4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag

I forbindelse med denne meldingen foreslår Regjeringen enkelte justeringer i skatte- og avgiftsreglene for 2002:

• – Tollsatsene på en del industrivarer foreslås fjernet fra 1. juli 2002. Tollinntektene foreslås redusert med 100 mill. kroner bokført og 120 mill. kroner påløpt. Om lag 630 tollsatser kan da avvikles. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 63 (2001-2002).

• – Det foreslås at tjenester som gjelder opplysninger om rutegående trafikk unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten fra 1. juli 2002. Forslaget vil gi et provenytap på om lag 3 mill. kroner på 2002-budsjettet, og om lag 10 mill. kroner på årsbasis. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 75 (2001-2002).

• – Det foreslås endringer i arveavgiftsloven for å oppnå avgiftsmessig likebehandling av ektefeller og samboere etter folketrygdlovens definisjon. Endringen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 75 (2001-2002). Regjeringen vil også foreslå økt fradrag i arveavgiftsgrunnlaget for barn under 21 år. Dette forslaget framgår av St.prp. nr. 63 (2001-2002). På usikkert grunnlag anslås det samlede provenytapet av begge forslagene til om lag 30 mill. kroner påløpt og om lag 5 mill. kroner bokført i 2002.

• – Det foreslås en ordning som kompenserer frivillige organisasjoner for virkningene av merverdiavgiftsreformen i 2001. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 63 (2001-2002).

Utover dette foreslås kun mindre justeringer i skatte- og avgiftsreglene for 2002. Forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene gir isolert sett en lettelse på knapt 110 mill. kroner bokført i 2002 og 155 mill. kroner påløpt. De samlede skatte- og avgiftslettelsene fra 2001 til 2002 utgjør dermed nærmere 13 mrd. kroner påløpt og om lag 7,6 mrd. kroner bokført.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

Komiteen er kjent med at det er satt i gang produksjon av en mer miljøvennlig bensin og autodiesel med meget lavt svovelinnhold. Produksjonskostnadene er imidlertid noe høyere enn de drivstoffene som er på markedet i dag. Komiteen er også kjent med at EU fra 2005 vil stille strengere krav til svovelinnhold i drivstoff enn det som er på det norske markedet i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 legge frem forslag om lavere avgift for bensin og autodiesel med lavt svovelinnhold, slik det er gjort i noen andre europeiske land.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 legge frem en vurdering av, og eventuelt forslag om, avgiftsincentiv for drivstoff med lavt svovelinnhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det norske skatte- og avgiftsnivået fortsatt er svært høyt, til tross for at vi har fått en regjering som har skatte- og avgiftsreduksjoner som en av sine hovedprioriteringer. Disse medlemmer viser til at det høye norske skatte- og avgiftsnivået innebærer betydelige merkostnader som ikke står i forhold til gjenytelsene fra det offentlige. Den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen inntekt blir redusert. Innsatsvilje og skaperevne blir motarbeidet. Arbeidsplasser og kapital forsvinner til land med gunstigere skatteregler. Mangfoldet i samfunnet blir mindre når mye skal presses inn i skattefinansierte offentlige løsninger.

Disse medlemmer vil snu denne utviklingen, la folk bestemme over mer av sin egen inntekt og føre en skattepolitikk som fremmer verdiskaping i norsk næringsliv. Dette vil sikre velferden, både for den enkelte og for samfunnet. Den enkelte går en tryggere fremtid i møte når skattenivået ikke fører til nedlagte arbeidsplasser og hindrer nyetableringer. Velferdssamfunnet er avhengig av et verdiskapende næringsliv, ikke minst for å finansiere fellesgodene. Disse medlemmer vil at det skal lønne seg å arbeide og å yte en ekstra innsats. Derfor vil disse medlemmer redusere skatten på arbeidsinntekt.

Disse medlemmer vil redusere de høye norske særavgiftene. Avgiftene rammer uavhengig av den enkeltes evne til å betale. Ofte er det dem med dårligst råd som rammes hardest av de høye særavgiftene. Samtidig fører flere av særavgiftene til handelslekkasjer og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor senke avgiftene ned mot et nordisk og europeisk nivå. Den samlede avgiftsbelastningen på bil må reduseres. Det er også nødvendig å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer, deriblant avgiften på alkohol.

Disse medlemmer mener at hensynet til fremtidig velferd og sysselsetting gjør det nødvendig med en reduksjon i det samlede skatte- og avgiftstrykket. Dagens høye nivå gir norske næringsdrivende konkurranseulemper i forhold til konkurrenter fra andre land, og fører også til at en stadig voksende del av befolkningen sliter økonomisk. Skatte- og avgiftskarusellen har ført norsk økonomi inn i en ond sirkel. Økte avgifter fører til økte lønnskrav og samlet bidrar disse til økt pris- og kostnadsvekst og dermed vedvarende høyt rentenivå. Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en betydelig modernisering av det norske skatte- og avgiftssystemet. Samtidig er det verken ønskelig eller mulig å kompensere dette med økte skatter eller avgifter på andre områder, uten at det oppstår nye og alvorlige problemer på andre områder.

Disse medlemmer vil advare mot nye skatte­økninger for å forsøke å rette opp de påståtte økte inntektsforskjeller. De personer som særlig er rammet, er personer uten tilknytning til arbeidsmarkedet. For disse personene er tiltak innenfor skatteområdet lite egnet. På den annen side vil skatteøkninger for de med høye inntekter og formue ha betydelige negative konsekvenser, blant annet ved at flere bedrifter og privatpersoner vil velge å flytte ut av landet. Dermed flyttes også investeringer og arbeidsplasser, og man risikerer at flere mister tilknytningen til arbeidsmarkedet.

Den etter hvert mer og mer særnorske skatten på eierskap, formuesskatten, forsterker denne utviklingen. Både Danmark, Tyskland og Storbritannia har avviklet formuesskatten. I Sverige har man gjort det for "aktiv kapital". Hvis man skal holde på norske investeringer og eierskap er det en forutsetning at formuesskatten trappes ned og så avvikles.

Disse medlemmer mener avgiftsnivået og rammebetingelser for norsk transportnæring ikke reflekterer det faktum at mye av den verdiskapningen som skjer i Distrikts-Norge, har lang vei til aktuelle markeder og dermed er avhengig av god og effektiv samferdselsstruktur og akseptabelt avgiftsnivå som i seg selv ikke bidrar til å drive transportkostnadene opp. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om endringer i avgift på autodiesel og bensin.

Disse medlemmer mener at drivstoffprisene fortsatt er svært høye. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene ved de årlige budsjettbehandlinger og vil selvsagt også følge dette opp ved budsjettbehandlingen for 2003.

Disse medlemmer mener det er vesentlig at avskrivningsreglene raskest mulig gjenopprettes til et riktig nivå, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om endringer i avskrivningsreglene, slik at disse blir i samsvar med nivået for 1999."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å avvikle 630 tollsatser fra 1. juli 2002 og viser til merknad i Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Disse medlemmer støtter forslaget om at opplysninger om rutegående trafikk unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten fra 1. juli 2002, og viser til merknad i Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

Disse medlemmer støtter forslaget til endring i arveavgiftsloven for å oppnå likebehandling av ektefeller og samboere etter folketrygdlovens definisjon, men med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2001, og viser til merknad i Innst. O. nr. 80 (2001-2002). Disse medlemmer støtter forslaget om å øke fradraget i arveavgiftsgrunnlaget for barn under 21 år, og viser til merknad i Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2201-2002), der disse medlemmer gjør rede for sin skatte- og avgiftspolitikk. Sentrale elementer i denne er at skattesystemet må brukes til omfordeling og til å stimulere til ønsket adferd, og for øvrig sikre finansieringen av viktige fellesoppgaver.

Disse medlemmer er tilbakeholdne med å foreslå endringer i skattesystemet midt i et skatteår. Det skaper store administrative utfordringer, og gir lite forutsigbarhet for skattebetalerne. Disse medlemmer foreslår noen mindre justeringer i drivstoffavgiftene, i tråd med lønnsutviklingen. Disse medlemmer foreslår også å utsette opphevelsen av investeringsavgiften til nyttår. Det vises i denne sammenheng til merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Disse medlemmer går også imot forslaget om kutt i tollsatsene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) om skatte- og avgiftsopplegget for 2002. Dette medlem mener vedtakene som ble fattet av regjeringspartiene med støtte av Fremskrittspartiet i stor grad vil bidra til at de økonomiske forskjellene øker betydelig. Dette medlem vil særlig peke på at om lag 80 pst. av lettelsen i personskatt ble gitt til de som tjener over 300 000 kroner, mens skatteletten til de med inntekter under 150 000 kroner var minimal. Dette medlem mener det er særlig beklagelig at den midlertidige skatten på aksjeutbytte ble fjernet uten å bli erstattet av et annet system for å beskatte det betydelige uttak av verdier fra bedriftene som går til privat forbruk for de aller rikeste. Dette medlem vil minne om at Senterpartiets forslag inneholdt skattelettelser i hovedsak til de lavest lønnede ut fra et ønske om å fordele bedre, noe som et flertall av partiene gikk inn for i siste valgkamp. Dette medlem vil videre minne om at avgiftsreduksjonene på alkohol, tobakk og sukkerholdige varer er i strid med de helse- og ernæringsmessige målsettinger som det er bred enighet om.

Dette medlem vil også ved senere budsjettbehandlinger ønske å endre skatter og avgifter for å oppnå en bedre fordeling og for å forebygge bedre når det gjelder helse og miljø. I denne omgang vil dette medlem gå inn for å reversere skatteskjerpelsen for kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil i arbeid som ble vedtatt ved siste budsjettbehandling og viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) punkt 2.5 hvor dette forslaget fremmes.

Dette medlem viser videre til forslag om å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte fra 1. juli 2002, samt øke avgiften på røyketobakk og sukkerholdig drikke fra samme dato. Disse forslag går fram av Innst. O. nr. 80 (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Dette medlem vil gå mot forslaget om å innføre tollfrihet for den varegruppe som omfatter fiskenett ut fra de protester som er kommet på dette fra Teko-industrien som mener at 1 000 arbeidsplasser kan bli truet.

4.2 Skatte- og avgiftssaker overfor ESA

4.2.1 ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte

4.2.1.1 Sammendrag

23. mai 2001 vedtok ESA nye retningslinjer for miljøstøtte med frist til 1. januar 2002 for å bringe nasjonale ordninger i samsvar med retningslinjene. Norge har forpliktet seg til å tilpasse avgiftsregelverket etter retningslinjene.

Generelt mener ESA at det ikke er påvist at fritakene i avgiftsregelverket er i samsvar med formålet med avgiften, at fritakene og lettelsene ikke er midlertidige, samt at det ikke er inngått forpliktende avtaler om miljøtiltak, men kun intensjonsavtaler. De fleste merknadene går i retning av at fritakene må defineres som statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61 (1). Brev fra ESA om dette vil bli besvart i midten av mai 2002.

Det vil bli åpnet formell undersøkelsesprosedyre dersom ESA ikke finner svaret tilfredsstillende.

Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal redegjøre for hvilke konsekvenser ESAs nye retningslinjer kan få for el-avgiften og avgiften på fyringsolje. Arbeidsgruppen vil avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2002. I forbindelse med budsjettet for 2003, vil Regjeringen vurdere nødvendige tilpasninger av miljøavgiftene til de nye retningslinjene for miljøstøtte.

4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringen har valgt en passiv linje i denne saken. Finansdepartementet sier i brev til ESA at dagens miljøavgifter og avgiftsunntak er så brede og generelle at de ikke kan betraktes som statsstøtte, men Prosessindustriens Landsforening frykter at ESA kan ha rett.

Industrien frykter store konsekvenser, og disse medlemmer mener at norske myndigheter må være mer pro-aktive i slike problemstillinger.

Regjeringen varsler at den i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 vil vurdere nødvendige tilpasninger av miljøavgiftene til de nye retningslinjene for miljøstøtte. Disse medlemmer mener at målet må være å etablere et el-avgiftssystem som ikke innebærer lovlig eller ulovlig statsstøtte. Systemet må være robust og langsiktig, samtidig som endringer ikke medfører store negative endringer for næringsliv og forbrukere. Et nytt system må ta hensyn til provenyeffekter for staten, miljøeffekter, kraftbalansen og konkurranseforhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen er i ferd med å gjennomgå skatte- og avgiftsregler i forhold til EUs regelverk for miljøstøtte. Disse medlemmer vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken i utgangspunktet er nasjonalstatenes ansvar og at man må unngå en utvikling der grensen mellom regler om statsstøtte og skatter og avgifter tøyes på en slik måte at dette prinsippet uthules.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2003 vil vurdere nødvendige tilpasninger i miljøavgifter i forhold til ESAs retningslinjer. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til den store betydning som fritaket for el-avgift har for kraftkrevende industri og forutsetter at dette spørsmålet løses på en slik måte at industrien ikke pålegges slik avgift. Disse medlemmerer kjent med at Prosessindustriens Landsforening har foreslått en endring i el-avgiftsystemet som innebærer at det vil falle utenfor støtteregelverket i EØS-avtalen. Forslaget bygger på en modell der elektrisk kraft som innsatsfaktor i produksjonen ikke omfattes av el-avgiften, mens det innføres en ENØK-avgift som omfatter elbruk til oppvarming og lys, slik at kontorbygg, varehus og forretningsbygg omfattes av denne avgiften. Disse medlemmer forutsetter videre at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om dette spørsmål, hvor også innspillet fra industrien vurderes.

4.2.2 Geografisk differensiert arbeidsgiveravgift

4.2.2.1 Sammendrag

Dagens hovedregel er at arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert etter arbeidstakerens bosted.

I mai 1999 fikk ESA medhold av EFTAs domstol i at systemet med differensiert arbeidsgiveravgift var statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler om dette. Senere i 1999 godkjente ESA systemet for differensiert arbeidsgiveravgift etter en fleksibel fortolkning av ESAs retningslinjer for støtte til ekstra transportkostnader i tynt befolkede områder, dvs. som en indirekte transportstøtteordning. Dette innebar bl.a. at visse aktiviteter fra 1. januar 2000 måtte betale høyeste avgift uansett arbeidstakers bosted. Av ESAs vedtak framgikk det at den norske ordningen ville gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I 2000 behandlet Kommisjonen en svensk ordning med reduserte sosiale avgifter for deler av tjenestesektoren i Nord-Sverige. Kommisjonen la da til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer for regional transportstøtte enn tidligere, og Sverige fikk ikke godkjent ordningen.

ESA har i brev av 29. november 2001 meddelt at de vil gjennomgå den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med sikte på å identifisere visse sektorer som ikke lenger kan omfattes av ordningen. Formålet er å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket i EØS-området. Norge ble samtidig bedt om å foreslå endringer i ESAs og Kommisjonens retningslinjer for regionalstøtte.

Norske myndigheter er nå i dialog med ESA. I et brev datert 6. mai 2002 fra departementet til ESA er det bl.a. framholdt at differensiert arbeidsgiveravgift er et mer treffsikkert regionalpolitisk virkemiddel enn andre mer selektive virkemidler. Avgiftsreduksjonen innvilges automatisk som en fast andel av lønnskostnadene til alle bedrifter med arbeidstakere bosatt innenfor en sone med nedsatt avgift. Samtidig har Norge foreslått visse endringer i Kommisjonens retningslinjer med sikte på å påvirke muligheten for å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning.

ESAs vedtak med forslag til videre prosess er ventet i løpet av sommeren 2002. Det forventes at eventuelle endringer tidligst må settes i verk 1. januar 2004.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Det er derfor Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjeldende ordningen opprettholdes også etter 2003. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor store endringer ESA vil kreve i det gjeldende regelverket. Det er derfor naturlig at det arbeides parallelt med mulige alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift. Eventuelle alternative ordninger bør være mest mulig treffsikre og kostnadseffektive. Dette taler for at ordningene utformes mest mulig generelt og at de er målrettet i forhold til bosetting og sysselsetting i distriktene.

4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteen betrakter differensiert arbeidsgiveravgift som et rimelig treffsikkert regionalpolitisk virkemiddel og støtter Regjeringens målsetting om å opprettholde hovedtrekkene i den gjeldende ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil i tillegg vise til den kompensasjon som ble innført for kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift i forbindelse med den omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som skjedde under regjeringen Bondevik I. Disse medlemmerviser til at det i Stortinget ble flertall for å bevilge 20 mill. kroner i år til kompensasjonene for kommunene som fikk forhøyet arbeidsgiveravgift og forutsetter at dette også følges opp i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmerviser til brev fra Nordland Fylkeskommune til samferdselskomiteen vedrørende oppstart av tunnel Umbukta, som er besluttet bygget som en del av denne kompensasjonsordningen. Disse medlemmer konstaterer av regjeringen Bondevik II ikke følger opp denne forpliktelsen og ber om at denne forpliktelsen følges opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at den differensierte arbeidsgiveravgiften er et viktig, treffsikkert og ubyråkratisk regionalpolitisk virkemiddel og at det er av avgjørende betydning for distriktspolitikken. Disse medlemmer har merket seg at man også fra Regjeringens side understreker dette og imøteser på denne bakgrunn at ordningen blir opprettholdt med de endringer som ble gjort i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at eventuelle alternative ordninger ikke må være selektive i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer utpekt av politikere og byråkrater. Den beste form for distriktspolitikk vil etter disse medlemmers mening være at bedriftene får beholde en større del av sin egen verdiskapning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt forslag i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) om å øke kompensasjonen til kommunene for økt arbeidsgiveravgift med 30 mill. kroner.

4.3 Gaver til frivillige organisasjoner

4.3.1 Sammendrag

Fra og med inntektsåret 2000 har alle skattytere kunnet kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Det er en forutsetning at gaven minst utgjør 500 kroner det året gaven gis. Fradraget kan, sammen med fradrag for betalt fagforeningskontingent, ikke utgjøre mer enn 900 kroner. Fradragsretten omfatter bidrag til organisasjoner som ikke har erverv til formål, og som driver nærmere bestemt virksomhet.

I tilleggsproposisjonen ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om endringer i reglene om fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringen tar sikte på at den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes til 6 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2003. Samtidig vil Regjeringen også foreslå at dette blir et eget fradrag, det vil si at samordningen med fradraget for fagforeningskontingent opphører. Et endelig forslag vil bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. På svært usikkert grunnlag anslås skattelettelsen isolert til i størrelsesorden 100 mill. kroner påløpt i 2003.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til orientering. Flertallet viser til den store innsats de frivillige organisasjonene bidrar med i samfunnet, og at en økning i skattefradrag til frivillige organisasjoner fra 900 til 6 000 kroner vil være et viktig bidrag til det frivillige Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fradragsordningen for fagforeningskontingent, kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjoner og gaver til frivillige organisasjoner ble foreslått hevet fra 900 kroner til 1 800 kroner i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002, men at regjeringen Bondevik II foreslo å beholde fradraget på 900 kroner og fikk flertall for det.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen ikke gir noen begrunnelse for sitt forslag om å skille mellom fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og fagforeningskontingent når den vil foreslå en slik kraftig økning av fradraget fra 2003. Disse medlemmer viser til at fradraget etter dagens regler er halvert og vil foreslå en økning som også omfatter fradragsgrensen for fagforeningskontingent i budsjettopplegget for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer Regjeringens varsel om at de i statsbudsjettet for neste år vil utvide den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner. Samordningen med fradrag for fagforeningskontingent skal opphøre.

Disse medlemmer viser til at dette vil bidra til økte inntekter for frivillige organisasjoner. På den andre siden reiser dette prinsipielle problemstillinger som krever nøye gjennomtenking. Dette er en type offentlig finansiering av frivillige organisasjoner som vi ikke har hatt i noe omfang i Norge. I tillegg til ordinær støtte over budsjettet, vil organisasjonene med en slik ordning få indirekte støtte gjennom skattefradrag til enkeltpersoner og bedrifter som velger å støtte organisasjonene. Disse medlemmer påpeker at det ikke lenger vil være en politisk prioritering som avgjør nivået på den offentlige støtten til de ulike organisasjonene. I stedet er det de organisasjonene som har velviljen til de mest bemidlede som vinner kampen også om de offentlige pengene.

Disse medlemmer understreker at dette kan være en trussel mot det offentlige inntektsgrunnlaget. Med det antydede nivået er ikke dette dramatisk, men nye typer skattefradrag der alle utgifter til samfunnsnyttige formål kan trekkes fra etter amerikansk mønster, kan på sikt bety en alvorlig svekkelse av skattegrunnlaget. Ikke minst finner disse medlemmer grunn til å advare mot at dette åpner for helt nye former for skatteunndragelser for eksempel gjennom etablering av stiftelser, eller lignende.

Disse medlemmer finner få grunner til å skille mellom gaver til organisasjonene og fagforeningskontingenten. Disse medlemmer ser dette som et utslag av at Regjeringen ikke ønsker å øke fradraget for fagforeningskontingent. Det kan også sees på som en klargjøring for å kutte dette fradraget.

Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti i andre sammenhenger jobber for økte midler til organisasjonene direkte, sist materialisert gjennom endringen av tippenøkkelen.

Disse medlemmer går derfor i denne omgang mot forslaget om økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, men vil ta det opp til grundigere vurdering når forslaget foreligger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at det varsles et eget fradrag i ligningen for gaver til frivillige organisasjoner, og at beløpsgrensen for fradraget skal økes til 6 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2003. Disse medlemmer vil vise at den varslede økning et stykke på vei imøtekommer forslag framsatt av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet i Innst. S. nr. 70 (2001-2002) om en betydelig økning av fradragsberettiget beløp.

Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen vil legge fram et forslag som bedrer økonomien for de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer anser at viljen til å bidra med slike gaver er stor, men at den vil vise seg å være langt større hos mange flere om giverne kan gi direkte til lag og foreninger i eget nærområde. Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for en slik ordning, og at beløpsgrensen bør settes betydelig høyere enn det som nå er angitt. Disse medlemmer anser at virksomheten i de frivillige organisasjonene er av stor samfunnsnytte, og at en skattelette for gaver til slike formål vil kunne ha bedre effekt enn mange av de tilskuddsordninger vi har i dag. Disse medlemmer vil vise til forslag i Dokument nr. 8:20 (2001-2002), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner omfatter alle allmennyttige og ikke-kommersielle organisasjoner, og at også gaver som går direkte til et lokallag skal gi rett til fradrag."

Disse medlemmer vil videre vise til at de frivillige organisasjoner innen kultur og idrett gjennom endringen av tippenøkkelen blir tilført betydelige merinntekter, og at det aller meste av denne økning skal komme lokale aktiviteter for barn og unge til gode.

Disse medlemmer viser merknader om kompensasjon for tjenestemomsen i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) kap. 17.4.1 der disse medlemmer går inn for å innføre 0-sats i momssystemet for frivillige organisasjoner fra 1. januar 2003. Disse medlemmer mener at det foreslåtte refusjonssystemet vil innebære et betydelig og kostbart byråkrati for de svært mange små lag og foreninger.

4.4 Jordbruksfradrag

4.4.1 Sammendrag

Norsk jordbruk står overfor store utfordringer i årene som kommer, ikke minst som følge av WTO-prosessen og utviklingen i EU. Støttenivået til norsk jordbruk er generelt høyt, og det er behov for en helhetlig omstilling og effektivisering i jordbruket. Som et ledd i denne prosessen vil Regjeringen foreslå at det gis en skattelettelse på 200 mill. kroner på årsbasis til landbruket f.o.m. inntektsåret 2003. Det er en forutsetning at skattelettelsen, sammen med årets jordbruksoppgjør, bidrar til omstilling og effektivisering av næringen. Skattelettelsen tilsvarer om lag en samlet brutto inntektsøkning på 300 mill. kroner.

Regjeringen vil foreslå at skattelettelsen gis ved å øke det særskilte inntektsfradraget i næringsinntekten fra jord- og hagebruksvirksomhet ved beregning av alminnelig inntekt. Fradraget ble innført f.o.m. inntektsåret 2000 og utgjør i dag 36 000 kroner pr. drifts­enhet (eiendom med felles næringsoppgave).

Fradraget på 36 000 kroner i næringsinntekt fra jord- og hagebruk beholdes som i dag. I tillegg vil Regjeringen foreslå at det gis et fradrag på 16 pst. av overskytende næringsinntekt inntil det samlede fradraget maksimalt utgjør 55 000 kroner. Bønder med inntil 36 000 kroner i samlet næringsinntekt fra jord- og hagebruk vil dermed ikke bli påvirket av forslaget, mens de med næringsinntekt utover 36 000 kroner isolert sett vil få inntil 5 320 kroner i skattelette i forhold til gjeldende fradragsregler. For å oppnå maksimalt fradrag må næringsinntekten fra jord- og hagebruk minst utgjøre 154 750 kroner.

Endelig utforming av forslaget presenteres i budsjettet for 2003 til høsten.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til inntektsfradraget ved beskatning på 36 000 kroner som ble innført fra og med inntektsåret 2000, jf. St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Skattefradraget som den gang ble innført mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, var et viktig produksjonsnøytralt virkemiddel for å kompensere for reduserte målpriser. Prisreduksjonen ble gjennomført som et engangstiltak basert på følgende tre hovedelementer: Reduksjon i målprisene, en kompensasjonsordning i skattelikningen og justeringer av tilskuddsordninger. Disse medlemmer vil samtidig vise til at likebehandling av enkeltnæringer er et viktig prinsipp i skattepolitikken.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå varsler nye særskilte skattefradrag for landbruket i statsbudsjettet for 2003. Fradraget på 36 000 kroner pr. driftsenhet skal beholdes som i dag, men det skal gis et ytterligere fradrag på 16 pst. av overskytende næringsinntekt inntil det samlede fradraget maksimalt utgjør 55 000 kroner. Maksimalt fradrag forutsetter dermed at næringsinntekten fra jord- og hagebruk minst utgjør 154 750 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skattepolitikken er et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Ved framleggelsen av statsbudsjettet bør derfor Regjeringen gjøre rede for fordelingsvirkningene av ulike utforminger av skattefradraget. I tillegg kan det oppstå påregnelige produksjonstilpasninger i næringen når de marginale skattesatsene endres. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen gir en grundig redegjørelse for slike forhold når forslag til endelig utforming presenteres i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritisk til de store statlige overføringene som blir gitt til landbruket. Disse medlemmer er også bekymret for den store merkostnaden som norske forbrukere må betale for matvarer i forhold til det forbrukerne i våre naboland betaler for tilsvarende produkter.

Disse medlemmer vil likevel slutte seg til Regjeringens forslag om at det gis en skattelette på 200 mill. kroner på årsbasis for landbruket f.o.m. inntektsåret 2003.

En slik støtte forutsetter imidlertid at Statlige overføringer til landbruket blir redusert med minst tilsvarende beløp.

Ved å gi skattelette istedenfor overføringer vil dette premiere produktive bønder og dermed også stimulere til omstilling og effektivisering av næringen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti registrerer forslaget frå Regjeringa om å auke jordbruksfrådraget, ved å gi eit frådrag på 16 pst. av overskytande næringsinntekt inntil det samla frådraget utgjer maksimalt 55 000 kroner. Desse medlemene vil hevde at dette er eit frådrag som i stor grad kjem gardbrukarar med store inntekter til gode, altså dei største bruka. Denne ordninga vil dermed medvirke til ei utvikling som desse medlemene vil hevde ikkje heng saman med andre ambisjonar til Stortinget, m.a. auka økologisering og auka matkvalitet, verdiar som ofte er knytta til småskalalandbruk. Desse medlemene viser vidare til merknader til jordbruksoppgjeret 2002 i St.prp. nr. 65 (2001-2002), om at eit småskalalandbruk av eit visst omfang, er ein heilt naudsynt føresetnad for å oppfylle hovudmålet til Regjeringa for den økonomiske politikken. Dette gjeld særleg i næringssvake område, som finnast over heile landet. Slik utviklinga har vore innan landbruket, har ein nådd ein kritisk mengde bruk, noko som gjer at det kan verte vanskeleg å nå hovudmåla dersom ein ikkje stoppar utviklinga.

Desse medlemene vil elles peike på at jordbruksfrådrag i seg sjølv kan vere ein eigna måte å nå viktige politiske mål for norsk landbruk. Desse medlemene vil likevel gå imot den måten støtta vert fordelt på.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at norsk jordbruk forutsettes å ta medansvar for en rekke forhold knyttet til bosetting, kulturlandskap og matvaresikkerhet. Jordbruket har over år slitt med bruksnedlegging og lav lønnsomhet. Dersom man ikke bidrar til å styrke økonomien i næringen vil deler av norsk matproduksjon og viktig tilknyttet næringsutvikling i bygde-Norge stå i fare. Disse medlemmer vil på den bakgrunn støtte forslag om et økt skattefradrag for jordbruket på linje med det andre primærnæringer har. Disse medlemmer vil sterkt advare mot at det knyttes forutsetninger om strukturrasjonalisering til et slikt skattefradrag og mener det er spørsmål som hører hjemme i de årlige forhandlingene om en jordbruksavtale. At slike forutsetninger skulle knyttes særskilt til skatteregler for jordbruket anser disse medlemmer som en forskjellsbehandling i forhold til andre næringsut­øvere. Disse medlemmer viser til at innretningen på skattefradraget gjør det påkrevet med andre stimuleringstiltak for mindre bruk og bruk med lav lønnsomhet hvor man ikke når opp til den minsteinntekt fradraget forutsetter.

Disse medlemmer viser til at det er behov for å gjennomgå også andre skatteordninger knyttet til en modernisering av jordbruket hvor nisjeproduksjon, tradisjonsmat og utnyttelse av utmarksressurser står sentralt. Dette gjelder blant annet hva som regnes inn som inntekt fra jordbruk, formuesskattereglene og reglene for avskrivninger.

4.5 Merverdiavgiften og kommunenes anskaffelser

4.5.1 Sammendrag

Ved kongelig resolusjon av 11. januar 2002 ble det oppnevnt et offentlig utvalg for å vurdere forslag til løsninger som medfører at merverdiavgiftsregelverket virker mer nøytralt for kommunenes beslutninger. Utvalget leverte 22. mars 2002 en delrapport, hvor utvalget skisserte tre løsninger som synes mest aktuelle og som utvalget vil vurdere videre og konkretisere nærmere i sin endelige innstilling.

Den ene løsningen som utvalget vil se nærmere på, innebærer at kommunene gis utvidet fradragsrett for inngående merverdiavgift innenfor merverdiavgiftssystemet.

Utvalget vil også vurdere nærmere om det kan utformes egnede kompensasjonsordninger utenfor merverdiavgiftssystemet.

Som en tredje løsning vil utvalget vurdere om hele eller deler av kommunenes virksomhet bør komme innenfor merverdiavgiftssystemet og dermed få fradragsrett for inngående merverdiavgift.

I mandatet er utvalget også bedt om å vurdere regelverket for offentlig virksomhet som drives i fellesskap og tjenesteomsetning mellom kommunene.

Utvalget ble også bedt om å vurdere hvordan de løsninger som foreslås for kommunene kan være egnet til å fjerne konkurransevridninger innenfor statsforvaltningen.

Utvalget skal avlevere sin endelige innstilling i løpet av 2002. Innstillingen vil sendes på offentlig høring, og Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer tidligst i forbindelse med budsjettet for 2004. Det tas i den forbindelse sikte på å presentere løsninger også for statsforvaltningen.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de tre regjeringspartiene ved flere anledninger har gått inn for en generell ordning for merverdiavgiftskompensasjon for kommunene, senest i Sem-erklæringen. En slik ordning er avgjørende for at kommunene skal komme i gang med arbeidet med å konkurranseutsette deler av kommunenes virksomhet som ikke kommer inn under dagens begrensede ordning. Disse medlemmer er derfor overrasket over at ikke Regjeringen foreslår å gjøre dagens ordning - med alle dens mangler - generell, i påvente av en bedre ordning. At en slik generell ordning eventuelt først vil bli foreslått i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 finner disse medlemmer både skuffende og uforståelig, tatt i betraktning regjeringspartienes tidligere uttalelser om hvor viktig denne saken er for kommunene.

At saken - når den endelig kommer - også skal omfatte løsninger for statsforvaltningen, er etter disse medlemmers oppfatning viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til tidligere behandling av dette spørsmålet, og vil fortsatt advare mot en omlegging som kan føre til enklere adgang til å privatisere hele eller deler av den offentlige produksjon av velferdstjenester. Disse medlemmer er opptatt av likeverdige tjenestetilbud i hele landet og for alle grupper i befolkningen, og av at de tilsatte skal ha trygge og ryddige ansettlsesforhold.

4.6 Merverdiavgiftsreglene for alternativ medisin

4.6.1 Sammendrag

For tjenesteområder innenfor alternativ medisin er det behov for å se nærmere på avgrensingen av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester, jf. omtale i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Arbeidet med å unnta flere alternative behandlingsformer fra merverdiavgiftsplikt må imidlertid ses i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 1998:21 Alternativ medisin (Aarbakke-utvalget). Ytterligere unntak fra merverdiavgiftsplikten reiser flere problemstillinger som det er behov for å få vurdert nærmere. Innenfor skolemedisinen stilles det krav både til utdannelse og til utførelsen av tjenestene. I dag stilles det ikke tilsvarende krav når det gjelder tjenester innenfor alternativ medisin. Siden det er lagt fram en utredning av ulike sider ved alternativ medisin, er det hensiktsmessig å avvente en helsefaglig oppfølging av denne, før det fremmes forslag om ytterligere merverdiavgiftsunntak på dette området.

Regjeringen varslet i Sem-erklæringen at en stortingsmelding om alternativ medisin basert på Aarbakke-utvalgets innstilling ville bli lagt fram. Det tas sikte på å legge fram en slik melding til høsten. Regjeringen legger opp til å fremme forslag om å unnta flere former for alternativ medisin fra merverdiavgiftsplikten i budsjettet for 2003.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at gjennomføringen av momsreformen skjedde på en lite heldig måte, og at flertallet som støttet reformen burde tatt seg atskillig bedre tid.

Disse medlemmer mener at det er denne forhastede gjennomføringen vi nå ser resultatet av, med stadige endringer, nye unntak, og fortsatt mange uavklarte grensedragninger, og at dette er problemstillinger som burde vært avklart før reformen ble gjennomført.

Disse medlemmer mener at det er riktig å se avgrensningene når det gjelder alternativ medisin i sammenheng med oppfølgingen av Aarbakkeutvalget og imøteser med spenning forslag til ytterligere unntak og godt begrunnede avgrensninger i budsjettet for 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved flere anledninger har påpekt den uheldige og uklare grensedragningen i merverdiavgiftsreglene for alternativ medisin. Dette medlem vil peke på at Aarbakke-utvalget har nå ligget lenge til behandling i departementet. Det må derfor kunne forventes at Regjeringen klarer å presentere en melding så tidlig på høsten, at en ny og bedre avgrensning for moms på alternativ medisin kan gjøres gjeldende fra 1. januar 2003. En melding til høsten, men bare noen få ytterligere unntak fra merverdiavgiftsplikten og ikke noe helhetlig opplegg, er ingen heldig løsning, slik dette medlem ser det.