4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr 29 052 995 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning og risiko, basert på brukerbetaling. Registrering i registeret er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever slik registrering, er det i praksis obligatorisk.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne privatiseringen påfører 350 000 småbåteiere en årlig avgift på kr 100.

Disse medlemmer viser til at driften av Småbåtregisteret i Tolletatens regi i 2003 gikk med et lite overskudd, uten at det ble innkrevd en årlig avgift for å stå i registeret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med kr 10 000 000. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster, og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen mot svart økonomi gjennom styrking av Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 20 mill. kroner, til kr 991 600 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med kr 100 000 000. Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk enn den som føres i dag. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten ikke gitt forespeilte resultater.

Videre indikerte resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og etaten. Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet ikke nødvendigvis ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenk­-linger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finans­departementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressurs­utnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. Disse medlemmer mener videre det er store innsparingsmuligheter i å endre ordningen med innførselsmerverdiavgift der store summer beregnes på importerte varer og refunderes til importører. Dette medfører betydelige administrasjonskostnader til liten nytte, slik disse medlemmer vurderer det.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet på dette området.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjør mot illegal omsetning av brennevin. Disse medlemmer vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være de mest effektive i denne sammenhengen.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. Dette medlem støtter derfor den delen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som omhandler dette, og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.

Dette medlem viser også til den siste tidens metanolskandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.

Dette medlem hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at kap. 1610 post 1 ble bevilget med 1 081 600 000 kroner, som er 110 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag for 2005.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet , Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll og avdekking av skatteunndragelser. Innenfor den vedtatte rammen finner disse medlemmer dessverre ikke plass for en slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har disse medlemmer funnet rom for å øke bevilgningen til kontroll med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietpeker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Disse medlemmer vil peke på at budsjettframlegget fra Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at det reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av hva som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering og internettbasert næringsvirk­somhet. Man kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 2 972 000 000. Dette er kr 275 000 000 mindre enn Regjeringens forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmers alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 3 277 000 000. Dette er 30 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet.

Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer.

Dette medlem fremmet derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der bevilgingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill. kroner over kap. 1618 post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak i skatteetaten kap. 1618 post 23.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet gjer framlegg om at kap. 1620 vert sett til 488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene viser til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det lokale folkerøystingsinstituttet: Då vart det mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere (rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortinget reglar for lokale folkerøystingar om sal av alkohol. I dag vert det framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg vert det med ujamne mellomrom arrangert lokale folkerøystingar om kommunegrenser/-samanslåingar, kommunenamn og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det vore over 500 lokale folkerøystingar i Noreg.

Desse medlemene viser til at Statistisk sentralbyrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og dei to EU-røystingane) er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval. I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller resultatet av dei.

I svar på spørsmål nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren at føring av statistikk på lokale folkerøystingar vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg. Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ, er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet, pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei tilfella det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane til staten, er det vanleg at fagdepartementet betalar for datainnsamling og utarbeiding av statistikken.

Desse medlemene viser til at SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale folkerøystingar. Ein reknar med at oppstartskostnadane (fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill. kroner. Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast til om lag 250 000 kroner.

Desse medlemene meiner betre og meir systematisk informasjon om lokale folkerøystingar vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet. Ein offisiell database vil også lette ­forsking på direkte demokrati i Noreg, og lette undervisning om dette emnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1620 post 1 er redusert med kr 37 000 000. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomi- og prosjektstyring. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den enkelte etats ledelse i fremtiden.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen har merket seg at post 60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon i tide.

Når det gjelder den nye refusjonsordningen med tilskudd over post 61, vil komiteen vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Komiteen vil videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier var imot innføring av nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser ordningen ville gi.

Disse medlemmer konstaterer at Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i rammetilskuddet til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp som er kompensert i inneværende år. Disse medlemmer viser til vedtak i styret for KS 17. november 2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004 der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i innføringsåret. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket fra rammen i løpet av året, på bakgrunn av de erfaringene en har gjort underveis.

Disse medlemmer forutsetter at det så snart råd er foretas en grundig evaluering av ordningen når regnskapstall for 2004 er klare, og at urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil vise til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 50 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen medfører. Dette medlem viser til at dette medlem innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære forslag som Kystpartiets rammeforslag bygget på.

Dette medlem viser til at Kystpartiet ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Dette medfører at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til kommunene.

Dette medlem ønsker å styrke både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de frigjorte midlene over kap. 1632 post 61 overføres til kap. 1632 post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene er kommunale, vil tilskuddet innebære at både kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed kan midlene benyttes som 70-post.

Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne fører først og fremst til at kommunekassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006."

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1634 post 1 er redusert med 20 000 000 kroner. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Dette medlem hadde i sitt alternativ statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen over kap. 1637 post 70 ble satt til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.23.2, 5.18 og 5.29.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1650 post 1 er redusert med kr 1 600 000. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt også innenfor dette området.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å benytte deler av Petroleumsfondet til å redusere den offentlige gjeldsbyrden overfor utlandet, og til å overta norske lån i utlandet. Disse tiltakene vil stort sett ikke påvirke den innenlandske etterspørselen, men medvirke til at norske ressurser ikke får gjeldsforpliktelser overfor utlandet. Dette medlem ser ikke behov for å låne penger i utlandet når man har tilgjengelige finansielle reserver selv. Dette medlem mener det er spesielt uheldig at utenlandske lånegivere sitter på pant på norske naturresurser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag om tiltak som kan fjerne den offentlige og private gjeldsbyrden overfor utlandet ved at man benytter Petroleumsfondet til å kjøpe opp eller overta gjeldsforpliktelsene, normalt på de vilkår som gjaldt mellom långiver og låntaker."

4.14 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.15 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.16 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.17 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.18 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.19 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.20 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2005 beløper seg til 319 mill. kroner.

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 8 mill. kroner i 2005.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 5.18 og 5.29.

4.24 Forslag til vedtak

Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 4.24 Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 10 Forslag fra mindretall.

De øvrige forslagene fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 25. november 2004 for rammeområde 22. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.