Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette
ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2005 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under
rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde
22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kap.
2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler)
som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble
fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004,
jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Videre
er fullmakt til å ta opp statslån mv., som er
omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), behandlet.
Denne ble sendt finanskomiteen ved Stortingets vedtak 9. november 2004.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2005. Det vil bl.a. bli arbeidet med:
– oppfølging
av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd
- Bærekraftig pensjon for framtida
– oppfølging av arbeidet
med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
– revisjon av lover og annet regelverk
på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre
regelverk enklere og lettere å forholde seg til
– forbedring og effektivisering
av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps-
og budsjetteringsordninger
– målrettede tiltak mot økonomisk
kriminalitet.
Videre er følgende oppgaver særlig
prioritert i 2005:
– Oppfølging
av Pensjonskommisjonen
– Oppfølging av skattereformen
– Omorganisering av statlig økonomistyring
– Utvikling og utprøving
av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten
– Statens petroleumsfond
– Etiske retningslinjer for Statens
petroleumsfond
– Perspektivmeldingen
– Norges kapitalstyrke som et
konkurransefortrinn for norsk næringsliv
– Forberedelse av ny revidert
merverdiavgiftslov
– Ny lov om toll og vareførsel
– Skattemessig oppfølging
av forslag om endringer i regnskapsloven
– Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets
utredning
– Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet.
Komiteen tar dette
til orientering.
I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde
dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken
gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges
nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen
nå er å la den få betydning. Samfunnet
må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle
aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang.
Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert
ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier
i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen
mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning
på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging
krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.
Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig
utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy
for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske
utvikling.
Disse medlemmer er enige i at
arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansdepartementet,
men påpeker at dette krever en større innsats
enn i dag, både i form av kompetanse og reformarbeid. Disse
medlemmer viser til at den britiske regjeringen har etablert
en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable
Development Commission (SDC)) som er myndighetenes rådgivingsorgan
for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener
at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet
og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon.
Disse medlemmer understreker
at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres
og etterprøvbare mål må tallfestes på alle
sektorområder. Disse medlemmer påpeker
at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen
til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser
i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter
av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket
og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet
med miljøindikatorer og forskning og overvåkning
av natur, styrkes. Disse medlemmer mener at Finansdepartementets
progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er
skuffende, spesielt for innføringen av sektorovergripende
miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. Disse
medlemmer etterlyser en grønn skattereform og en
plan for grønn skatteveksling som man har innført
i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette.
Disse medlemmer påpeker
at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med
Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse
medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda
21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale
og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster.
Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i
kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter
innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons-
og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er
spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.
I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt
over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets
område, jf. likestillingslovens § 1 a.
Komiteen tar oversikten
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort
for tilsagnsordningen vedrørende oppfølging
av konkursbo.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005)
og referat i Stortingets møte 9. november 2004.
Tabell 4.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter rammeområde 21 |
2460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -43 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 43 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 21 | 0 |
Inntekter rammeområde 21 |
5460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | |
| 50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen | 5 000 000 |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 304 600 000 |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 72 900 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 21 | 382
500 000 |
| | Sum netto
rammeområde 21 | -382
500 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for
rammeområde 21 er fastsatt til kr -382 500 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i
samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat
| | | | (i 1 000 kr) |
Underpost | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert budsjett 2004 | Forslag
2005 |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond | -33 410 | -38 000 | -43 000 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 33 410 | 38 000 | 43 000 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter.
GIEK mottar refusjoner for de ordningene som administreres for andre.
En del av GIEK Kredittforsikrings administrasjon er felles med GIEK. Kostnadene
fordeles etter en intern kostnadsfordelingsavtale, men inngår
i sin helhet i post 24.
Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005
er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som
revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt.
3.9 i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Økningen i forhold til
opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling
av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader,
oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen
for Utenriksdepartementet.
Trekkfullmakter
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2003 | Fullmakt 2004 | Forslag 2005 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
-
gammel SUS/Baltikum-ordning | 0 | 10 000 | 10 000 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
-
ny SUS/Baltikum-ordning | 0 | 10 000 | 75 000 |
98 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
-
byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien | | | 200 000 |
For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra
før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående
ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger
under ordningen foreslås likevel den øvre grensen
for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført
i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner,
jf. Forslag til vedtak III, 1.
For ny SUS/Baltikum-ordning er det
en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær
innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner.
Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke
foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås
derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes
også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2.
For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil
det de første driftsårene ikke være bygget
opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde
for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget
opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre
grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak
III, 3.
Rammen for alminnelig ordning foreslås
videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn
og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005,
jf. Forslag til vedtak IX, 2.
Samlet garantiramme for U-landsordningen er
for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås
videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn
og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005,
jf. Forslag til vedtak IX, 3.
Der foreslås en byggelånsgaranti
med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd.
kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 4.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak
II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall i
Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette
en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft
kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån.
Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets
vedtak.
Flertallet mener regelverket
for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker
målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter
at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes
for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med
næringen. Flertallet mener GIEKs ordninger
må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt
aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser
til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldingen våren
2004 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt
meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa".
Flertallet forutsetter at Regjeringen
følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst
fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener
at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement
utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det
er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland
gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5
mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig
kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland
som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter
fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene.
Garantiene har vært brukt både til å dekke
kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette
skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble
gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter.
Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige
ordning, selv om prosjektene er det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innbetalingene
av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene
som følger av fremdriften av byggeprosjektet. Disse
medlemmer mener det må fastsettes nærmere
retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til
slutten av byggeperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter
seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Tabell 4.3. Kap. 5460 Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert budsjett 2004 | Forslag
2005 |
50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for
SUS/Baltikum-ordningen | 94 700 | 5 000 | 5 000 |
70 | Tilbakeføring
av egenkapital fra ny SUS/Baltikum-
ordning | | 88 000 | |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 280 000 | 276 000 | 304 600 |
72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 110 900 | 47 000 | 72 900 |
80 | Utbytte fra
GIEK Kredittforsikring AS | 2 000 | | |
| Sum kap. 5460 | 487 600 | 416 000 | 382 500 |
Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring
AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap. 5656
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tabell 5.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) |
| | | |
| | Utgifter
rammeområde 22 | |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | |
| 1 | Driftsutgifter | 225 770 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 000 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 719 000 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | |
| 1 | Driftsutgifter | 153 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 700 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | |
| 1 | Driftsutgifter | 971 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 70 000 000 |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 247 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 87 100 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter | 151 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 110 500 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | |
| 1 | Driftsutgifter | 363 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 113 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10 100 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 700 000 |
1631 | | Senter
for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) | |
| 1 | Driftsutgifter | 183 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 200 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 776 431 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning | 9 730 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter | 390 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | |
| 1 | Driftsutgifter | 171 700 000 |
1637 | | EU-opplysning | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 000 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld | 16 084 585
000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 22 | 33
943 105 000 |
Inntekter rammeområde 22 |
4600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 1600) | |
| 2 | Diverse refusjoner | 1 000 000 |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 719 000 |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 154 300 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 9 600 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 000 000 |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 900 000 |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 206 800 000 |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 000 |
4618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 1618) | |
| 1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 22 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 25 900 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 9 500 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 200 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | |
| 1 | Salgsinntekter | 2 000 000 |
| 2 | Spesialoppdrag | 113 700 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 6 500 000 |
4631 | | Senter
for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) | |
| 1 | Økonomitjenester | 13 000 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | |
| 2 | Refusjoner | 17 700 000 |
| 81 | Bøter, inndragninger | 1 050 000 000 |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr | 55 000 000 |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 110 000 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 115 000 000 |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | |
| 30 | Avskrivninger | 319 096 000 |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 8 355 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 675 000 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 100 000 000 |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 1 750 140 000 |
| 88 | Av utlån under
opptrekk | 128 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 4
910 110 000 |
| | Sum netto
rammeområde 22 | 29 032
995 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for
rammeområde 22 er fastsatt til kr 29 052 995 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i
samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 219 088 | 226 434 | 225 770 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 21 109 | 25 270 | 32 000 |
50 | Overføring fra
Finansmarkedsfondet | 11 | 9 860 | |
70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| | | 11 719 |
90 | Finansmarkedsfond
| 111 113 | | |
| Sum kap. 1600 | 351 321 | 261 564 | 269 489 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal
drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning
og risiko, basert på brukerbetaling. Registrering i registeret
er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever
slik registrering, er det i praksis obligatorisk.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne
privatiseringen påfører 350 000 småbåteiere
en årlig avgift på kr 100.
Disse medlemmer viser til at
driften av Småbåtregisteret i Tolletatens regi
i 2003 gikk med et lite overskudd, uten at det ble innkrevd en årlig
avgift for å stå i registeret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert
med kr 10 000 000. Disse medlemmer forutsetter at
det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster,
og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres
uten store negative konsekvenser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
prioritere innsatsen mot svart økonomi gjennom styrking
av Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil
derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 134 127 | 141 936 | 153 600 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 678 | 714 | 700 |
| Sum kap. 1602 | 134 805 | 142 650 | 154 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 926 479 | 918 200 | 971 600 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 363 | 2 197 | 2 300 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 76 982 | 48 100 | 70 000 |
| Sum kap. 1610 | 1 004 824 | 968 497 | 1 043 900 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om
statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke
bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 20 mill. kroner, til kr 991
600 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert
med kr 100 000 000. Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk
enn den som føres i dag. Disse medlemmer viser
til Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll
som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre
forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll.
Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten
ikke gitt forespeilte resultater.
Videre indikerte resultatene av undersøkelsen
at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både
for avgiftssubjektet og etaten. Disse medlemmer understreker
at løsningen på problemet ikke nødvendigvis
ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av toll-
og avgiftsreglene med sikte på forenk-linger
for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt
ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret
i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse
medlemmer mener Finansdepartementet bør
følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden
medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte
på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.
Disse medlemmer viser videre
til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned
med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre
mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin
og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes
også å redusere incentivene til smugling av slike
varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. Disse medlemmer mener
videre det er store innsparingsmuligheter i å endre ordningen
med innførselsmerverdiavgift der store summer beregnes
på importerte varer og refunderes til importører.
Dette medfører betydelige administrasjonskostnader til
liten nytte, slik disse medlemmer vurderer det.
Disse medlemmer ønsker
på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres
med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet,
samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske
illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette
området, men effektivisering skal bidra til økt
aktivitet på dette området.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger
av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjør
mot illegal omsetning av brennevin. Disse medlemmer vil
understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde
støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken.
En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt.
En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats
vil være de mest effektive i denne sammenhengen.
Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere
incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. Dette
medlem støtter derfor den delen av budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som omhandler dette,
og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med
20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring
og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.
Dette medlem viser også til
den siste tidens metanolskandaler. Dette medlem viser
til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor
tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser
også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt
bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader
ved stillingen. Dette medlem foreslår at
det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster
om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes
at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550
mill. kroner.
Denne økte løyvingen som dette
medlem har foreslått vil også medføre
at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.
Dette medlem hadde i sitt alternative
statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at
kap. 1610 post 1 ble bevilget med 1 081 600 000 kroner, som er 110
000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag for 2005.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 3 369 338 | 3 120 231 | 3 247 000 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 77 192 | 63 000 | 87 100 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 284 229 | 43 300 | 151 300 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 92 780 | 108 600 | 110 500 |
| Sum kap. 1618 | 3 823 539 | 3 335 131 | 3 595 900 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet , Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er mye å hente på å øke
de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll
og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der
disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke
skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll
og avdekking av skatteunndragelser. Innenfor den vedtatte rammen
finner disse medlemmer dessverre ikke plass for en
slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har disse
medlemmer funnet rom for å øke bevilgningen
til kontroll med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietpeker på at
det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel
mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen
om folks skatteforpliktelser. Disse medlemmer vil
peke på at budsjettframlegget fra Regjeringen i svært
liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk
kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at det
reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av
landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe
50 pst. av hva som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk
kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte
budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte
nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering
og internettbasert næringsvirksomhet. Man kan
regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne
får større kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der kap. 1618 post 1 er foreslått
satt til kr 2 972 000 000. Dette er kr 275 000 000 mindre enn Regjeringens
forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. Disse medlemmer forutsetter
at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente
ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være
moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative
konsekvenser. Disse medlemmer viser til at en utsettelse
av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold
til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre
at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger
i systemet. Disse medlemmer viser også til
sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger
og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det
blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr
igjen at disse medlemmers alternative budsjett krever
mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom
man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse
medlemmer viser også til at det er foretatt store
investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor
skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at
en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi
må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige
velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette
medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten
tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter
tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett, der kap. 1618 post 1 er foreslått
satt til kr 3 277 000 000. Dette er 30 mill. kroner mer enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at
det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel
mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen
om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at
Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan
mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at
det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer
fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe
50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk
kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte
midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte
nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og
internettbasert næringsvirksomhet.
Dette medlem viser til at Kystpartiet
var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker
derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer.
Dette medlem fremmet derfor i
sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der
bevilgingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill.
kroner over kap. 1618 post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak
i skatteetaten kap. 1618 post 23.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 372 082 | 352 149 | 363 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 123 644 | 110 000 | 113 700 |
22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 14 924 | | |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 9 653 | 7 936 | 10 100 |
| Sum kap. 1620 | 520 303 | 470 085 | 486 900 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartiet gjer framlegg om at kap. 1620 vert sett til
488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa
sitt framlegg.
Desse medlemene viser
til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt
nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det
lokale folkerøystingsinstituttet: Då vart det
mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere
(rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere
hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortinget reglar for
lokale folkerøystingar om sal av alkohol. I dag vert det
framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg
vert det med ujamne mellomrom arrangert lokale folkerøystingar
om kommunegrenser/-samanslåingar, kommunenamn
og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det
vore over 500 lokale folkerøystingar i Noreg.
Desse medlemene viser til at
Statistisk sentralbyrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar
om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union
og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og dei to EU-røystingane)
er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval.
I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB
eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller
resultatet av dei.
I svar på spørsmål
nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren
at føring av statistikk på lokale folkerøystingar
vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54
om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som
avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg.
Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna
kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld
rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ,
er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet,
pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel
i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom
departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage
offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei tilfella
det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane
til staten, er det vanleg at fagdepartementet betalar for datainnsamling
og utarbeiding av statistikken.
Desse medlemene viser til at
SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle
inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale
folkerøystingar. Ein reknar med at oppstartskostnadane
(fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill. kroner.
Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane
og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane
er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast
til om lag 250 000 kroner.
Desse medlemene meiner betre
og meir systematisk informasjon om lokale folkerøystingar
vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet.
Ein offisiell database vil også lette forsking
på direkte demokrati i Noreg, og lette undervisning om
dette emnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der kap. 1620 post 1 er redusert med
kr 37 000 000. Disse medlemmer vurderer det slik
at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og
mener at de foreslåtte kutt må anses å være
moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative
konsekvenser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | 14 961 | 13 157 | 13 700 |
| Sum kap. 1630 | 14 961 | 13 157 | 13 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | | 163 892 | 183 000 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 18 000 | 24 200 |
| Sum kap. 1631 | | 181 892 | 207 200 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener erfaringen har vist at det er et klart
potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomi-
og prosjektstyring. Disse medlemmer vil påpeke
at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den
enkelte etats ledelse i fremtiden.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 695 194 | 1 669 121 | 1 776 431 |
61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning | | 7 500 000 | 9 730 000 |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner, kan overføres | 110 458 | 134 680 | |
71 | Merverdiavgiftskompensasjon
til NRK | 150 000 | | |
72 | Tilskudd til
private og ideelle virksomheter | | 300 000 | 390 000 |
| Sum kap. 1632 | 1 955 652 | 9 603 801 | 11 896 431 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen har merket seg at post
60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme
til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning
fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon
i tide.
Når det gjelder den nye refusjonsordningen
med tilskudd over post 61, vil komiteen vise til
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker
at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Komiteen vil
videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til
momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren
etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at
kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det
rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik
at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at disse partier var imot innføring av nøytral
momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde
flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser
ordningen ville gi.
Disse medlemmer konstaterer at
Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i rammetilskuddet
til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et
betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp
som er kompensert i inneværende år. Disse
medlemmer viser til vedtak i styret for KS 17. november
2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004
der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i
innføringsåret. Disse medlemmer mener
at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket
fra rammen i løpet av året, på bakgrunn
av de erfaringene en har gjort underveis.
Disse medlemmer forutsetter at
det så snart råd er foretas en grundig evaluering
av ordningen når regnskapstall for 2004 er klare, og at
urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil vise
til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats
i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere
med en momskompensasjonsordning som også etter innføring
av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være
administrativt krevende, og også kan vise seg å være
en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg
bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon
ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre
skattefrihet for inntekter inntil 50 000 kroner når oppdragsgiver
er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon. Dette medlem viser
også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift
på tjenester. Dette medlem viser til de
store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen
medfører. Dette medlem viser til at dette
medlem innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke
sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære
forslag som Kystpartiets rammeforslag bygget på.
Dette medlem viser til at Kystpartiet
ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Dette medfører
at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene
med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til
kommunene.
Dette medlem ønsker å styrke
både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i
sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de frigjorte
midlene over kap. 1632 post 61 overføres til kap. 1632
post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene
er kommunale, vil tilskuddet innebære at både
kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes
likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed
kan midlene benyttes som 70-post.
Dette medlem viser også til
den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette
medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen
mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har
0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes
med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning,
men denne fører først og fremst til at kommunekassene,
og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser
også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor
og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og
at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra
1. januar 2006."
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter
| 174 079 | 161 764 | 171 700 |
| Sum kap. 1634 | 174 079 | 161 764 | 171 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der kap. 1634 post 1 er redusert med
20 000 000 kroner. Disse medlemmer vurderer det slik
at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og
mener at de foreslåtte kutt må anses å være
moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative
konsekvenser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| Sum kap. 1637 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen
til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette
medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt
til i det hele tatt å være med på å dekke
utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket
EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen
dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for
2005.
Dette medlem hadde i sitt alternativ
statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen
over kap. 1637 post 70 ble satt til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000
mer enn Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Driftsutgifter | 12 837 | 14 000 | 17 000 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 190 230 | 3 000 | |
89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 18 421 107 | 19 260 000 | 16 084 585 |
| Sum kap. 1650 | 18 624 174 | 19 277 000 | 16 101 585 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i
Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge
til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 22,5
mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 4.23.2, 5.18 og 5.29.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der kap. 1650 post 1 er redusert med
kr 1 600 000. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse
medlemmer forutsetter at det er mulig å drive mer
effektivt også innenfor dette området.
Disse medlemmer viser for øvrig
til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å benytte
deler av Petroleumsfondet til å redusere den offentlige
gjeldsbyrden overfor utlandet, og til å overta norske lån
i utlandet. Disse tiltakene vil stort sett ikke påvirke
den innenlandske etterspørselen, men medvirke til at norske
ressurser ikke får gjeldsforpliktelser overfor utlandet. Dette
medlem ser ikke behov for å låne penger
i utlandet når man har tilgjengelige finansielle reserver
selv. Dette medlem mener det er spesielt uheldig
at utenlandske lånegivere sitter på pant på norske
naturresurser.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem for Stortinget forslag om tiltak som kan fjerne den offentlige
og private gjeldsbyrden overfor utlandet ved at man benytter Petroleumsfondet
til å kjøpe opp eller overta gjeldsforpliktelsene,
normalt på de vilkår som gjaldt mellom långiver
og låntaker."
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Diverse inntekter | 5 | | |
2 | Diverse refusjoner | | | 1 000 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 3 414 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 3 034 | | |
80 | Avkastning
fra Finansmarkedsfondet | 5 565 | 9 860 | 11 719 |
| Sum kap. 4600 | 12 018 | 9 860 | 12 719 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 121 198 | 142 650 | 154 300 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 1 130 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 1 374 | | |
| Sum kap. 4602 | 123 702 | 142 650 | 154 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 9 776 | 9 220 | 9 600 |
2 | Andre inntekter | 3 432 | 1 917 | 2 000 |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 866 | 1 140 | 900 |
4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 6 933 | | |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 159 | 414 | 400 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 173 001 | 217 200 | 206 800 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 105 | 311 | 300 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 186 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 10 962 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 17 762 | | |
| Sum kap. 4610 | 223 182 | 230 202 | 220 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 20 909 | 16 576 | 22 000 |
2 | Andre inntekter | 52 389 | 20 000 | 25 900 |
3 | Lignings-ABC | 327 | | |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 588 | 725 | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 9 188 | 6 423 | 9 500 |
6 | Økonomitjenester
| 14 334 | | |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 1 182 | 1 140 | 1 200 |
10 | Tilbakebetaling | 119 523 | | |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 5 810 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 36 245 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 39 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 85 346 | | |
| Sum kap. 4618 | 345 880 | 44 864 | 58 600 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Salgsinntekter | 2 178 | 3 000 | 2 000 |
2 | Spesialoppdrag | 127 528 | 110 000 | 113 700 |
4 | Tvangsmulkt | 6 423 | 7 340 | 6 500 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 5 851 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 10 491 | | |
| Sum kap. 4620 | 152 471 | 120 340 | 122 200 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
1 | Økonomitjenester
| | 13 400 | 13 000 |
| Sum kap. 4631 | | 13 400 | 13 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
2 | Refusjoner | 28 850 | 17 094 | 17 700 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 141 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 1 930 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 4 657 | | |
81 | Bøter, inndragninger
| 703 690 | 904 000 | 1 050 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 60 508 | 55 000 | 55 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 132 286 | 110 000 | 110 000 |
85 | Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning | 118 928 | 115 000 | 115 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 050 990 | 1 201 094 | 1 347 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det samlede avskrivningsbeløpet for
den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene
beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året
før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem
der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med
forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver
enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2005 beløper
seg til 319 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i
statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes
brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne
avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån
fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak
tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner
i 12-månedersperioden fram til 30. september året
før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha
en løpetid på 5 år, og må deretter
eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften
foreslås bevilget med 8 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2003 | Saldert
budsjett 2004 | Forslag
2005 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 593 | 5 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 100 | 675 000 |
83 | Av alminnelige fordringer
| 101 792 | 130 000 | 100 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 1 660 682 | 2 530 000 | 1 750 140 |
88 | Av utlån
under opptrekk | 72 319 | 145 000 | 128 000 |
| Sum kap. 5605 | 1 835 386 | 2 810 100 | 2 654 140 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i
Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge
til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 22,5
mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 4.13.2, 5.18 og 5.29.
Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster
der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til
Regjeringens forslag.
Tabell 4.24 Sammenlikning
av bevilgningsforslag under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med
Tl. nr. 7 | H,
KrF,
V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen
kroner) |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 225 770 | 225 770 (0) | 225 770 (0) | 215 770 (-10
000) | 210 770 (-15
000) | 225 770 (0) | 225 770 (0) |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 971 600 | 991 600 (+20
000) | 971 600 (0) | 871 600 (-100
000) | 994 600 (+23
000) | 991 600 (+20
000) | 1 081 600 (+110 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 80 000 (+10
000) |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 247 000 | 3 247 000 (0) | 3 267 000 (+20 000) | 2 972 000 (-275 000) | 3 259 000 (+12 000) | 3 277 000 (+30 000) | 3 259 000 (+12 000) |
| 23 | Desentraliseringstiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå
(jf. kap. 4620) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 363 100 | 363 100 (0) | 363 100 (0) | 326 100 (-37
000) | 363 100 (0) | 364 350 (+1
250) | 364 350 (+1
250) |
1632 | | Kompensasjon for
merverdiavgift | | | | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 1 776 431 | 1 776 431 (0) | 1 776 431 (0) | 1 776 431 (0) | 1 776 431 (0) | 1 776 431 (0) | 1 766 431 (-10 000) |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
ny ordning | 9 730 000 | 9 730 000 (0) | 9 730 000 (0) | 9 730 000 (0) | 9 730 000 (0) | 9 730 000 (0) | 9 340 800 (-389 200) |
| 63 | Tilskudd havner | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 335 950 (+335
950) |
1634 | | Statens
innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 171 700 | 171 700 (0) | 171 700 (0) | 151 700 (-20
000) | 171 700 (0) | 171 700 (0) | 171 700 (0) |
1637 | | EU-opplysning | | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 4 000 (+2
000) |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 000 | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 15 400 (-1
600) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) |
| 89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld | 16 084 585 | 16 084 585 (0) | 16 107 085 (+22 500) | 16 084 585 (0) | 16 084 585 (0) | 16 084 585 (0) | 16 107 085 (+22 500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 22 | 33
943 105 | 33
963 105 (+20
000) | 33
985 605 (+42
500) | 33
499 505 (-443 600) | 33
963 105 (+20
000) | 33
994 355 (+51
250) | 34
087 605 (+144
500) |
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen
kroner) |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | | | | | | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i
Norges Bank | 1 750 140 | 1 750 140 (0) | 1 772 640 (+22 500) | 1 750 140 (0) | 1 750 140 (0) | 1 750 140 (0) | 1 772 640 (+22 500) |
| | Sum
inntekter rammeområde 22 | 4
910 110 | 4
910 110 (0) | 4
932 610 (+22
500) | 4
910 110 (0) | 4
910 110 (0) | 4
910 110 (0) | 4
932 610 (+22
500) |
| | Sum
netto rammeområde 22 | 29
032 995 | 29
052 995 (+20
000) | 29
052 995 (+20
000) | 28
589 395 (-443 600) | 29
052 995 (+20
000) | 29
084 245 (+51
250) | 29
154 995 (+122
000) |
| | Sum rammeområde
22 -
rammevedtak | -20 000 | 0 | 0 | -463
600 | 0 | 31 250 | 102
000 |
Komiteen viser til
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 10 Forslag
fra mindretall.
De øvrige forslagene fraviker fra den
rammen Stortinget vedtok 25. november 2004 for rammeområde
22. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag,
jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 (2004-2005) |
| | | |
Utgifter statsbudsjettets 90-poster (i hele
tusen kroner) |
101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101) | |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 |
161 | | Næringsutvikling | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 341 250 |
286 | | Fondet
for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) | |
| 95 | Fondskapital | 3 200 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 3 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter | 115 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | |
| 95 | Innskudd i Den europeiske
bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) | 29 900 |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | |
| 96 | Egenkapital | 55 000 |
1322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | |
| 91 | Lån | 214 000 |
| 92 | Opptrekksrenter | 13 000 |
1355 | | BaneService
AS | |
| 90 | Lån | 38 300 |
| 96 | Egenkapital | 137 868 |
1544 | | Boliglån
til statsansatte | |
| 90 | Lån | 1 200 000 |
1651 | | Statsgjeld,
avdrag og innløsning | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld | 500 211 |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning | 16 583 500 |
2412 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken | 13 098 000 |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet | 30 000 000 |
| 91 | Lån til såkornkapitalfond | 500 000 |
2426 | | SIVA
SF (jf. kap. 3961 og 5609) | |
| 90 | Lån | 50 000 |
| 95 | Egenkapital | 50 000 |
2427 | | Kommunalbanken
AS | |
| 90 | Aksjekapital | 17 200 |
| | Sum
utgifter | 69
143 589 |
| | Inntekter statsbudsjettets
90-poster (i hele tusen kroner) | |
3101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 101) | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | 318 |
3571 | | Tilbakeføring
av forskudd (jf. kap. 571) | |
| 90 | Tilbakeføring
av forskudd | 4 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | |
| 90 | Avdrag på investeringslån | 116 000 |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) | |
| 96 | Salg av aksjer | 10 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) | |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, Statkraft SF | 425 000 |
| 92 | Avdrag på utestående
fordringer, SIVA SF | 100 000 |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | |
| 95 | Inntekter av salg av eiendeler
mv. | 55 000 |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | |
| 95 | Overføring av
eiendeler til BaneService AS | 63 118 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) | |
| 90 | Lån til boligformål | 5 034 |
4860 | | Statsforetak
under Olje- og energidepartementet | |
| 90 | Avdrag, Statnett SF | 400 200 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | |
| 90 | Avdrag | 7 490 000 |
| 91 | Tap og avskrivninger | 630 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 133 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 9 425 000 |
5322 | | Statens
miljøfond, avdrag | |
| 91 | Innbetaling av avdrag | 10 300 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 30 300 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | |
| 91 | Alminnelige fordringer | 10 369 |
| 95 | Avdrag på lån
til Jugoslavia | 3 200 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 15 963 050 |
| | Sum
inntekter | 69
143 589 |
| | Sum netto | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2005 foreslås bevilget kr 360 000.
Det foreslås videre å gi Utenriksdepartementet
fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, og viser til forslag III under C. Vedtak
utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.
For 2005 foreslås 341,25 mill. kroner
på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning
avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling,
fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre
avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de
minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket
til investeringer i energisektoren.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere
et utviklingsfond på 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
199 | | Utviklingsfond | |
| 90 | Fondskapital,
bevilges med | 1 000 000 000 |
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta
på statsobligasjonar med ti års bindingstid.
Regjeringa foreslår å auke
kapitalen i Forskingsfondet med 3,2 mrd. kroner frå 1.
januar 2005. Samla kapital i fondet blir då 36 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til at Stortinget i vår vedtok å styrke
fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner øremerket
petroleumsforskning. Disse medlemmer mener at petroleumsforskningen
gir et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring
for Norge, og vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere
1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning. Disse medlemmer vil
derfor bevilge 4,2 mrd. kroner til fondet for forskning og nyskaping,
1 mrd. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
forskning som en investering i fremtidig livskvalitet og velferd.
Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen
og er viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen
med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive,
og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.
Disse medlemmer mener at forutsigbarhet
og langsiktig planlegging er spesielt viktig på dette området. Disse
medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet
og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal
finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes
stabile organisasjonsformer for slike fond.
Disse medlemmer viser til at
Norge fortsatt ligger under det gjennomsnittlige OECD-nivå for
forskningsinnsats. Disse medlemmer foreslår
derfor å sette av 4 mrd. kroner mer til forskningsfondet.
Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten
som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for
vekst og utvikling. Disse medlemmer ønsker
derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning,
der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Fondet
skal fremme målrettet forskning bl.a. for å bedre
utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting
og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre
at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og
at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig
vekst i norsk økonomi.
Disse medlemmer ønsker
videre å etablere et fond for materiellinvestering i Forsvaret
på 3 mrd. kroner. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre
nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt
struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det
er videre naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og
slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet ser at behovet for økt kompetanse er
en hovedutfordring i visjonen om nyskaping og utvikling i innlandsfylkene
Oppland og Hedmark. Fylkene har gode høyskoler med høyt
faglig nivå og relevant spisskompetanse med henblikk på det
regionale næringsliv. Disse medlemmer viser
til at Oppland og Hedmark fylkeskommuner har hver bevilget 50 mill.
kroner til etableringen av et kompetanse- og forskningsfond
for Innlandet der målet er en fondskapital på 300
mill. kroner i et spleiselag mellom fylkeskommunene, kommunene og
næringslivet. Fondet blir koblet til de ulike høgskolemiljøene,
og skal bidra til å finansiere flere mastergradsstudier
og doktorgradsstudier. Formålet er på sikt å etablere
et innlandsuniversitet som et nettverksuniversitet som kan være
en viktig motor i arbeidet for nyskaping og utvikling i Innlandet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
289 | | Kompetanse- og forskningsfond
for Innlandet | |
| 90 | Fondskapital, bevilges med
. | 100 000 000 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet vil bidra med
målretta tiltak ovenfor innlandsfylkene, blant annet gjennom å ved å bevilge
100 mill. kroner til fondskapitalen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005.
Det foreslås å gi Kommunal-
og regionaldepartementet fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning inntil 150 mill. kroner under kap. 571 Rammetilskudd
til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet
for 2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til kommuner
og inntil 50 mill. kroner under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner,
post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for
2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til fylkeskommuner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under C. Vedtak utenfor
rammeområdene under kap. 11 Komiteens tilråding.
Det foreslås at post 90 Lån
til investeringsformål i helseforetak for 2005 settes til
3 mrd. kroner.
Det er foreslått en bevilgning under
post 91 Opptrekksrenter på 115 mill. kroner for å håndtere
renter som påløper, men som ikke betales i perioden
frem til fullt lån er etablert.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under post 90 og 91.
EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital
på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør
1,25 pst., tilsvarende omlag 1 mrd. kroner. 300 mill. kroner av
dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige
700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter
innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst.
kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen
i kapitalutvidelsen innbetaling av 230 mill. kroner i innskuddskapital
over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne
kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken. Det
foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 29,9
mill. kroner for 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 29,9 mill.
kroner.
Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten
i Kystverket til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk
skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten.
Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full
konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner,
farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Opplegget
vil, etter Regjeringens oppfatning, gi grunnlag for en effektivisering
som vil bety at en får mer igjen for hver krone staten
bevilger til formålet. Økt konkurranse inngår
i den sammenheng som et sentralt element.
Det legges opp til at staten skyter inn aksjeinnskudd i
selskapet. Selskapet kjøper deretter ut eiendeler mv. fra
staten til takst, justert for negativ goodwill som føres
mot anleggsmaskiner og fartøyer. Kap. 1062 post 96 Egenkapital
foreslås derfor bevilget med 55 mill. kroner, og kap. 4062
post 95 Inntekter salg av eiendeler mv. foreslås tilsvarende
bevilget med 55 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot å omdanne produksjonsvirksomheten i Kystverket til
statsaksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge
55 mill. kroner i egenkapital over kap. 1062 post 96 og 55 mill.
kroner i inntekter under kap. 4062 post 95. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13
(2004-2005).
Det foreslås under post 91 bevilget
214 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen
AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til
drift av bompengeselskapet.
Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) skal
renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres
og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte
renter det enkelte år vil følgelig være
et anslag, basert på anslått rente i henhold til
inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet
og selskapet og trekk på lånerammen med like store
beløp hver måned. På bakgrunn av dette
foreslås en overslagsbevilgning på 13 mill. kroner
under post 92 Opptrekksrenter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under post 91 og post 92.
I forbindelse med omdanning av BaneService til aksjeselskap
vil nettoverdiene i virksomheten som tas ut av Jernbaneverket, slik
de framstår i estimert balanse pr. 1. januar 2005, 63,1
mill. kroner, inntektsbevilges på Jernbaneverkets kap.
4350 post 95 (NY) Overføringer av eiendeler til BaneService
AS.
Bevilgninger til lån og egenkapital
utgiftsføres på kap. 1355 hhv. post 90 Lån
og post 96 Egenkapital, som foreslås bevilget med hhv.
38,3 mill. kroner og 137,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot å omdanne BaneService til aksjeselskap og konkurranseutsette Jernbaneverkets
produksjonsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge
38,3 mill. kroner i lån og 127,9 mill. kroner egenkapital
over kap. 1355 post 90 og 96. Disse medlemmer går
videre imot å overføre eiendeler til BaneService
AS og vil ikke bevilge 63,1 mill. kroner over kap. 4350 post 95. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette
av 40 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond (jf. kap.
4432) | |
| 90 | Fondskapital, bevilges
med | 40 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til sine alternative statsbudsjett, der
det er foreslått å sette av 200 mill. kroner til Norsk
kulturminnefond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432) | |
| 90 | Fondskapital, bevilges
med . | 200 000 000 |
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte
avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for 2004 ble
Redusert fra 2,8 mrd. kroner til 400 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett
som følge av mindre konkurransedyktige lånevilkår.
Som følge av gunstigere lånevilkår, grunnet
at tillegget til normrenten på et halvt prosentpoeng er
tatt bort, forventes det en økning av bevilgningsbehovet
i 2005. Det foreslås bevilgning på 1,2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske
statslån, avdrag på langsiktige kontolån,
samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner.
I 2005 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
statsobligasjoner, til 500,2 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp
og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige
kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført
under denne posten.
Folketrygdfondet har på sine langsiktige
kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil dette ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til at oljeinvesteringene nå ligger
på et høyt nivå og forventes å øke
ytterligere i 2005. Det er særlig investeringene knyttet
til utbyggingen av feltene Snøhvit, Ormen Lange og Kristin som
drar opp de samlede petroleumsinvesteringene. Med en vedvarende
høy oljepris kan flere investeringer bli vurdert som lønnsomme. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at på lang
sikt vil den lave leteaktiviteten på norsk sokkel og nedtrappingen
av investeringene i landanlegg, sannsynligvis føre til
at investeringene faller.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape
ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra
til oppdrag til og utvikling av offshore-leverandørindustrien. Disse
medlemmer mener at staten må delta i satsingen
på ny infrastruktur. Disse medlemmer vil derfor
opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer
skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass.
Selskapet bør i første omgang tilføres
3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 3 000 mill. kroner under kap. 1825 post
90 (ny).
Bevilgningen på posten dekker behovet
som Lånekassen har for innlån fra staten. Det
foreslås en bevilgning på 16 583 mrd.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil prisjustere
lån og stipend til studentene og vil derfor øke
bevilgningen under kap. 2410 post 90 med 149 mill. kroner. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).
Posten viser brutto finansieringsbehov for Husbanken
i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar
av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye
lån for 2003 kom på 10 829 mill. kroner. Dette
var ein nedgang på om lag 2 100 mill. kroner frå 2002. Nedgangen
kom på grunn av eit større fråfall i
utbetaling av tilsegner enn tidlegare. Låntakarane har
i større grad enn tidlegare valt ei anna finansiering enn
i Husbanken.
I første halvår 2004 blei
det utbetalt om lag 5 983 mill. kroner.
Regjeringa føreslår ei låneramme
på 13 500 mill. kroner i 2005. 500 mill. kroner av låneramma
er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget
om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og
rehabiliteringsplassar i sørlege land.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i
Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge
til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 1 375
mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.29.
Post 90 Lån til statskassen for
utlånsvirksomhet
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov
for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2005 inkludert
refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås
en total innlånsbevilgning på 30 mrd. kroner for
2005. Av dette er ca. 25 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen
og 5 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005
eller endring av budsjettet høsten 2005.
Post 91 Lån til såkornkapitalfond
Det foreslås å avsette 500
mill. kroner i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond
for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond.
Midlene skal risikoavlaste og utløse privat kapital og
kompetanse. Størrelsen på fondene gir grunnlag
for kompetente og robuste forvaltermiljøer. Forslaget innebærer
at fondene finansieres på 50/50-basis mellom staten
og private. Hvert av fondene vil da bli på totalt 333 mill.
kroner i privat og statlig kapital. Forslaget innebærer
også mer attraktive betingelser for investorene enn de
operative såkornfondene gjennom lavere rente på statens
ansvarlige lån.
Målgruppen for de nye såkornfondene
vil være innovative prosjekter, herunder prosjekter fra
universiteter og høyskoler. Fondene foreslås etablert
i universitetsbyene Trondheim, Oslo og Bergen og skal ha hele landet
som virkeområde. Det langsiktige målet med de nye
såkornfondene vil være å understøtte
etablering av konkurransedyktige foretak.
Det foreslås en bevilgning på 500
mill. kroner til nye landsdekkende såkornfond.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 hvor det
er enighet om å opprette et såkornfond også i
den nye universitetsbyen Stavanger, og foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 2421 post
91 med 167 mill. kroner til 667 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet mener at det bør etableres såkornfond
både i universitetsbyene Stavanger og Tromsø,
og at ordningen i Tromsø bør samordnes med den
distriktsrettede låneordningen. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8
(2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mrd. kroner
under post 90 og 500 mill. kroner under post 91 i 2005.
I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet
kun anledning til å foreta opplåning i statskassen.
Den vedtektsfestede lånerammen er 970 mill. kroner, men SIVA
har pr. i dag ikke frihet til å oppta nye lån
utover dagens trekk på 940 mill. kroner. I St.meld. nr.
46 (2003-2004) legges det opp til at SIVA tilføres 150 mill.
kroner i ny kapital over noen år. Kapitaltilførselen skal
skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital.
Regjeringen foreslår at dette gjøres med 50 mill.
kroner pr. år i årene 2005-2007. I tillegg foreslår
Regjeringen i meldingen at SIVA skal nedbetale 100 mill. kroner
gjennom interne tiltak i selskapet. Det legges til grunn at SIVAs
låneramme ved utgangen av 2005 er redusert fra 940 til
857 mill. kroner.
Regjeringen foreslår en bevilgning
på 50 mill. kroner til egenkapital for 2005. Bevilgningen
motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån
fra SIVA under kap. 3961 post 92.
Når det gjelder forslag om bevilgninger
til provisjoner og renter for 2005 som følge av SIVAs opplåning i
statskassen, vises det til henholdsvis kap. 3961 post 71 og 72 og
kap. 5609 post 80.
SIVA SF kan i 2004 foreta innlån i
statskassen innenfor en låneramme på 940 mill.
kroner og selv velge løpetid på lånene.
Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats
på innlånet blir satt lik renten på statspapir
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler
et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap.
2426 post 90, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres
under kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning post 92 Avdrag
på utestående fordringer, SIVA SF.
Det er knyttet usikkerhet til SIVAs opplåning/refinansiering
i 2004 og 2005. Pr. 30. november 2004 forfaller tre lån
på til sammen 160 mill. kroner, og det er foreløpig
uklart hvor mye av og hvordan SIVA vil refinansiere dem med nye
låneopptak, innenfor den reduserte lånerammen.
SIVA har normalt tatt opp lån med flere års løpetid.
I budsjettfremlegget for 2005 var det lagt til grunn at SIVA ville
refinansiere lånene med nye langsiktige lån, slik
at det ikke ville bli aktuelt med ny refinansiering i løpet
av 2005. Det ble derfor ikke budsjettert med noen bevilgning under
kap. 2426 post 90 i St.prp. nr. 1 (2004-2005). SIVA har nå signalisert
at det vil være aktuelt å ta opp nye lån
med kort løpetid ved forfallet i november. Et av de aktuelle
lånealternativene løper frem til medio mars 2005
og vil i sin tur innebære ny refinansiering, og med lånebevilgning
under kap. 2426 post 90.
Det foreslås derfor å bevilge
50 mill. kroner under låneposten til SIVA for 2005 mot
tilsvarende økning av avdragsbevilgningen under kap. 3961
post 92. Beløpsstørrelsen er usikker, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
knyttet til nye innlån og avdrag i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett våren 2005 eller ved endring av budsjettet høsten
2005.
Utover de 90 mill. kroner nevnt over som foreslås konvertert
fra gjeld til egenkapital i 2004, har Regjeringen gjennom St.prp.
nr. 1 (2004-2005) foreslått å konvertere ytterligere
50 mill. kroner i 2005. Samlet vil forslagene innebære
at SIVAs låneramme reduseres til 800 mill. kroner innen
utgangen av 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener de økonomiske rammebetingelser
Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for trange. SIVA er involvert
i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle
prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt
prosjekter i Kongsvinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener derfor at omgjøring
av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse
med 2005-budsjettet, og ikke over tre år som Regjeringen
foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at
lånerammen fortsatt bør være på 970 mill.
kroner, for å ikke begrense SIVAs investeringsmuligheter.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner
det er naudsynt å tilføre SIVA ny eigenkapital
med 100 mill. kroner ut over Regjeringa sitt forslag. Desse
medlemene er samd med Regjeringa om å konvertere
til saman 240 mill. kroner til eigenkapital over tre år,
men er usamd med Regjeringa sitt forslag om å redusere
låneramma, den bør fortsatt vere på 970
mill. kroner, for ikkje å redusere SIVA sine høve
til å investere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å bevilge
150 mill. kroner under kap. 2426 post 95, 100 mill. kroner mer enn
det Regjeringen foreslår.
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlinga i Stortinget av St.prp. nr.
1 (2003-2004) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi
opptil 50 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2005
til fylkeskommunar i statsbudsjettet for 2004. Fram til oktober
i 2004 er det ikkje utbetalt forskot på rammetilskot for
2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4 mill. kroner.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra
de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler.
Det foreslås bevilget 116 mill. kroner over posten i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 116 mill. kroner.
Det er lagt opp til at inntekter fra salg av
aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen
90-post under kap. 3950. Departementet er avhengig av å bruke
meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre
transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21
i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon
for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer
at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer
slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.
Finansdepartementet har fastsatt ny inndeling av 90-poster fra og
med statsbudsjettet 2004. I henhold til disse skal salg av aksjer
føres under post 96.
Som for 2004 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2005 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når transaksjonene
er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner
under kap. 3950 post 90.
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2005 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med
Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav
i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene
fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 5,034
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om
et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner
i avdrag fra Statnett SF i 2005. Det er i henhold til nedbetalingsplanen
i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 7 490 mill.
kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 630 mill. kroner
gjelder tap og avskrivning i lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 4 133 mill.
kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse
med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte,
noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres
med 9 425 mill. kroner for 2005. Ordinære innbetalinger
er anslått til 4 352 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte
til hhv. 50 og 23 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i
Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge
til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen under kap. 5312 post 90 med 7,5
mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.18.
Basert på fortløpende lån
og utbetalinger er avdragene utregnet til 10,3 mill. kroner for
2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på tidligere
innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen.
Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet
under kap. 2421 post 90. Avdrag på innlån tilknyttet
lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,8 mrd.
kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet
låneordning anslås å utgjøre
om lag 5,5 mrd. kroner til sammen. Det foreslås dermed
en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er
usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005
eller ved endring av budsjettet høsten 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 10,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia
på 40 mill. norske kroner, jf. Innst. S. nr. 262 (1982-1983)
og St.prp. nr. 92 (1982-1983). Lånet var et avdragslån
med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og
med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt
1. februar 1992.
Lånet ble fordelt på de enkelte
republikkene etter oppløsningen av Jugoslavia. Låneforpliktelsene
for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn
av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt
51 pst. av sin andel av gjelden i 2002, og begynte å betale
renter i 2003. I tråd med samme avtale legges det for 2005
opp til å ettergi ytterligere 3,2 mill. kroner over bistandsbudsjettets
kap. 164 post 71, ODA-godkjente land på Balkan og andre godkjente
OSSE-land. Det er på denne bakgrunn budsjettert med 3,2
mill. kroner i avdrag i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90.
Regjeringen fremmet i alt 7 tilleggsnummer til St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Samlet sett øker utgiftene på statsbudsjettet
med netto 65,2 mill. kroner mens inntektene øker med netto
29,7 mill. kroner som følge av forslag i disse proposisjonene,
bortsett fra forslag til endret bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige
utgifter.
Samlet sett gir forslagene i tilleggsproposisjonene
en økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet
på i alt 35,5 mill. kroner, bortsett fra forslag om endret
bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Økningen i netto lånetransaksjoner
i tilleggsproposisjonene fører til at finansieringsbehovet
i statsbudsjettet øker med til sammen 113,1 mill. kroner.
Bevilgningen over kap. 5999 Statslånemidler post 90 Lån, som
står som motpost til finansieringsbehovet, blir økt tilsvarende
og foreslås bevilget med 15 963,1 mill. kroner.
Komiteen viser til
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Kap. 5999 post
90 føres etter dette opp med bevilgning på kr
16 130 050 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstillingen
og foreslår at de endringene disse medlemmer fremmer
forslag om følges opp med en bevilgning på 21
633,5 mill. kroner under kap. 5999 post 90. Det er 5 670,5 mill.
kroner mer enn det Regjeringen foreslår.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn
av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber
Regjeringen om at Finansdepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II
under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, samt tilfeldige
inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Regjeringen om at Finansdepartementet
får fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 1618 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under
kap. 4618 post 2 Andre inntekter.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II
under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Statistisk sentralbyrå har en ekstern
finansiert oppdragsvirksomhet i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten
motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel
1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter
og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2
Spesialoppdrag.
Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets
størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas.
På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II
under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Senter for statlig økonomistyring har
inntekter i forbindelse med tjenester som utføres for andre
statlige virksomheter, samt tilfeldige inntekter. Det foreslås fullmakt
til å overskride bevilgningene under kap. 1631 postene
1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4631 postene 1 Økonomitjenester
og 2 Andre inntekter.
Komiteen slutter seg
til forslagene, til merinntektsfullmakter, jf. forslag til vedtak
II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I hovedsak
gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Regjeringen
ber om at Finansdepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4634 post 2 Refusjoner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II
under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005
for Norges andel av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital fratrukket
innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag IV punkt 1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt
1 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005
for lån fra Den nordiske investeringsbank i forbindelse
med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
på inntil 340 991 000 euro.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt
2 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005
for lån fra Den nordiske investeringsbank under MIL innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63
500 000 euro.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt
3 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Ordningen som gjør konkursbo i stand
til å forfølge mulige omstøtelige forhold
mv. foreslås videreført i 2005 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 20,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag
til vedtak IV under B. Forslag under rammeområde 22 under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Det foreslås å gi Finansdepartementet
fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i statsregnskapet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag
til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Det vises til kap. 3.5 i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet
2005, der det er redegjort for forslag til endringer i reglementet
for Folketrygdfondet. Endringsforslagene gjelder fondets adgang
til plasseringer i unoterte aksjer. Det foreslås endring
i reglementets § 5 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag VI under C. Vedtak utenfor
rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005),
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005),
og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden
gis med kr 80 255 300 000, hvorav kr 14 874 000 000 gis til dekning
av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf.
forslag til vedtak X under C. Vedtak utenfor rammeområdene
under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Tabell 9.1. Tabellen viser
de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som
motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond
post 50 Overføring til fondet
| | | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | Tilrådning |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksom-heten (jf. kap. 2440)
| 95 800 000 | 95 800 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 123 400 000 | 123 400 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
| 3 600 000 | 3 600 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 4 877 000 | 4 877 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksom-
heten (jf. kap. 5440) | 23 200 000 | 23 200 000 |
= | 2800 | Statens petroleumsfond
| 204 477 000 | 204 477 000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) og
tar til etterretning at det foreslås å bevilge
204 477,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2005. Dette er
det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Tabell 9.2. Fastsetting
av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond
post 50
Overføring fra fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| | St.prp. nr.
1 (2004-2005) | Tilrådning |
| Kap. 2800 Statens petroleumsfond
| 204 477 000 | 204 477 000 |
+ | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
fra
Statens petroleumsfond, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og
Budsjett-innst. S. I (2004-2005) | -130 135 000 | -130 135 000 |
= | Kap. 5800 Statens petroleumsfond
| 74 342 000 | 74 342 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 under kapittel 8.1 og viser videre til at Stortinget
25. november 2004 fattet rammevedtak for 24 rammeområder,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Summen av de vedtatte rammene
innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond ble på 130
135 mill. kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post 50
gir dette et underskudd på statsbudsjettet før
lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 74
342 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp
i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges
med 74 342 mill. kroner, jf. tabell 9.2. Forslag til bevilgning
under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2004-2005).
Komiteen viser til forslag I
under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag der 13 173 699 000 kroner
mindre overføres Statens petroleumsfond i forhold til Regjeringens
forslag, som følge av økte investeringer i Norge.
I tillegg kommer 8 653 000 000 kroner i et eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å legge
frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet
for å skille ut de investeringer som ikke har innvirkning
på inflasjonspress og høyere rentenivå i
Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til
budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag.
Behovet for lån og behovet for lånefullmakter
er omtalt i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VII-X under
C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 225 770 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| | 11 719 000 | | |
| | | | | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 153 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
| | | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 971 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 2 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 70 000 000 | | |
| | | | | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 267 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 87 100 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 151 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 110 500 000 | | |
| | | | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 363 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 113 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 10 100 000 | | |
| | | | | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 13 700 000 | | |
| | | | | | |
1631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 183 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 24 200 000 | | |
| | | | | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | | 1 776 431 000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning | | 9 730 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter | | 390 000 000 | | |
| | | | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 171 700 000 | | |
| | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 17 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | 16 107 085
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 33 985 605
000 |
Inntekter: |
4600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | | 1 000 000 | | |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| | 11 719 000 | | |
| | | | | | |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 154 300 000 | | |
| | | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 9 600 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 2 000 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 206 800 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | 300 000 | | |
| | | | | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 22 000 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 25 900 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 9 500 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 1 200 000 | | |
| | | | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 2 000 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 113 700 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
4631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | | | | |
| 1 | Økonomitjenester
| | 13 000 000 | | |
| | | | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 17 700 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 1 050 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 55 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | | 110 000 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | | 115 000 000 | | |
| | | | | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 319 096 000 | | |
| | | | | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 8 355 000 | | |
| | | | | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 1 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 675 000 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 100 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliekonto
i Norges Bank | | 1 772 640 000 | | |
| 88 | Av utlån under
opptrekk | | 128 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 4 932 610 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1600 post 1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1620 post 21 | kap. 4620 post 2 |
kap. 1631 post 1 | kap. 4631 postene 1 og
2 |
kap. 1631 post 21 | kap. 4631 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens
nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2005 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging
av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av
bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post
21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 210 770 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| | 11 719 000 | | |
| | | | | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 153 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
| | | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 994 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 2 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 70 000 000 | | |
| | | | | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 259 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 87 100 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 151 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 110 500 000 | | |
| | | | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 363 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 113 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 10 100 000 | | |
| | | | | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 13 700 000 | | |
| | | | | | |
1631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 183 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 24 200 000 | | |
| | | | | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | | 1 776 431 000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning | | 9 730 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter | | 390 000 000 | | |
| | | | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 171 700 000 | | |
| | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 17 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | 16 084 585
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 33 963 105
000 |
Inntekter: |
4600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | | 1 000 000 | | |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| | 11 719 000 | | |
| | | | | | |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 154 300 000 | | |
| | | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 9 600 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 2 000 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 206 800 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | 300 000 | | |
| | | | | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 22 000 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 25 900 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 9 500 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 1 200 000 | | |
| | | | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 2 000 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 113 700 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
4631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | | | | |
| 1 | Økonomitjenester
| | 13 000 000 | | |
| | | | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 17 700 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 1 050 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 55 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | | 110 000 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | | 115 000 000 | | |
| | | | | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 319 096 000 | | |
| | | | | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 8 355 000 | | |
| | | | | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 1 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 675 000 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 100 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | 1 750 140 000 | | |
| 88 | Av utlån under
opptrekk | | 128 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 4 910 110 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1600 post 1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1620 post 21 | kap. 4620 post 2 |
kap. 1631 post 1 | kap. 4631 postene 1 og
2 |
kap. 1631 post 21 | kap. 4631 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens
nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2005 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging
av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av
bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post
21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Forslag utenfor rammeområdene
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
199 | | Utviklingsfond | |
| 90 | Fondskapital,
bevilges med | 1 000 000 000 |
Forslag 4
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432) | |
| 90 | Fondskapital,
bevilges med | 40 000 000 |
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 5
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
289 | | Kompetanse- og forskningsfond
for Innlandet | |
| 90 | Fondskapital, bevilges
med | 100 000 000 |
Forslag 6
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432) | |
| 90 | Fondskapital,
bevilges med | 200 000 000 |
Andre forslag
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor
likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen
settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag
om tiltak som kan fjerne den offentlige og private gjeldsbyrden
overfor utlandet ved at man benytter Petroleumsfondet til å kjøpe
opp eller overta gjeldsforpliktelsene, normalt på de vilkår
som gjaldt mellom långiver og låntaker.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
2460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond | -43 000 000 | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 43 000 000 | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | 0 |
Inntekter: |
5460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for
SUS/Baltikum-ordningen | | 5 000 000 | | |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | | 304 600 000 | | |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for
utviklingsland | | 72 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 382 500 000 |
II
Utbetaling under garantiordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet
for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående
likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt
og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for gammel SUS/Baltikum-ordning
skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt,
post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 75 mill.
kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under
kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
for ny byggelånsgarantiordning skal ikke overstige 200
mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres
under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 98
Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantiordning.
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi:
1. Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om
nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar
på 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor
de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig garantiordning
skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og
handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtak.
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn
om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar
på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utviklingsland. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de
rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse
på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings-
og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtak.
3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn
om nye garantier innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner
ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings-
og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtak.
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter: |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 225 770 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 32 000 000 | | |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| 11 719 000 | | |
| | | | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 153 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 000 | | |
| | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 991 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 2 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 70 000 000 | | |
| | | | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 247 000
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 87 100 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 151 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 110 500 000 | | |
| | | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 363 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 113 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 10 100 000 | | |
| | | | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 700 000 | | |
| | | | | |
1631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 183 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 24 200 000 | | |
| | | | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 776 431
000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning | 9 730 000
000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter | 390 000 000 | | |
| | | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 171 700 000 | | |
| | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 | | |
| | | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 084 585
000 | | |
| | Totale utgifter | | | 33 963 105
000 |
Inntekter: |
4600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 1 000 000 | | |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| 11 719 000 | | |
| | | | | |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 154 300 000 | | |
| | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 9 600 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | 2 000 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 206 800 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 000 | | |
| | | | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | |
| 1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 22 000 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | 25 900 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 9 500 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 1 200 000 | | |
| | | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 2 000 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | 113 700 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | 6 500 000 | | |
| | | | | |
4631 | | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | | | |
| 1 | Økonomitjenester
| 13 000 000 | | |
| | | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | |
| 2 | Refusjoner | 17 700 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| 1 050 000
000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 55 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 110 000 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 115 000 000 | | |
| | | | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | |
| 30 | Avskrivninger | 319 096 000 | | |
| | | | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 8 355 000 | | |
| | | | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 1 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| 675 000 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| 100 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 1 750 140
000 | | |
| 88 | Av utlån under
opptrekk | 128 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 4 910 110 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1600 post 1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1620 post 21 | kap. 4620 post 2 |
kap. 1631 post 1 | kap. 4631 postene 1 og
2 |
kap. 1631 post 21 | kap. 4631 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens
nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2005 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging
av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av
bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post
21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens Petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
2800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 5800) | | | |
| 50 | Overføring til
fondet | 204 477 000
000 | | |
| | Totale utgifter | | | 204 477 000
000 |
Inntekter: |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | | | |
| 50 | Overføring fra
fondet | 74 342 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | 74 342 000 000 |
II
Lånetransaksjoner
mv.
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter: |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 000 | | |
| | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i
utviklingsland | 341 250 000 | | |
| | | | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | | | |
| 95 | Fondskapital | 3 200 000
000 | | |
| | | | | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | | | |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 3 000 000
000 | | |
| 91 | Opptrekksrenter, overslagsbevilgning | 115 000 000 | | |
| | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | |
| 95 | Innskudd i Den europeiske
bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) | 29 900 000 | | |
| | | | | |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | | | |
| 96 | Egenkapital | 55 000 000 | | |
| | | | | |
1322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | | | |
| 91 | Lån, kan overføres | 214 000 000 | | |
| 92 | Opptrekksrenter, overslagsbevilgning | 13 000 000 | | |
| | | | | |
1355 | | BaneService AS | | | |
| 90 | Lån | 38 300 000 | | |
| 96 | Egenkapital | 137 868 000 | | |
| | | | | |
1544 | | Boliglån til statsansatte | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 1 200 000
000 | | |
| | | | | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 500 211 000 | | |
| | | | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 16 583 500
000 | | |
| | | | | |
2412 | | Den norske stats husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | | | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 13 098 000
000 | | |
| | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge (jf. kap.
5325 og 5625) | | | |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging | 30 000 000
000 | | |
| 91 | Lån til såkornkapitalfond
| 667 000 000 | | |
| | | | | |
2426 | | SIVA SF (jf. kap. 3961
og 5609) | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 50 000 000 | | |
| 95 | Egenkapital | 50 000 000 | | |
| | | | | |
2427 | | Kommunalbanken AS | | | |
| 90 | Aksjekapital | 17 200 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 69 310 589
000 |
Inntekter: |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | 318 000 | | |
| | | | | |
3571 | | Tilbakeføring
av forskudd (jf. kap. 571) | | | |
| 90 | Tilbakeføring
av forskudd | 4 000 000 | | |
| | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån
| 116 000 000 | | |
| | | | | |
3950 | | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 950 og 5656) | | | |
| 96 | Salg av aksjer | 10 000 000 | | |
| | | | | |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 5609) | | | |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, Statkraft SF | 425 000 000 | | |
| 92 | Avdrag på utestående
fordringer, SIVA SF | 100 000 000 | | |
| | | | | |
4062 | | Kystverket (jf. kap. 1062) | | | |
| 95 | Inntekter av salg av eiendeler
mv. | 55 000 000 | | |
| | | | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | |
| 95 | Overføring av
eiendeler til BaneService AS | 63 118 000 | | |
| | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725) | | | |
| 90 | Lån til boligformål
| 5 034 000 | | |
| | | | | |
4860 | | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet | | | |
| 90 | Avdrag, Statnett SF | 400 200 000 | | |
| | | | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | |
| 90 | Avdrag | 7 490 000
000 | | |
| 91 | Tap og avskrivninger | 630 000 000 | | |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 133 000
000 | | |
| | | | | |
5312 | | Den norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | | | |
| 90 | Avdrag | 9 425 000
000 | | |
| | | | | |
5322 | | Statens miljøfond,
avdrag | | | |
| 91 | Innbetaling av avdrag | 10 300 000 | | |
| | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge (jf. kap.
2421 og 5625) | | | |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 30 300 000
000 | | |
| | | | | |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | | | |
| 91 | Alminnelige fordringer
| 10 369 000 | | |
| 95 | Avdrag på lån
til Jugoslavia | 3 200 000 | | |
| | | | | |
5999 | | Statslånemidler | | | |
| 90 | Lån | 16 130 050
000 | | |
| | Totale inntekter | | | 69 310 589 000 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Utenriksstasjonene,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
IV
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2005 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 150 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90
Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som
forskudd på rammetilskudd for 2006 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap.
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd
i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetilskudd
for 2006 til fylkeskommuner.
V
Fullmakt til å korrigere
uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2005 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års
regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen
i statsregnskapet i det inneværende års regnskap.
Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VI
Endringer i reglementet
for Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at § 5 annet
ledd i reglementet for Folketrygdfondet endres til:
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer
notert på norsk børs eller på børs
i Danmark, Finland eller Sverige, og, etter godkjenning fra Finansdepartementet,
i aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig
og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i
norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.
Plassering i aksjer notert på børs i Danmark,
Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst.
av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Innenfor rammen
for aksjeplasseringer kan fondets midler plasseres i ikke-børsnoterte
aksjer i norske selskaper som har søkt eller har konkrete
planer om å søke børsnotering. Plassering i
denne type aksjer kan ikke overstige 5 pst. av rammen for aksjeplasseringer.
VII
Nye langsiktige innanlandske
statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta
opp nye, langsiktige innanlandske statslån til eit beløp
av 50 000 mill. kroner i 2005.
VIII
Uteståande kortsiktige
marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha
uteståande kortsiktige marknadslån blir halden
uendra på 120 000 mill. kroner.
IX
Uteståande andre
kortsiktige lån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha
uteståande andre kortsiktige lån blir halden uendra
på 100 000 mill. kroner.
X
Rentebytteavtalar og tilsvarande
derivatavtalar
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebytteavtalar
og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført.
XI
Statstilskudd til finansiering
av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til
finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10,
gis med 80 255 300 000 kroner, hvorav 14 874 000 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra
staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember 2004
|
Siv Jensen
leder og ordf. for kap. 2800 og 5800 |
|
Ranveig Frøiland
ordf. for kap. 101, 161, 286, 732, 934, 1322, 1544, 2410, 2412, 2421, 2426, 2427, 3101, 3571, 3732, 3950, 3961, 4634, 4725, 4860, 5310, 5312, 5322, 5325, 5341, 5491, 5603 og 5999 |
Gjermund Hagesæter
ordf. for kap. 1650 og 1651 |
Heidi Larssen
ordf. for kap. 1602, 4602 og 5605 |
Morten Lund
ordf. for kap. 1632 |
Audun Bjørlo Lysbakken
ordf. for kap. 1618, 1634 og 4618 |
Heidi Grande Røys
ordf. for kap. 1610 og 4610 |
Ingebrigt S. Sørfonn
ordf. for kap. 1600, 1630, 1631, 2460, 4600, 4631 og 5460 |
|
May Britt Vihovde
ordf. for kap. 1620, 1637 og 4620 |