3.1 Sammendrag

I punkt 3.2.1 i meldingen er det gitt bakgrunnstall for kommuneforvaltningens økonomi.

I tilleggsproposisjonen ble det lagt til grunn en reell økning i kommunesektorens inntekter fra 2001 til 2002 på om lag 3 3/4 mrd. kroner eller om lag 2 pst., regnet i forhold til tallgrunnlaget i Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Stortingets behandling av Regjeringens budsjettforslag for 2002 medførte ingen større endringer i kommuneopplegget, verken på inntekts- eller utgiftssiden.

Følgende forhold av betydning for kommunenes inntekter i 2002 er innarbeidet i kommuneopplegget etter salderingen av statsbudsjettet for 2002:

• – Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med knapt 1 mrd. kroner, basert på skatteinngangen hittil i år og en oppjustering av anslått lønnsvekst i 2002.

• – Prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) er økt med 0,5 prosentpoeng til 4 pst. som følge av det nye lønnsvekstanslaget. Oppjusteringen av prisveksten bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2001 til 2002 med i underkant av 1 mrd. kroner.

• – Det foreslås netto økte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på vel 0,9 mrd. kroner. Av dette bevilges 750 mill. kroner til generell styrking av kommuneøkonomien, samt 100 mill. kroner til fylkeskommunene til å betjene gjeld knyttet til merforbruk innenfor spesialisthelsetjenesten i 2001.

Utover postene nevnt ovenfor foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 67 mill. kroner og en bevilgning på 75 mill. kroner i økt ramme for Husbankens boligtilskudd øremerket flyktninge­boliger. Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2001 til 2002 anslås etter dette til knapt 1 pst., eller om lag 1 3/4 mrd. kroner, regnet i forhold til regnskap for 2001. Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å være om lag reelt uendret fra 2001 til 2002. Dette må ses i sammenheng med at kommunene i fjor fikk en merskattevekst som ikke er videreført i anslagene for 2002.

Pensjonskostnader

Som følge av en økning i de kommunale pensjonspremiene, steg kommunesektorens pensjonsutgifter (inklusive sykehusene) med anslagsvis 3 mrd. kroner i 2001. Regjeringen varslet i tilleggsproposisjonen at den ville komme tilbake med en gjennomgang av kommunenes pensjonskostnader i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. På denne bakgrunn ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å vurdere utviklingen i kommunesektorens pensjonskostnader. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i april 2002.

Arbeidsgruppens vurdering er at det må forventes en økning i premienivået på mellomlang sikt. Det innebærer at det økte nivået på pensjonskostnadene i 2001 må antas å bli videreført. I 2001 bidro merskattevekst til å kompensere for merutgiftene til pensjoner, men disse inntektene hadde engangskarakter og er ikke videreført til 2002.

Arbeidsgruppen peker på at det er stor usikkerhet om det framtidige nivået på de kommunale pensjonspremiene. Premienivået vil bl.a. avhenge av forutsetninger om framtidig finansavkastning og framtidig lønnsvekst. Dersom finansavkastningen i livselskapene blir om lag på samme nivå framover som i gjennomsnitt for perioden 1993-2001, og forutsatt en lønnsvekst på 4,5 pst., anslår arbeidsgruppen premieøkningen til 2 prosentpoeng, fra om lag 10 pst. til 12 pst. av premiegrunnlaget. Dette utgjør om lag 1,5 mrd. kroner i økte utgifter for kommunesektoren. Dersom lønnsveksten skulle bli liggende på 5 pst., øker anslått pensjonspremie til 13 pst. av premiegrunnlaget. Denne økningen fra premienivået i 1999 og 2000, som utgjorde rundt 10 pst. av premiegrunnlaget, skyldes særlig to forhold: For det første ble det faktiske premienivået undervurdert i disse årene. Videre ligger livselskapenes bufferkapital nå på et lavt nivå, etter to år med lav finansavkastning i finansmarkedene. Det er derfor behov for oppbygging av denne bufferkapitalen de nærmeste årene.

En nærmere redegjørelse for utviklingen i kommunesektorens pensjonskostnader gis i Kommuneproposisjonen for 2003.

Varig økte pensjonsutgifter innebærer at arbeidskraften i kommunene blir dyrere framover enn tidligere lagt til grunn. Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader. Innenfor de inntektsrammer som fastsettes av Stortinget, innebærer dette at kommunene enten må effektivisere driften eller redusere aktivitetsnivået. Forslaget om økte bevilgninger over statsbudsjettet til kommunesektoren på vel 0,9 mrd. kroner i denne meldingen innebærer imidlertid at staten bidrar til å lette kommunesektorens tilpasning til høyere pensjonsutgifter.

Sluttoppgjør i forbindelse med sykehusreformen

I tilleggsproposisjonen varslet Regjeringen at den i Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville komme tilbake med en samlet gjennomgang av oppgjøret overfor fylkeskommunene knyttet til overføringen av spesialisthelsetjenesten til staten.

Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt tilskudd til gjeldsslette mv. på til sammen 15,6 mrd. kroner. Beløpet ble beregnet på grunnlag av gjeld relatert til spesialisthelsetjenesten pr. 31. desember 2000. Utover beløpet på 15,6 mrd. kroner besto oppgjøret i forbindelse med sykehusreformen av en engangsbevilgning på 2,3 mrd. kroner knyttet til feriepenger for ansatte som flyttes over til de nye helseforetakene og en bevilgning på 764 mill. kroner til etterskuddsvis refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus, til sammen om lag 18,7 mrd. kroner i samlet oppgjør.

Det justerte gjeldsoppgjøret som nå legges fram, er basert på data for 2001. KRD har bedt fylkeskommunene om nødvendige opplysninger om lånegjeld til spesialisthelsetjenesten pr. 31. desember 2001. Gjennomgangen av fylkeskommunenes tilbakemeldinger tilsier at tilskudd til sletting av gjeld skal oppjusteres med 2 132 mill. kroner. Når gjeld til fylkeskommunene slettes, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserte renter og avdrag på 100 mill. kroner. Helårsvirkningen er 200 mill. kroner.

Vedrørende refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus tilsier innsendte refusjonskrav fra fylkeskommunene et behov for oppjustering av den etterskuddsvise refusjonen på 256 mill. kroner.

Bevilgningsendringene, som til sammen utgjør knapt 2,3 mrd. kroner, inngår ikke i beregningen av inntektsveksten for kommunene.

Bevilgning knyttet til underskudd i fylkeskommunene

Med utgangspunkt i tall som Kommunenes Sentralforbund (KS) har innhentet, anslås et regnskapsmessig underskudd for fylkeskommunene (utenom Oslo) i 2001 på om lag 1,8 mrd. kroner. Ifølge KS skyldes underskuddet i hovedsak et betydelig merforbruk innenfor spesialisthelsetjenesten gjennom fjoråret.

KRD har fastlagt retningslinjer knyttet til sykehus­overdragelsen som i stor grad gir fylkeskommunene anledning til å konvertere akkumulerte underskudd til langsiktig gjeld. Når fylkeskommunene har hatt underskudd i 2001, har dette derfor primært medført at den langsiktige gjelden i fylkeskommunene i 2001 har blitt høyere enn tidligere lagt til grunn. Dette innebærer en noe høyere rente- og avdragsbelastning for fylkeskommunene. På denne bakgrunn er det som nevnt ovenfor, foreslått at fylkeskommunene får tilført 100 mill. kroner i økte skjønnsmidler i 2002.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til orientering. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), Innst. O. nr. 80 (2001-2002) og til oppgjøret for spesialisthelsetjenesten i Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Disse medlemmer vil videre poengtere at Regjeringens opplegg innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2002 på knapt 1 pst., eller om lag 1 I mrd. kroner regnet i forhold til regnskap for 2001. Dette skjer ved at Regjeringen foreslår å styrke kommunenes inntekter med vel 0,9 mrd. kroner i 2002, hvorav 750 mill. kroner til generell styrking av kommuneøkonomien og 100 mill. kroner til å betjene fylkeskommunens gjeld opparbeidet i spesialisthelsetjenesten i 2001. Regjeringen vil også fremover foreslå tilsvarende årlig kompensasjon til fylkeskommunene, noe som sikrer at gjeldsbyrden fra spesialisthelsetjenesten i 2001 ikke går ut over det fylkeskommunale aktivitetsnivå.

Disse medlemmer viser også til at det knytter seg en del usikkerhet til utviklingen i pensjonskostnadene for kommunene fremover. Disse medlemmer viser til at Regjeringen følger dette nøye og viser til Kommuneproposisjonen, St.prp.nr. 64 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle, er viktige mål. Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen, derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne har behov for. Disse medlemmer mener det må være en prioritert oppgave å gi kommuner og fylkeskommuners rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren ikke legger til rette for dette. Disse medlemmer er oppmerksom på den oppståtte ubalansen i kommunesektorens finanser og er bekymret for dette da dette bidrar til å redusere den kommunale handlefriheten. Disse medlemmer foreslår derfor i revideringen av årets statsbudsjett å øke overføringene til kommunesektoren med nesten en halv milliard kroner, herav 250 mill. kroner i økte frie inntekter til kommunene.

Disse medlemmer mener at økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er bekymringsfull. Disse medlemmer viser til at en arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren har slått fast at premiene til kommunale tjenestepensjoner de nærmeste årene vil øke. Gruppen regner med en merkostnad på i størrelsesorden mellom 0,5 og 2,5 mrd. kroner i året. Gruppene mener at det er stor usikkerhet knyttet til pensjonspremiene, som avhenger både av avkastningen i pensjonsfondet og lønnsnivået, og at det er en betydelig risiko for at kostnadene i enkelte år eller for en 2-3 års periode vil svinge kraftig. Disse medlemmer vil videre pekte på at kommunene vil få økte kostnader til pensjon i år. Kommunenes Sentralforbunds anslår at det i 2002 påløper ekstra pensjonskostnader på rundt 6 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i sin omtale av kommunesektorens pensjonskostnader skriver:

"Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader. Innenfor de inntektsrammer som fastsettes av Stortinget, innebærer dette at kommunene enten må effektivisere driften eller redusere aktivitetsnivået" (St.meld. nr. 2 (2001-2002) s. 43)

Disse medlemmer mener at staten ikke på denne måten kan fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren, og de konsekvensene disse vil få for de tjenestene denne sektoren kan tilby befolkningen. Disse medlemmer har derfor utformet et forslag som kan bidra til at kommunesektoren blir kompensert for at de gjennomsnittlige pensjonskostnadene øker og for å bidra til å utjevne svingningene i pensjonspremie fra år til år. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 253 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 og til forslag i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til arbeidsgruppens rapport om kommunesektorens pensjonskostnader hvor de peker på at det økte nivået på pensjonskostnadene i 2001 ser ut til å bli videreført. Merskatteveksten i 2001 som kompenserte for merutgiftene hadde engangskarakter, og er ikke videreført i 2002. Videre peker arbeidsgruppen på at det hersker stor usikkerhet om nivået på kommunenes fremtidige pensjonspremier, men slår fast at det er grunn til å anta at premiene vil øke. Som en følge av årets lønnsoppgjør er det sannsynlig at den vil bli minst 13 pst. av premiegrunnlaget, en økning på ca. 3 pst.poeng.

Disse medlemmer er enig i at kommunene er og bør være ansvarlig for sine pensjonsforpliktelser. Imidlertid er det deler av lønnsoppgjøret kommunene ikke selv har kontroll over, men hvor staten står for lønnsforhandlingene. Her er situasjonen noe annerledes, og statens ansvar større. Det er også stor avstand mellom arbeidsgruppens beregninger og de beregninger KS har gjort, noe som gjør situasjonen enda mer uklar.

Imidlertid er det helt på det rene at situasjonen for mange kommuner nå er svært vanskelig, og disse medlemmer vil følge den økonomiske utviklingen i kommunesektoren nøye.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), Innst. O. nr. 80 (2001-2002), Innst. S. nr. 243 (2001-2002) (Sykehus­økonomiproposisjonen) og Innst. S. nr. 253 (2001-2002) (Kommuneproposisjonen).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at norsk økonomi er sterk. Det er likevel ein aukande ubalanse mellom privat og offentleg forbruk, og det er ein sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Dette skuldast at Stortinget gjennom fleire år har pålagt kommunar og fylkeskommunar oppgåver det ikkje har vore tilstrekkeleg med ressurser i kommunane til å løyse. Alvoret vert ytterlegare understreka av at mange kommunar og fylkeskommunar ikkje lenger har reservar å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for velferdstenester som skule, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tenester er helt avgjerande for levekår, og er naudsynt infrastruktur for næringslivet. Skal velferdsstaten sikrast, må fleirtalet av folket føle seg tent med, og vere nøgd med, det offentlege tilbodet. Politiske løfter om satsing på billige barnehagar, skule med god kvalitet og utan eigendelar, god eldreomsorg og fjerning av fattigdom må følgjast opp av konkret politisk handling.

Desse medlemene vil særleg framheve at over 20 000 barn lever under tilhøve som må kallast fattigdom. Det er ein skam å ikkje få fjerna denne. Tiltak må setjast inn både på kort og lang sikt, og ein god kommuneøkonomi er heilt naudsynt for å løyse dette. Eit godt og kompetent sosialfagleg hjelpeapparat, sosialhjelpssatser det går an å leve av, trygge og rimelege bu-tilbud til vanskelegstilte, gratis grunnskule, låg foreldrebetaling i SFO og barnehagar, og kultur og fritidstilbod uten eigendeler, er nøkkelfaktorar for å unngå at økonomisk fattigdom rammar barn. Det er ingen tvil om at det finnast ressursar i til Noreg til å løyse dette, berre det er vilje til omfordeling. Desse medlemene viser til fleire forslag frå Sosialistisk Venstreparti til auka satsing på desse områda.

Desse medlemene er svært lei for at opplegget til Regjeringa tvingar kommunane til å kutte i viktige velferdstilbod.

Desse medlemene viser til at kommunesektoren må dekke den langsiktige auken i pensjonsutgifter. I tillegg må kommunal sektor dra med seg ein økonomisk ubalanse som er opparbeidd gjennom fleire år. For å oppretthalde tilbodet til innbyggjarane har Noreg trong for større samsvar mellom oppgåver og rammer, ein betre balanse i kommuneøkonomien. Etter desse medlemene sitt syn, er det no svært stor trong til å ta det første steg mot å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og viser til vårt forslag om å auke dei frie midlane til kommunane med 1,7 mrd. kroner.

Desse medlemene vil peike på at det er trong for ein forpliktande plan for å dekke inn ubalansen i kommuneøkonomien. Desse medlemene vil komme tilbake til dette i handsaminga av kommune­økonomien for 2003.

Desse medlemene vil vise til at fylkeskommunane no har avslutta rekneskapen for 2001, og at resultatet viser eit samla negativt driftsresultat på 1,4 mrd. kroner. Tala viser at meirforbruket innan spesialisthelsetenesta i 2001 var på 2,4 mrd. kroner. Underskottet er opparbeidde i sjukehusa og vil, dersom staten ikkje tek ansvar for å dekke det, måtte dekkast i hovudsak ved kutt i vidaregåande opplæring, kollektivtransport og kultur.

Desse medlemene viser til at sjukehusa etter statleg overtaking har auka sine underskott til 2,3 mrd. kroner. Dette viser at staten ikkje er i stand til å drive innanfor dei same rammene som fylkeskommunane gjorde. Dei statlege helseforetaka har kunna legge igjen heile sitt opparbeidde driftsunderskott i fylkeskommunane. Dette vil få uakseptable følgjer for kvalitet og omfang av fylkeskommunale tenester. Desse medlemene fremjar forslag om at staten skal kompensere fullt ut for underskott opparbeidd i 2001, og at oppgjeret vert fullfinansiert i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Desse medlemene vil peike på at skule og utdanning er det viktigaste og mest framtidsretta vi kan satse på, anten vi er mest opptatt av at enkeltmennesket skal få optimale sjansar i sitt liv, eller om det er samfunnsinteressene som veg tyngst.

Mange skular treng betre utstyr og meir moderne bygg. Raske endringar i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Utdanninga må difor ikkje berre tilfredsstille kompetansebehovet til næringslivet, men òg gjere den enkelte meir robust i forhold til eit stadig meir fleksibelt nærings- og arbeidsliv. Vaksne er gitt rett til vidaregåande opplæring, utan at det er følgt opp med auka rammer.

Desse medlemene vil understreke at følgjene av å ikkje kompensere fullt ut for opparbeidd underskott, vert årelang investeringstørke og klassekutt i vidaregåande skule. Det er både skule- og næringsfientleg, og stikk i strid med det uttalte mål frå Regjeringa om satsing på utdanning både for unge og vaksne.

Desse medlemene vil òg vise til at Regjeringa har gitt store løfter om meir og billigare kollektivtrafikk. Kutt i kollektivtrafikken vil i mange fylke føre til at det ikkje er pengar til anna enn lovpålagt skuleskyss.

Desse medlemene vil òg peike på at kulturbudsjetta i fylka ikkje er store i volum, men helt avgjerande for lokalt og regionalt kulturarbeid. Desse medlemene viser elles til handsaminga av kommuneproposisjonen for 2003.

Desse medlemene vil understreke at pensjonskostnader er kommunesektoren sitt ansvar, men at staten har eit overordna ansvar for å sikre kommunesektoren rammer som gjer det mogleg å tilby minst like gode pensjonsvilkår som i statleg verksemd.

Desse medlemene ynskjer at pensjonskostnadane skal drøftast i dei årlege konsultasjonane mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet, og at det vert gitt full kompensasjon for auka pensjonsutgifter som følgjer av statleg initierte endringar i pensjonsreglane. Desse medlemene foreslår òg at auka pensjonsutgifter, utover ramma gitt i nasjonalbudsjettet, i hovudsak bør takast omsyn til i etterfølgjande statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til en svært anstrengt økonomisk situasjon i kommunesektoren. Mange års underfinansiering og store utgiftsøkninger bidrar til et betydelig finansieringsbehov både på kort og lang sikt. Dette medlem er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for tjenestetilbudet til landets innbyggere.

Dette medlem viser til beregninger gjort av Kommunenes Sentralforbund som dokumenterer et finansieringsbehov for kommunesektoren total på om lag 8 mrd. kroner. Av dette er 5,9 mrd. knyttet til økte pensjonskostnader og et behov for bufferoppbygging i livselskapene. Videre er omlag 1,7 mrd. knyttet til underskudd ved sykehusene i 2001, som Regjeringen legger opp til at skal omgjøres til langsiktig lån.

Dette medlem viser videre til en undersøkelse Kommunenes Sentralforbund gjorde tidligere i år som viste at av 134 kommunene som svarte, måtte 84 pst. til med spesielle tiltak som effektivisering, omstilling og nedskjæring i tjenestetilbudet for å rette opp ubalansen i økonomien. Halvparten av kommunene svarer at de må kutte i tjenestene. Denne virkeligheten står i sterk kontrast til de signaler Regjering og Storting sender befolkningen om stadig flere og bedre tjenester.

Dette medlem viser til initiativ tatt fra Senterpartiet om et økonomisk løft for kommunesektoren. Dette kan etter dette medlems oppfatning gjøres uten at det bidrar til økt press i økonomien. Store deler av kommunesektorens økte utgifter skyldes økte pensjonsutgifter. Dette er å anse som en engangsavsetning i fond, og vil derfor ikke påvirke norsk økonomi nevneverdig, samtidig som det vil føre til at kommunene slipper å foreta uønskede kutt i velferdsoppgaver pålagt av Stortinget.

Dette medlem vil derfor foreslå at saten dekker den ekstraordinære bufferoppbygging i livselskapene med en engangsbevilgning på 1,9 mrd. kroner.

Dette medlem mener at økte pensjonsinnbetalinger er å oppfatte som fondsavsetninger for å dekke framtidige forpliktelser. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 2,3 mrd. kroner i rammeoverføringer til kommunesektoren. Disse bør merkes økte pensjonspremier.

Dette medlem vil videre foreslå å øke kommunesektorens frie inntekter med 600 mill. kroner.

Dette medlem vil videre bevilge 1,7 mrd. kroner til fylkeskommunene for å dekke underskuddet ved sykehusene i 2001. Dette grepet vil dermed sikre fylkeskommunene nødvendige midler til blant annet videregående opplæring, samferdsel, kultur og regional utvikling.

Dette medlem vil videre vise til merknader i Kommuneproposisjonen 2003 hvor Senterpartiet foreslår en treårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, herunder sletting av gjeld for kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at kommunene og deres økonomi er avgjørende for løsningen av mange av de viktigste samfunnsgodene, herunder skole og primærhelsetjeneste.

Dette medlem har, i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) foreslått en rekke ekstrabevilgninger som etter dette medlems oppfatning er helt nødvendig for å sikre god økonomi og en tilfredsstillende løsning på de store problemene som skole- og helsesektoren i dag strir med.

Dette medlem vil peke på forslagene om bedre kompensasjon i forbindelse med statens overtaking av sykehusene, pensjonskostnadene og til skolebevilgningene.