under post 1 Driftsutgifter foreslås en økning på hele 18,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Disse medlemmer foreslår en reduksjon på 12 mill. kroner, og at den resterende økningen skal dekke husleieøkning og virkningen av lønnsoppgjøret. Det forutsettes videre at det gjennomføres effektiviseringstiltak.

Disse medlemmer foreslår et kutt på 8 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Disse medlemmer mener 35,950 mill. kroner er tilstrekkelig til å dekke de tiltak som er nevnt i begrunnelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at store oppgaver når det gjelder omlegging av energibruk og energiproduksjon er foreslått overført fra NVE til et nytt organ i løpet av 2001, og at departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige endringer som følge av at oppgaver overføres fra NVE til det nye organet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Det ligger i sakens natur at denne omleggingen vil medføre større eller mindre endringer i behovet for finansiering av NVEs virksomhet, avhengig av formen og oppgavene det nye organet vil bli gitt, men under alle omstendigheter mindre. Dette medlem finner det underlig at driftsutgiftene til NVE foreslås økt med 18,7 mill. kroner i lys av dette, og at organet ennå ikke har funnet sin form. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til denne posten legges på fjorårets nivå, og endelig gjøres opp ved det reviderte budsjettet for 2001 når flere detaljer for driften er på plass.

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmer vil heller ta til orde for en total gjennomgang av overføringstariffene jf. partiets merknader i Energimeldingen for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der en betaler for den "veistrekning" en bruker i nettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge budsjettproposisjonen vil til sammen 27 000 sluttbrukere omfattes av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon i strømregningen på om lag 370 kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre/kWh. I forliket mellom sentrum og Ap har det blitt ytterligere 1 øre i økt avgift. Dette kommer i tillegg til fjorårets økning på 2,5 øre/kWh. Den foreslåtte økningen vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning i strømregningen på ca. 500 kroner. Regjeringens forslag vil føre til at det store flertall av husholdninger får høyere strømregning. Disse medlemmer viser til at Høyre går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft. Med Høyres opplegg er det derfor ikke behov for å videreføre subsidieordningen. Husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med Arbeiderpartiet og sentrumspartienes opplegg.

Disse medlemmer foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner og post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 294 525 000 kroner.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at det er ca. 2 500 kroner dyrare i året for ein sluttbrukar i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden til Regjeringa for lita og må aukast.

Denne medlemen foreslår å auke post 73 med 35 mill. kroner, og å redusere post 1 Driftsutgifter med 18,7 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 330 825 000 kroner.

Denne medlemen viser for øvrig til Sosialistisk Venstreparti sitt heilhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	314 525	314 025 (-500)	284 525 (-30 000)	294 525 (-20 000)	330 825 (+ 16 300)
	1	Driftsutgifter	206 700	206 200 (-500)	194 700 (-12 000)	196 700 (-10 000)	188 000 (-18 700)
	21	Spesielle driftsutgifter	50 275	50 275	50 275	50 275	50 275
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak	43 950	43 950	35 950 (-8 000)	43 950	43 950
	70	Tilskudd til lokale el- forsyningsanlegg	1 000	1 000	1 000	1 000	1 000
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	10 000	10 000	0 (-10 000)	0 (-10 000)	45 000 (+35 000)
	75	Tilskudd til sikringstiltak	2 600	2 600	2 600	2 600	2 600

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 66,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 46,9 pst. i forhold til 2000.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 9 210 mill. kroner på dette kapitlet for 2001. Kapitlet er nyopprettet i 2001.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 287,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 15,5 pst. i forhold til 2000.

Post 72 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 57 mill. kroner.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, hvor Stortinget ba Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Komiteen viser til del III, kap. 7, Innenlands bruk av naturgass og til Nasjonal Transportplan kap. 7.4.1. om ferjer med naturgass som drivstoff. Utover dette vil komiteen be Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.

Komiteen mener at Norsk Gassforum bør trekkes med i dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til ønsket om økt bruk av gass innenlands, og støtter derfor i prinsippet forslaget om et større pilotprosjekt i Bergensområdet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det arbeides med tilsvarende prosjekter flere steder i landet. Det er viktig å videreføre og realisere planlagte og nye prosjekter, som resulterer i økt bruk av gass innenlands.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at valg av framtidige prosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekt som er først realiserbare og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

Komiteen viser også til at det innenlandske forbruket av gass er svært lite i forhold til gassen vi produserer. Naturgass er et miljøvennlig alternativ i forhold til mer forurensende energikilder som olje og kull. Det må derfor stimuleres til økt innenlandsk bruk av naturgass i systemer for vannbåren varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferjer. Komiteen viser til at dette for transportsektorens vedkommende vil innebære at det etableres et stabilt og forutsigbart marked for bruk av LNG, noe som bl.a. er forutsetningen for å gjøre denne type investeringer økonomisk regningssvarende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det kan synes underlig at det ikke satses på å videreutvikle den satsingen som allerede er foretatt i Haugesundsområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de mulighetene som eksisterer for bruk av naturgass på land. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at 70 mill. kroner av totalt 223 mill. kroner til dette formålet knyttes til bruk av naturgass på land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiske og miljømessige grunner. Å erstatte energibehov med andre energikilder og/eller mer effektiv bruk av den kraften som allerede er produsert, er en av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre dette på. Flertallet ønsker imidlertid økt satsing på flere områder, i lys av den lille mengden varmepumper i Norge sammenlignet med vårt naboland Sverige, som har de samme klimatiske forholdene. Flertallet ønsker derfor en økt satsing på varmepumper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at med dagens priser og prisprognoser på elektrisk kraft, er det helt nødvendig at produksjonsstøtten til vindkraft vedvarer over en periode for at utbygger skal ta sjansen på investering. Flertallet mener at for at nasjonale målsetninger skal nås, må utbygger sikres en større grad av sikkerhet og forutsigbarhet for at produksjonsstøtten vedvarer over en viss tidsperiode.

Flertallet viser til St.meld. nr. 29 (1999-2000) Om energipolitikken og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at energiforbruket i Norge øker og at vi i et normalår vil være avhengig av importert kraft. Veksten i kraftforbruket må reduseres. For å klare dette må ENØK-arbeidet styrkes og vi må utvikle og ta i bruk alternative energikilder. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, der kapitlet økes med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medfører at det kan gis støtte til flere prosjekter i 2001.

Flertallet viser til St.prp. nr. 19 (2000-2001) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 m.m. under Olje- og energidepartementet, der Regjeringen foreslår at eventuelle gjenværende bevilgninger over statsbudsjettet for 2001 vil bli overført til et energifond som Regjeringen vil legge frem forslag om for Stortinget i løpet av året.

Flertallet vil peke på at man som en del av forliket har blitt enige om å skille ut 20 mill. kroner i midler til støtte til naturgass under kapittel 1825. Det opprettes derfor en ny budsjettpost Naturgass.

Flertallet vil be Regjeringen om å øke taket for støtte til fjernvarmeprosjekter i tråd med økningen i bevilgningen, og at årsbegrensningen for støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes, og vil understreke betydningen av å satse på fjernvarme som et system for å ta i bruk nye og mer miljøvennlige energikilder.

Flertallet viser til at budsjettavtalen innebærer en økt el-avgift på 2,5 øre i forhold til inneværende år. El-avgift er et av flere virkemidler for å redusere kraftforbruket, men det ligger også store potensialer i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg må inkludere systemer for vannbåren varme.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utover å gi tilskudd til konkrete prosjekter må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer.

Komiteen har merket seg innspill til komiteen om at effektiviteten av de offentlige midlene til omlegging av energibruken ikke gir resultater i form av lavere energibruk i et omfang som står i forhold til de midlene som anvendes. En årsak som anføres er at de fleste statlige midler benyttes til sentralt utviklede prosjekter og programmer som ikke klarer å engasjere de mange aktører i byggenæringen og i eiendomsbransjen, som daglig fatter beslutninger av vidtrekkende betydning for energibruken i norske yrkesbygg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg høringsuttalelser og forslag som er fremmet av Stiftelsen Vekst. De går ut på at en del av de statlige ENØK-midler bør gå til støtte av prosjektforslag som fremmes nedenfra av markedsaktører. Flertallet vil be departementet om å vurdere en slik modell.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Regjeringen varsler at de vil komme tilbake med en sak om oppretting av et nytt organ som skal ivareta målsettingene om omleggingen av energisektoren. Dette flertallet vil ta stilling til oppretting av og oppgaver til et nytt ENØK-organ når denne saken fremmes for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak om dette for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre ENØK-arbeidet i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil minne om at organet både i energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)) og i innstillingen fra komiteen (Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) omtales med tanke på satsing på nye fornybare energikilder og energiøkonomisering. Det er derimot ikke uttalt at det skal gis støtte til gassprosjekter innenfor rammen på 5 mrd. kroner over 10 år.

Disse medlemmer vil presisere at gass ikke er en fornybar energikilde, og derfor ikke bør finansieres under tilskuddsposten til denne.

Disse medlemmer mener det nye organets hovedoppgave bør være satsing på nye fornybare energikilder. Disse medlemmer vil peke på at bygging av infrastruktur for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og nærvarmenett. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske mål for organet som sikrer at man ikke får en parallellsatsing der fossile energikilder favoriseres. Disse medlemmer vil minne om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer mener at valg av naturgassprosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

Disse medlemmermener at det er ugunstig om satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del av arbeidet til det nye organet, fordi det over tid kan ta store ressurser fra arbeidet med energiøkonomisering. Disse medlemmer ønsker derfor disse midlene avsatt under en egen post, og organisert i et eget organ. Dette vil skille mellom effektivisering av elektrisitetsbruk (ENØK) og omlegging av energibruk fra elektrisitet til varme produsert ved hjelp av gass, og synliggjøre hvor de billigste, mest miljømessige og effektive innsparingene ligger.

Disse medlemmer ønsker at det skal etableres et nasjonalt senter for gass, og finner det naturlig at dette lokaliseres til Haugesundsområdet. Det utarbeides egen sak om dette, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Det etableres et eget nasjonalt senter for landbasert bruk av gass i Haugesundsområdet."

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til merknad i innstillinga til Energimeldinga (Innst. S. nr. 122 (1999-2000) der det heiter følgjande:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at Kompetansesenteret med teststasjon på Valsneset kan gi et viktig bidrag for å lykkes i utbyggingen av norsk vindkraft, utvikle nye norske industriarbeidsplasser og etablere det faglige miljøet som er nødvendig for å nå en målsetting om 3 TWh vindkraftproduksjon de neste 10 årene. Det er en samfunnsoppgave å etablere denne nye virksomheten. Flertallet forutsetter at staten både finansielt og organisatorisk deltar aktivt i etableringen av senteret og sørger for at et femårig FoU-program blir gjennomført."

Flertallet vil vise til at forskningsmiljøet og norsk industri har bidratt aktivt til å følge opp vedtaket og at SINTEF Energiforskning, Institutt for energiteknikk og NTNU har etablert et femårig forskningsprogram for vindkraft.

Flertallet forutsetter at Regjeringen bevilger de nødvendige midler slik at senteret på Valsneset kan etableres i 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det under post 21 foreslås en økning på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Det foreslås totalt en bevilgning på 62 mill. kroner for 2001, og dette skal dekke bl.a. opprettelsen av et nytt statlig organ utenfor Oslo, som skal forvalte midlene og tiltakene rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon. Disse medlemmer vil gå imot opprettelsen av et slikt nytt statlig organ, da hele hensikten med dette organ etter disse medlemmers mening er helt unødvendig. Disse medlemmer mener vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode. Posten kuttes på bakgrunn av dette med 42 mill. kroner, og de resterende 20 mill. kroner benyttes til avvikling av igangsatte tiltak, samt opplysningsvirksomhet.

Disse medlemmer har merket seg at post 72 Tilskudd i sin helhet går til investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, samt tilskudd til effektiv bruk av energi i bygningssektoren og industrien. Disse medlemmer vil ikke bruke skattebetalernes penger på å subsidiere noen former for energiproduksjon til fordel for andre, men stimulere til fri konkurranse mellom de forskjellige former for energi. Disse medlemmer mener det er galt at en energistormakt som Norge, med en total energiproduksjon på nærmere 3 000 TWH, skal bruke penger på energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Post 72 Tilskudd reduseres derfor med 183 mill. kroner, og de resterende 40 mill. går til avvikling av igangsatte tiltak.

Disse medlemmer kutter post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige.

Disse medlemmer forslår at kap. 1825 bevilges med 60 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det ikke er bevilgningsnivå, men resultater, som må være suksesskriteriet både når det gjelder målet om å begrense energibruken og målet om å fremme økt produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer er i tvil om resultatene i dag står i forhold til bevilgningsnivå. Disse medlemmer mener at det er et krav at den varslede omleggingen fra Regjeringens side innebærer en avbyråkratisering og mer markedsorientert virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener at bevilgningene i større grad må tilgodese prosjekter med større potensial. Det bør være en omlegging til mer markedsorienterte ENØK-virksomheter, gjennom at en del av midlene knyttes til prosjekter som fremmes nedenfra av markedsaktører.

Disse medlemmer vil gå imot forslaget om produksjonsstøtte til vindmøller. Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 2,2 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 285 200 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å redusere elektrisitetsbruken i tillegg til utslippene av drivhusgasser i Norge og andre land, og ønsker dermed å styrke utviklingen og bruken av fornybare energiformer, med det formål å vri energikildene i en mer miljømessig retning. Videre er dette medlem opptatt av det store potensialet som ligger i fornybare energiformer, og nødvendigheten av å legge om energiproduksjonen og energibruken til mer miljøvennlige varianter.

Dette medlem noterer seg også utviklingen i de internasjonale klimaforhandlingene, hvor det arbeides hektisk med å finne frem til ordninger der handel med kvoter vil kunne finne sted mellom partene til klimakonvensjonen.

Dette medlem presiserer at de land som har klart å redusere sine utslipp av drivhusgasser mest i forhold til basisåret, vil ha mest å tjene på ordningen når et handelsregime er på plass. Og fordi Norge, i motsetning til sine naboland som i stor grad benytter fossile kilder, produserer sin elektrisitet nesten utelukkende ved hjelp av fornybare energiformer som vannkraft, vil vi også ha mest å tjene på å redusere vår elektrisitetsbruk. Og den billigste måten å redusere det totale elektrisitetsnivået er å redusere forbruket gjennom mer effektiv bruk av det som allerede er produsert. Lavere totalbruk av elektrisitet vil også gjøre Norge mindre sårbart i perioder med lite nedbør.

I lys av de store utfordringene for å legge om produksjon og effektivisere bruk av elektrisitet, foreslår derfor dette medlem å øke tilskuddet med 272,700 mill. kroner.

Dette medlem stiller seg positiv til en liten satsing på innenlands bruk av gass, jf forslag om eget senter for landbasert bruk av gass i Haugesundsområdet. Dette medlem ønsker å bevilge 10 mill. kroner til en slik satsing, slik at kap. 1825 bevilges med 569,900 mill. kroner.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	287 200	347 200 (+60 000)	60 000 (-227 200)	285 000 (-2 200)	569 900 (+282 700)
	21	Spesielle driftsutgifter	62 000	62 000	20 000 (-42 000)	62 000	62 000
	72	Tilskudd	223 000	263 000 (+40 000)	40 000 (-183 000)	153 000 (-70 000)	495 700 (+272 200)
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft	2 200	2 200	0 (-2 200)	0 (-2 200)	2 200
	Ny	Naturgass		(+20 000)		(+70 000)	(+10 000)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det budsjetteres med 116,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,0 pst. i forhold til 2000.

Post 50 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 171,1 mill. kroner.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 202,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til 2000.

Post 21 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 3,1 mill. kroner, post 50 ble vedtatt redusert med 5,8 mill. kroner og post 70 ble vedtatt økt med 800 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at de foreslåtte midlene for dette budsjettkapitlet er tilsvarende det salderte budsjettet for 2000, inkludert prisstigningen. Flertallet har videre merket seg at det vises til forsk-ning i skjæringsfeltet miljø og energi som ett av fire prioriterte områder som beskrevet i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, samt behovet for forsert utvikling av CO2-fri gasskraftteknologi som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken.

Flertallet viser til at det er store utfordringer på energifronten. I budsjettforslaget pekes det på hvordan verdien av den norske oljeformuen er avhengig av en økt utvinningsgrad for både olje og gass, til et nivå som ligger i overkant av hva tilgjengelig teknologi muliggjør i dag. Videre pekes det på hvordan kompetanse som er utviklet over mange år kan forvitre ved manglende oppgaver og utviklingsmuligheter. Samtidig kreves det ny teknologi for både anvendelse av fossile brennstoffer og for produksjon av energi, som varme og elektrisitet. Dette er noe oljeselskaper og forsk-ningssentra over hele verden forsker på, og som det investeres store midler i utviklingen av. Eksempler på dette er brenselceller. Disse omdanner energi fra brennstoff til elektrisitet langt mer effektivt enn den konvensjonelle forbrenningsmotoren, og kan dermed anvende ikke-fossile brennstoffer til langt flere formål enn i dag.

Flertallet er av den oppfatning at dette er en utvikling Norge bør være en selvfølgelig del av. Den foreslåtte satsingen er positiv, men flertalletønsker å styrke innsatsen i forhold til Regjeringens forslag. Ikke minst gjelder dette satsing på CO2-frie gasskraftverk, som er et område der Norge har særlige fordeler fremfor andre land.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,5 mill. kroner og å redusere post 50 Norges Forskningsråd med 2 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 200 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kutter post 21 Spesielle driftsutgifter med 4 mill. kroner, da de resterende 7,8 mill. kroner etter disse medlemmers mening er tilstrekkelig for å videreføre de målrettede oppgaver. Det tas sikte på å avvikle museumsprosjektet.

Disse medlemmer foreslår et kutt i budsjettforslaget under post 50 på 40 mill. kroner av i alt 182,7 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at de resterende midler på 142,7 mill. kroner benyttes til forskning som har allmennyttig verdi for samfunnet.

Disse medlemmer foreslår å kutte post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak med 3 mill. kroner, da hovedmålet med dette er å bidra til en effektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av ny fornybar energi og energiteknologi. Fremskrittspartiet tar avstand fra den myte som er skapt om at vi sløser så mye med energi i Norge.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1830 bevilges med 155 700 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de ambisjonene Norge har som energinasjon, som blant annet er slått fast ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken. En utvikling av energinasjonen Norge krever en betydelig satsing på energiforskning. Disse medlemmer vil i tråd med dette - med utgangspunkt i vedtatt ramme - øke post 50 Norges forskningsråd med 35 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 237 700 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at satsingen på forskning innen energisektoren skal føre til kompetanseheving innen fornybare energiformer så vel som bedret teknologi innen for eksempel petroleumssektoren.

Dette er viktig av to grunner: For det første er det bred politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer, og det krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi. For det andre vil slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre dette markedet.

Dette medlem vil ikke at norsk industri skal stå utenfor når denne kaken skal lages og deles, og ønsker derfor en storstilet satsing på slik forskning allerede nå. Dette vil gi norsk industri både eierskap og kompetanse på produksjonen av fornybar energiteknologi når dette globale markedet tar av på alvor. Dette medlem ønsker derfor å øke kap. 1830 Energiforskning med 150 mill. kroner, og følge opp en slik satsing i årene fremover. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 150 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 352 700 000 kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, SP, V	FRP	H	SV
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)	202 700	200 200 (-2 500)	155 700 (-47 000)	237 700 (+35 000)	352 700 (+150 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 800	11 300 (-500)	7 800 (-4 000)	11 800	11 800
	50	Norges forskningsråd	182 700	180 700 (-2 000)	142 700 (-40 000)	217 700 (+35 000)	332 700 (+150 000)
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak	8 200	8 200	5 200 (-3 000)	8 200	8 200

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 16 870 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 17,0 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 30 økt med 2 200 mill. kroner og post 50 er redusert med 8 mill. kroner.

Komiteen har merket seg en fortsatt reduksjon i investeringsnivået på sokkelen. SDØEs andel av investeringene forventes for 2001 å bli 16 200 mill. kroner. Dette er en reduksjon i investeringer på i alt 5 700 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2000. De største prosjektene vedtatt utbygd i 2001 er Gullfaks (inkl. Satelitter), Troll Olje, Heidrun Oseberg Unit og Åsgard.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at grensen for investeringsnivået i petroleumssektoren for hvilke prosjekt som må godkjennes av Stortinget, ikke har vært endret siden 1993. Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering om å heve grensen for investeringsnivå for prosjekter til 10 mrd. kroner, og vil støtte forslaget om å heve grensen fra 5 til 10 mrd. kroner for hvilke prosjekter som kan godkjennes av Kongen i statsråd.

Flertallet viser til at Regjeringen årlig vil legge frem en redegjørelse for Stortinget om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter. Dette vil gi Stortinget en god oversikt og mulighet for å følge de enkelte prosjekter nærmere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til forslaget om å endre øvre grense for utbyggingsprosjekter, som skal godkjennes i Stortinget, til å utgjøre samlede investeringer på 10 mrd. kroner, jf. IV 2. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget, og mener øvre grense fortsatt skal være samlede investeringer på 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår:

"IV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1 . Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringen under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten."

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling

Det foreslås bevilget 50,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 28,6 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble post 50 redusert med 20 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at interessen for Demo 2000 har vært betydelig og de offentlige midlene har utløst sterke multiplikatoreffekter i næringen. Bevilgningen i 1999 og 2000 har realisert pilotprosjekter for 600-800 mill. kroner i et spleiselag mellom myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien.

Komiteen har merket seg at post 50 er redusert med 20 mill. kroner i forhold til budsjett for 2000, men i samsvar med bevilgningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at staten må satse videre på Demo 2000. Prosjektet har eksempelvis ført til at norske leverandører har opparbeidet 2-3 års forsprang innen undervannssystemer. Innenfor lett brønnintervensjon har igangsatte prosjekter et antatt potensial til å halvere kostnadene. Dette viser at også for staten som den største aktøren på norsk sokkel, er dette arbeidet av stor betydning. Disse medlemmer vil i tråd med dette - innenfor vedtatte ramme - øke post 50 med 50 mill. kroner, slik at kap. 2441 bevilges med 100 mill. kroner.

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	Frp	H	SV
2441		Petrolumsrettet teknologiutvikling	50 000	50 000	50 000	100 000 (+50 000)	50 000
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten	50 000	50 000	50 000	100 000 (+50 000)	50 000

Kap. 2442 Disponering av innretninger på ­kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 150 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 36,4 pst. i forhold til 2000.

Komiteen viser til at Regjeringen i tråd med OSPAR-konvensjonen legger opp til å beslutte fjerning av undervannsinstallasjoner, flytende stålinstallasjoner, små faste stålinstallasjoner samt øverste del av store faste stålinstallasjoner og plattformdekk på betonginstallasjoner uten at sakene legges frem for Stortinget.

Komiteen er enig i dette, men vil understreke viktigheten av at beslutning om disponeringsløsning for betonginstallasjoner og nederste del av store faste stålinstallasjoner forelegges Stortinget som forutsatt.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet (Høie)

Det budsjetteres med 80, 000 mill. kroner på post 80 under dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 11,1 pst. i forhold til 2000.

I alt budsjetteres det for 2001 med 905,200 mill. kroner under kap. 4860, post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen viser til at Regjeringen signaliserer gjennom budsjettframlegget at man i løpet av 2001 vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av Statnetts rolle.

Komiteen vil imidlertid allerede nå presisere at Statnett skal utøve sin virksomhet på en nøytral og uavhengig måte i forhold til aktørene og deres ulike interesser i kraftmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener likevel at Brukerrådet ikke bør delta i styremøter hvor strategier i tilknytning til forhandlingsposisjoner om blant annet andre selskapers kjøp og salg av nettanlegg drøftes.

Flertallet ber om at det utarbeides et mer presist mandat for Brukerrådets virksomhet, der rådet fortsatt gis tilstrekkelig innsyn og muligheter til å fremføre sitt syn overfor Statnetts styre i alle saker som har med monopolvirksomheten å gjøre, men der muligheten til å skaffe seg informasjon av strategisk karakter begrenses.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statkraft ønsker å delta aktivt i restruktureringen av kraftnæringen, og at det planlegges nye investeringer på om lag 50 mrd. kroner frem til og med 2007. Statkraft mener videre at gjennomføringen av foretakets investeringsplan forutsetter tilførsel av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt monopol. Disse medlemmer mener at det også burde vært foretatt en gjennomgang av konsesjons-reglene for kraftsektoren med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.

Disse medlemmer mener på den annen side at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en delprivatisering og børsnotering av Statoil."

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 104 700 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 53,5 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 24 økt med 30 500 mill. kroner, post 30 redusert med 400 mill. kroner og post 80 økt med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Dette medlem ønsker å redusere lete- og feltutviklingsaktiviteten med 400 mill. kroner. Dette innebærer at kap. 5440 bokføres med 104 300 000 000 kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap KrF, Sp, V	Frp	H	SV
5440		Statens direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksom­heten (jf. kap. 2440)	104 700 000	104 700 000	104 700 000	104 700 000	104 300 000 (-400 000)
	24	Driftsresultat:	78 200 000	78 200 000	78 200 000	78 200 000	78 200 000
		1 Driftsinntekter	126 600 000	126 600 000	126 600 000	126 600 000	126 600 000
		2 Driftsutgifter	-20 100 000	-20 100 000	-20 100 000	-20 100 000	-20 100 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000	-1 800 000	-1 800 000	-1 800 000	-1 400 000 (-400 000)
		4 Avskrivninger	-18 200 000	-18 200 000	-18 200 000	-18 200 000	-18 200 000
		5 Renter	-8 300 000	-8 300 000	-8 300 000	-8 300 000	-8 300 000
	30	Avskrivninger	18 200 000	18 200 000	18 200 000	18 200 000	18 200 000
	80	Renter	8 300 000	8 300 000	8 300 000	8 300 000	8 300 000

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 5,410 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er et nyopprettet kapittel for 2001.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 261 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 18,2 pst. i forhold til 2000.

2. Rammeområde 13 - miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Miljøverndepartementet
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	124 729 000
	1	Driftsutgifter	124 729 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner	34 879 000
	1	Driftsutgifter	7 329 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner	27 550 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	313 930 000
	21	Miljøovervåking og miljødata	76 555 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	85 910 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.	112 214 000
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere	2 100 000
	53	Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid	5 000 000
	60	Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres	4 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	22 151 000
	79	Diverse tilskudd	6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner	11 709 000
	1	Driftsutgifter	11 709 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	82 645 000
	1	Driftsutgifter	33 000 000
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning, kan overføres	4 500 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres	5 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres	8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres	11 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	21 145 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)	71 937 000
	1	Driftsutgifter	46 489 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres	2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres	10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres	11 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres	500 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	408 738 000
	1	Driftsutgifter	100 183 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	22 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	18 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres	30 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres	2 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres	2 012 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres	96 700 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning	80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres	40 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres	4 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap	832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres	1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres	5 400 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres	3 300 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	194 151 000
	1	Driftsutgifter	77 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73	18 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres,	8 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60	83 684 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21	6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres	900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	639 870 000
	1	Driftsutgifter	194 262 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres	22 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres	129 613 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet	91 443 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning	136 152 000
	76	Refusjonsordninger	66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet	71 910 000
	1	Driftsutgifter	19 985 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres	51 925 000
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning	41 933 000
	1	Driftsutgifter	30 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging	28 852 000
	1	Driftsutgifter	28 852 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	318 030 000
	21	Betaling for statsoppdraget	318 030 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	73 607 000
	1	Driftsutgifter	24 941 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres	2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres	30 885 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres	8 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres	7 581 000
Statsbankene
2422		Statens miljøfond	1 000 000
	70	Statens miljøfond, rentestøtte	1 000 000
Statens forretningsdrift
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)	12 000 000
	24	Driftsresultat:	-4 000 000
		1 Driftsinntekter	-506 030 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	482 088 000
		3 Avskrivninger	16 631 000
		4 Renter av statens kapital	3 311 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 000 000
		Sum utgifter rammeområde 13	2 429 920 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)	5 868 000
	50	Refusjon av diverse fond	5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)	82 645 000
	51	Viltfondet	55 645 000
	52	Statens fiskefond	27 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)	206 000
	1	Ymse inntekter	206 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)	11 607 000
	1	Ymse inntekter	7 607 000
	9	Internasjonale oppdrag	1 700 000
	54	Gebyrer	2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)	4 736 000
	2	Refusjon og diverse inntekter	2 722 000
	9	Internasjonale oppdrag	2 014 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)	57 671 000
	1	Refusjon av kontrollutgifter	6 343 000
	2	Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten	2 081 000
	4	Gebyrer	13 259 000
	5	Leieinntekter	1 279 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak	28 589 000
	9	Internasjonale oppdrag	6 120 000
4470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470)	1 285 000
	2	Ymse inntekter	642 000
	9	Internasjonale oppdrag	643 000
Renter og utbytte m.v.
5621		Statens miljøfond, renteinntekter	5 000 000
	80	Renteinntekter	5 000 000
		Sum inntekter rammeområde 13	169 018 000
		Netto rammeområde 13	2 260 902 000

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 302 902 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2000-2001).

2.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, har merket seg de prioriteringer som er foreslått på Miljøverndepartementets budsjett. Redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier påvirker menneskenes helse og miljø negativt.

Disse medlemmer vil sikre allemannsretten. Den gir alle tilgang til friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon. Dette er viktig i folks liv. Arbeidet med tilrettelegging av offentlige friområder vil bli styrket i 2001. Spesielt i strandsonen er behovet for offentlige friarealer stort og tilretteleggingen av skjærgårdsparker må videreføres.

Disse medlemmer vil peke på at kulturminner og kulturmiljøer skaper identitet og er en viktig arv å ivareta. Kulturminnearven vår er stor, og utfordringene mange. Engasjementet viser at interessen er stor blant mange for å ta del i kulturminnevernarbeidet. I tillegg til bygningsvern vil industriminner, fartøyvern og vern av middelalderbygninger kreve store ressurser i årene fremover.

Disse medlemmer mener at sikring av et biologisk mangfold er viktig i miljøvernarbeidet. Gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktelser på dette området. I Norge har vi et spesielt ansvar for de fire store rovdyrene. Utfordringene knyttet til dette er mange og forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak må derfor ha høy prioritet. Villaksen i norske vassdrag er truet, blant annet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fra sur nedbør. Tilskudd til kalking av vassdrag og andre tiltak er viktige i arbeidet med å styrke de ville laksebestandene. Arbeidet med å bevare de ville laksebestandene våre vil bli omtalt i en egen sak fra Regjeringen. Mange tiltak er allerede iverksatt, og det vil være behov for en styrking av disse slik budsjettavtalen legger opp til. Disse medlemmer ser på drivhuseffekten som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Utslippene av klimagasser må reduseres i henhold til internasjonale avtaler Norge har forpliktet seg til. Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Norsk naturgass kan bidra til å redusere utslippene. I en slik sammenheng vil forskning på å redusere CO2-utslippene fra gasskraftproduksjon kunne bidra vesentlig til reduksjon i klimagassutslippene.

Disse medlemmer vil understreke behovet for elektroniske sjøkart. Ved utgangen av 1999 var bare 20 pst. av norskekysten dekket med elektroniske sjøkart etter internasjonal standard. Selv om ny teknologi gjør kartleggingsarbeidet mer effektivt, vil det årlig kreve store ressurser å få resten av kysten dekket opp med elektroniske sjøkart innen et tilfredsstillende tidspunkt. Budsjettavtalen gjør at arbeidet kan intensiveres, men det vil fortsatt være behov for økte bevilgninger dersom målet er å bli ferdig med dette arbeidet innen 2006.

2.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltning av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader vil være uopprettelige. Et eksempel er reduksjon i det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer legger derfor naturens tålegrense og føre-var prinsippet til grunn for miljøpolitikken.

Disse medlemmer ser klimautfordringen som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på en rekke virkemidler på tvers av sektor- og landegrenser.

Disse medlemmer vil dessuten framheve følgende viktige prinsipper for miljøpolitikken:

• – den enkelte skal ha muligheter til å velge å leve miljøvennlig

• – miljøvernpolitikken skal forankres i det lokale selvstyre

• – forurenser skal betale

• – miljøvernpolitikken skal integreres i den enkelte sektor og

• – allmennhetens tilgang til naturen skal sikres

Disse medlemmer vil peke på at for å nå målene må ambisjoner og virkemidler vedlikeholdes og styrkes, og miljøvernpolitikken integreres på alle politikkområder, slik at miljøhensyn blir grunnleggende i beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet. Overvåkning av utviklingen er avgjørende. Disse medlemmer vil vise til at den årlige stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å ta vare både på naturarven og kulturarven. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å reversere de reduksjonsforslag Regjeringen har lagt opp til, og samtidig øke innsatsen på flere områder. Samlet sett har sentrumspartiene fått gjennomslag for en betydelig økning i miljøinnsatsen i budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Det er også svært viktig for Norges internasjonale renommé som miljønasjon å sørge for at eksisterende vernede naturområder ikke ødelegges, slik tilfellet er med Tautra-området. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår at midler settes av til dette på neste års statsbudsjett.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og ØyvindVaksdal, viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

Disse medlemmer ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel jord, luft og vann.

Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.

Disse medlemmer er kjent med at behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget, og for disse medlemmer vil det være et naturlig mål å prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.

Disse medlemmer vil vise til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Disse medlemmer er kjent med at utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, mener disse medlemmer at det er viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer registrerer at problemene ved klimaspørsmålet er at konkrete miljøproblemer blir oversett. Disse medlemmer registrerer at det innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært delte oppfatninger om og i eventuelt hvilken grad menneskeskapt aktivitet, da gjennom CO2-utslipp, påvirker vårt globale klima.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klima. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er slike elementer som påvirker klima som: sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Disse medlemmer vil vise til at menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag og at det også er kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der behovet for økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptiske til Regjeringens klimapolitikk.

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	Frp
Utgifter rammeområde 13
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	124 729 000	118 493 000 (-6 236 000)
	1	Driftsutgifter	124 729 000	118 493 000 (-6 236 000)
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner	34 879 000	16 829 000 (-18 050 000)
	1	Driftsutgifter	7 329 000	6 829 000 (-500 000)
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner	27 550 000	10 000 000 (-17 550 000)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	313 930 000	262 555 000 (-51 375 000)
	21	Miljøovervåkning og miljødata	76 555 000	73 555 000 (-3 000 000)
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	85 910 000	77 000 000 (-8 910 000)
	51	Forskningsprogrammer m.m	112 214 000	85 000 000 (-27 214 000)
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere	2 100 000	0 (-2 100 000)
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	22 151 000	15 000 000 (-7 151 000)
	79	Diverse tilskudd	6 000 000	3 000 000 (-3 000 000)
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner	11 709 000	9 700 000 (-2 009 000)
	1	Driftsutgifter	11 709 000	9 700 000 (-2 009 000)
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	82 645 000	72 495 000 (-10 150 000)
	1	Driftsutgifter	33 000 000	31 350 000 (-1 650 000)
	70	Tilskudd til fiskeformål	11 000 000	8 500 000 (-2 500 000)
	71	Tilskudd til viltformål	21 145 000	15 145 000 (-6 000 000)
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)	71 937 000	67 448 000 (-4 489 000)
	1	Driftsutgifter	46 489 000	42 000 000 (-4 489 000)
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder	10 613 000	10 613 000 (0)
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	408 738 000	349 533 000 (-59 205 000)
	1	Driftsutgifter	100 183 000	95 933 000 (-4 250 000)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	22 785 000	8 500 000 (-14 285 000)
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	18 500 000	6 000 000 (-12 500 000)
	33	Statlige erverv, barskogvern	30 154 000	19 054 000 (-11 100 000)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	96 700 000	120 000 000 (+23 300 000)
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillings­tiltak	40 000 000	10 000 000 (-30 000 000)
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	4 670 000	0 (-4 670 000)
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra	5 400 000	3 000 000 (-2 400 000)
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale ­friluftsråd	3 300 000	0 (-3 300 000)
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	194 151 000	179 037 000 (-15 114 000)
	1	Driftsutgifter	77 093 000	72 000 000 (-5 093 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	18 021 000	16 000 000 (-2 021 000)
	60	Regionale kulturminnetiltak	8 000 000	8 000 000 (0)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer	83 684 000	77 684 000 (-6 000 000)
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	6 453 000	4 453 000 (-2 000 000)
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	639 870 000	633 608 000 (-6 262 000)
	1	Driftsutgifter	194 262 000	184 500 000 (-9 762 000)
	64	Aksjon Jærvassdrag	0	0 (0)
	64	Aksjon Jærvassdraget	0	3 500 000 (+3 500 000)
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet	71 910 000	38 950 000 (-32 960 000)
	1	Driftsutgifter	19 985 000	18 950 000 (-1 035 000)
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21	51 925 000	20 000 000 (-31 925 000)
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning	41 933 000	40 356 000 (-1 577 000)
	1	Driftsutgifter	30 877 000	29 300 000 (-1 577 000)
1463		Regional og lokal planlegging	28 852 000	23 852 000 (-5 000 000)
	1	Driftsutgifter	28 852 000	23 852 000 (-5 000 000)
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	318 030 000	353 030 000 (+35 000 000)
	21	Betaling for statsoppdraget	318 030 000	353 030 000 (+35 000 000)
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	73 607 000	67 085 000 (-6 522 000)
	1	Driftsutgifter	24 941 000	21 000 000 (-3 941 000)
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi-tiltak	7 581 000	5 000 000 (-2 581 000)
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)	12 000 000	-23 000 000 (-35 000 000)
	24	Driftsresultat:	-4 000 000	-39 000 000 (-35 000 000)
		1 Driftsinntekter	-506 030 000	-541 030 000 (-35 000 000)
		Sum utgifter rammeområde 13	2 429 920 000	2 210 971 000 (-218 949 000)
Inntekter rammeområde 13
		Sum inntekter rammeområde 13	169 018 000	169 018 000 (0)
		Sum netto rammeområde 13	2 260 902 000	2 041 953 000 (-218 949 000)

2.1.5 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Høyre vil sikre en utvikling som gir fremtidige generasjoner de samme muligheter til naturopplevelser og velstand som dagens. Forvaltningen av naturen er en forpliktelse på tvers av generasjonene. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra forrige. Uttak av ikke fornybare ressurser må derfor være balansert slik at man ikke ødelegger grunnlaget for fremtidige generasjoner, og økonomisk verdiskapning må være innenfor naturens tålegrenser. Disse medlemmer mener at markedsøkonomi er det beste redskap for teknologiske nyvinninger og bedre bruk av jordens ressurser. Den økonomiske og tekniske handlefrihet som er i dag, må benyttes til å møte utfordringene fra miljøproblemene. En viktig utfordring er å finne mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd et tidsskille i synet på miljøkrav. Mens miljøkrav og miljøavgifter tidligere ble sett på som en belastning for bedriftene, innser flere og flere av investeringene i miljøvennlig teknologi kan gjøres til et konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil stimulere norske bedrifter til å ligge i forkant internasjonalt når det gjelder å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket økt satsning på miljøvernforskning og foreslår en økning med 5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer ønsker ikke å legge ensidig vekt på nasjonale og lokale reguleringer, men ønsker å ta i bruk markedsløsninger, satsning på forskning og utvikling, internasjonalt samarbeid og skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det også sikrer at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Disse medlemmer mener at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Miljøvern er et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, som skal kan kobles opp mot et internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer er av den oppfatning at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer er opptatt av at dagens virkemiddelbruk tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Blant annet bør det innføres en ordning som godskriver frivillige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at kvotesystemet må inkludere så mange sektorer som mulig for å skaffe mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en satsning på miljøtiltak i våre nærområder, og særlig i nordområdene. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Det må arbeides aktivt for å sette miljøproblemene på den europeiske dagsorden. Høyre ønsket derfor en økt satsning på nordområdene i sitt alternative budsjett. En satsing på miljøtiltak på Kolahalvøya gir større miljøeffekt enn om de samme midlene skulle brukes i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til atomsikkerhet og samarbeidsprogrammet for sentral- og Øst-Europa.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslå derfor økt satsning på tiltak i nordområdene, frivillig organisert naturoppsyn og friluftstiltak. Disse medlemmer mener at sikring og bevaring av kulturminner er en viktig oppgave for å bevare vår felles kulturarv. Et bevist forhold til historie og kultur er nødvendig for å sikre en kontinuitet mellom generasjonene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å stimulere til at private eiere av kulturminner sikrer disse, samtidig som det offentlige tar aktivt del i vernetiltak, restaurering og annet vedlikehold av kulturminner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å øke sikring og vern av kulturminner med 3,5 pst. (3 mill. kroner). Disse medlemmer vil peke på at Høyre også foreslo å øke støtten til båndlegging av friluftsområder med 22 pst. (5 mill. kroner). Bedre tilgang til naturopplevelser og kulturminner er viktig for folks naturforståelse, miljøengasjement og historiske bevissthet. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel for å redusere konflikter mellom friluftsinteresser og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår besparelser i byråkrati og administrative utgifter ved Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Statens forurensningstilsyn på til sammen 68 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er potensial for besparelser og effektivisering gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike miljøvernetatene.

Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann, og det har medført restriksjoner på fiske i enkelte områder. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og i organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding. Derfor ønsket Høyre i sitt alternative budsjett å styrke oppryddingstiltakene mot PCB med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at lite oppdaterte sjøkart er en trussel både mot sikkerheten til sjøs og mot miljøet. Arbeiderpartiregjeringen har utsatt Stortingets vedtatte mål om å fullføre arbeidet med elektroniske sjøkart innen 2006 med 10 år. Disse medlemmer ønsker å stå fast på målet, og vil derfor øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag:

Endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	Høyre m/ tillegg (2001)
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter	124 729 000	118 729 000 (-6 000 000)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	51	Forskningsprogrammer m.m	112 214 000	117 214 000 (+5 000 000)
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere	2 100 000	0 (-2 100 000)
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter	11 709 000	9 709 000 (-2 000 000)
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter	46 489 000	29 489 000 (-17 000 000)
	70	Tilskudd til naturoppsyn	500 000	3 000 000 (+2 500 000)
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter	100 183 000	85 183 000 (-15 000 000)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	22 785 000	27 785 000 (+5 000 000)
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	4 670 000	5 670 000 (+1 000 000)
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer	83 684 000	86 684 000 (+3 000 000)
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter	194 262 000	164 262 000 (-30 000 000)
	39	Opprydningstiltak	22 400 000	27 400 000 (+5 000 000)
	64	Aksjon Jærvassdrag	0	3 000 000 (+3 000 000)
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter	19 985 000	15 985 000 (-4 000 000)
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21	51 925 000	36 925 000 (-15 000 000)
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget	318 030 000	348 030 000 (+30 000 000)
		Sum utgifter rammeområde 13	2 429 920 000	2 393 320 000 (-36 600 000)
		Sum inntekter rammeområde 13	169 018 000	169 018 000 (0)
		Sum netto rammeområde 13	2 260 902 000	2 224 302 000 (-36 600 000)

2.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, er opptatt av betydningen kvaliteten det naturlige miljø har for menneskelig velferd og livskvalitet. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

I en tid hvor miljø burde stå mer, ikke mindre, i fokus, ser man en utvikling der de materielle verdiene i økende grad blir prioritert fremfor tiltak som ville redusere presset på miljøet. I dag ser man jevnlig hvordan naturens tålegrenser blir overskredet, med de resultatene dette kan få. Vi ser at isdekket i Arktis reduseres grunnet varmere klima - vi ser stormer og orkaner herjer i områder det tidligere ikke har skjedd - vi ser hvordan miljøgifter finner veien kloden rundt, og ender opp i dyr og planter med de farlige og langsiktige resultatene dette vil få. Vi ser at norske utslipp av drivhusgasser stadig øker. Dersom vi ikke klarer å løse dette grunnleggende problemet, tror dette medlem at vi bare har sett toppen av det problemet drivhuseffekten vil utvikle seg til å bli.

Til tross for mye positivt arbeid de siste 10-15 årene ser vi nå at miljøproblemene langt fra er løst og faktisk øker på mange områder. Dette er alvorlig, og krever en prioritering som verken regjering eller et flertall på Stortinget i dag følger opp. Dette medlem beklager dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett, samt følgende illustrasjon med noen saker som åpenbart burde vært prioritert.

Opprydding av gamle synder

Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 33 mill. kroner.

Biologisk mangfold

Dette medlem er opptatt av betydningen av å opprettholde det naturlige biologiske mangfoldet som utgjør Norges naturlige miljø. Dette er i dag under press fra en rekke kanter, det være seg fysiske utbygginger, uvettig forvaltning eller forurensing. Man vet at blant annet sur nedbør fremdeles er et problem med store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og at kalking reduserer dette problemet. Dette medlem ønsker derfor å bedre kunnskapen om hva som påvirker det biologiske mangfoldet, bedre rammene for miljøet det er en del av samt se nærmere på sentrale deler av forvaltningen. Med bakgrunn i dette øker dette medlem derfor midlene til både forskning og konkrete tiltak for å sikre og bedre rammene for det biologiske mangfoldet.

Frivillige organisasjoner samt tilgang på fri natur.

Det er et ubestridelig faktum at nærhet til naturen ikke bare er et gode og en sosial rett, men også en betingelse for at fremtidige generasjoner skal føle forpliktelse til å fortsette arbeidet med å sørge for en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Dette medlem finner det derfor ikke akseptabelt at arbeidet med å sørge for statlig erverv av friluftsområder for å sikre allmennhetens tilgang går for tregt, og ønsker samtidig å støtte arbeidet med å lære opp fremtidige generasjoner i omgang med naturen gjennom stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid. Det er ikke minst på denne bakgrunn tvingende nødvendig å øke støtten til så vel de frivillige miljøorganisasjoner, som til for eksempel friluftsrådene. Av disse årsaker ønsker dette medlem en styrking av disse områdene i budsjettet.

Vern og sikring av kulturminner.

Dette medlem viser til at det er svært mange flotte og viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst kjenner vi til prosjektet i Tyssedal, der tiltakene nå må komme raskt om ikke prisen for å bevare dette flotte kulturminnet skal bli for stor. Det samme kan vi se i spørsmålet om fartøyvern, hvor flere prosjekter er i akutt pengenød. Dette medlem finner det derfor helt nødvendig å prioritere disse formål og viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag.

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	SV
Utgifter (i hele tusen kroner)
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner	34 879	40 379 (+5 500)
	1	Driftsutgifter	7 329	9 829 (+2 500)
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner	27 550	30 550 (+3 000)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	313 930	335 930 (+22 000)
	51	Forskningsprogrammer m.m	112 214	132 214 (+20 000)
	60	Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold	4 000	6 000 (+2 000)
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner	11 709	12 679 (+970)
	1	Driftsutgifter	11 709	12 679 (+970)
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	82 645	95 945 (+13 300)
	1	Driftsutgifter	33 000	36 800 (+3 800)
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning	4 500	9 000 (+4 500)
	70	Tilskudd til fiskeformål	11 000	16 000 (+5 000)
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	408 738	427 938 (+19 200)
	1	Driftsutgifter	100 183	105 183 (+5 000)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	22 785	24 785 (+2 000)
	60	Kommunal naturforvaltning	2 012	3 212 (+1 200)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	96 700	104 700 (+8 000)
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	4 670	7 670 (+3 000)
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	194 151	214 151 (+20 000)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer	83 684	103 684 (+20 000)
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	639 870	685 332 (+45 462)
	39	Opprydningstiltak	22 400	55 400 (+33 000)
	64	Aksjon Jærvassdraget	0	3 462 (+3 462)
	72	Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg	0	9 000 (+9 000)
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet	71 910	81 085 (+9 175)
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21	51 925	61 100 (+9 175)
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning	41 933	48 306 (+6 373)
	1	Driftsutgifter	30 877	37 250 (+6 373)
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	73 607	74 607 (+1 000)
	72	Miljøverntiltak i nordområdene	8 000	9 000 (+1 000)
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)	12 000	29 000 (+17 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 000	33 000 (+17 000)
		Sum utgifter	2 429 920	2 589 900 (+159 980)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	169 018	169 018 (0)
		Sum netto	2 260 902	2 420 882 (+159 980)

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	H	SV
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	124 729	124 729 (0)	121 329 (-3 400)	118 529 (-6 200)
	1	Driftsutgifter	124 729	124 729 (0)	121 329 (-3 400)	118 529 (-6 200)
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner	34 879	37 879 (+3 000)	34 879 (0)	37 879 (+3 000)
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner	27 550	30 550 (+3 000)	27 550 (0)	30 550 (+3 000)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	313 930	310 930 (-3 000)	321 830 (+7 900)	306 930 (-7 000)
	21	Miljøovervåkning og miljødata	76 555	73 555 (-3 000)	76 555 (0)	76 555 (0)
	51	Forskningsprogrammer m.m	112 214	112 214 (0)	122 214 (+10 000)	105 214 (-7 000)
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere	2 100	2 100 (0)	0 (-2 100)	2 100 (0)
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner	11 709	10 709 (-1 000)	9 709 (-2 000)	11 709 (0)
	1	Driftsutgifter	11 709	10 709 (-1 000)	9 709 (-2 000)	11 709 (0)
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	82 645	82 645 (0)	82 645 (0)	93 945 (+11 300)
	1	Driftsutgifter	33 000	33 000 (0)	33 000 (0)	34 800 (+1 800)
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning	4 500	4 500 (0)	4 500 (0)	9 000 (+4 500)
	70	Tilskudd til fiskeformål	11 000	11 000 (0)	11 000 (0)	16 000 (+5 000)
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)	71 937	76 937 (+5 000)	74 437 (+2 500)	74 437 (+2 500)
	1	Driftsutgifter	46 489	46 489 (0)	41 489 (-5 000)	43 989 (-2 500)
	70	Tilskudd til naturoppsyn	500	500 (0)	3 000 (+2 500)	500 (0)
	71	Tautra	0	5 000 (+5 000)	5 000 (+5 000)	5 000 (+5 000)
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	408 738	421 238 (+12 500)	423 238 (+14 500)	412 938 (+4 200)
	1	Driftsutgifter	100 183	105 183 (+5 000)	100 183 (0)	96 383 (-3 800)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	22 785	22 785 (0)	32 785 (+10 000)	22 785 (0)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	96 700	100 200 (+3 500)	100 200 (+3 500)	101 700 (+5 000)
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	4 670	7 670 (+3 000)	5 670 (+1 000)	7 670 (+3 000)
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd	3 300	4 300 (+1 000)	3 300 (0)	3 300 (0)
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	194 151	200 151 (+6 000)	207 151 (+13 000)	200 151 (+6 000)
	60	Regionale kulturminnetiltak	8 000	8 000 (0)	8 000 (0)	14 000 (+6 000)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer	83 684	89 684 (+6 000)	96 684 (+13 000)	83 684 (0)
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	639 870	642 370 (+2 500)	633 370 (-6 500)	650 070 (+10 200)
	1	Driftsutgifter	194 262	193 262 (-1 000)	174 262 (-20 000)	191 962 (-2 300)
	39	Opprydningstiltak	22 400	22 400 (0)	32 400 (+10 000)	22 400 (0)
	64	Aksjon Jærvassdrag	0	3 500 (+3 500)	3 500 (+3 500)	3 500 (+3 500)
	78	Tilskudd til utvikling av miljøeffektive produkter og bygg	0	0 (0)	0 (0)	9 000 (+9 000)
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet	71 910	70 410 (-1 500)	57 910 (-14 000)	71 910 (0)
	1	Driftsutgifter	19 985	18 485 (-1 500)	15 985 (-4 000)	19 985 (0)
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21	51 925	51 925 (0)	41 925 (-10 000)	51 925 (0)
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	318 030	338 030 (+20 000)	348 030 (+30 000)	335 030 (+17 000)
	21	Betaling for statsoppdraget	318 030	338 030 (+20 000)	348 030 (+30 000)	335 030 (+17 000)
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	73 607	72 107 (-1 500)	73 607 (0)	74 607 (+1 000)
	1	Driftsutgifter	24 941	23 441 (-1 500)	24 941 (0)	24 941 (0)
	72	Miljøverntiltak i nordområdene	8 000	8 000 (0)	8 000 (0)	9 000 (+1 000)
		Sum utgifter rammeområde 13	2 429 920	2 471 920 (+42 000)	2 471 920 (+42 000)	2 471 920 (+42 000)
		Sum inntekter rammeområde 13	169 018	169 018 (0)	169 018 (0)	169 018 (0)
		Sum netto rammeområde 13	2 260 902	2 302 902 (+42 000)	2 302 902 (+42 000)	2 302 902 (+42 000)
		Avvik fra vedtatt ramme	-42 000	0	0	0

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 124 729 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 1,3 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, reisevirksomhet, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post 1 med 6 236 000 kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 118 493 000 kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til tabell med partiets hovedprioriteringer, hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvern-etatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1400 post 1 Driftsutgifter med 3,4 mill. kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 121 329 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ser fremdeles behov for å øke bevilgningene til en rekke poster i budsjettet, og må derfor redusere andre. Dette medlem foreslår bevilge kap. 1400 med 118 729 mill. kroner, en reduksjon på 6,2 mill. kroner.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	124 729	124 729	118 493 (-6 236)	121 329 (-3 400)	118 729 (- 6 200)
	1	Driftsutgifter	124 729	124 729	118 493 (-6 236)	121 329 (-3 400)	118 729 (-6 200)

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Det foreslås bevilget 34 879 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 5,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet som norske frivillige organisasjoner driver, både gjennom konkrete miljø- og friluftslivstiltak og gjennom tiltak for å øke miljøbevisstheten i norsk opinion. Flertallet viser til at det er lenge siden flere av organisasjonene fikk en økning i støtten og vil understreke betydningen av å støtte opp om dette arbeidet. Moms-økninger og andre rammebetingelser kan dessuten lett medføre en reduksjon i den frivillige aktiviteten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde organisasjoner. Det frivillige engasjementet er med på å styrke miljøvernarbeidet, lokalt og nasjonalt. Organisasjonene sitter inne med stor innsikt i miljøvernspørsmål som er helt nødvendige i det totale arbeidet for et bedre miljø. Dette flertallet vil derfor øke bevilgningene til post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 3 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 1401 bevilges med 37 879 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 1 Driftsutgifter i hovedsak dekker utgifter til departementets egen informasjonsvirksomhet med særlig vekt på klima, Barentssamarbeidet, helse- og miljøfarlige kjemikaler, friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 1 med 0,5 mill. kroner, som begrunnes ut fra større effektivitetskrav og nedprioritering av prosjekter med relevans til departementets Lokal Agenda 21.

Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte.

Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å redusere post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 17,55 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1401 bevilges med 16 829 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å ha en aktiv, omfattende og dyktig miljøbevegelse som utfordrer politikerne og det etablerte, og at dette er en forutsetning for å få til en vellykket miljøpolitikk. Det er avgjørende at de frivillige organisasjonene bidrar til å skape den helt nødvendige politiske aktivitet gjennom å opplyse og engasjere opinionen.

Dette medlem vil videre påpeke urimeligheten ved at ikke miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Denne organisasjonen driver et meget bredt og viktig arbeid ikke minst innen klimaproblematikken, og vi vet alle hvor viktig organisasjonen har vært og er i arbeidet med forurensningsproblemene i Nordvest-Russland.

Dette medlem støtter derfor den foreslåtte økningen ifølge forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene av post 70 med 3 mill. kroner, slik at kap. 1401 bevilges med 37 879 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner: Oversikt over de postene der partiene har av­vikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner	34 879	37 879 (+3 000)	16 829 (-18 050)	34 879	37 879 (+ 3 000)
	1	Driftsutgifter	7 329	7 329	6 829 (- 500)	7 329	7 329
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner	27 550	30 550 (+3 000)	10 000 (-17 550)	27 550	30 550 (+ 3 000)

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 313 930 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 41,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak at miljøovervåkning nå er inkludert i kapitlet miljøvernforsk-ning.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 51 redusert med 2 mill. kroner.

Komiteen har merket seg Regjeringens vurderinger om å samle finansieringen av miljøovervåkingen til postene 21 og 60 under kapitlet miljøvernforskning, samtidig som bevilgningene er økt med i alt 2,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i disse vurderingene, og mener dette vil gi en bedre synliggjøring av midlene og bruken av disse.

Flertallet har flere ganger påpekt viktigheten av økninger til basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene. For 2001 legger Regjeringen fram et budsjett med økninger på denne posten. Flertallet vil likevel minne om verdien av stabile forskningsmiljøer.

Komiteen merker seg at alle midler knyttet til overvåking av miljøtilstanden nå er samlet på en post. Stortinget har flere ganger understreket at et nasjonalt overvåkingsprogram for biologisk mangfold skal være i drift fra 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor spesielt presisere behovet for at arbeidet med et slikt program prioriteres slik at det er i full drift fra 2004.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 21 Miljøovervåking med 3 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 310 930 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking og miljødata i hovedsak består av kjøp av varer og tjenester fra forskningsinstitutt m.fl., som gjennomfører den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.

Disse medlemmer vil gå inn for å redusere post 21 Miljøovervåking og miljødata med 3 mill. kroner.

Etter disse medlemmers syn vil ikke en slik reduksjon gå ut over overvåkningsaktiviteter knyttet til pågående og nye kalkingsprosjekter, lakseovervåkning og bestandsregistreringsprogrammet for store rovdyr.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 8 910 mill kroner.

Disse medlemmer vil videre vise til at post 51 Forskningsprogrammer har fått en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2000, og at økningen i all hovedsak går til utvikling av CO2-fri gasskraftproduksjon.

Disse medlemmer vil foreslå å reversere Regjeringens foreslåtte økning på 10,5 mill. kroner. Dette med bakgrunn i at myndighetenes rolle bør være å sette krav til utslipp gjennom lover, regler og forskrifter, og at det da er de ulike aktørene som må innfri disse kravene. Videre vises det til partiets skatte- og avgiftspolitikk, noe som bør stimulere til at næringslivet selv står for kostnadene til slik forskning.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene til forskningsprogrammer med ytterligere 16,714 mill. kroner gjennom at man setter meget strenge krav og kriterier på hvilke forskningsprogrammer som skal støttes fra staten, samt at næringslivet selv, i langt større grad, bør trekkes i inn i finansieringen av forskningsprogrammer.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til post 51 med i alt 27,214 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en styrt nedtrapping av post 52 Rekrutteringsstipend for kvinnelige miljøvernforskere. Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse medlemmer foreslår at ordningen avvikles.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene under post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere finansieringsstøtten til nybygg for Norsk institutt for luftforskning (NILU) med 2 mill. kroner i 2001, under post 79 Diverse tilskudd.Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å fjerne bevilgningene knyttet til etableringstilskudd til NIKU med 1 mill. kroner, ved etableringen av kulturminneforskningsvirksomheten.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 1410 med i alt 262,555 mill. kroner, og viser til tabell over partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 51 Forskningsprogrammer med 10 mill. kroner, og å redusere post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 2,1 mill. kroner. Disse medlemmer mener at prioritering av forskning er et viktig ledd i en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk.

Kap. 1410 bevilges med 321 830 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens miljømelding, St.meld. nr. 8 (1999-2000), hvor akutte og operasjonelle utslipp av olje er identifisert som et stort problem, og at de har økt jevnlig fra midten av 1990-årene. Dette medlem vil peke på grundig kunnskap om miljøets mekanismer og effekten av menneskelig virksomhet som helt grunnleggende for å kunne bestemme en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Derved får vi et godt grunnlag til å bestemme en miljøpolitikk som er innenfor de bærekraftige rammene. Miljøforskning er dessuten et område hvor vi må bidra internasjonalt om vi skal holde på en viss troverdighet i miljøpolitikken.

Dette medlem ønsker å minne om den bratte lærekurven Norge har befunnet seg på siden etableringen av oppdrettsnæringen, en næring som fortsatt skaper betydelige problemer, ikke minst i forhold til villlaksen. Dette medlem er opptatt av å få til en statlig andel på et større forskningsprosjekt med oppdrett på land, men vil komme tilbake til dette og andre problemstillinger knyttet til villaksen i egen sak om denne. Det er et faktum at vi allerede har betalt en høy pris for et altfor høyt tempo i utviklingen av oppdrettsnæringen, og at dette må forhindres i kommende næringer som havbruk og oppdrett av skjell.

Dette medlem er opptatt av at vi kommer problemene i forkjøpet, og skaffer oss kunnskapen om hvordan denne potensielt store og viktige næringen skal drives på en bærekraftig måte - og ikke gjennom den samme prøving og feiling, men gjennom en satsing på forskning i hvordan næringen skal utvikles fra det relativt beskjedne omfanget den har i dag, til det nivået den har potensial til å nå - uten at miljøet må betale prisen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte rammen, og foreslår å redusere post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 7 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 306,930 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	AP, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	313 930	310 930 (-3 000)	262 555 (- 51 375)	321 830 (+7 900)	306 930 (-7 000)
	21	Miljøovervåking og miljødata	76 555	73 555 (-3 000)	73 555 (-3 000)	76 555	76 555
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	85 910	85 910	77 000 (-8 910)	85 910	85 910
	51	Forskningsprogrammer m.m.	112 214	112 214	85 000 (-27 214)	122 214 (+10 000)	105 214 (-7 000)
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern-­forskere	2 100	2 100	0 (-2 100)	0 (-2 100)	2 100
	53	Internasjonalt miljøvern-forskningssamarbeid	5 000	5 000	5 000	5 000	5 000
	60	Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold	4 000	4 000	4 000	4 000	4 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings-instituttene	22 151	22 151	15 000 (-7 151)	22 151	22 151
	79	Diverse tilskudd	6 000	6 000	3 000 (-3 000)	6 000	6 000

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 5 868 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 50 økt med 5 868 mill. kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

Det foreslås bevilget 11 709 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 7,7 pst. i forhold til 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 10 709 000 kroner.

Programkategori 12.20 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner får likevel en betydelig økning i budsjettet i forhold til 2000. Prioriterte prosjekter som på grunn av reduksjonen i kap. 1422 ikke kan finansieres under dette kapitlet, bør derfor kunne finansieres innenfor andre kapitler under denne programkategorien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt bekymret over signalene om nye statlige direktiver og lover når det gjelder strandsoneproblematikken. En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre allemannsretten i et samarbeid med grunneierne.

Disse medlemmer mener at lokalt selvstyre er viktig og at det er stor forskjell på kommunene, noe som medfører at det i meget stor grad må være rom for lokale variasjoner og lokalt ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor gå imot Regjeringens forslag om en styrking av fylkesmannens arbeid vedrørende økt tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene under post 1 Driftsutgifter med 2,009 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 9 700 000 kroner. Disse medlemmer viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1422 post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 9 709 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til behovet for å opprettholde nivået på arbeidet med å ivareta biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner, ogstøtter Regjeringens forslag slik at kap. 1422 bevilges med 11,709 mill. kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner	11 709	10 709 (-1 000)	9 700 (-2 009)	9 709 (-2 000)	11 709
	1	Driftsutgifter	11 709	10 709 (-1 000)	9 700 (-2 009)	9 709 (-2 000)	11 709

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 82 645 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til 2000.

Komiteenhar merket seg at med utgangspunkt i endringene i viltloven våren 2000, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000), er det foretatt store endringer på dette kapitlet. Kommunene skal nå selv stå for innkreving av fellingsavgiftene for elg og hjort. Inntektene skal inngå i kommunale viltfond sammen med eventuelle inntekter fra fallvilt. Komiteen har videre merket seg at det nå innføres en ordning med etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningene under post 1 med 1,650 mill. kroner ved at man legger strengere kriterier til grunn for hvilke prosjekter som skal gis økonomisk støtte fra statens side.

Disse medlemmer mener at lokale lag og foreninger i større grad må bidra til å ta det økonomiske ansvaret for lokal fiskeforvaltning og den aktivitet det medfører, og vil på den bakgrunn redusere bevilgningene under post 70 Tilskudd til fiskeformål med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en bevilgning på 6 mill. kroner til viltovervåking i post 71 Tilskudd til viltformål. Disse medlemmer vil gå imot at det skal gis offentligebevilgninger til dette formålet over egen underpost, noedisse medlemmeranser det ikke er behov for.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1425 bevilges med i alt 72 495 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det trengs spesielle tiltak for å berge villaksen og ser fram til den varslede meldingen om dette. Denne meldingen må likevel ikke føre til at vi avventer alle tiltak.

Dette medlem viser til sine primærstandpunkter og til den vedtatte rammen. Dette medlem ønsker å øke bevilgningene til både post 60 og 70, med til sammen 9,5 mill. kroner, samt driftsutgifter med 1,8 mill. kroner, slik at kap. 1425 bevilges med 93,945 mill. kroner, en øking på 11,3 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	82 645	82 645	72 495 (-10 150)	82 645	93 945 (+ 11 300)
	1	Driftsutgifter	33 000	33 000	31 350 (-1 650)	33 000	34 800 (+1 800)
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning	4 500	4 500	4 500	4 500	9 000 (+4 500)
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak	5 000	5 000	5 000	5 000	5 000
	65	Fallvilt	8 000	8 000	8 000	8 000	8 000
	70	Tilskudd til fiskeformål	11 000	11 000	8 500 (-2 500)	11 000	16 000 (+5 000)
	71	Tilskudd til viltformål	21 145	21 145	15 145 (-6 000)	21 145	21 145

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 82 645 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 51 forhøyet med 67 mill. kroner og post 52 forhøyet med 20 632 mill. kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 71 937 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 12,3 pst. i forhold til 2000.

Komiteen vil vise til at Statens Naturoppsyn (SNO) ble opprettet for å styrke og samordne det nasjonale naturoppsynet. I forbindelse med opprettelsen påpekte komiteen at dette organet ikke skulle bli en konkurrent til allerede godt fungerende oppsynsordninger.

Komiteen er kjent med at det har vært noen konflikter mellom fjelloppsynstjenesten og SNO om arbeidsfordelingen. Komiteen forutsetter at disse blir løst i tråd med de forutsetninger Stortinget la til grunn for SNOs virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det nå er etablert et statlig jegerkorps. Flertallet mener dette vil effektivisere rovviltforvaltningen ved uttak av skadedyr.

Et annet flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på de viktige oppgavene SNO har i forbindelse med skadedokumentasjon på bufe og tamrein og i forebyggingen av faunakriminalitet. Dette flertallet har også merket seg at SNO har overordnet ansvar for oppfølging av Skjærgårdsparkene, en ordning som er under stadig utvikling. Dette flertallet ser det som viktig at SNO legger stor vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen oppsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere kapitlet med 4,489 mill. kroner, ved at man går imot Regjeringens økning på 2 mill. kroner til dekning av SNOs utgifter i forbindelse med statlig jegerkorps. Etter disse medlemmers syn er det viktig at iverksetting av felling skjer så raskt som mulig etter at tillatelse er gitt, og derfor vil det være mest hensiktsmessig å bruke lokale jegere m.m.

Disse medlemmer vil videre foreslå en reduksjon på 2,489 mill. kroner, ved gjennomføring av generelle tiltak rettet mot større effektivitet og en mer kritisk bruk av engasjementer i den sentrale enheten.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1426 bevilges med 67 448 000 kroner og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer mener det er positivt at det gis midler til frivillig oppsyn og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen til frivillige oppsyn fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide med private og frivillige vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.

Disse medlemmer mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1426 post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 74 437 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen og forslaget om å bevilge 5 mill. kroner for å sikre det biologiske mangfoldet i Fuglereservatet på Tautra. Bevilgningen er Miljøverndepartementets andel av et større prosjekt for å sikre vanngjennomstrømming ved at eksisterende molo erstattes med bro.

Flertallet vil understreke at det er viktig at dette prosjektet nå blir gjennomført uten opphold, og at en gjennom spleiselaget mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og lokale myndigheter sikrer at resten av prosjektet finansieres i 2002.

Flertallet foreslår at ny post Tautra bevilges med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 76 937 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte rammen. Dette medlem støtter den foreslåtte økingen på 5 mill. kroner til ny post Tautra, i den hensikt å løse problemene i tilknytning til broen på Tautra i Sør-Trøndelag. Imidlertid mener også dette medlem at også dette kapitlet må reduseres for å kunne opprettholde viktig arbeid under andre budsjettkapitler, og foreslår derfor at driftsutgifter under post 1 reduseres med 2,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 74,437 mill. kroner, en øking på 2,5 mill. kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)	71 937	76 937 (+5 000)	67 448 (-4 489)	74 437 (+2 500)	74 437 (+ 2 500)
	1	Driftsutgifter	46 489	46 489	42 000 (-4 489)	41489 (-5 000)	43 989 (-2 500)
	30	Tiltak i nasjonalparkene	2 500	2 500	2 500	2 500	2 500
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder	10 613	10 613	10 613	10 613	10 613
	32	Skjærgårdsparker m.v.	11 835	11 835	11 835	11 835	11 835
	70	Tilskudd til naturoppsyn	500	500	500	3 000 (+2 500)	500
	Ny	Tautra		(+5 000)		(+5 000)	(+5 000)

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,206 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 58,0 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 408 738 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 45,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak overføring av post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, fra kap. 1406.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 økt med 2,2 mill. kroner, post 60 redusert med 1 mill. kroner og post 73 økt med 14 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at Direktoratet for naturforvaltnings viktigste oppgaver er å bevare det biologiske mangfoldet, samt å verne og styrke allemannsretten.

Komiteen har merket seg at det foreslås en økning på 7 mill. kroner til arbeidet med å styrke de ville laksebestandene, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Komiteenvil i denne sammenheng vise til Villaksutvalgets innstilling hvor det sies at:

"Parasitten Gyrodactylus salaris er den mest kjente tapsfaktoren forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene."

Lakseparasitten finnes i dag i 21 norske lakseelver. Siden 1998 er det ikke gjort aktive tiltak i vassdrag i Norge for å hindre videre spredning. I samme perioden er to nye vassdrag blitt smittet. Komiteen er derfor enig i at de nye midlene må prioriteres til bekjempelse av Gyrodactylus salaris og etablering av et eget forsk-ningsprogram for villaks.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svar til komiteen av 23. november 2000 fra miljøvernministeren, der det fremgår at Steinkjervassdraget ikke vil kunne behandles for Gyrodactylus salaris neste år med de bevilgninger som foreligger. Flertallet vil understreke betydningen av at vassdraget blir behandlet i 2001 i henhold til fagmyndighetenes tilråding, og foreslår at det settes av 5 mill. kroner over post 1 Driftsutgifter til dette formål.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår derfor at bevilgningene over post 1 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner, og at disse midlene øremerkes behandling av Steinkjervassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil dess-uten vise til betydningen av at kalkingsbevilgningene opprettholdes på et stabilt høyt nivå av hensyn til laksebestandene i våre vassdrag og vil derfor øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 3,5 mill. kroner.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne i tillegg en samlet øking i tilskudd til friluftslivstiltak med 4 mill. kroner fordelt på post 74 med 3 mill. kroner og på post 78 med 1 mill. kroner. Kap. 1427 bevilges med 421 238 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til debatten om rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk 12. oktober 2000, hvor miljøvernminister Siri Bjerke opplyste at forsvarseiendommer som Forsvaret ønsker å selge skal vurderes som offentlige friluftsområder for allmennheten. Dette vil bli presentert i Friluftsmeldingen, som Regjeringen vil legge frem våren 2001. Flertallet mener mange forsvarseiendommer vil ha stor verdi som offentlige friluftsområder og er positiv til at eiendommene brukes og legges til rette for allmennheten.

Flertallet viser til det behov som er for å sikre arealer til friluftsformål og er fornøyd med at det foreslås en økning til dette formålet i budsjettet. Flertallet vil understreke at den liberale dispensasjonspraksisen fra 100-metersbeltet langs sjøen har ført til at tidligere attraktive friluftsområder er gjort utilgjengelige for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Høyre ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand (jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000)) fremmet forslag om at Regjeringen skal utrede å bruke de forsvarseiendommene som skal selges langs kysten til friluftsområder. Det er viktig at naturperlene kommer allmennheten til gode. Disse medlemmer viser til at de respektive partiene har varslet at de vil prioritere friluftsformål i denne vurderingen. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot Høyres forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er helt avgjørende for å bedre allmennhetens tilgang til slike områder at innsatsen trappes opp ytterligere, og viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene hvor det foreslås en samlet økning i friluftstiltak på 4 mill. kroner fordelt på postene 74 Tilskudd til friluftslivstiltak og 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningene under post 1 Driftsutgifter med 4,25 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår 7 mill. kroner til arbeidet med å styrke de ville laksebestandene, for å følge opp villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til dette formålet med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer er meget skeptiske til å opprette nasjonale laksevassdrag og fjorder som er hovedgrepet fra villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer frykter dette kan skape store problemer for nasjonal satsning på oppdrett. Disse medlemmer vil vise til at foreløpige rapporter om årets villaksfiske viser at det har vært stort innsig av laks og gode fangster både i sjø og i elvene. Disse medlemmer mener at kampen mot Gyrodactylus salaris må fortsette under forutsetning av at dette ikke går på bekostning av oppdrettsnæringa. Disse medlemmer har merket seg med interesse at norske forskere har gjort oppsiktsvekkende laboratorieforsøk hvor de har klart å drepe lakseparasitten, uten å ta livet av en eneste laks, med hjelp av forhøyede metallkonsentrasjoner i vann.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen i forbindelse med det langsiktige bekjempelsearbeidet i budsjettproposisjonen for 2002 legger en langsiktig strategi både med hensyn til bekjempelse og forskning, og at dette blir å finne på egen post i budsjettet. Disse medlemmer mener at bekjempelse av "gyro" ikke må medføre hindring for eksisterende oppdrett eller begrense mulighetene for nye.

Disse medlemmer mener videre at det er mulig å foreta reduksjoner i bevilgningene med 1,25 mill. kroner og at dette gjøres ved å foreta reduksjoner innen følgende områder:

• – Gjennomføring av nasjonalparkplanen

• – Ulike faglige prosjekter

• – Generell effektivisering

Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når en i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske tap.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post 30 med 14,285 mill. kroner, og post 32 med 12,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til partiets merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1998-1999) Skogmeldingen. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene under post 33 med 11,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å øke bevilgningene under post 70 med 23,3 mill. kroner.

Disse medlemmer har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk.

Disse medlemmer viser blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, samt å fremme de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det må også lages en strategi for å få tatt ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningene under post 73 med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener primært at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn av-vikle bevilgningene under post 74.

Disse medlemmer er av den oppfatning at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk og vil derfor redusere tilskudd til dette formål post 77 med 2,4 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker på sikt å avvikle bevilgningene til naturinformasjonssentre og vil derfor påpeke at den foreslåtte reduksjonen må oppfattes som en nedtrapping for å nå målsetningen om en avvikling.

Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet til post 78 Friluftsrådenes landsforbund.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1427 bevilges med 349 533 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljø-­vernetatene.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til sikring av friluftsområder. Disse medlemmer mener imidlertid at den foreslåtte økningen er for liten med tanke på at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene de senere år har redusert bevilgningene til dette formål. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel for å sikre allmennhetens adgang til naturområder, samtidig som virkemiddelet er konfliktdempende. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til båndlegging av friluftsområder med 10 mill. kroner, og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at Direktoratet for naturforvaltning finner rom for 5 mill. kroner til tiltak i Steinkjervassdraget.

Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en egen melding om friluftsliv i løpet av våren 2001. Komiteen mener at friluftsliv og tilgang til naturopplevelser er en viktig forutsetning for menneskers naturforståelse og miljøbevissthet. Det er en generell oppgave for fellesskapet å styrke menneskers muligheter til å nyte og oppleve naturen. Det er viktig at samfunnet legger til rette for at også personer med funksjonshemninger kan få slike opplevelser. For funksjonshemmede har mestring av naturutfordringer kanskje en ekstra betydning.

Komiteen viser til at det kan være ulike årsaker til at mennesker ikke får oppfylt alle sine ønsker om naturopplevelser. Det kan være individuelle begrensninger eller restriksjoner på naturområdet. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at alle mennesker - uavhengig av alder, økonomi og helse - kan ta del i friluftslivet, og at lov og regelverk ikke lager urimelige hindere.

Komiteenfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede meldingen om friluftsliv vurdere hvordan funksjonshemmedes muligheter til et aktiv friluftsliv generelt kan økes, og hvordan tilgjengeligheten for funksjonshemmede i nasjonalparker kan bedres."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til et eksempel som har vært fremme i media som illustrerer at funksjonshemmede kan ha problemer med å få ta del i naturopplevelser: Avslaget på MS-rammede Sigbjørn Sørlies søknad om å benytte en motorisert rullestol til Galdhøpiggen. Søknaden ble avslått av fylkesmannen i Oppland, og miljøvernministeren har varslet at hun ikke ønsker å ta affære i saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er riktig at vernebestemmelsene skal være strenge og at det skal være spesielle forhold som begrunner unntak. Men i denne vurderingen bør hensynet til at funksjonshemmede også skal få ta del i naturopplevelser veie tungt. Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentant Jan Tore Sanner har stilt tre spørsmål til skriftlig besvarelse til miljøvernministeren (spørsmål nr. 422, 463 og 476) om den refererte saken. Disse medlemmer kan ikke se av svarene fra miljøvernministeren at det foreligger noen avgjørende argumenter som rettferdiggjør beslutningen i saken.

Disse medlemmer vil understreke at selv om mulighetene vil være begrenset, må funksjonshemmede i utgangspunktet ha samme rett til å bevege seg fritt i naturen som alle andre. Opp mot dette skal det settes en streng praktisering av vernebestemmelsene for nasjonalparker. Når dagens regelverk medfører slike åpenbart byråkratiske, urimelige og firkantede resultat er det behov for en viss oppmykning og presisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regler om snøscooterkjøring for funksjonshemmede ble endret i 1995, slik at parkeringstillatelse for funksjonshemmede ikke lenger ga direkte tillatelse til snøscooterkjøring. Endringen førte til at funksjonshemmede nå må søke kommunen om tillatelse til snøscooterkjøring. Dette kan medføre en ulik praksis fra kommune til kommune, noe som er uheldig. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen endre disse forskrifter tilbake til den praksis som var før 1995. Disse medlemmer vil også vise til et skriftlig spørsmål til besvarelse (spørsmål nr. 6, 1998) fra representanten Øyvind Korsberg om funksjonshemmedes bruk av snøscooter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vanlige menneskers tilgang til utmark og naturområder reduseres jevnlig, blant annet grunnet en stadig utbygging av områder til boliger, veier og andre formål. Dette medlem er derfor opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak, og en styrking av posten "Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder". Ikke minst er dette viktig idet utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet. Dette krever en akselerasjon i arbeidet og økte, ikke reduserte bevilgninger.

Dette medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk mangfold - at barskogvern økes. Dette medlem blir bekymret når Regjeringen i budsjettforslaget varsler at arbeidet med barskogvern blir dyrere og tar lenger tid enn beregnet, og ønsker derfor en øket satsing også på dette området for å fremskynde arbeidet. Vern og bruk av skog, utmark og naturområder krever at menneskene føler en nærhet og intimitet til naturen. I erkjennelsen av dette, og at en følelse av tilhørighet ikke kommer automatisk, men krever stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid, ønsker dette medlem å øke bevilgningene til dette formålet. Utfordringene i rovdyrpolitikken er store og økende. Mye tyder på at man vet for lite om hvordan rovdyrbestanden lever og vokser, noe den raske veksten i ulvebestanden har vist, og mer forskning og kunnskap på dette området er nødvendig. Problemene reflekteres også i de sterkt økte utbetalinger til erstatninger. Erstatninger kan imidlertid aldri bli mer enn nettopp det - nemlig en erstatning for en virksomhet storsamfunnet ønsker, som utmarksbeite og bærekraftig drift av bufe. Dette medlem er derfor opptatt av at vi gjør det vi kan for å redusere erstatningene gjennom nye forsøk, basert på erfaringer fra andre steder med tilsvarende problemer, for eksempel i Italia. I Abruzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Her har en systematisk over mange år arbeidet for at rovdyr, bufe og mennesker skal kunne fungere sammen. Området, som hadde vært fraflyttingstruet, opplevde en betydelig oppblomstring ved at blant annet ungdom flyttet tilbake. Dette medlem ønsker at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing av interesse for blant annet ungdom.

Dette medlem framsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land."

Dette medlem viser for øvrig til at behovet for kalking fortsatt er stort og foreslår å bringe dette på nivå med det som framlagte planer på området foreslår.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem foreslår å redusere driftsutgiftene under post 1 med 3,8 mill. kroner, og foreslår å øke tilskudd til kalking med 5 mill. kroner under post 70. Videre ønsker dette medlem en øking av post 74 med 3 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 412,938 mill. kroner, en øking med 4,2 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	408 738	421 238 (+12 500)	349 533 (- 59 205)	423 238 (+14 500)	412 938 (+4 200)
	1	Driftsutgifter	100 183	105 183 (+ 5 000)	95 933 (-4 250)	100 183	96 383 (-3 800)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	22 785	22 785	8 500 (-14 285)	32 785 (+10 000)	22 785
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	18 500	18 500	6 000 (-12 500)	18 500	18 500
	33	Statlige erverv, barskog-vern	30 154	30 154	19 054 (-11 100)	30 154	30 154
	34	Statlige erverv, nasjonal-parker	2 000	2 000	2 000	2 000	2 000
	60	Kommunal naturforvaltning	2 012	2 012	2 012	2 012	2 012
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	96 700	100 200 (+3 500)	120 000 (+23 300)	100 200 (+3 500)	101 700 (+5 000)
	72	Erstatninger for rovvilt-skader	80 702	80 702	80 702	80 702	80 702
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak	40 000	40 000	10 000 (-30 000)	40 000	40 000
	74	Tilskudd til friluftslivs- tiltak	4 670	7 670 (+3 000)	0 (-4 670)	5 670 (+1 000)	7 670 (+3 000)
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap	832	832	832	832	832
	76	Tilskudd til kulturland-skapstiltak	1 500	1 500	1 500	1 500	1 500
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra	5 400	5 400	3 000 (-2 400)	5 400	5 400
	78	Friluftsrådenes landsfor-bund og interkommunale friluftsråd	3 300	4 300 (+1 000)	0 (- 3 300)	3 300	3 300

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11 607 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 2,4 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 194 151 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 0,5 mill. kroner og post 21 redusert med 1 mill. kroner.

Komiteen viser til at kap. 1429 post 72 foreslås styrket med 21,8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Av økningen er om lag 4,4 mill. kroner teknisk overført fra post 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og foreslår post 72 styrket med 6 mill. kroner, slik at samlet forslag til bevilgning til vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø tilsvarer 89,684 mill. kroner. Kap. 1429 foreslås bevilget med 200 151 000 kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at partienes budsjettsatsing er det første skrittet i en langsiktig, systematisk opptrapping av innsatsen knyttet til bevaring og istandsetting av Norges kulturminner og kulturmiljøer. Det vises til energi- og miljøkomiteens merknader til behovet for økt innsats i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Dette flertallet ser det som viktig at opptrappingen fortsetter med økte bevilgninger på kommende års budsjett. De uløste oppgavene er meget store på dette prioriterte området.

Budsjettøkningen er teknisk plassert på underpost 72.2 som sikrer nødvendig fleksibilitet for bruk av midlene på de prioriterte områdene.

Dette flertallet viser til at det er formulert mål for disponering av underpost 72.3, vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg, hvor stavkirker nevnes spesielt. Det er en prioritering dette flertallet slutter seg til. I tillegg er det viktig å få en oversikt over uløste oppgaver knyttet til våre steinkirker. Stadig medvirkning til sikring av disse kirkene er også en prioritert oppgave ved disponering av midler fra denne posten. Det synes klart at både når det gjelder stavkirker og steinkirker er oppgavene så store at det er behov for økning av denne posten på kommende budsjett. Oppgavene her må også kunnes vurderes ved disponering av underpost 72.2.

Dette flertallet viser til at Riksantikvaren over flere år har medvirket til restaurering og rehabilitering av Stavanger Domkirke. Oppgavene knyttet til Stavanger Domkirke er av en slik art at det er behov for årlig avsetning av midler lokalt og sentralt for å kunne videreføre dette arbeidet.

Det vises til at Nidaros domkirke årlig tilføres midler over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dette flertalletmener det er naturlig at det blir en tilsvarende ordning for Stavanger Domkirke, og viser til at Stavanger kommune har gjort det klart at man vil bidra til å sikre lokale midler. Dette flertalletmener Miljøverndepartementet bør medvirke til å få avklart over hvilket departements budsjett en årlig avsetning til Stavanger Domkirke skal gis. I påvente av en slik avklaring må Stavanger Domkirke, eventuelt over Riksantikvarens budsjett, tilføres midler også i 2001.

Dette flertallet vil understreke betydningen av at allerede påbegynte restaureringsprosjekter blir videreført, herunder Heddal stavkirke og Utstein kloster.

Dette flertallet viser til at post 72.4 Kystkultur og fartøyvern ikke har fått økt bevilgning fra 2000 til 2001. På dette området er det store uløste oppgaver. Det foreslås derfor å øke posten med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette flertalletviser til det spesielle ansvaret Stortinget har påtatt seg for restaurering av "Hestmanden". For å sikre framdrift i dette arbeidet tilføres "Hestmanden" 3 mill. kroner. Målet må være at disse restaureringsarbeidene kan ferdigstilles så raskt som mulig. For "Hestmanden"s vedkommende vil det ifølge styret for stiftelsen kreve statlige bevilgninger på til sammen 22,5 mill. kroner fordelt over 5 år.

Dette flertallet mener at kystkultur og fartøyvern er et viktig satsningsområde for kyst- og sjøfartsnasjonen Norge.

Dette flertallet vil vise til at det i mange år har pågått restaureringsarbeid på verdens eldste forsk-ningsskip D/S Hansteen. Arbeidet har som formål å bringe skipet tilbake i den stand det var mens det gikk som oppmålings- og forskningsskip for den norske stat fra 1867 til 1897.

Dette flertallet er kjent med at det er nødvendig med omfattende skrogreparasjoner for å få den endelige godkjenning av Skipskontrollen og Sjøfartsdirektoratet.

Dette flertallet mener det er viktig å bevare D/S Hansteen som et levende kulturminne og ber departementet prioritere dette prosjektet.

Komiteen viser til at det fra de ulike fagmiljøene er ytret ønske om at det blir egen budsjettpost for fartøyvernsentraene og en for kystkultur og fartøyvern. Komiteen støtter dette fordi det kan skape forutsigbarhet og forhindre unødvendig kamp om midlene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at posten til tekniske og industrielle kulturminner etter Regjeringens opplegg ikke har fått økt rammen fra 2000 til 2001. Dette flertallet ønsker derfor at 3 mill. kroner av midlene som post 72 er styrket med gjennom budsjettforliket brukes på tekniske og industrielle kulturminner, herunder Tyssedal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer at post 1 Driftsutgifter er økt med om lag 8 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med økte oppgaver og ansvar for riksantikvaren.

Disse medlemmer vil redusere det totale ansvar og oppgaver som i dag ligger hos riksantikvaren, og vil derfor foreslå å redusere bevilgningene med 5,093 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at post 21 skal dekke utgifter til tiltak for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern.

Disse medlemmer har merket seg at post 21 er økt med 1 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere denne posten med 2,021 mill. kroner ved at det legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak når det gjelder de ovennevnte formål. Dette vil medføre en reduksjon på 1,021 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000.

Disse medlemmer viser til at post 72 er økt med 21,8 mill. kroner i forhold til budsjett for 2000.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 72 med 6 mill. kroner, og viser for øvrig til merknadene til post 1 og post 21.

Disse medlemmer er kjent med at post 73 knyttes til tilskudd til etablering og sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. Drift, vedlikehold og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkirkene og tilskudd til prosjekter som har relevans for brannsikring av andre verdifulle kulturminner og kulturmiljøer blir særlig prioritert.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene med 2 mill. kroner ut fra at man også her må stille strenge krav og prioriteringer til hvilke prosjekter som skal gis statlig tilskudd.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1429 bevilges med 179 037 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:14 (1999-2000) om forslag om endring i lov om kulturminner og til Ot.prp. nr. 50 (1998-99) om endringer i kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og miljøer med 13 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 207 151 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er svært mange flotte og viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst gjelder dette prosjektet i Tyssedal, der tiltakene nå må komme raskt om ikke prisen for å bevare dette flotte kulturminnet skal bli for stor. Det samme kan vi se i spørsmålet om fartøyvern, hvor flere prosjekter er i akutt pengenød, jf Hestmanden, D/S Hansteen m.fl. Det er også helt nødvendig å styrke fartøyvernsentrene, ikke minst for å sikre håndverks- og dokumentasjonskompetansen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og foreslår en økning av post 60 med 6 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 200,151 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	194 151	200 151 (+6 000)	179 037 (-15 114)	207 151 (+13 000)	200 151 (+ 6 000)
	1	Driftsutgifter	77 093	77 093	72 000 (-5 093)	77 093	77 093
	21	Spesielle driftsutgifter	18 021	18 021	16 000 (-2 021)	18 021	18 021
	60	Regionale kulturminnetiltak	8 000	8 000	8 000	8 000	14 000 (+6 000)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer	83 684	89 684 (+6 000)	77 684 (-6 000)	96 684 (+13 000)	83 684
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	6 453	6 453	4 453 (-2 000)	6 453	6 453
	75	Internasjonalt samarbeid	900	900	900	900	900

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4 736 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,0 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 639 870 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 10,0 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1,5 mill. kroner og post 72 redusert med 5 mill. kroner.

Komiteen vil understreke behovet for opprydningstiltak av sedimenter på fjordbunnen i mange havner. Flere steder, som i Bergen og Kristiansand, samarbeides det godt med lokale myndigheter om planer og undersøkelser. Dette vil gi oss kunnskap og erfaring til det videre arbeidet med opprydningstiltak i forurensede havner. Slike prosjekt må igangsettes flere steder.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Aksjon Jærvassdrag videreføres og bevilges med 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av Statens forurensingstilsyn som en tung faglig aktør i miljøforvaltningen, både som retningsgiver og utøver.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere steder i landet. Dette flertallet støtter på denne bakgrunn den foreslåtte økningen i tilskuddet til oppryddingstiltak under kapittel 1441, post 39.

Dette flertallet viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene der man ble enige om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 skal legge fram en vurdering om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften for avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnader forbundet med sluttbehandlingen av avfall for alle anlegg. Dette vil ha betydning for en mer miljøvennlig avfallshåndtering.

Dette flertallet mener det er store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere steder i landet. Dette flertallet vil peke på at PCB-forurensingen utgjør et av de største forurensingsproblemene nasjonalt og lokalt, og understreker viktigheten av at arbeidet med opprydding av PCB i fjorder og havner videreføres.

Dette flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner. Dette flertallet foreslår at kap. 1441 bevilges med 642 370 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at post 1 Driftsutgifter har økt med ca. 15,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningen under post 1 med 9,762 mill. kroner. Dette gjøres ved at man stiller strengere krav til forskning, hvilke utredninger som skal foretas og til internasjonalt arbeid.

Disse medlemmer viser til at det under behandling av forrige års statsbudsjett ble oppnådd enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene om at bevilgningen til Aksjon Jærvassdrag skulle videreføres ut år 2001. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1441 bevilges med 633 608 000 kroner, og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1441 post 1 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil foreslå å sette av 10 mill. kroner til PCB-opprydding. Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding.

Disse medlemmer viser til at stikkprøver har vist at mer enn 30 fjorder og havner langs kysten er sterkt forurenset, særlig av PCB. PCB-forurensningen er godt kartlagt og skadevirkningene på helse og miljø er gjennomdokumentert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om det store antall vrak som ligger langs kysten og utgjør en formidabel forurensingskilde, og ønsker å gjøre en innsats for å redusere denne. Dette medlem mener videre at dersom det skal bli større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet, må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, og fordi det dessverre er et faktum at oppryddingen ikke fullt ut kan følge prinsippet om at ansvarlig forurenser skal betale, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes i gang.

Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen.

Dette medlem merker seg at ordningen med tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg foreslås nedlagt fra år 2001. Dette arbeidet er viktig ettersom dette er et område der mange miljøproblemer initieres gjennom feil konstruksjoner og bruk av materialer og produkter. Ikke minst gjelder dette produkter som fører til utslipp av miljøgifter. Det vises til St.meld. nr. 8 (1999-2000), hvor det gjøres klart at Regjeringen har som mål å oppnå en utfasing eller en vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes prioritetsliste for kjemikalier.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ser behovet for å arbeide med Jærvassdraget, og støtter derfor forslaget om å øke ny post (tidligere post 64) med 3,5 mill. kroner for å få dette til. Dessuten ønsker dette medlem å opprettholde arbeid med miljøvennlige bygg og produkter, og foreslår derfor å øke dette med 9 mill. kroner. Videre mener dette medlem at driftsmidlene også her må reduseres, og foreslår å redusere midlene til post 1 med 2,3 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges med 650,070 mill. kroner, en økning på 10,2 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	639 870	642 370 (+2 500)	633 608 (-6 262)	633 370 (-6 500)	650 070 (+10 200)
	1	Driftsutgifter	194 262	193 262 (-1 000)	184 500 (-9 762)	174 262 (-20 000)	191 962 (-2 300)
	39	Opprydningstiltak	22 400	22 400	22 400	32 400 (+ 10 000)	22 400
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak	129 613	129 613	129 613	129 613	129 613
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet	91 443	91 443	91 443	91 443	91 443
	75	Utbetaling av pant for bilvrak	136 152	136 152	136 152	136 152	136 152
	76	Refusjonsordninger	66 000	66 000	66 000	66 000	66 000
	Ny	Aksjon Jærvassdrag		(+3 500)	(+ 3 500)	(+ 3 500)	(+ 3 500)
	Ny	Tilskudd til utvikling av miljøeffektive produkter og bygg					(+9 000)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 57 671 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 2,3 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

Det foreslås bevilget 71 910 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 31,7 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes bl.a. at enhet for Lokal Agenda er flyttet til kap. 1442 post 70 fra kap. 1463.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 2 mill. kroner og post 70 redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til betydningen av at midlene fra Lokal Agenda 21 utløser frivillig innsats i lokalmiljøet. Flertallet viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Flertallet vil vise til at Stiftelsen Idebanken har en sentral rolle i satsing på Lokal Agenda 21, og må tilføres de nødvendige ressurser over post 70, slik Regjeringen legger opp til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Kap. 1442 bevilges med 70 410 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999) gikk imot en videre oppbygging av regionale knutepunkt finansiert med statlige midler.

Disse medlemmer er imot å bruke statlige midler til å finansiere LA 21-koordinatorer i fylkene, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil øke byråkratiet og kommunalisere LA 21 arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil gå imot at LA 21-midler skal kanaliseres gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen bør brukes til å stimulere det lokale arbeidet, særlig gjennom de frivillige organisasjonene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med LA 21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA 21."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at man gjennom effektiviseringstiltak reduserer utgiftene på post 1 Driftsutgifter med 1,035 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk (post 70) med 31,925 mill. kroner. Dette gjøres blant annet ved at lokal Agenda 21 opphører. Disse medlemmer viser til at mange kommuner ikke har den store interessen for å følge opp denne satsingen.

Disse medlemmer vil peke på at man også tidligere alltid har vært meget skeptisk til Lokal Agenda 21 og vil nå avvikle prosjektet.

I tillegg vil disse medlemmer ta til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene under post 70.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1442 bevilges med 38 950 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar.

I tillegg vil disse medlemmer understreke viktigheten av å bygge opp et sentralt kompetansesenter gjennom Idebanken. Disse medlemmer vil ikke avvise at det kan være et behov for en lokal eller regional koordinering av LA 21-arbeidet, men viser til at denne funksjonen må kunne ivaretas av miljøavdelingen i fylkeskommunen i samarbeid med fylkesmann og kommunene.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 4 mill. kroner og post 70 med 10 mill. kroner, slik at kap. 1442 bevilges med 57 910 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem går imot de foreslåtte endringene i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og støtter forslaget til Regjeringen, slik at dette kapitlet bevilges med 71 910 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet	71 910	70 410 (-1 500)	38 950 (-32 960)	57 910 (-14 000)	71 910
	1	Driftsutgifter	19 985	18 485 (-1 500)	18 950 (-1 035)	15 985 (- 4 000)	19 985
	70	Tilskudd til kompetanse-formidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21	51 925	51 925	20 000 (-31 925)	41 925 (-10 000)	51 925

Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt ­forurensning

Det foreslås bevilget 41 933 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 54,1 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes at midler til miljøovervåking er overført til ny post 21 under kap. 1410, hvor all miljøovervåking nå er samlet.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 økt med 2 mill. kroner og post 45 redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningene med 1,577 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det kan gjøres med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, også bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1443 bevilges med 40 356 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og støtter Regjeringens forslag om at kap. 1443 bevilges med 41,933 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensing: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1443		Statens beredskaps­ansvar mot akutt ­forurensning	41 933	41 933	40 356 (-1 577)	41 933	41 933
	1	Driftsutgifter	30 877	30 877	29 300 (-1 577)	30 877	30 877
	21	Spesielle driftsutgifter	3 313	3 313	3 313	3 313	3 313
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	7 743	7 743	7 743	7 743	7 743

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Det foreslås bevilget 28 852 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 57,8 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes delvis et effektiviseringskutt under post 63 og delvis budsjettekniske justeringer i forbindelse med at arbeidet med lokal Agenda 21 er overført fra programkategori 12.50 til programkategori 12.30. Dette innebærer at midler fra postene 1 og 74 omdisponeres fra kap. 1463 til kap. 1442 postene 01 og 70.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Miljøverndepartementet i vedtak av 21. september 2000 har overprøvet Bærum kommune og Akershus fylkeskommune i spørsmålet om hvor mange boliger som skal bygges på Fornebu i Bærum kommune. Mens Bærum kommune hadde åpnet for å bygge 5 500 boliger, besluttet departementet at det skal åpnes for 6 000 boliger. Vedtaket ble gjort under henvisning til nasjonale og regionale interesser. Disse medlemmer kan ikke se at 500 boliger, som skal bygges over ti år, er av "nasjonal eller regional interesse", og kan begrunne at staten går det til skritt å sette det lokale selvstyre til side. Disse medlemmer frykter at Arbeiderpartiet senker terskelen for når staten kan gripe inn og overprøve beslutninger fattet på lokalt nivå og derigjennom svekker det lokale selvstyret.

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i departementet beslutning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at partiet var imot kjøpesenterstoppen, og vil derfor kutte alle midler knyttet til oppfølging av denne.

Disse medlemmer vil videre foreta en maksimal effektivisering og rasjonalisering når det gjelder de ovennevnte forhold og foreslår derfor å redusere bevilgningene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1463 bevilges med 23 852 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og støtter Regjeringens forslag om at kap. 1463 bevilges med 28,852 mill. kroner.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	Frp	H	SV
1463		Regional og lokal planlegging	28 852	28 852	23 852 (-5 000)	28 852	28 852
	1	Driftsutgifter	28 852	28 852	23 852 (- 5 000)	28 852	28 852

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 318 030 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 2,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 21 redusert med 4 mill. kroner.

Komiteen viser til at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur. Arbeidet med å etablere en moderne maritim infrastruktur langs kysten er etter komiteens syn ett av de viktigste sikkerhetstiltak staten kan bidra med. Stortinget har tidligere bedt Regjeringen "trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest år 2006". En enstemmig komité har i sine merknader både til budsjettet for 1999 og 2000 henvist til dette målet og understreket betydningen av at det blir nådd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre reagerer derfor meget sterkt på at Arbeiderpartiregjeringen har utsatt dette målet med 10 år, og nå slår fast at Stortingets mål først kan nås i år 2016. Disse medlemmer viser også til de meget sterke reaksjonene som har kommet fra de ulike organisasjonene som har tilknytning til de maritime næringene.

Komiteen viser til at Det norske Veritas har anslått at risikoen for grunnstøtinger og kollisjoner langs kysten kan reduseres med inntil 40 pst. ved bruk av elektroniske kart- og navigasjonssystemer som baserer seg på nøyaktig oppmålte sjøkart. Drivstofforbruket kan reduseres med inntil 10 pst. Erfaringene fra Canada hvor man har fått bygget ut de elektroniske sjøkartene, er meget gode. Antall grunnstøtinger har gått kraftig ned og drivstofforbruket er redusert. Hensynet til både sikkerhet og miljøet tilsier derfor at arbeidet med å dekke kysten med nye kart trappes opp.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen år 2006."

Komiteen er kjent med at Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om kart og forutsetter at komiteens understreking av behovet for moderne sjøkart blir lagt til grunn i arbeidet med denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forliket mellom disse partiene, og foreslår at det bevilges ytterligere 20 mill. kroner på post 21 for å intensivere arbeidet med elektroniske sjøkart for norskekysten. Kap. 1465 bevilges med 338 030 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bevilgningsbehovet for å dekke kysten med elektroniske sjøkart samlet er anslått til 400 mill. kroner. For å nå målet innen år 2006 må det bevilges 30 til 35 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at kap. 1465 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 353 030 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 21 med 30 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med 348 030 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis opptrer i konkurranse med private firmaer. Flertallet mener at konkurransen må foregå på like vilkår og ber departementet legge til rette for det.

For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uheldige habilitetskonflikter mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet må skilles ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem støtter prinsippet om at dette arbeidet bør styrkes, og ønsker å øke bevilgningene til post 21 med 17 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med 335 030 000 kroner.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	318 030	338 030 (+20 000)	353 030 (+35 000)	348 030 (+30 000)	335 030 (+ 17 000)
	21	Betaling for statsopp­draget	318 030	338 030 (+20 000)	353 030 (+35 000)	348 000 (+30 000)	335 030 (+17 000)

Kap. 2465 Statens kartverk

Det foreslås bevilget 12 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for ­luftmiljø og polarforvaltning

Det foreslås bevilget 73 607 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 7,4 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1 mill. kroner og post 71 økt med 0,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke det internasjonale miljøsamarbeidet, og at miljøverntiltak i nordområdene gis særlig oppmerksomhet. Komiteen viser til tidligere merknader om nikkelverkene på Kola og de to alternative forslag til løsning som ble foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999). Komiteen har merket seg at det for første gang foreligger et styrevedtak i Norilsk Nikel om modernisering og oppgradering av nikkelverkene i Petsjenga, og at Regjeringen vurderer utviklingen i saken som positiv.

Komiteen er derfor enig i at tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner for år 2001 opprettholdes i påvente av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om saken. Dersom forutsetningene om styrevedtak i Nordisk Investeringsbank og en tilfredsstillende miljøvurdering likevel ikke skulle innfris, ber komiteen om at Stortinget blir orientert om dette, og at det settes fortgang i arbeidet med å utrede alternative anvendelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 72 107 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningene til post 1 Driftsutgifter med 3,941 mill. kroner, og at dette gjøres ved at det settes strengere krav når det gjelder gjennomføring av prosjekter, utrednings- og utviklingsarbeid. Disse medlemmer mener at som følge av dette forventes det å spare noe innen administrative kostnader forbundet med gjennomføringen av de ovennevnte oppgaver.

Disse medlemmer viser til at midlene går til å styrke arbeidet med miljøspørsmål som er av særlig betydning for Norge, og vil gi gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringer internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt ikke har vært så vellykket. Det sås også tvil om den har vært nyttig i det hele tatt. Disse medlemmer vil innenfor dette arbeidet redusere bevilgningene under post 75 med til sammen 2,581 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1470 bevilges med i alt 67 085 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at miljøproblemene i Øst-Europa, og særlig i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammer med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer reagerer også på at flertallet bestående av Arbeiderpartiet og Sentrum ønsker å redusere satsingen på internasjonalt miljøsamarbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den fortsatte betydningen av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette kapitlet dekker utgifter i forbindelse med konsulentutredninger, bistand og prosjektarbeid i forbindelse med internasjonale miljøavtaler. Store oppgaver står foran Norge og andre land i året som kommer. Ikke minst gjelder dette innen klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen og kvoteutvalgets anbefalinger, samt arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk. Dette er sider som må fokuseres på i langt større grad dersom Norge skal bevege seg i retning av en bærekraftig politikk.

Dessuten er arbeidet i Nordområdene viktig. Dette området er befengt med akutte problemer som alle må løses, og konsekvensene dersom de ikke løses vil være av stor betydning både globalt, regionalt og lokalt. Ikke minst sentralt står spørsmålet om radioaktivt avfall. En sviktende innsats på dette området vil selvsagt også kunne ha store konsekvenser for bl.a. forvaltningen og høstingen av fiskeressursene i dette området, for ikke å snakke om de sosiale forholdene på norsk og russisk side av grensen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ønsker å øke post 72 med 1 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 74,607 mill. kroner, en øking med 1 mill. kroner.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. .1	Ap, KrF, Sp, V	FRP	H	SV
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	73 607	72 107 (-1 500)	67 085 (-6 522)	73 607	74 607 (+1 000)
	1	Driftsutgifter	24 941	23 441 (- 1 500)	21 000 (-3 941)	24 941	24 941
	70	Tilskudd til AMAP	2 200	2 200	2 200	2 200	2 200
	71	Internasjonale organisasjoner	30 885	30 885	30 885	30 885	30 885
	72	Miljøverntiltak i nord-områdene	8 000	8 000	8 000	8 000	9 000 (+1 000)
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak	7 581	7 581	5 581 (- 2 581)	7 581	7 581

Kap. 4470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

Det budsjetteres med 1,285 mill. kroner på dette kapitlet for 2001. Kapitlet er nyopprettet for 2001.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til 2000.

I alt foreslås det bevilget 62 mill. kroner for 2001 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond, lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det foreslås bevilget 5 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.

3. Forslag fra mindretall

3.1 Rammeområde 12 (Olje og energi)

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			98 625 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres			21 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksom­heten, kan overføres			15 750 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			219 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter			70 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			6 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			196 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			50 275 000
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres			43 950 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres			1 000 000
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres			2 600 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			62 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			153 000 000
	74	Naturgass			70 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			11 800 000
	50	Norges forskningsråd			217 700 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			8 200 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning			70 000 000
	30	Investeringer			16 200 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond			600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleums­virksomheten, kan overføres			100 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			150 000 000
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-42 000 000
		2 Driftsutgifter	42 000 000
		3 Avskrivninger	3 970 000
		4 Renter	1 240 000		5 210 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, ­ kan overføres			4 000 000
		Totale utgifter					18 397 310 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 300 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			31 200 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			10 000 000
	5	Salg av publikasjoner			2 000 000
	6	Ymse inntekter			2 000 000
	8	Inntekter barnehage			3 200 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 600 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			45 500 000
	40	Forbygningsvirksomhet			8 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			116 900 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft			80 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	126 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-20 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000 000
		4 Avskrivninger	-18 200 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		78 200 000 000
	30	Avskrivninger			18 200 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
	1	Salg av utstyr m.v.			200 000
	30	Avskrivninger			3 970 000
	80	Renter			1 240 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			96 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			165 000 000
		Totale inntekter					105 334 110 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	150 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd	33 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under:

• 1. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter.

• 2. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 4. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 40 Forbygningsvirksomhet.

• 5. kap. 2490 NVE Anlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5490 NVE Anlegg, post 1 Salg av utstyr m.v.

IV

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

V

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne overdragelse av andeler for SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			101 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres			21 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleums­virksomheten, kan overføres			12 750 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			233 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter			70 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			6 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			188 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			50 275 000
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres			43 950 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, ­kan overføres			1 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings­tariffer, kan overføres			45 000 000
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres			2 600 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			62 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			495 700 000
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft			2 200 000
	74	Naturgass			10 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			11 800 000
	50	Norges forskningsråd			332 700 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklings­tiltak, kan overføres			8 200 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning			70 000 000
	30	Investeringer			16 200 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­forsikringsfond			600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres			50 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			150 000 000
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-42 000 000
		2 Driftsutgifter	42 000 000
		3 Avskrivninger	3 970 000
		4 Renter	1 240 000		5 210 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 000 000
		Totale utgifter					18 797 310 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 300 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			31 200 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			10 000 000
	5	Salg av publikasjoner			2 000 000
	6	Ymse inntekter			2 000 000
	8	Inntekter barnehage			3 200 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 600 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			45 500 000
	40	Forbygningsvirksomhet			8 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			116 900 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft			80 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	126 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-20 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 400 000 000
		4 Avskrivninger	-18 200 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		78 600 000 000
	30	Avskrivninger			18 200 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
	1	Salg av utstyr m.v.			200 000
	30	Avskrivninger			3 970 000
	80	Renter			1 240 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			96 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			165 000 000
		Totale inntekter					105 734 110 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	150 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd	33 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under:

• 1. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter.

• 2. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 4. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 40 Forbygningsvirksomhet.

• 5. kap. 2490 NVE Anlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5490 NVE Anlegg, post 1 Salg av utstyr m.v.

IV

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

V

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne overdragelse av andeler for SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

3.2 Rammeområde 13 (Miljø)

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			121 329 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			7 329 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvern­organisasjoner			27 550 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata			76 555 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings­instituttene			85 910 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			122 214 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings­samarbeid			5 000 000
	60	Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres			4 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene			22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			9 709 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			33 000 000
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning, kan overføres			4 500 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			5 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			11 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			21 145 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			41 489 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres			11 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			3 000 000
	71	Tautra			5 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			100 183 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av frilufts­områder, kan overføres			32 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			18 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			30 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			2 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			2 012 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			100 200 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			40 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			5 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			3 300 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			77 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			18 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			8 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60			96 684 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			174 262 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			32 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			129 613 000
	64	Aksjon Jærvassdrag			3 500 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			91 443 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			15 985 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres			41 925 000
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			30 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			28 852 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			348 030 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)
	1	Driftsutgifter			24 941 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 885 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			8 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			7 581 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 000 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-506 030 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	482 088 000
		3 Avskrivninger	16 631 000
		4 Renter av statens kapital	3 311 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 471 920 000
Inntekter
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			55 645 000
	52	Statens fiskefond			27 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			206 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			7 607 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 700 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			2 722 000
	9	Internasjonale oppdrag			2 014 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 343 000
	2	Inntekter, SFTs beredskaps- og kontroll­avdeling i Horten			2 081 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 279 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			28 589 000
	9	Internasjonale oppdrag			6 120 000
4470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470)
	2	Ymse inntekter			642 000
	9	Internasjonale oppdrag			643 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			5 000 000
		Totale inntekter					169 018 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	11 222
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	78 513
	33	Statlig erverv, barskogvern, kan overføres	173 844
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres	8 447
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres	2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60	6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21	2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres	78 546
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, kan overføres	7 506
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres	270 000
2422		Statens miljøfond
	90	Statens miljøfond, lån	69 900

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarende mer­inntekter under
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 1
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 2
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 9
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 2
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 4
Kap. 1442 post 1	Kap. 4442 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 3
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 4

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil 1 800 000 kroner utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Opprydningstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil 3 000 000 kroner utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI

Andre vedtak

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statens kartverk i 2001, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2001 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 80 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			118 529 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			7 329 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvern­organisasjoner			30 550 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata			76 555 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings­instituttene			85 910 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			105 214 000
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere			2 100 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings­samarbeid			5 000 000
	60	Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres			4 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings­instituttene			22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			11 709 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			34 800 000
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning, kan overføres			9 000 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			5 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			16 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			21 145 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			43 989 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres			11 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			500 000
	71	Tautra			5 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			96 383 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av frilufts­områder, kan overføres			22 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			18 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			30 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			2 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			2 012 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			101 700 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			40 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			7 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			3 300 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			77 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			18 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			14 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60			83 684 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			191 962 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			22 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			129 613 000
	64	Aksjon Jærvassdrag			3 500 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			91 443 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
	78	Tilskudd til utvikling av miljøeffektive produkter og bygg			9 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			19 985 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres			51 925 000
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			30 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			28 852 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			335 030 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)
	1	Driftsutgifter			24 941 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 885 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			9 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			7 581 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 000 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-506 030 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	482 088 000
		3 Avskrivninger	16 631 000
		4 Renter av statens kapital	3 311 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 471 920 000
Inntekter
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			55 645 000
	52	Statens fiskefond			27 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			206 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			7 607 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 700 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			2 722 000
	9	Internasjonale oppdrag			2 014 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 343 000
	2	Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten			2 081 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 279 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			28 589 000
	9	Internasjonale oppdrag			6 120 000
4470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470)
	2	Ymse inntekter			642 000
	9	Internasjonale oppdrag			643 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			5 000 000
		Totale inntekter					169 018 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	11 222
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	78 513
	33	Statlig erverv, barskogvern, kan overføres	173 844
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres	8 447
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres	2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60	6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21	2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres	78 546
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, kan overføres	7 506
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres	270 000
2422		Statens miljøfond
	90	Statens miljøfond, lån	69 900

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarende mer­inntekter under
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 1
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 2
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 9
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 2
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 4
Kap. 1442 post 1	Kap. 4442 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 3
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 4

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil 1 800 000 kroner utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Opprydningstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil 3 000 000 kroner utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI

Andre vedtak

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statens kartverk i 2001, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2001 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 80 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.

3.3 Andre forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:

Forslag 5

IV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringen under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

3.4 Andre rammeuavhengige forslag

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:

Forslag 6

Det etableres et eget nasjonalt senter for landbasert bruk av gass i Haugesundsområdet.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med LA 21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA 21.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en delprivatisering og børsnotering av Statoil.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 12

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			101 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres			20 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleums­virksomheten, kan overføres			10 750 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			228 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter			70 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			6 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			206 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			50 275 000
	22	Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres			43 950 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres			1 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings­tariffer, kan overføres			10 000 000
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres			2 600 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			62 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			263 000 000
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft			2 200 000
	74	Naturgass			20 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			11 300 000
	50	Norges forskningsråd			180 700 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			8 200 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning			70 000 000
	30	Investeringer			16 200 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­forsikringsfond			600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres			50 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			150 000 000
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-42 000 000
		2 Driftsutgifter	42 000 000
		3 Avskrivninger	3 970 000
		4 Renter	1 240 000		5 210 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 000 000
		Totale utgifter					18 397 310 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 300 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			31 200 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			10 000 000
	5	Salg av publikasjoner			2 000 000
	6	Ymse inntekter			2 000 000
	8	Inntekter barnehage			3 200 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 600 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			45 500 000
	40	Forbygningsvirksomhet			8 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			116 900 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft			80 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	126 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-20 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000 000
		4 Avskrivninger	-18 200 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		78 200 000 000
	30	Avskrivninger			18 200 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
	1	Salg av utstyr m.v.			200 000
	30	Avskrivninger			3 970 000
	80	Renter			1 240 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			96 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			165 000 000
		Totale inntekter					105 334 110 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	75	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	150 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd	33 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under:

• 1. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter.

• 2. kap. 1810 Oljedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 4. kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 40 Forbygningsvirksomhet.

• 5. kap. 2490 NVE Anlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5490 NVE Anlegg, post 1 Salg av utstyr m.v.

IV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

V

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2001 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne overdragelse av andeler for SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

B. Rammeområde 13

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			124 729 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			7 329 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvern­- orga­nisasjoner			30 550 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata			73 555 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings­instituttene			85 910 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			112 214 000
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige ­miljøvernforskere			2 100 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings­samarbeid			5 000 000
	60	Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres			4 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings-instituttene			22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			10 709 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			33 000 000
	60	Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning, kan overføres			4 500 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			5 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			11 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			21 145 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			46 489 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres			11 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			500 000
	71	Tautra			5 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			105 183 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av frilufts­områder, kan overføres			22 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			18 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			30 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			2 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			2 012 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			100 200 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			40 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			7 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og inter-­kommunale friluftsråd, kan overføres			4 300 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			77 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			18 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			8 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevarings-verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60			89 684 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			193 262 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			22 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			129 613 000
	64	Aksjon Jærvassdrag			3 500 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			91 443 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslags-bevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			18 485 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres			51 925 000
1443		Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			30 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			28 852 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			338 030 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470)
	1	Driftsutgifter			23 441 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 885 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			8 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			7 581 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 000 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-506 030 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	482 088 000
		3 Avskrivninger	16 631 000
		4 Renter av statens kapital	3 311 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 471 920 000
Inntekter
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			55 645 000
	52	Statens fiskefond			27 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			206 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			7 607 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 700 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			2 722 000
	9	Internasjonale oppdrag			2 014 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 343 000
	2	Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten			2 081 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 279 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			28 589 000
	9	Internasjonale oppdrag			6 120 000
4470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470)
	2	Ymse inntekter			642 000
	9	Internasjonale oppdrag			643 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			5 000 000
		Totale inntekter					169 018 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

(i 1 000 kr)

Kap.	Post	Betegnelse	Beløp
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	11 222
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	78 513
	33	Statlig erverv, barskogvern, kan overføres	173 844
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres	8 447
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres	2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60	6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21	2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres	78 546
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, kan overføres	7 506
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres	270 000
2422		Statens miljøfond
	90	Statens miljøfond, lån	69 900

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarende mer­inntekter under
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 1
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 2
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 9
Kap. 1427 post 1	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 2
Kap. 1429 post 1	Kap. 4429 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 9
Kap. 1441 post 1	Kap. 4441 post 4
Kap. 1442 post 1	Kap. 4442 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 1
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 3
Kap. 1471 post 1	Kap. 4471 post 4

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2001 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil 1 800 000 kroner utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Opprydningstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil 3 000 000 kroner utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI

Andre vedtak

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statens kartverk i 2001, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2001 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 80 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.

C. Rammeuavhengige forslag

I

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede meldingen om friluftsliv vurdere hvordan funksjonshemmedes muligheter til et aktiv friluftsliv generelt kan økes, og hvordan tilgjengeligheten for funksjonshemmede i nasjonalparker kan bedres.

II

Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen 2006.