Det har over noen tid vært arbeidet
for norsk medlemskap i ATARES og EAC (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)),
og etter forhandlinger har Norge nå oppnådd status
som assosiert medlem. ATARES-avtalen gir medlemsnasjonene mulighet
til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly,
luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring og VIP-transport.
EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger
og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten
innad og blant medlemsnasjonene.
Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005
formannskapet i WEAO. Organisasjonen forvalter en rekke felleseuropeiske
forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer/-prosjekter.
Så snart de juridiske og praktiske sider er avklart, forventes
det at WEAOs oppgaver og virksomhet vil bli overført til
det nye European Defence Agency (se nedenstående informasjonssak). Varigheten
av den norske formannskapsperioden, som i utgangspunktet er to år,
er dermed usikker. Det påregnes kun mindre administrative
utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.
Under toppmøtet i EU den 17.-18. juni
2004 besluttet EU å etablere European Defence Agency (EDA).
EDA skal arbeide for å harmonisere og styrke det europeiske samarbeidet
innen forskning, teknologiutvikling, materiellanskaffelser og kapabilitetsutvikling.
Dette omfatter også det materiellsamarbeidet som nå ligger under
Western European Armaments Group (WEAG), hvor Norge er fullt medlem.
Fra norsk side arbeides det aktivt for å få innsyn
i og påvirkningsmuligheter overfor arbeidet som nå vil
legges under EDA, jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I beslutningen
fra EU-toppmøtet heter det at EDA skal opptre med størst
mulig åpenhet vis-à-vis ikke-EU WEAG nasjoner
(Norge og Tyrkia) med sikte på at disse skal kunne delta
i EDAs prosjekter og programmer. De norske tilknytningsformene skal
være ferdig fremforhandlet i løpet av høsten
2004.
Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005
formannskapet i NORDAC. Dette er et samarbeid mellom de nordiske
land (Danmark, Finland, Sverige og Norge) med fokus på utvikling
og kjøp av materiell der to eller flere av landene har
sammenfallende behov. Formannskapet har en varighet på to år.
Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet
til ivaretakelsen av formannsvervet.
Stortinget besluttet ifm. behandlingen av Innst.
S. nr. 234 (2003-2004) og Innst. O. nr. 94 (2003-2004) å endre
Regjeringens tilråding vedrørende stillingsvernet
for offiserer, til en harmonisering med det som gjelder i staten
for øvrig. Dette betyr at alle oppsigelsesreglene
i tjenestemannsloven kan anvendes på offiserer. Tjenestemannsloven
gir sterke rettigheter til den ansatte. Oppsigelse er først
og fremst aktuelt ifm. omorganisering av Forsvarets virksomhet og
ifm. nedbemanning. Overtallig personell har krav på andre ledige
stillinger innenfor virksomheten. Dette innebærer at overtallige
offiserer vil kunne konkurrere seg til ledige stillinger innenfor
Forsvaret. Først i de tilfeller der man ikke konkurrerer
seg til annet arbeid, vil oppsigelse være aktuelt. Oppsagt
personell har fortrinnsrett til annet arbeid i staten. Endringene
i stillingsvernet vil gi Forsvaret bedre anledning til å styre nedbemanningsprosessen.
Forsvaret vil fortsatt bruke avgangsstimulerende tiltak
som rådgivning, veiledning og ulike økonomiske sluttpakker.
I lys av Stortingets påpekning av de uheldige sider ved
at Forsvaret innenfor gjeldende regelverk ikke kan likebehandle
sivilt og militært tilsatte, og av at nedbemanningen er
for kostnadskrevende, er det imidlertid naturlig at de økonomiske avgangsordningene
innenfor Forsvaret vurderes på nytt, med sikte på en
harmonisering. Departementet arbeider med detaljene rundt hvordan
det endrede stillingsvernet for offiserer skal praktiseres, gitt
offiserenes spesielle tilsettingsforhold og deres beordringsplikt. Departementet
vil ha en dialog med arbeidstakerorganisasjonene rundt dette. Det
tas sikte på å implementere harmoniseringen senest
1. januar 2005.
Felles integrert forvaltningssystem (FIF) er
Forsvarets planlagte fellesløsning for styring og kontroll
av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Program Golfs
oppdrag er å realisere FIF. For å redusere risikoen
og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig,
er det valgt en innføringsstrategi som består i
at programmets samlede leveranseomfang er delt opp i flere separate
leveranseprosjekter.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) orienteres Stortinget
bl.a. om at det vil bli forelagt en evalueringsrapport for den første
fasen som var planlagt avsluttet 1. april 2004.
Stortinget er orientert om LP-1 ved flere anledninger, bl.a.
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002).
LP-1 hadde som hovedmål å sette
Forsvaret i stand til, innen 1. januar 2004, å tilfredsstille
krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomistyring
og virksomhetsstyring som definert i daværende Økonomireglementet
for staten (ØR), fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar
1996, jf. Reglement for økonomistyring i staten fastsatt
ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. I tillegg skulle
gjennomføringen av LP-1 sette Forsvaret i stand til å realisere
gevinster, samt å etablere en stabil plattform for et fremtidig
FIF for effektiv planlegging, bruk og styring av Forsvarets samlede
ressurser.
Med bakgrunn i erfaringene fra forløperne
til Program Golf var det klart at det forelå betydelige utfordringer
knyttet til gjennomføringen av LP-1. Utfordringene var
bl.a. knyttet til forankring i organisasjonen og ledelsen, samt
til kvaliteten på LP-1s styringsunderlag, herunder mht.
kostnadsestimater og fremdriftsplaner. Behovet for å redusere
usikkerhet knyttet til disse forholdene var styrende for valg av gjennomføringsmodell
for LP-1. Med den valgte gjennomføringsmodellen ble gjennomføringsusikkerheten for
LP-1 vurdert som akseptabel. I tillegg til usikkerhetshåndteringen
i valg av gjennomføringsmodell ble det gjennomført
kontinuerlig usikkerhetshåndtering for å sikre
at eventuelt nye usikkerhetsmomenter ble identifisert så tidlig
som mulig, og håndtert ved behov, før de fikk
konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet.
I tillegg til ansvaret for å implementere
løsningen gjennom LP-1, hadde programmet også ansvaret
for oppfølging av gevinstrealisering.
LP-1 ble gjennomført med en integrert
gjennomføringsorganisasjon hvor personell fra både
leverandøren og Forsvaret deltok. Dette sikret tilstrekkelig
grad av fleksibilitet i styringen av prosjektet, gitt stor grad
av usikkerhet knyttet til omstillingen i Forsvaret generelt og løsningsutvikling
i denne typen prosjekter spesielt.
Kontraktsmodellen sikret en balansert risikodeling mellom
partene. Gjennomføringen av prosjektet gikk iht. intensjonen,
og gjennomføringsmodellen videreføres og planlegges
gjenbrukt i nye Golf-prosjekter.
Program Golf ble tildelt en investeringsramme
på 355 mill. kroner for LP-1. Prosjektet ble fullført
til en kostnad på 341 mill. kroner, tilsvarende ca. 96
pst. av tildelt budsjettramme. Den etablerte usikkerhetsavsetning
ble ikke benyttet. Den tekniske løsningen ble satt i drift
høsten 2003, og etter en garantiperiode ble LP-1 erklært
avsluttet i april 2004. I forlengelsen av dette ble ansvar og eierskap
for Forsvarets lønns- og regnskapsløsning overført
fra programorganisasjonen til Forsvarsstaben. Prosjektets resultatmål
med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd
på en god måte.
Det er etablert et nytt felles eksternregnskap
i hele Forsvaret gjennom harmoniserte og forbedrede prosesser. Økonomidelen
av løsningen berører store deler av Hæren
og Heimevernet, samt enkelte deler av Luftforsvaret. I tillegg er
det utført nødvendig integrasjon med regnskapssystemer
i Sjøforsvaret. Lønnsløsningen omfatter
alle personellkategorier i Forsvaret. Som en konsekvens av innføringen
av nytt system er Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA)
etablert i Harstad og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) etablert
i Bergen.
Den tekniske løsningen fungerer i dag tilfredsstillende,
men det vil for Forsvaret, som for enhver organisasjon som implementerer
et stort administrativt styringssystem, fortsatt gå noe
tid før de nye rutinene og prosessene har modnet og gir
full effekt. Det oppstod betydelige overgangsproblemer på områder
som avstemming av regnskapet, sporbarhet av oppdrag og utbetaling
av lønn. Det er derfor satt i verk tiltak for å støtte
og bevisstgjøre organisasjonen på hva den bør
fokusere ytterligere på, for å bidra til at de
nye lønns- og økonomiprosessene virker så smidig
og optimalt som mulig, slik at det fulle potensialet av det nye systemet
kommer organisasjonen til gode.
Program Golf har i gjennomføringen
av LP-1 hatt hovedfokus på oppfyllelsen av krav i ØR,
i tråd med LP-1s hovedmål. Dette representerer
den største enkeltgevinsten ved gjennomføring
av LP-1. I tillegg har man som følge av LP-1, tilrettelagt
for kvantitative gevinster i form av reduserte kostnader og bortfall
av årsverk. Dette betyr at man har identifisert og konkretisert
gevinster i tillegg til oppfyllelsen av krav i ØR, samt
etablert en gjennomføringsplan for realisering av disse.
Nettogevinstene som følge av innførte
løsninger fra LP-1 er 215 årsverk, tilsvarende
101 mill. kroner pr. år. Dette inkluderer planlagt nedbemanning
ifm. innføring av løsning for egenregistrering
(ESS) i løpet av høsten 2004. Stillinger tilsvarende
100 årsverk er allerede tatt ut av organisasjonen, og som
ledd i den planlagte omstillingen av Forsvaret.
Som et ledd i håndteringen av problemene
knyttet til innføringen av nytt lønns- og regnskapssystem,
vil det i 2005 være et særlig fokus på å utvikle
forvaltningskompetansen i Forsvaret. Det vurderes en ekstern gjennomgang
av Forsvarets forvaltningspraksis for å finne forbedringsmuligheter.
Det vil i tillegg etableres et eget opplærings- og kontrollteam
som skal iverksette og gjennomføre kompetanseutvikling
for Forsvarets ansatte. Disse tiltakene vil være sentrale
for å etablere et tilstrekkelig kunnskaps- og kompetansenivå.
Det er avsatt særskilte midler til dette formålet
i 2005.
Departementet viser til Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
hvor det ble vedtatt at de deler av FLO/Tungt vedlikeholds
virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet som er avhengig av flystripen
på Kjeller, flyttes til Gardermoen. Overflødige
områder skal avhendes i tråd med retningslinjer
for avhending. Forsvarskomiteens flertall uttalte at Forsvaret må ta
ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene,
og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringsplaner
fører til at avhendingsgevinsten blir redusert ift. det
optimale. Da dette får følger for småflyaktiviteten
på Kjeller, ba forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr.
234 (2003-2004) om at Forsvaret bidrar til at flyklubben på Kjeller
kan finne alternativ lokalisering.
Departementet har fulgt opp denne anmodningen
ved at Luftforsvaret har startet opp et arbeid for å klarlegge muligheten
for en økning av den eksisterende småflyaktiviteten
på Rygge. Foreløpige vurderinger tilsier at en økning
på 10-15 fly er realistisk. Arbeidet videreføres
for å bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne en
helhetlig løsning, og til at alle berørte parters
interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget etablering
av en ny distriktsstruktur for Heimevernet. Dette medførte
både videreføring, nedleggelse og opprettelse av
en rekke distrikter, herunder justeringer av de geografiske grensene.
Det vises i denne sammenheng til forslag om etablering av et nytt
Heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark, jf. kapittel 3.
En rekke kriterier har vært lagt til
grunn for den fagmilitære vurderingen og beslutningen om
nye navn på HV-distriktene. Eksisterende distriktsnavn
og geografisk betegnelse på den delen av landet distriktet dekker,
enten som fylke(r) eller som et historisk navn, har vært
de viktigste. Det er lagt vekt på å komme frem til
identifiserbare navn som klart forteller hvor i Norge distriktet
befinner seg, og som gir god mening. Det har vært nødvendig å tillegge
de enkelte kriteriene ulik vekt for å komme frem til en
helhetsløsning. Den eksisterende nummerordningen videreføres.
Imidlertid utelates enkelte distriktsnummer på samme måte
som praksis har vært når enkelte regimenter i
Hæren er blitt nedlagt. Ordningen innebærer en
videreføring av en kjent og akseptert tradisjon i HV. Navn
og nummerering på heimevernsdistriktene blir således
som følger:
– Oslofjord
Heimevernsdistrikt 01
– Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt
02
– Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt
03
– Opplandske Heimevernsdistrikt
05
– Agder Heimevernsdistrikt 07
– Rogaland Heimevernsdistrikt
08
– Bergenhus Heimevernsdistrikt
09
– Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt
11
– Trøndelag Heimevernsdistrikt
12
– Sør-Hålogaland
Heimevernsdistrikt 14
– Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt
16
– Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt
17
– Øst-Finnmark Heimevernsdistrikt
18
I tilknytning til Stortingets behandling av
Dokument nr. 8:82 (2003-2004) - Om salg av Østre Bolærne
- er Forsvarsdepartementet, på vegne av Regjeringen, bedt om å følge
opp tre anmodningsvedtak.
Stortinget har bedt Regjeringen om å sikre
at forhandlinger mellom kjøper av Østre Bolærne,
Brunstad Conference Center A/S og Vestfold fylkeskommune
og Nøtterøy kommune finner sted, og at Regjeringen
bidrar til at partene kommer frem til en minnelig avtale, som for
eksempel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne
blir i offentlig eie, og blir benyttet til samfunnsnyttige formål,
samt sikrer allmennheten fullverdig og fri adgang.
Umiddelbart etter Stortingets behandling av Østre Bolærne-saken
tok Forsvarsbygg initiativ til forhandlinger mellom ovennevnte parter.
Flere konstruktive møter ble avholdt før sommerferien,
der ulike løsninger ble forelagt Brunstad Conference Center
og Vestfold fylkeskommune/Nøtterøy kommune.
Partene har i løpet av sommeren vurdert de ulike tilbudene
uten å ha kommet til endelig enighet. Etter dette har et
nærmere samarbeid mellom Statskog og Forsvarsbygg ledet
til en foreløpig avtale, som sikter mot at en rekke kystnære
eiendommer overføres fra Forsvaret til Statskog. Et alternativ
for å sikre fortsatt offentlig eie av Østre Bolærne,
er å gjøre denne avtalen gjeldende også for denne
eiendommen. Samtidig pågår det forhandlinger med
Brunstad Conference Center vedrørende erstatningseiendom
for Østre Bolærne.
Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt
med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold
til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie,
og utarbeider en plan for hvordan allemannsretten og/eller
vern av slike eiendommer best ivaretas.
Etter nærmere avklaringer med involverte
departementer vil hvert enkelt departement gi en omtale av sin oppfølging
av anmodningsvedtaket i respektive fagproposisjoner. Berørte
departement viser til Forsvarsdepartementet for en mer fyllestgjørende
omtale av hvordan allemannsretten og/ eller vern av eiendommer som
er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv
og/ eller kulturhistorie, best kan ivaretas.
Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom har tidligere
foretatt en fullstendig kartlegging av all forsvarseiendom som skal
avhendes. Denne kartleggingen ligger til grunn for den spesifikke
oversikten som utarbeides over Forsvarets eiendommer der allmennhetens muligheter
for friluftsliv og kulturhistorie berøres.
Når det gjelder utarbeidelse av en
plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike
eiendommer best ivaretas, vil dette i første rekke ivaretas
ved å etablere klarere prosedyrer knyttet til den statlige
avklaringen i forkant av en avhendingsprosess. Det vises derfor
til omtalen under oppfølging av anmodningsvedtak nr. 540
(2003-2004). Det vises også til Arbeids- og administrasjonsdepartementets,
Fiskeridepartementets, Landbruksdepartementets og Miljøverndepartementets omtale
av ulike tiltak/planer.
Som et selvstendig tiltak jobbes det med den
foreløpige avtalen mellom Statskog og Forsvarsbygg som ytterligere
skal sikre at eiendom der allmennhetens muligheter for friluftsliv
berøres, forblir under offentlig eie.
Stortinget har bedt Regjeringen om å klargjøre
retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet
og hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier
og til lokale og regionale myndigheter blir klarere. I den anledning
ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet,
Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsbygg.
Gjennomgangen av Avhendingsinstruksens bestemmelser,
inkludert merknader til de enkelte bestemmelsene, konkluderer med
at denne på en tilfredsstillende måte ivaretar
avhending av statlig eiendom. Det er i første rekke praktiseringen
av bestemmelsene som kan gjøres på en mer helhetlig
og fleksibel måte.
Det er derfor i første rekke lagt vekt
på å etablere klarere retningslinjer knyttet til
den statlige avklaringen som Avhendingsinstruksen foreskriver, herunder forholdet
til lokale og regionale myndigheter, i forkant av selve avhendingsprosessen.
Henvendelsen der Forsvarsbygg informerer departementene, den aktuelle fylkesmannen
og Statsbygg om eiendommen som er planlagt avhendet, vil i fremtiden
bli satt opp etter en standard mal som i større grad enn
tidligere skal inneholde informasjon om kommunale reguleringer,
miljø- og kulturminnevern etc. Det vil gi de statlige aktørene bedre
forutsetninger for å foreta en tilfredsstillende statlig
avklaring. Øvrige tiltak i den statlige avklaringsrunden
vil være:
– Det vil
bli lagt til grunn en mer fleksibel tidsfrist som tar høyde
for variasjon i type eiendom, bygg og anlegg som skal avhendes,
bl.a. at det gis tilstrekkelig tid til interdepartemental koordinering.
– I sin tilbakemelding til Forsvarsbygg
skal involverte aktører i den statlige avklaringen tilkjennegi hvorvidt
de har forslag til ulike klausuleringer i en fremtidig salgskontrakt
(friluftsinteresser, kulturminnevern etc.).
– På bakgrunn av den
foreløpige avtalen Statskog og Forsvarsbygg jobber med,
vil det i tett samarbeid med miljøvernmyndighetene bli
ivaretatt nødvendig koordinering for eventuell statlig
overføring.
– Berørte fylkeskommuner
og kommuner skal i fremtiden få kopi av brevet fra Forsvarsbygg.
Dette for å sikre at en foreløpig kartlegging
av fylkeskommunens/kommunens interesser tidsmessig kan
skje parallelt med den statlige avklaringen.
Etter at den statlige avklaringen har funnet
sted, kan det legges til rette for at fylkeskommuner og kommuner
gis anledning til å kjøpe Forsvarets eiendommer som
er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv
og/eller kulturhistorie til markedspris/takst
iht. Avhendingsinstruksens regler om direktesalg. For å sikre
at en slik praksis i større grad kan gjennomføres,
foreslår Forsvarsdepartementet en tilføyelse i
romertallsvedtak vedrørende avhending av fast eiendom i
denne proposisjonen.
Gitt at ingen statlige aktører eller
fylkeskommune/kommune har meldt sin interesse for salgsobjektet,
vil Forsvarsbygg foreta en utlysning i tråd med bestemmelsene
i Avhendingsinstruksen. Ved konkrete kontraktsforhandlinger med
en privat aktør skal Forsvarsbygg i så stor grad
som mulig ta inn forslag til klausuleringer fremkommet i tilknytning
til den statlige avklaringen i forhold til miljøvern- og/eller kulturminneinteresser
og allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte
Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadronen (redningshelikoptertjenesten),
334-skvadronen (fregatt) og 337-skvadronen (kystvakt) ifm. innføring
av NH-90 helikoptre. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ber Stortinget
Regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten
i nord, når disse ikke er på fartøy eller
under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Det vil
bli nærmere vurdert om dette har konsekvenser for investeringsbehovet
på Sola.
Parallelt med utviklingen av prosjektet som
tradisjonell investering og gjennomføring, er det igangsatt utredninger
for å oppnå synergieffekter med private aktører
gjennom ulike former for offentlig-private løsninger. Gjennom
ulike alternativer som bortsetting, partnering eller offentlig-private
løsninger, er det mulig det kan oppnås effektiviseringsgevinster
og samtidig redusere Forsvarets behov for egne investeringer. For å ivareta
fremdriften i prosjektet vil det utover kostnader til prosjektering
være nødvendig å foreta en reduksjon
av forarbeider på grunnen våren 2005, til en anslått
verdi av fem mill. kroner.
Forsvaret arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk
for skadet personell, veteraner og pårørende med
tilbud om langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings-
og trygdespørsmål.
Forsvaret vil gjennomføre et ett-årig
prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging
av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale
operasjoner.
Komiteen viser til
følgende merknad i Innst. S. nr. 221 (2003-2004) jf. Dokument
nr. 5 (2003-2004) ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning
av virksomheten:
"Når det gjelder senskader ved internasjonale
operasjoner, deler komiteen nemndas oppfatning av at det har klare
fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske senskader,
at Forsvaret samler sine ressurser på dette feltet i en
nasjonal poliklinikk som også kan gi råd innen
juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen
vil be om at dette arbeidet nå prioriteres.
Komiteen
vil presisere at det ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning
for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning for psykiske
senskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet etter at den
første akuttfasen er over og fram til det sivile helsevesenet overtar
ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen om en vurdering av
ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile helsevesen og hvilke
tiltak som kan etableres for å dekke alle faser som Forsvaret
har ansvar for."
Komiteen er tilfreds med at Forsvaret
nå arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for
skadet personell, veteraner og pårørende. Tilbudet
skal gjelde langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings-,
og trygdespørsmål.
Komiteen vil presisere viktigheten
av stressmestringsteamets arbeid både før, under
og etter internasjonale oppdrag og den kompetanse og erfaring de opparbeider.
Like viktig som innlært stridsteknikk er en grundig innlæring
av egenskaper som mental styrke, kulturforståelse, moral
og folkerett.
Komiteen er positiv til at Forsvaret
vil gjennomføre et ett-årig prøveprosjekt
med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell
som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale
operasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten
av at helsepersonell har nødvendig kompetanse på krigstraumer
og forutsetninger for å forstå hva den enkelte har
opplevd og sliter med.
Komiteen ber om tilbakemelding
på en egnet måte både om erfaringene
med prøveprosjektet og planer for videre opplegg for denne
gruppen.
Komiteen har merket seg at Østre
Bolærne er sikret i offentlig eie av Skifte Eiendom. Komiteen ser
positivt på at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 276 (2003-2004),
jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), med dette er oppfylt på en
fornuftig måte.
Komiteen merker seg at Regjeringen
har lagt opp til at avhendingsprosessen for forsvarseiendommer er endret. Komiteen er
fornøyd med at både fylkeskommuner og kommuner
gis mulighet til å kjøpe eiendommer av betydning
for allmennheten og friluftsliv, til takst, uten å gå veien
om det åpne marked. Komiteen har merket
seg og støtter at praktiseringen av bestemmelsene i avhendingsinstruksen
kan praktiseres på en mer helhetlig og fleksibel måte,
slik at statlige, regionale og lokale myndigheter således
får bedre forutsetninger til å foreta sine avklaringer.
Komiteen vil be Regjeringen om å praktisere regelverket
fleksibelt slik at regionale og/eller lokale myndigheter
også kan få adgang til å benytte seg
av direkte kjøp, til takst, i de tilfeller hvor Forsvaret
selger eiendom som av andre grunner er viktige for den enkelte kommune
og/eller fylkeskommune. Komiteen legger
selvsagt til grunn at takst også i slike tilfeller gjenspeiler
den reguleringsmessige status en eiendom i hvert enkelt tilfelle
vil få. Eller at avtaler sikrer at ny verdivurdering legges
til grunn om den enkelte kommune ønsker å endre
en eiendoms regulering slik at eiendommens verdi øker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til vedtak som ble gjort i Stortinget i forbindelse med saken
om Østre Bolærne, ref. Innst. S. nr. 276 (2003-2004)
jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), om å lage en plan over aktuelle
statlige eiendommer som skal selges, og som har stor interesse for
allmennheten og/eller som har kulturhistorisk verdi.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti anser med dette at også anmodningsvedtak
nr. 539 og nr. 540 (2003-2004) er fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen i stedet for å legge fram
en slik plan, viser i St.prp. nr. 1(2004-2005) Forsvarsdepartementet
til at Skifte Eiendom tidligere har kartlagt all forsvarseiendom
som skal avhendes, og til skjerping av eksisterende rutiner. Flertallet påpeker
at det nettopp var manglene ved denne kartlegginga og de eksisterende
rutiner som forårsaket Bolærne-saken. Det finnes
flere tilsvarende eksempler som Stemland-Nes i Fauske, Midtsand
i Malvik og Steinvik lager i Skatval. Videre påpeker flertallet at
Stortinget fokuserte på avhending av all statlig eiendom
og ikke bare Forsvarets avhending. At det er behov for dette viser
Statsbyggs salg av Torshovet, - ei 40 mål grønn
perle midt i Oslo. Flertallet mener dette viser hvor
viktig det er at friluftsverdiene tas vare på i alle statlige
eiendommer som skal selges.
Flertallet understreker at i
alle de nevnte og tilsvarende saker er miljøvernmyndighetenes
engasjement og faglige vurdering av friluftsinteressene for lite vektlagt. Flertallet mener
videre at Friluftsrådenes Landsforbund som kan bidra med
faglige vurderinger gjennom sine 18 interkommunale friluftsråd
spredd over hele landet bør benyttes i vesentlig større
grad.
Flertallet mener de omfattende
omstillingene i bl.a. Forsvaret gjør at det i friluftslivets år
2005, er en enestående sjanse til å sikre viktige
områder både i strandsona og i nærområder
til friluftsbruk for alle. Flertallet understreker
at prinsipper og ordninger som sikrer at friluftsinteressene blir
styrket og ivaretatt på en tilfredsstillende måte
når statlige eiendommer avhendes, er en meget viktig friluftspolitisk
sak som avgjøres nå for fremtiden.
Flertallet viser til at omstillingene
i Forsvaret muliggjør en enestående sjanse til å sikre
viktige områder - både i strandsona og i nærområder
- til friluftsbruk for alle. At friluftsinteressene blir ivaretatt på en
tilfredsstillende måte, når statlige eiendommer avhendes,
er viktig for allmennheten.
Flertallet understreker betydningen
av at denne planen blir ferdiggjort raskt for å unngå at
flere eiendommer med interesse for allmennheten eller med kulturhistorisk
verdi selges, og at den legges fram for Stortinget på egnet
måte.
Flertallet vil også henlede
oppmerksomheten på den særstilling Oslofjorden
har i forbindelse med behovet for offentlige områder som
skal være tilgjengelige for allmennheten, og viser i denne
sammenheng til flere eiendommer som Forsvaret planlegger å avhende.
Flertallet vil derfor vise til
hvorledes Oscarsborg Festning i Drøbak har blitt tilgjengelig
for allmennheten, etter at Forsvaret la ned sin virksomhet der. Flertallet ser
denne utvikling som svært positiv.
Flertallet ønsker derfor
også at den tilstøtende øya Bergsholmen
i umiddelbar nærhet til Oscarsborg blir tilgjengelig for
allmennheten gjennom en langsiktig avtale mellom Forsvaret, som
disponerer øya, og Oslofjorden Friluftsråd. Oslofjorden
Friluftsråd bør gis disposisjonsrett for øya,
slik at allmennheten får tilgang til Bergsholmen, uten
at spørsmålet om eierskap blir berørt.