Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2003 foreslås bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For 2003 foreslås 341,25 mill. kroner
på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning
avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling.
Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket
til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket
til investeringer i energisektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 200 000 000 |
Løyvinga blir disponert til kapitalinnskott
i stiftelsar eller til aksjekjøp dersom det er ønskeleg
med slik medverknad frå universitet eller høgskolar
i stiftelsar og aksjeselskap.
Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) er
i dag ein del av Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår å skilje
ut NSD frå Forskingsrådet og gjere verksemda om
til eit aksjeselskap med ei innbetaling til aksjekapital på 5
mill. kroner. Departementet foreslår derfor å auke
løyvinga på kap. 281 post 90 med 5 mill. kroner mot
ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52.
Posten er redusert med 1,2 mill. kroner i samband med
tilbakeføring av aksjekapital til SIMULA-senteret på Fornebu.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5,208 mill.
kroner.
I statsbudsjettet for 2002 auka Stortinget kapitalen
i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner til 13 mrd.
kroner. Den 14. juni 2002 vedtok Stortinget å styrkje Fondet
for forsking og nyskaping med 14 mrd. kroner. Bakgrunnen for vedtaket
var at dei framtidige inntektene til forsking vart reduserte som
følgje av at Stortinget i mai vedtok å endre fordelinga
av tippeoverskottet.
Regjeringa foreslår å auke
kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner i
2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forskning er investering i fremtidig livskvalitet og velferd.
Forskningen har stor betydning for den økonomiske vekstevnen
og utviklingen. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer
blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive
bedrifter. Det er også nødvendig med en kraftig økning
i forskningsbudsjettene de neste årene hvis målet
om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå skal
nås.
Disse medlemmer viser til sitt
primære forslag, hvor det er avsatt ytterlige 3 mrd. kroner
til styrking av Fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer viser til sitt
primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | |
| 90 | Fondskapital | 6 000 000 000 |
Den Norske Opera AS har en aksjekapital på kr
50 000. Etter ny lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 skal et
aksjeselskap ha en aksjekapital på minst kr 100 000. Utvidelse
av aksjekapitalen i Den Norske Opera AS må skje innen utgangen
av 2003, og det foreslås kr 50 000 til formålet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen
bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil
150 mill. kroner i 2003 som forskudd på rammetilskudd til
kommuner for 2004.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I 2000 ble det satt i gang et fireårig
forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd
som rammetilskudd i 20 kommuner. Beløp som normalt ville
blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks
3.5 i proposisjonen, er overført til kap. 571 post 68,
jf. forslag til romertallsvedtak III i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til forslaget om omdisponeringsfullmakt, jf. forslag til vedtak
IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen
bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil
50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til
fylkeskommuner for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd for 2004, jf.
forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det foreslås at lån til investeringsformål
for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1
mrd. kroner fra 2002. Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering
(byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning
at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital
på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør
1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner
av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige
ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter
innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst.
kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen
i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital
over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne
kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,35 mill.
kroner.
Regjeringen foreslår at Flytoget AS
skilles ut fra NSB-konsernet med virkning fra 1. januar 2003 og
at det statlige eierskapet legges direkte under Samferdselsdepartementet,
se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 4.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til en bevilgning på 558 mill. kroner under kap. 1300
post 90.
Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
punkt 4.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg
nr. 2 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å skille
ut Flytoget fra NSB-konsernet. Disse medlemmer går
på den bakgrunn imot den foreslåtte bevilgning
under kap. 1300 post 90.
Regjeringen foreslår at forvaltningsbedriften
Luftfartsverket omdannes til statlig eid aksjeselskap fra 1. januar
2003, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget
om en bevilgning på 7 616,3 mill. kroner under kap. 1315
post 90. Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1315 | | Etablering av Luftfartsverket
som statsaksjeselskap | |
| 90 | Egenkapital | 9 216 300 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002
-2003), og vil øke bevilgningen på kap. 1315 post
90 med 1,6 mrd. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S.
nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) frå samferdselskomiteen
der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
omtaler eigenkapitalspørsmålet i Luftfartsverket. Desse medlemene viser
til at styret i Luftfartsverket tilrår ein eigenkapital
på 40 pst. for heile konsernet, medan Regjeringa foreslår
24,5 pst. Desse medlemene vil, ut frå ei
totalvurdering av Luftfartsverket sin trong for framtidige investeringar,
mellom anna som resultat av nye og skjerpa krav til tryggleik på stamrutenettet og
kortbanenettet, foreslå at eigen kapitalen vert fastsett
til 9,2 mrd. kroner, noko som er 40 pst. av totalkapitalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1315 | | Etablering
av Luftfartsverket som statsaksjeselskap | |
| 90 | Egenkapital | 12 393 276 000 |
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.
I St.prp. nr. 68 (2001-2002) er kostnadsrammen
for den norske delen av prosjektet oppgitt til 830 mill. kroner
og styringsrammen er oppgitt til 730 mill. kroner. For 2003 foreslås
det bevilget 250 mill. kroner i statslån. Dette omfatter
en styringsramme på 230 mill. kroner og en andel av usikkerhetsavsetningen
på 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For å bidra til at innbetalingen av
underdekningen i Statens pensjonskasse ikke får negative
konsekvenser for tilbudet til de reisende, foreslås det
bevilget 200 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen
i NSB AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomheten i disse
selskapene våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i budsjettavtalen ble enige om å redusere bevilgningen
til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, ved at bl.a. Posten
Norge AS og NSB AS ble pålagt å dekke hele underdekningen
og premieøkningen for 2003. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen foreslår å bevilge til sammen
800 mill. kroner i ny egenkapital til selskapene. Disse medlemmer finner
den valgte fremgangsmåten kritikkverdig. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Staten opptrer som en forutsigbar og god eier,
og mener at viktige spørsmål som dette ikke skal
avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med svarene fra departementet på spørsmål
om hva som blir konsekvensene for de berørte selskapene.
Posten Norge AS må betale 1 665 mill. kroner, mens egenkapitaltilførselen
er på kun 600 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Posten selv mener at den økte innbetalingen vil
redusere Postens kapasitet til å foreta investeringer tilsvarende
den andelen av innbetalingen som ikke dekkes av ytterligere egenkapitaltilførsel.
Det er Postens vurdering at reduserte investeringer i forhold til det
som var forutsatt, igjen vil kunne føre til en lavere verdi
på selskapet.
Disse medlemmer legger til grunn
at de økte innbetalingene til Statens Pensjonskasse ikke
skal få negative konsekvenser for selskapenes virksomhet. Disse
medlemmer forutsetter videre at avtaler med nåværende
og tidligere ansatte om lønns- og pensjonsvilkår
blir opprettholdt. Disse medlemmer finner det naturlig
at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av egenkapitalsituasjonen
i selskapene i meldingene om virksomheten i NSB AS og Posten Norge
AS våren 2003.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der desse
medlemene peiker på at inndekkingane i budsjettavtalen
er prega av å vere useriøse, og gikk imot alle
punkta i budsjettavtalen.
Desse medlemene fryktar at konsekvensane
av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning
til Statens Pensjonskasse, vil føre til ei kraftig forverring
av posttenestene særleg i distrikta, og at jernbanetilbodet
vert ytterlegare rasert.
Desse medlemene viser og til
brev av 10. desember 2002 frå Finansdepartementet til Arbeidarpartiet
si gruppe, der det går fram at innbetaling av underdekning,
auka pensjonspremie og tilhøyrande arbeidsgivaravgift vil
redusere Posten sin kapasitet til å gjere investeringar
tilsvarande den del av innbetalinga som ikkje vert dekka av ytterlegare
tilføring av eigenkapital. Av same brev går det
fram at om NSB skulle dekke kravet i tråd med utrekningane
i Statens Pensjonskasse, så vil dette medvirke til svekka
soliditet og resultat i selskapet.
Det foreslås bevilget 600 mill. kroner
i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
under punkt 5.1.13.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Det foreslås
bevilgning på 4,78 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
90 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 1 049 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
91 | Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning | 13 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
92 | Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 3 921 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten er økt med 0,3 mill. kroner.
Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov
ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært
og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,265 mrd.
kroner.
Løyvinga på posten dekkjer
behovet som Lånekassen har for innlån frå staten.
Det foreslås en bevilgning på 9,921 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Utbetalingene av nye lån for 2001
ble 11,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,3
mrd. kr fra 2000, og kommer på bakgrunn av økt
låneramme de siste årene og økning i
andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. I 1.
halvår 2002 ble det utbetalt 6,6 mrd. kroner. Det er foreslått
en låneramme på 14 mrd. kroner i 2003. Utbetalingsanslaget for
nye lån i 2003 er budsjettert til 12 671 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til
merknader og forslag til vedtak XI i Budsjett-innst. S. I Tillegg
nr. 1 (2002-2003), der flertallet foreslår å øke
utlånsrammen til Husbanken med 500 mill. kroner til bygging
av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige
land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og foreslår å øke
utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 13
571 mill. kroner på kap. 2412 post 90, en økning
på 900 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 13 571 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative
statsbudsjett der det er foreslått å øke
utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Avdrag | 13 796 000 000 |
Det foreslås en innlånsbevilgning
på 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget for innlån er
usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring
av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en innlånsbevilgning
på 25 mrd. kroner for 2003. Anslaget for innlånsbehovet
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller endring
av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Innvilgningsrammen for lån for 2003
foreslås satt til 500 mill. kroner og lånene kan
ha inntil 10 års løpetid. SND fastsetter rentebetingelser
for utlånene som dekker SNDs innlånskostnader
og administrasjon av ordningen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For 2003 er det venta utbetaling av allereie
gitte tilsegner på 15,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta
opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet
i 2003 til 50 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet
foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som brutto innlån.
Det legges til grunn at SIVAs brutto utlån øker
til 100 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen,
jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 100 mill.
kroner under kap. 2426 post 90.
For å ta høyde for eventuelle
erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning
foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten
for ordningene satt til 10 mill. kroner i 2003, jf. forslag til
vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar
1999) foreslås en trekkfullmakt for ordningen på 10
mill. kroner for 2003, jf. forslag til vedtak III, 2, i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak
VII utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreslått å utvide
sette av 200 mill. kroner i aksjekapital til Norsk kulturminnefond
over kap. 1432 post 90 for å gi rom for å ta bedre
vare på våre kulturminner. Dette medlem viser
for øvrig til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | |
| 90 | Fondskapital Norsk Kulturminnefond
| 200 000 000 |
Det vises til omtale under kap. 100 post 71
Diverse tilskudd i forbindelse med ettergivelsen av Østerrikes hjelpekreditt.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til
kommuner i statsbudsjettet for 2002. Departementet anslår
at det i 2002 vil utbetales om lag 46,4 mill. kroner i forskudd
på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt
i løpet av 2003. 34,4 mill. kroner vil bli tilbakebetalt
ved at det foretas et trekk i landsrammen, mens 12 mill. kroner
vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommuner som har fått
ekstra rammetilskudd i 2002 får et trekk i rammetilskuddet
i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 46,371 mill.
kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2001)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til
fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2002. Kommunal- og regionaldepartementet
anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 7 mill. kroner
i forskudd på rammetilskudd for 2003. Utbetalte forskudd
vil bli tilbakebetalt i 2003 ved at det foretas et trekk i landsrammen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,1 mill.
kroner.
Som for 2002 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2003 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når salgene er avklart
eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de
faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner
under kap. 3950 post 90.
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2003 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen
med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2003 budsjetteres
det med 20 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående
fordringer.
Det legges til grunn at avdragsbevilgningen økes
til 85 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf.
punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en enkeltbevilgning på 85 mill.
kroner under kap. 3961 post 92.
I forbindelse med etableringen av selskapet
ble det gitt et statslån på kr 1 564 891 000.
I henhold til låneavtalen skal lånet i sin helhet
tilbakebetales innen 30. juni 2003. Selskapet har varslet at lånet
vil bli innfridd innen 31. mars 2003. Nærings- og handelsdepartementet
foreslår at det bevilges 1,565 mrd. kroner som inntekt
fra tilbakebetaling av lånet under ny post 93 Tilbakebetaling
av lån, Entra Eiendom AS på statsbudsjettet for
2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Oslo Lufthavn AS (OSL) og staten v/Samferdselsdepartementet
inngikk i juni 2000 en ny avtale om statlige lån til selskapet.
Det tidligere utbyggingslånet ble konvertert til et statlig
lån bestående av seks like store gjeldsbrev med
forskjellige rentevilkår. Lånet skal nedbetales
over 20 år fra og med 2002. Samlet utbyggingsgjeld med
akkumulerte renter er om lag 7,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2002.
Foreslått avdrag er i samsvar med inngått låneavtale.
Første avdrag forfaller som nevnt i 2002, men beløpet
er ved inkurie foreløpig ikke budsjettert. Dette vil bli
ivaretatt i samband med nysalderingen 2002.
På grunn av beregnet stram likviditet
for det nye aksjeselskapet (det omdannede Luftfartsverket) i de første årene
etter selskapsetableringen, er det ønskelig at Oslo Lufthavn
AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets
statslån. Behovet for midlertidig avdragsfrihet innebærer
at forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om avdrag på 389
mill. kroner i 2003 må reduseres til null.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at bevilgningen under kap. 4312 post
90 settes til null.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).
I forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket forutsettes
omløpsmidler og kortsiktige gjeld overtatt av aksjeselskapet.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som
utgjør arbeidskapitalen, tas til inntekt i statsbudsjettet.
Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til
1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene
anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når
resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Se nærmere
omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 325,6 mill.
kroner under kap. 4315 post 90. Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 2.
Omdanningen av Luftfartsverket forutsettes å skje ved
at forvaltningsbedriftens eiendeler og forpliktelser overføres
til det nye aksjeselskapet ved en kapitalforhøyelse. Som
vederlag erverver staten alle aksjene i aksjeselskapet. Luftfartsverkets
eiendeler tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge
av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er
tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse
vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige
avslutningen foreligger. Finansieringen av selskapet fra statens
side, dvs. ved innskudd av egenkapital, må bevilges over
statsbudsjettet. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen
punkt 2.1.6.6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om en bevilgning på 7 290,7 mill.
kroner under kap. 4315 post 91. Flertallet viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003)
fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
4315 | | Avslutning av forvaltningsbedriften
Luftfartsverket | |
| 91 | Overdragelse av eiendeler | 12 067 676 000 |
Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) der Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet mener at Luftfartsverket
bør ha en høyere egenkapital enn det Regjeringen
legger opp til. Dette medlem viser for øvrig
til merknad under 5.1.11 kap. 1315 Luftfartsverket i denne innstillingen.
Egenkapitalen i NSB-konsernet er p.t. tilfredsstillende.
I og med at staten i 2000, gjennom morselskapet NSB, gikk inn med
egenkapital i Flytoget med 669,5 mill. kroner, mens NSB BA gikk
inn med 0,5 mill. kroner er det etter Samferdselsdepartementets
vurdering ikke nødvendig at NSB skal sitte med den kapitalen som
staten gikk inn med ved utskillingen av Flytoget, da egenkapitalen
i selskapet pr. i dag må kunne anses som tilfredsstillende
uten denne innskutte kapitalen fra staten. Det legges derfor opp
til at et beløp tilsvarende det staten kjøper
aksjene for, tilbakeføres statskassen. Se nærmere
punkt 4.1.5 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 557,6 mill.
kroner under kap. 4353 post 91. Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 4.1.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med
Forsvarets låneordning. Det foreslås en bevilgning
på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 5 mrd. kroner
gjelder avdrag og renter til lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 689 mill. kroner
gjelder tap og avskrivning i lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 872 mill. kroner
omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen,
jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 6 679 mill. kroner for 2003. Ordinære
innbetalinger er anslått til 4 112 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 35 og 32 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 2 500 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under 5.1.19. og vil foreslå å bevilge
6 684 mill. kroner på kap. 5312 post 90, en økning
på 5 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 684 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett
der det er foreslått å øke utlånsrammene
til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 685 000 000 |
Det anslås at avdrag på innlån
tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre 5 mrd.
kroner i 2003. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert
budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tilbakebetaling av innlån tilknyttet
lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre
25,2 mrd. kroner.
Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse
med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet
høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Basert på løpende lån
og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er avdrag
satt til 14 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 18,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgning på 18,894 mill.
kroner under kap. 5341 post 91.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90.
Brutto finansieringsbehov anslås til 22,6 mrd. kroner i
2003.
Samlet sett gir Regjeringens 14 tilleggsproposisjoner et økt
finansieringsbehov på 2 274,5 mill. kroner. Bevilgningen
under kap. 5999 post 90 foreslås derfor økt til
24 878,5 mill. kroner.
Netto økte lånetransaksjoner
på kap. 1353 og kap. 1371 fører til at finansieringsbehovet øker
med 800 mill. kroner. Kap. 5999 post 90 økes tilsvarende,
og foreslås bevilget med 25 678,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring
til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som
tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig
av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90
oppført med 22,604 mrd. kroner. I St.prp nr. 1 Tillegg
nr. 14 (2002-2003) foreslo Regjeringen å bevilge 24 878,5 mill.
kroner. Bevilgningen ble foreslått øket til 25 678,5
mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) (se rettebrev
fra arbeids- og administrasjonsministeren 9. desember 2002).
Komiteen tar ovenstående
til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges
med 25 678 500 000 kroner.