Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 28. november 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007).
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 456 Nødnett, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 456 inngår i rammeområde 18 (Transport- og kommunikasjon), kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.).
I brev av 1. november 2006 fra Justisdepartementet til justiskomiteen er det rettet opp noen feil og unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområde 5 som det fremgår av St.prp.
nr. 1 (2006-2007) fordelt på kapitler og poster.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Høyesterett |
61 | | Høyesterett
| 59 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 700 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
400 | | Justisdepartementet
| 238 360
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 226 977 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 11 383 000 |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene | 1 342
200 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 | 1 305 369 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 36 831 000 |
411 | | Domstoladministrasjonen
| 60 452
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | 60 452 000 |
412 | | Tinglysingsprosjektet
| 124 357
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | 124 357 000 |
413 | | Jordskifterettene
| 152 624
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 150 477 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 147 000 |
414 | | Forliksråd
og andre domsutgifter | 149 959
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 280 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 52 679 000 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 2 270
570 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 085 258 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | 53 981 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 74 859 000 |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv., kan overføres | 42 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 472 000 |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 152 172
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 152 172 000 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 7 231
615 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | 7 051 783 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 603 000 |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag, kan
overføres | 7 960 000 |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 61 969 000 |
| 70 | Tilskudd | 6 978 000 |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| 2 322 000 |
441 | | Oslo
politidistrikt | 1 406
106 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | 1 406 106 000 |
442 | | Politihøgskolen
| 267 931
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 267 931 000 |
443 | | Oppfølging
av innsynsloven | 7 969
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 200 000 |
| 70 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 2 769 000 |
445 | | Den høyere
påtalemyndighet | 105 794
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 105 794 000 |
446 | | Den militære
påtalemyndighet | 4 999
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 999 000 |
448 | | Grensekommissæren
| 4 852
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 852 000 |
450 | | Sivile
vernepliktige | 100 437
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 100 437 000 |
452 | | Sentral
krisehåndtering | 9 140
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 140 000 |
455 | | Redningstjenesten
| 514 637
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 406 874 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 248 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 12 895 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 6 099 000 |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | 82 521 000 |
460 | | Spesialenheten
for politisaker | 21 864
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 864 000 |
466 | | Særskilte
straffesaksutgifter m.m. | 626 591
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 626 591 000 |
467 | | Norsk
Lovtidend | 3 639
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 639 000 |
468 | | Kommisjonen
for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker | 11 357
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 357 000 |
470 | | Fri rettshjelp
| 619 295
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 219 000 |
| 70 | Fri sakførsel
| 390 878 000 |
| 71 | Fritt rettsråd
| 198 223 000 |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 23 975 000 |
471 | | Statens
erstatningsansvar | 278 564
000 |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 121 225 000 |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 142 940 000 |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging, overslagsbevilgning | 14 399 000 |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m. | 29 684
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 29 684 000 |
474 | | Konfliktråd
| 41 095
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 41 095 000 |
475 | | Bobehandling
| 58 685
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 411 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 274 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 5 | 15
894 648 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3400 | | Justisdepartementet
| 75 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 75 000 |
3410 | | Rettsgebyr
| 1 136
088 000 |
| 1 | Rettsgebyr | 1 136 088 000 |
3412 | | Tinglysingsprosjektet
| 37 057
000 |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| 37 057 000 |
3413 | | Jordskifterettene
| 12 184
000 |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 969 000 |
| 2 | Sideutgifter | 2 215 000 |
3430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 52 868
000 |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 45 855 000 |
| 3 | Andre inntekter | 5 567 000 |
| 4 | Tilskudd | 1 446 000 |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 1 630
000 |
| 3 | Andre inntekter | 1 630 000 |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 1 392
213 000 |
| 1 | Gebyrer | 470 040 000 |
| 2 | Refusjoner mv. | 206 145 000 |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | 1 007 000 |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| 75 000 000 |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| 640 021 000 |
3441 | | Oslo
politidistrikt | 24 327
000 |
| 2 | Refusjoner | 21 614 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 182 000 |
| 5 | Personalbarnehage | 2 531 000 |
3442 | | Politihøgskolen
| 19 932
000 |
| 2 | Diverse inntekter | 5 255 000 |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | 14 677 000 |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter | 38 598
000 |
| 1 | Inntekter av arbeid | 38 153 000 |
| 2 | Andre inntekter | 445 000 |
3455 | | Redningstjenesten
| 18 164
000 |
| 1 | Refusjoner | 18 164 000 |
3470 | | Fri rettshjelp
| 2 876
000 |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger
m.m. | 2 876 000 |
3474 | | Konfliktråd
| 1 000
000 |
| 2 | Refusjoner | 1 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 5 | 2
737 012 000 |
| | Netto
rammeområde 5 | 13 157
636 000 |
Ved vedtak i Stortinget 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 13 158 636 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Saxi, viser til den fremlagte St.prp. nr. 1 (2006-2007)
om statsbudsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det fremgår:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers
barn."
Flertallet foreslår
at rammen settes til kr 13 158 636 000, som er
en økning på kr 1 000 000 i for hold
til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2007 viderefører styrkingen av hele
straffesakskjeden som ble påbegynt i 2006, og fortsetter
arbeidet med en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet. Målet
er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og
rehabilitere bedre. Regjeringen foreslår derfor neste år å øke
bevilgningene til justissektoren nominelt med ca. 360 mill. kroner.
I tillegg økes bevilgningen til kriminalitetsbekjempelse
på andre departementers budsjetter med ca. 152 mill. kroner.
Flertallet vil understreke at å sørge
for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål
og et stort offentlig ansvar, og er derfor tilfredse med det store
løftet i kommuneøkonomien, som også er
svært viktig i et forebyggende perspektiv. Det er viktig
at justispolitikken forankres sterkere til den generelle velferdspolitikken.
Komiteen viser til at Regjeringen,
i tråd med Soria Moria-erklæringen, vil øke
bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og Regjeringen foreslår å øke
opptaket på Politihøgskolen fra 360 til 432 studenter.
Dette er det største opptaket siden 1998.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker
at det høye aktivitetsnivået i politidistriktene
blir videreført i 2007.
Komiteen merker seg
at Regjeringen planlegger ferdigstilt første trinn av felles
radiosamband (Nødnett) i løpet av 2007, og at
Regjeringen foreslår å bevilge 105 mill. kroner
til dette i 2007. Videre er komiteen tilfreds med
at Regjeringen vil videreføre og styrke innsatsen mot økonomisk
kriminalitet, og at bevilgningen på Finansdepartementets
budsjett for å øke tallet på bistandsrevisorer
i politidistriktene foreslås økt med 10 mill.
kroner slik at dette blir en landsdekkende ordning.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging
og styrke ofrenes stilling. Regjeringen vil fortsette arbeidet mot
menneskehandel og foreslår utvidet bruk av fri rettshjelp med
inntil fem timer ved vurdering om en skal gå til anmeldelse.
Voldtektsofre vil bli gitt advokatbistand i inntil tre timer i forbindelse
med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Alternativ til vold
styrkes med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til at det foreslås å bevilge
17,5 mill. kroner for å forberede innføring av
ny tvistelov fra 1. januar 2008. Den nye loven ventes å gi
en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og mer riktig
tvisteløsning. Komiteen har også merket
seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
til domstolene med 21,9 mill. kroner i forbindelse med strukturendringene
i domstolene i første instans, der bl.a. lokaler til Haugaland
tingrett og Gjøvik tingrett er planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet
2007/2008.
Komiteen viser til at Regjeringen
følger opp Stortingets vedtak fra budsjettbehandlingen
for inneværende år, og øker beredskapen
i nordområdene. 16,5 mill. kroner foreslås bevilget
for å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved
redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av andre
halvår 2007. Tilstedevakt ved basen i Banak ble opprettet
1. juli 2006 slik at begge basene i Nord-Norge nå er sikret
døgnkontinuerlig tilstedevakt.
Komiteen deler Regjeringens mål
om at de som har gjeldsproblemer ikke skal ha en ekstra byrde med høye
gebyrer ved behandling hos namsmannen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil derfor uttrykke tilfredshet med at tilleggsgebyret på 2
236 kroner for utleggsforretninger der det blir tatt utlegg, foreslås
tatt bort, og gebyret for krav om utleggsforretning foreslås redusert
med 215 kroner (fra 1 806 til 1 591 kroner). Det tilsvarer en reduksjon
i gebyrene på om lag 230 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at arbeidet med å øke kapasiteten i fengslene
og redusere soningskøen fortsetter. Det blir opprettet
316 nye soningsplasser i løpet av 2006 og 2007, og flertallet har
merket seg at dette er den største økningen på svært
lang tid. Byggingen av Halden fengsel starter i 2007 og skal stå ferdig
i 2009. Dette vil gi 251 nye soningsplasser. Flertallet viser videre
til at Regjeringen har lagt fram en plan for å få vekk
soningskøen innen 2009. Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med ca. 290 mill. kroner
i 2007, deriblant i underkant av 28 mill. kroner til utdanning,
bibliotektjenester og helsetjenester for innsatte og 114 mill. kroner
til bygging av Halden fengsel. I 2007 vil det bli brukt ca. 100
mill. kroner på helsetjenester i norske fengsler, 161 mill. kroner
på utdannings- og opplæringstiltak, 10,5 mill. kroner
på bibliotektjenester og 134,5 mill. kroner til bygging
av Halden fengsel.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at årets justisbudsjett for politi, domstol og kriminalomsorg
i det alt vesentlige er en passiv fremskrivning av tidligere års
budsjetter. I det alt vesentlige er det på de viktige områdene
kun foretatt en lønns- og prisjustering. Således
representerer budsjettet ingen satsning verken når det
gjelder politi, domstol eller kriminalomsorg. Disse medlemmer frykter
at den passivitet Regjeringen viser, vil få store kostnader
og konsekvenser på sikt. Kriminalitet koster samfunnet årlig
anslagsvis 150 mrd. kroner. Ser man samlet på kriminaliteten,
har den en omsetning som ville plassere den blant Norges ti største
bedrifter. Kriminaliteten har således en kostnad som er
nesten 10 ganger så stor som de samlede utgiftene innen
justissektoren. Disse medlemmer mener det vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt med en kraftig økning i forhold til bekjempelse
av denne omfatende kriminaliteten. Den passivitet Regjeringen utviser,
vil både på kort og lang sikt føre til
stadig større samfunnskostnad. Skal man klare å vinne
kampen mot kriminalitet, har man ikke tid til slike hvileskjær
som Regjeringen her tar.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet også i denne innstillingen viser til satsingen
på kommuneøkonomi som et ledd i kriminalitetsbekjempelse
og forebygging. Disse medlemmer er enig i at trygghet
er viktig i et vidt perspektiv, det er også trygghet for å få de
tjenester og den hjelp man har krav på i samfunnet. Disse
medlemmer mener ofrene har krav på og bør
få en langt bedre oppfølgning enn det man har
i dag. Dette har heller ikke denne Regjeringen tatt på alvor. Disse
medlemmer mener det nå er på tide at man
ikke bare får en kriminalomsorg, men også en offer-
og pårørendeomsorg. Ofte ender man opp som dobbelt
offer. Disse medlemmer ønsker også et eget
ombud for kriminalitetsofre, og vil vise til sine merknader under.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
satsning på nye soningsplasser dessverre fortsatt er for
dårlig. Regjeringens løsning er heller å gi
stadig mer i ekstraordinær strafferabatt. I år
vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års
fengsel. Slik snillisme vil ikke disse medlemmer være
med på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen hevder at man
neste år vil ha opprettet 316 soningsplasser. Disse
medlemmer registrerer at flere av disse er plasser som har
vært under opparbeiding allerede under regjeringen Bondevik
II. Disse medlemmer mener man i for stor grad fokuserer
på åpne soningsplasser. Behovet ligger i dag,
slik disse medlemmer ser det, først og fremst
på lukkede plasser, noe som vil avhjelpe utfordringene
med den manglende varetektskapasiteten. I tillegg har man kun satt
av 134,5 mill. kroner til nytt fengsel i Halden som totalt har en
kostnad på mer enn 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette er en altfor lav satsning om man virkelig ønsker
dette fengselet ferdigstilt i 2009.
Disse medlemmer vil vise til
at en samstemt justiskomité allerede i Innst. S. nr. 4
(2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengslet
i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har nå lagt
inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengsel i Halden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en høyere aktivitet når det gjelder kriminalitetsbekjempelsen.
En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet
fordrer at man har kapasitet og midler til å følge
opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er
ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp
for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens
man står i soningskøen vil ofte den dømtes
liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon
til eventuelt å skaffe seg jobb eller å gjøre
andre tiltak for å komme på rett kjøl.
Man vet at man skal inn å sone, men ikke når.
Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter
på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned
soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form
av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor
styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at regjeringen
Stoltenberg II i det alt vesentlige dessverre har reversert prosjektet
med nytt fengsel i Indre-Salten. Disse medlemmer mener
imidlertid dette prosjektet har kommet så langt at man
bør komme i gang med byggestart. Dette er viktig i forhold
til at man har behov for flere soningsplasser, også i region
nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres
som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader nedenfor under kap. 3440 og til Høyres alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke målrettede
fattigdomstiltak som disse medlemmer i større
grad mener vil redusere fattigdommen i Norge. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at
deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble
stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett i all vesentlighet er en pris- og lønnsjustering.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet som denne og tidligere regjeringer generelt
har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener
at det Regjeringen legger frem, mangler visjoner og mål innen
kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger
som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet,
holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge
har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær
fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme
på svensk nivå, og 600 for å komme opp
på dansk nivå. En slik underbudsjettering som
ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet
og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener
derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for
politiet sett i et fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere
har foreslått.
Disse medlemmer registrerer at
den varslede sentrale finansieringen av rettsmedisinske tjenester
og DNA-analyser ikke er tatt med i budsjettet. Til tross for at
man varsler økt bruk av DNA-analyser, har Regjeringen ikke
lagt inn midler til dette. Disse medlemmer mener
derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte
midler.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter
og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen
slik at tjenestemennene får personlige våpen,
samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig
at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset
personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig
tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får
tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg. Det er i tillegg
et stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy,
båter og IKT-utstyr.
Disse medlemmer mener videre
at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan
kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen",
herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre
til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle
dødelige våpen. Disse medlemmer viser
her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det
også er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi.
En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse
medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene
for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr.
Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor
det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene
ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg
bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling
av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan
man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som
kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor
det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett
for politiet.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre er hensynet til kriminalitetens
ofre en bærebjelke i justispolitikken. Det er i dag ingen
helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet.
De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller
hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger.
I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp
i det ordinære helse- og omsorgssystemet. Her er oppfølgningen
varierende, og de enkelte institusjoners evne til å ha
en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon
hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har
krav på. Mange er derfor prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse
medlemmer mener det er på tide at man i større
grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at det å bli kriminell
er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette
er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet
av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert
eller overlatt til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer mener derfor
tiden er inne for å opprette et eget ombud for kriminalitetsofre
for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til
de som er offer for kriminalitet. I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner
som yter bistand til både ofre, pårørende
og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett
kjøl. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å støtte
og gi tilskudd til organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen
for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter
Soning) og Straffedes Organisasjon i Norge (SON).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Tollvesenet bl.a. skal hindre
ulovlig inn- og utførsel av varer som f.eks. narkotika,
alkohol og tobakk. Fra Svinesund til Storskog er det anslagsvis
65 veier som krysser grensen, de aller fleste uten tollbemanning.
Kontrollen kan skje ved hjelp av stasjonære stopposter
eller ved mobile patruljer. Selv småsmuglere bruker ofte
rekognoseringsbiler som sendes foran for å sjekke om det
er tollkontroll. Effekten av tradisjonelle stopposter er dermed
kraftig redusert. Disse medlemmer ser at med de begrensede
ressurser etaten har, er det i dag få eller ingen alternativer
til mest mulig effektive mobile kontrollenheter.
Disse medlemmer viser til at
Tollvesenets kjøretøy kan ha behov for å ta
igjen et møtende kontrollobjekt, eller et kontrollobjekt
som passerer en observasjonspost. Det kan da eksempelvis være
behov for å bryte sperrelinjer og overskride fartsgrenser.
Det er også behov for å kunne stanse på forkjørsvei,
i busslommer etc. for å kunne gjennomføre kontrollen.
Det er også behov for å varsle kontrollobjektet
om at man ønsker å stanse det. Disse medlemmer har
fått innspill fra Norsk Tollerforbund som mener at utstyret som
brukes ved kontroll er trafikkfarlig, og svært ofte fører
til misforståelser hos kontrollobjektene og andre veifarende.
Mange frykter landeveisrøvere e.l., og lastebilsjåfører
har gjerne beskjed fra sine arbeidsgivere om ikke å stoppe
utenom klare kontrollsituasjoner.
En kartlegging i Tollregion Øst-Norge
i fjor høst ga følgende resultater:
– i 50 pst.
av kontrolltilfellene oppsto behov for å fravike trafikkreglene
– i 50 pst. av disse tilfellene
lot kontrollen seg ikke gjennomføre
– dermed ble ønsket kontroll
ikke gjennomført i 1 av 4 tilfeller
– mange som ikke stoppet umiddelbart,
også flere av de som stoppet med en gang, har senere oppgitt
at de ikke forsto at det var tollkontroll.
Disse medlemmer mener at Tollvesenet
ikke kan ha en troverdig grensekontroll uten at etatens kjøretøyer
gis fullmakt til å fravike vegtrafikkloven. Dette kan gjøres
ved å endre vegtrafikkloven § 11, ved å tilføye
en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser i trafikkreglene.
Disse medlemmer er imidlertid
kjent med at Vegdirektoratet har anbefalt Toll- og avgiftsdirektoratet å registrere
kjøretøyene som utrykningskjøretøyer. Man
vil da få de nødvendige fullmakter uten at det
er nødvendig å igangsette et tidkrevende arbeid
med endringer i lov og forskrifter. Registrering som utrykningskjøretøy
vil dessuten gi adgang til å benytte blålys for å signalisere
at kontrollobjektet skal stanse. I grensetrafikken er det viktig å bruke
tydelige stoppsignaler som også er internasjonalt anerkjent.
Blålys brukes bl.a. av tollmyndighetene i Sverige, Finland,
Tyskland og Sveits, som har utelukkende gode erfaringer. Disse medlemmer mener
at publikum har krav på å vite at det er en offentlig
etat som signaliserer stans. Bare utrykningskjøretøyer
kan bruke blålys, og kun blålys kan gi denne vissheten.
Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn Regjeringen om å forta den nødvendige
lov- og forskriftsendringen, slik at Tollvesenet kan benytte blålys under
utrykning og for å stoppe kontrollobjekt.
Disse medlemmer ser på trygghet
i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Et trygt samfunn
forutsetter et aktivt og synlig politi og en kriminalitetsutvikling
under kontroll. Disse medlemmer understreker betydningen
av at det skal føles trygt for alle å gå ut
i gatene og ha et bybilde alle kan trives i. Befolkningen skal ha
tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet
begås samtidig som politiet møter enkeltindividet
på en tillitvekkende måte ved anmeldelse og etterforskning. Disse
medlemmer ser det som særlig viktig at samfunnsundergravende
organisert kriminalitet blir slått hardt ned på. Disse
medlemmer ønsker også et samfunn hvor
de svakeste som trenger det mest, blir beskyttet, enten de er barn eller
eldre. Disse medlemmer understreker derfor at det
må satses på forebygging både i form
av en helhetlig politikk for å forebygge ungdomskriminalitet,
en hurtig straffesakskjede, individuelle krav til innsatte i fengsel
og på "ny sjanse"-politikk for rehabilitering etter endt
soning. Disse medlemmer er derfor kritiske til at
Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang
for 2007. For å styrke politiets evne til å forebygge
og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår disse
medlemmer derfor i sine alternative budsjetter å styrke
politibudsjettet slik at innsatsen rettet mot organisert kriminalitet,
kriminelle gjenger og menneskehandel kan videreføres med
full styrke. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil også kreve
særskilt oppmerksomhet fra politiet i tiden fremover.
Disse medlemmer understreker
at arbeidet med å etablere politiråd i kommunene
må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende
arbeidet. Disse medlemmer mener at man må bli
mer bevisst på at tidlig grensesetting også overfor
barn under 15 år kan ha stor forebyggende effekt i forhold
til å stanse utviklingen av en kriminell løpebane
på et tidlig stadium. Disse medlemmer mener
at politiet også her må inn å reagere
når en adferd er uakseptabel for samfunnet. Disse
medlemmer viser til at man kan gjøre barn og unge
en bjørnetjeneste dersom man ikke kan reagere på alvorlig
voldsutøvelse, f.eks. i skolegården, med tilsnakk
av politiet. Disse medlemmer viser til at også disse
handlingene har ofre som har behov for samfunnets beskyttelse når
skolen og foresatte ikke strekker til. Disse medlemmer viser
til at politiets hovedoppgave her må være å komme
inn som en førstelinje i kombinasjon med et hjelpeapparat
som kan virke som en stabiliserende faktor. Disse medlemmer viser
til at unge voldsutøvere også selv kan komme fra
hjem med problemer. Disse medlemmer viser til at
det i en slik situasjon er viktig at hjelpeapparatet ser familien
som en helhet og raskt setter hjelpen inn der den er mest effektiv,
for så raskt å trekke seg ut når situasjonen
er stabilisert. Disse medlemmer viser til at det
er svært viktig at det offentlige møter både
offer og gjerningsmann som individer og tilpasser både
hjelp og reaksjon til deres konkrete behov ved siden av samfunnets
behov for effektiv beskyttelse.
Disse medlemmer ser viktigheten
av det mangfoldet av private og frivillige organisasjoner som gjør en
betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte
og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener
denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse
medlemmer ser det derfor som viktig at bevilgningene til private
og frivillige organisasjoner økes slik at de kan videreføre
og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser før øvrig
til merknadene nedenfor under punktet om ny sjanse og rehabilitering.
Dette er en av de viktigste formene for forebygging, sett i lys
av at tilbakefallsprosenten er relativt høy.
Disse medlemmer ser på effektive
og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet
raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor domstolenes budsjett styrkes
for å kunne etablere. hurtigdomstoler for ungdom. Dette
er et viktig forebyggende tiltak fordi de yngste lovbryterne vil
få en særlig rask reaksjon. På den måten
kan det forhindres at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell
karriere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet
tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig
varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede
plasser. Disse medlemmer ser med bekymring på at
Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Dette kan
utvikle seg til å bli et sikkerhetsproblem for samfunnet
samt skape bevissikringsproblemer for politiet dersom
man ikke har tilstrekkelig fengselskapasitet til å ivareta
dette behovet. Disse medlemmer mener derfor at man
i en overgangsperiode må vurdere å ta i bruk privat
bygningsmasse, f.eks. tidligere forsvarsanlegg, for å avhjelpe soningskøen.
Dette burde ikke være problematisk så lenge det
offentlige står for driftingen mv. Kostnaden for samfunnet
og enkeltindividet kan bli langt større dersom domfelte
må vente i lang tid på å få sone.
Disse medlemmer understreker
behovet for økt fokus på innholdet i soningen.
Målet er en trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde
soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles
flere og klarere krav til innsatte i norske fengsler. Individuelle
kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut
i arbeidslivet, f.eks. tiltak som stimulerer til én dag
i måneden eller uken eller lignende, utenfor murene på en
vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at
det arbeidet som skjer på dette feltet i dag er for lite
koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte
må sikres tett oppfølging og hjelp den første
tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere
antall arbeidsuføre. Disse medlemmer mener
at det lokale næringslivet her med hell kan trekkes mer
med i prosessen og med ulike tiltak stimuleres til å ta
mer samfunnsansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er en sammenheng mellom psykisk og fysisk helse. Disse
medlemmer har imidlertid merket seg at betydningen av koordinert,
tilrettelagt og "obligatorisk" fysisk trening som ledd i en helhetlig
pedagogisk tenkning for rehabilitering av innsatte i norske fengsler
er undervurdert på tross av problematikk knyttet til høyere
forekomst av AD/HD, psykiske problemer osv. Disse
medlemmer viser til at det lokale næringsliv og
organisasjonslivet for øvrig kan ha en viktig rolle å spille
også i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser også til at det offentlige
på generelt grunnlag må bli flinkere og mer bevisste
på å møte mennesker der hvor de er når
de søker hjelp. Hjelpen må tilrettelegges ut fra
den enkeltes behov. Disse medlemmer viser til at
det offentlige ikke kan forvente at mennesker i en utsatt posisjon
i tillegg skal ha ressurser nok til å finne frem i et vanskelig
tilgjengelig hjelpeapparat med mange forskjellige fagetater. Det
er staten , kommunene og det enkelte offentlige hjelpetilbud som
må tilpasse seg og møte enkeltindividet på dets
egne premisser.
Disse medlemmer mener at de frivillige
organisasjonenes kompetanse her kan nyttiggjøres i langt sterkere
grad. Disse vil kunne representere en stabiliserende faktor og kan
utgjøre en del av et positivt nettverk som er avgjørende
for en vellykket rehabilitering. Disse medlemmer mener
også at det må arbeides mer målrettet
for å legge til rette for at også enkeltindivider
som ønsker å bidra i sitt nærmiljø,
også utenfor de frivillige organisasjonene, kan gjøre
det. Det er enkeltmennesker og ikke staten som til syvende og sist
representerer nærhet, den viktigste verdien for dem som trenger
hjelp.
Disse medlemmer vil styrke barns
rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom
ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring
av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. Disse medlemmer viser
til at det er viktig at vi har et system som er tilrettelagt på barnets
premisser og som tar hensyn til deres spesielle behov. Disse
medlemmer viser som ovenfor nevnt til at det er viktig at
familien sees på som en enhet og at hjelpen raskt settes
inn der hvor den er mest effektiv for barnet. Disse medlemmer understreker
i denne sammenheng betydningen av en positiv dialog og at familien
opplever det offentliges inntreden som en støtte og hjelp
og ikke som en trussel. Disse medlemmer mener at
det offentlige må trekke seg raskt ut når situasjonen
er stabilisert. Disse medlemmer viser til at det
offentlige uansett til enhver tid må møte enkeltmenneske med
respekt når de trer inn i deres privatsfære. Disse medlemmer viser
også til at SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av
det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse
medlemmermener derfor at det
er behov for å legge til rette for en styrking som kan
stimulere samarbeidsprosjekter på kommunenivå og
til å spre kunnskap om hva som er "best practice" på området.
Disse medlemmer vil også gjøre
ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter
et pilotprosjekt. Disse medlemmer viser til at vi
har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok
bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet
landsdekkende nå. Disse medlemmer legger
til grunn at det er behov for å etablere flere regionale
Barnas Hus for å sikre tilgang til dette tilbudet og viser
til sine merknader. Barnas Hus er et målrettet tiltak som
betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a. har
vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at barna på ett
og samme sted skal kunne få informasjon, møte
frivillige organisasjoner, representanter for skole og kommune samt
oppfølging av barnevernet, få utført
helseundersøkelser og møte politi og dommere som
kan gjennomføre avhør når det er nødvendig.
Disse medlemmer viser til at
vi også har mange utfordringer knyttet til psykisk syke
som begår kriminelle handlinger. Det er her spesielt viktig
at vi har et heldekkende reaksjonssystem som både sikrer
at den enkelte får hjelp og at samfunnet beskyttes. Disse medlemmer viser
til at det er uheldig om enkelte kan begå kriminelle handlinger
uten at det i realiteten får konsekvenser for dem eller
at samfunnet ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak for å forhindre
at vi får nye ofre som utsettes for det samme. Disse
medlemmer understreker at dette har noe med den respekten vi
viser også overfor dem som blir ofre for kriminelle handlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til interpellasjon fra representanten Elisabeth
Aspaker til helse- og omsorgsministeren om tiltak for å møte
personer som er for syke til å bli dømt til fengselsstraff
for sine kriminelle handlinger og for friske til å bli
ilagt tvungen behandling i psykiatrien for sin sykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at justisministeren i forkant
av behandlingen av interpellasjonen nedsatte et utvalg som nærmere
skulle utrede hvordan vi kan få et heldekkende særreaksjonssystem. Disse
medlemmer mener det haster og forventer at det snarest blir fremlagt
konkrete forslag for å avhjelpe denne uheldige situasjonen. Disse
medlemmer understreker i denne sammenheng at det også er
viktig at de psykiatriske sykehusene har gode rutiner for behandling
av psykisk syke som har begått kriminelle handlinger og blitt
dømt til tvungen psykisk behandling. Disse medlemmer mener
at man også må vurdere om kriminalomsorgen må ha
hovedansvaret for straffegjennomføringen i disse sakene
og at psykiatrien i stedet må bli flinkere til å komme
inn i fengslene. Disse medlemmer viser til at psykiatrien
normalt har en omsorgsoppgave og at den kan komme i en uheldig dobbelt
rolle hvis den samtidig skal fungere som en straffegjennomfører
og ivaretaker av samfunnets behov for beskyttelse.
Disse medlemmer viser også til
at mennesker med omfattende rusmiddelproblemer og alvorlige psykiske
lidelser ofte er i en svært vanskelig livssituasjon. De
sliter også med mange og sammensatte problemer på andre
områder og har derfor behov for bistand fra flere omsorgs-
og hjelpeinstanser. Erfaringsmessig har det vist seg at denne gruppen
mennesker ofte faller utenfor tiltakene både for rusmiddelmisbrukerne,
det psykiske helsevernet og de kommunale tjenestene. Disse
medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2005 ble
bevilget midler til å igangsette et prøveprosjekt
der et samarbeid mellom politiet, kommunene og helsemyndighetene
skulle sikre personer med rus- og psykiatriproblemer en mer verdig
behandling. Prosjektet har vist seg å være svært
vellykket, og bidrar både til å få flere
inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har frigjort både
cellekapasitet og ressurser hos politiet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er svært viktig at de positive
erfaringene nå videreføres også i andre
byer og bynære områder som opplever at personer
med rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone"
mellom ulike offentlige instanser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til for øvrig til sine merknader om dette i Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2005-2006) og til sine forslag til ekstra bevilgninger til
formålet i sitt alternative Revidert nasjonalbudsjett 2006. Disse
medlemmer viser til at Høyre også i sitt
alternative helsebudsjett for 2007 foreslo en styrking av dette
viktige arbeidet, og forutsetter nå at Regjeringen følger
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at misbruket av det narkotiske
stoffet KHAT i deler av det somaliske miljøet i Norge medfører
store sosiale konsekvenser for den enkelte, dennes familie og ikke
minst fører til dårlig integrering. Disse
medlemmer har merket seg at omfanget av umotivert vold mot
ektefelle og andre høyst trolig kan knyttes til inntaket
av dette stoffet.
Disse medlemmer har registrert
at det generelle kunnskapsnivået om KHAT-problematikken
er lav og dermed også har havnet langt nede på det
offentliges prioriteringsliste. Disse medlemmer har
imidlertid merket seg at Regjeringen i svar på spørsmål
nr. 43 (2006-2007) erkjenner at det er behov for et bredt samarbeid
mellom offentlige myndigheter, herunder integreringsmyndigheter,
helsevesen, sosialvesen, tollvesen og politiet, samt det somaliske
miljøet selv og ikke minst lover å "sørge
for at politiet tar aktivt del i et slikt samarbeid". Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en tilbakemelding
om fremdriften i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden
og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette
opptrappingen av rednings- og helseberedskapen og og viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo 5 mill.
kroner som startbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet
luftambulanse på Rygge.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 2002/2003 vedtok å opprette en Sea
King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold.
Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige
i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege. Disse medlemmer bemerker
at det fortsatt mangler tilstedevakt for lege ved basen på Rygge
og på Ørlandet. Disse medlemmer viser
til at redningshelikopterbasen på Rygge alene skal betjene
et område som strekker seg fra Hamar i nord til Kristiansand
i sør, dvs. fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold,
deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene
eller hele indre og ytre Oslofjord med et befolkningsgrunnlag på over
2 millioner mennesker. Disse medlemmer er skuffet
over at dette ikke er tatt med i Regjeringens budsjettforslag og
forventer at dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett
2007 slik at denne beredskapen kan komme på plass snarest
mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil bruke
totalt 23 mrd. kroner mer av Pensjonsfondet.
Påplussingene viser etter flertallets syn
ingen reell prioritering.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
400 | | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | |
| 1 | Driftsutgifter reduseres
med | 5 000 000 |
| | til kr 221 977 000 | |
| Ny | Tilskudd andre organisasjoner økes
med | 4 000 000 |
| | til kr 4 000 000 | |
| Ny | Ombud for kriminalitetsofre økes
med | 2 000 000 |
| | til kr 2 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gir en styrkning
av rammeområde 5 (Justis) med kr 986 000 000. Disse
medlemmer mener dette er en nødvendig styrkning,
og viser klart at Fremskrittspartiet prioriterer justissektoren. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
gir en overføring til Statens Pensjonsfond på ca.
367 mrd. kroner for 2007. Svært mye av den økonomiske
debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde
oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke
det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter
på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Disse medlemmer mener
at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere
på å maksimere økonomisk vekst, og at
oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til
real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue
i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real-
og humankapital.
Disse medlemmer er generelt av
den oppfatning at man bør bruke minst mulig på administrasjon
og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak.
Det bør forventes at departementet på samme måte
som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere.
Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og
utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år
eller har avgitt sine innstillinger.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.
Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av de som har blitt
utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten
videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger
og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke
hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet hvor det
kan være varierende oppfølging og forståelse
for den tilleggsdimensjonen offersituasjonen innebærer.
Mange er prisgitt hjelp fra venner og familie. De siste årene
har imidlertid Stine Sofies Stiftelse gjort en god jobb i forhold
til situasjoner hvor barn er offer.
Disse medlemmer mener man i større
grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet.
Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er
noe man blir ufrivillig, ved bare å være på feil
sted til feil tid. Det er nødvendig å ta større
hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige
mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle
handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert
eller overlatt til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt
ombud.
Disse medlemmer ønsker å tildele
midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør
en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse
medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner:
Way back (tidligere Livet etter soning), Alternativ til Vold (ATV),
Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre og SON - Straffedes
Organisasjon i Norge. Den jobben som disse legger ned sparer sannsynligvis
staten for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra
offentlig side betaler sin del som en investering til beste for
samfunnet. Disse medlemmer ser på Way back,
SON og ATV som en god investering i oppfølging av kriminelle
som har gjort opp for seg. Disse medlemmer mener
at et ledd i å bygge opp en offer- og pårørendeomsorg
i Norge er å støtte foreninger som Stine Sofies
Stiftelse og Landsforeningen for voldsofre.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke det internasjonale samarbeidet innen justissektoren. Dette
er viktig både i forhold til sivile saker om barnefordeling
mv. og i saker som involverer grenseoverskridende kriminalitet. Disse
medlemmer ønsker derfor at man styrker EUROJUST,
EUROPOL og INTERPOL med til sammen ytterligere 5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener man fortsatt
må ha fokus på å bygge opp sektorovergripende
analyseverktøy og kunnskap om kriminalitet, og mener departementet
har et overordnet ansvar for dette.
Disse medlemmer mener man fortsatt
må ha fokus på grenseproblematikken mellom justis,
helse og psykiatri. Dette gjelder generelt, men kriminalomsorgen
spesielt. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen
legger frem og følger opp dette og melder til Stortinget
gjennom en egen stortingsmelding.
Disse medlemmer ønsker å peke
på utfordringene hvor foreldre med barn opplever at den
ene havner i fengsel. Familien mister en del av inntekten og den
andre parts bidrag i hjemmet. Likevel anses ikke den andre som eneforsørger
i en slik situasjon. Disse medlemmer mener dette
vil kunne virke urimelig i forhold til barnets interesser. Disse
medlemmer mener derfor den andre av foreldrene midlertidig
skal anses som eneforsørger under soningstiden. Disse medlemmer ber
Regjeringen fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget
i løpet av 2007.
Disse medlemmer mener justissektoren
i likhet med andre sektorer som forbruker offentlige midler må måles
på hvilken effekt man får ut av skattebetalernes penger.
For disse medlemmer er det viktig at slik kost-/nytteeffekt
måles. Fravær av en slik måling og forventning
om økt effekt av de midler som brukes innen sektoren vil
kunne føre til et dyrt og voksende byråkrati.
Alle deler av offentlig sektor bør søke å finne nye
og bedre løsninger for å optimalisere effekten
av de midler man mottar. Dette gjelder også justissektoren. Disse
medlemmer ønsker derfor at Justis- og politidepartementet
gjennomgår kost-/nytteffekten i forhold til de
midler som tildeles de respektive områder innen justissektoren. Disse
medlemmer fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen
fremme en egen stortingsmelding om dette i løpet av 2007.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
411 | | Domstoldministrasjonen
(jf. kap. 3411) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 55 000 000 |
| | til kr 115 452 000 | |
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
det krever økte ressurser. Dette bør Stortinget
ta på alvor. Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene
som har det største presset som de to første instansene
i rettssystemet. I tillegg har de en rekke andre funksjoner i rettspleien.
Det er derfor helt nødvendig med en styrking av deres ressurser.
Disse medlemmer mener også det
er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemming. Dette vil ha en kostnad på cirka
8 mill. kroner for alle rettssaler. Disse medlemmer forutsetter
at alle nye saler er tilrettelagt for hørselshemmede.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre rettslokalene i forhold til mulig anslag
mot dem som har sitt virke i norske rettslokaler samt vitner og
tiltalte i straffesaker. Disse medlemmer mener hendelser som
NOKAS-ranet viser hvor langt organiserte kriminelle kan gå.
I tillegg må man ta økningen i trusler mot dommere
og meddommere langt mer alvorlig. Fremskrittspartiets forslag i
Dokument nr. 8:2 (2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere
domstolene ved å sette tingretter med enedommer, (som i
dag ved tilståelsessaker), i alle saker med strafferamme
under 2 år. Disse medlemmer vil i denne
perioden om nødvendig gjenoppta forslaget.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet også ønsker en opprustning
av politiet. En følge av dette vil bli et høyere
antall tiltaler og en større aktivitet for tingrettene
og lagmannsrettene. På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets
politikk på justisområdet kunne regne med en nedgang
i antallet straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og
rettsvesen vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet.
Dette fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over tid også er
villig til å investere i et bedre rettsvesen. Disse
medlemmer vil peke på at den viktigste grunnen
til å få ned saksbehandlingstiden er hensynet til
dem som er offer for en kriminell handling. Det er ikke holdbart
at man som offer skal måtte vente flere år på at
gjerningsmannen blir dømt.
Disse medlemmer vil også presisere
at det ikke bare er på bakgrunn av strafferettspleien at
man ønsker styrkningen, men også fordi det er
viktig at restansen ikke blir for stor i forhold til sivile saker.
En kø i rettsapparatet er dårlig utnyttelse av
samfunnets totale ressurser og fører ofte til store tilleggsproblemer
for de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres av
disse. Disse medlemmer mener det er viktig at man
ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet
saken for retten. Disse medlemmer ser derfor frem
til den varslede gjennomgangen av rettshjelpen i Norge.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 38 000 000 |
| | til kr 2 123 258 000 | |
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen fremstiller kriminalomsorgen som budsjettvinner. Disse
medlemmer er tilfreds med at man øker budsjettene,
men registrerer at man likevel ikke oppretter mer enn 68 plasser
i 2007 og kun et fåtall lukkede. Disse medlemmer mener
derfor det trengs en ytterligere økning på denne
posten i forhold til Regjeringens forlag. Disse medlemmer viser
også til at man ønsker å øke
bevilgningen til nytt fengsel i Halden under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Disse medlemmer viser til at
en høyere aktivitet i kampen mot kriminalitet fordrer at
man har kapasitet og midler til å følge opp med
reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til de ansatte,
de som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er
ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp
for seg, for så å kunne startet et nytt liv. Mens
man står i soningskøen vil ofte den dømtes
liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon
til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre
tiltak for å komme på rett kjøl. Man
vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette
ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. Økt
bruk av ressurser for å få ned soningskøen
vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet.
Disse medlemmer mener Regjeringen
forholder seg for passiv til den lange soningskøen. Det å slippe fangene
løs slik denne Regjeringen gjør er ingen løsning
for Fremskrittspartiet. Det er derfor helt nødvendig å se
på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette
kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre
midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen
av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg
til fengsel. Dette bør også kunne gjøres
av private som ønsker å investere, for så å leie
ut til fengsel og kriminalomsorg. Det er i tilegg til disse investeringene
nødvendig å gi tilstrekkelige driftsmidler til
effektiv bruk av de nye tiltakene og for fortsatt å holde
et høyt belegg i fengslene.
Disse medlemmer ønsker
også fokus på økt varetektskapasitet.
Disse medlemmer har også registrert
at det finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner
(tjenestesteder) som ikke blir benyttet på grunn av politireformens
sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse
medlemmer mener man bør se nærmere på om
ikke en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å likevel
benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn
av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene.
Disse medlemmer ønsker
derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet
nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å trene på krisehåndtering og samhandling
mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man har
sett alvorlige situasjoner i vårt naboland Sverige de senere år,
hvor man blant annet har hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at
man her er føre var og forberedt på at slikt også kan
skje i Norge.
Disse medlemmer mener man må se
på om det ikke nå er behov for i større
grad å isolere spesielt farlige eller rømningsfarlige
fanger i en egen avdeling eller del av høysikkerhetsfengslene.
Dette for å kunne isolere og "låse" ned denne
delen av et fengsel dersom det skulle være behov. Dette
også av hensyn til øvrige fanger dersom det skulle
bli et "anslag".
Disse medlemmer mener man videre
må ha fokus på å bruke mangfoldet innen
behandlingstilbud når det gjelder § 12-soning
og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO attføringssenter
som har hatt gode resultater i forhold til dette.
Disse medlemmer er også skeptisk
til Regjeringens tilnærming til problematikken rundt barn
og unge i fengsel. Barn og unge blir i denne sammenheng definert
av Regjeringen som fra den kriminelle lavalder og til 18-20-årene.
Regjeringens løsning om å plassere disse under
barnevernet mener disse medlemmer er en dårlig
løsning. Dette vil virke sterkt stigmatiserende på andre
barn som trenger eller søker hjelp av barnevernet. I tillegg
mener disse medlemmer det ikke vil være
bra for andre barn som er i en sårbar situasjon å bli
utsatt for negativ påvirkning av barn som har begått
grov kriminalitet. Det skal i Norge mye til før så unge
lovbrytere dømmes til ubetinget fengsel i kortere eller
lengre tid. Denne problemstillingen gjelder ca. et titalls tilfeller
per i dag, jf. St.meld. nr. 20 (2005-2006). Disse medlemmer mener
det vil være langt bedre å bygge opp egne soningsinstitusjoner
og soningsforhold for unge lovbrytere. Disse medlemmer ønsker
heller barnevernet inn i kriminalomsorgen i slike tilfeller enn
kriminalomsorgen inn i barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det
nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har i år
lagt inn 134,5 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette
fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når
man vet at fengselet vil koste over en milliard kroner. Med den
fremdrift Regjeringen viser, har disse medlemmer ikke
tro på at fengselet i Halden vil stå ferdig til
bruk innen utgangen av 2009. Disse medlemmer vil
derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten. Disse
medlemmer mener det er synd at regjeringen Stoltenberg nå går
i motsatt retning. Disse medlemmer mener i motsetning
til regjeringen Stoltenberg at dette prosjektet har kommet så langt at
man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2007. Disse
medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning
på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man
har behov for flere soningsplasser, også i region nord.
Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres
som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens
forslag til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner
til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre-Salten.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ytterligere må søke å finne løsninger
som raskt kan gi flere lukkede plasser. Et prosjekt som raskt kan
gi økt soningskapasitet er utbygging av fengselet i Skien.
Her foreligger det konkrete kostnadsberegnede planer for flere soningsplasser
innen fengselets eksisterende område. Det vil her være
snakk om ca. 70 plasser som er prisberegnet til 170 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 3 000 000 |
| | til kr 155 172 000 | |
I de nærmeste årene vil disse
medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse
medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg
til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis
gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse
medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten.
Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen
må man også tenke på rekruttering av
de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for å øke
inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra i år.
Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel
på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning
av inntaket til KRUS.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 250 000 000 |
| | til kr 7 201 783 000 | |
| Ny | Investeringsbudsjett politi
bevilges med | 500 000 000 |
Disse medlemmer viser til at
de beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett i all vesentlighet skyldes budsjettekniske disposisjoner
på grunn av flytting av oppgaver samt lønns- og
prisstigning. Dette betyr at politiet reelt ikke får noen økning
i sine alminnelige driftsbudsjetter. Dette betyr at det ikke er
noen satsning på politiet og at Regjeringen ikke har noen ambisjon
om et mer aktivt og proaktivt politi. Igjen vil de kriminelle være
budsjettets vinnere. Regjeringens målsetning om en generell
oppklaringsprosent på 38 pst. sier slik disse medlemmer ser
det alt om Regjeringens ambisjoner. I tillegg vil en fortsatt sultefôring
av politiet føre til dårligere forebygging.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet Regjeringen og tidligere regjeringer
generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner
og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel
på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante.
I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette
stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse
medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen
i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye
stillinger for å komme på svensk nivå,
og 600 for å komme opp på dansk nivå. Disse
medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 241 (2000-2001) fra
justiskomiteen om Politireform 2000. Et tryggere samfunn. Der uttalte
en samlet komité:
"Komiteen viser til at bemanningsutvalget konkluderte
med at politiet trengte 1 900 nye årsverk innen 2005 for å kunne
utføre sine oppgaver. Komiteen merker seg at departementet
med henvisning til rasjonaliseringpotensiale i politiet, vil be
Politidirektoratet om å utarbeide en ny bemanningsplan
på et lavere nivå"
Disse medlemmer vil vise til
at dette ikke er fulgt opp av verken denne eller forrige regjering.
En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør
en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse
medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret
opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv
slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.
Disse medlemmer viser til at
samtlige andre partier fremhever betydningen av et synlig og effektivt nærpoliti,
men kun Fremskrittspartiet tar de reelle kostnadene til politiet
i betraktning, og vil budsjettere realistisk og offensivt slik at
folk kan ta tryggheten tilbake.
Disse medlemmer mener videre
at det å investere mer i politi og kriminalitetsbekjempelse
er en av de samfunnsinvesteringene som vil gi mest gevinst også økonomisk.
Norges Bank har tidligere meldt at de ikke kan redegjøre
for nærmere 30 mrd. kroner av kontantbeholdningen i Norge.
Mye av grunnen kan være at en vesentlig del av disse pengene
florerer blant kriminelle. Således er kriminaliteten totalt
sett en av de geskjeftene i Norge som har mest penger i sirkulasjon. Dersom
man får redusert dette, vil man ha en gevinst i at disse
pengene kommer tilbake i den ordinære økonomien
hvor den vil gi vekst og skatteinntekter i stedet for å belaste
samfunnet.
Disse medlemmer mener ulovlige
virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike ulovlige
virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet
eller hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at man utvikler et bedre samarbeid og samordning
mellom forskjellige tilsynsorganer som helsetilsyn og mattilsyn, konkurransetilsyn
osv., og politiet.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av ny alminnelig straffelov i forrige stortingssesjon. Her var inndragning
av fortjeneste fra kriminelle handlinger et viktig tema. Det er
viktig at dette nå følges opp og har fokus. Ingen
skal tjene på kriminalitet. Det er også viktig
at man får bukt med såkalte "konkursryttere".
I mange tilfeller er dette rett og slett snakk om regelrett svindel,
og de som blir skadelidende er folk flest.
Disse medlemmer viser til at
man tidligere i et Dokument 8-forslag har bedt om en gjennomgang
av ordningen med forenklet forelegg. Dette er noe som vil kunne
forenkle hverdagen og effektivisere politiet. Disse medlemmer ber
om at dette blir fulgt opp i 2007.
Disse medlemmer er opptatt av
i størst mulig grad å trygge samfunnet mot terror.
Kampen mot terror er en kamp som må føres på mange
fronter, både i og utenfor landet. Ett av de viktigste
organer vi har som ledd i en slik forebygging og bekjempelse av
terror, er Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Norge ligger dessverre
etter sine nordiske naboer også på dette området. Disse
medlemmer mener det ikke skal være et spørsmål
om ressurser i forhold til i størst mulig grad å sikre
Norge mot terror. Derfor vil disse medlemmer styrke
PST med 100 mill. kroner ekstra.
Disse medlemmer har videre registrertat
tidligere justisministers lovnader om et pansret kjøretøy
til hvert politidistrikt ikke er fulgt opp. Disse medlemmer ønsker
derfor at dette følges opp gjennom det nye investeringsbudsjettet.
Disse medlemmer ønsker
også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser
til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske
steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet
til organisert menneskesmugling. Meldingene går også ut
på at man helt ned på gatenivå i Mogadishu er
kjent med at Norge er et land det er lett å få opphold i.
Som kjent har under 10 pst. av personene som søker asyl
i Norge id-papirer. Mens Kripos’ egne kontroller har vist
at 60 pst. har dette når de stoppes rett innenfor norske
grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn
av dette at man i større grad har fokus på grensekontroll
for å få bukt med trafficking og menneskesmugling.
Fordelene med en bedre grensekontroll er at et langt større
antall vil ha gyldige id-papirer på seg. Dette gjør
som kjent uttransport langt enklere. Hittil er det anmeldt og etterforsket
et fåtall slike saker, spesielt hvis man tar i betraktning
det høye antall asylsøkere Norge har mottatt.
Disse medlemmer viser til at
Norge i særdeleshet er beryktet som et land hvor det er
lett å få opphold, og hvor grensekontrollen er
minimal. I tillegg er straffene lave for slik kriminalitet og soningsforholdene milde
sammenlignet med de land slik kriminalitet ofte har sitt utspring
fra. Det betyr at Norge er enda mer attraktivt for menneskesmuglere.
Disse medlemmer mener at man
med nye tekniske hjelpemidler som "Live scan"lett
kan foreta søk opp mot EURODAC for å sjekke om
asylsøkeren er registrert i andre land. Hvis det er tilfelle,
vil søknaden kunne avvises umiddelbart med henvisning til
Dublin 2. Det eneste Norge har å stille opp med i grensekontroll
er i dag de mobile enhetene. Dette er svært lite, og det
lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter
dette. Disse medlemmer ønsker derfor en
styrket innsats mot slik menneskesmugling.
Disse medlemmer mener man også må bedre kontrollen
ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser
til at også Kripos i likhet med flere andre instanser har
sett store muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet.
Mangelen på rette id-papirer og et oppegående
"folkeregister" i enkelte land gjør at personer kan jukses
inn under påskudd av at de er nære familiemedlemmer.
Ved flere anledninger har det imidlertid blitt avslørt
at personer som har kommet til Norge som ektefelle til person med
oppholdstillatelse, er personer som ikke er i slekt, men er tidligere avviste
asylsøkere. Problemer oppstår også ved
at personer som har fått opphold her i landet som familiegjenforent,
søker asyl i andre land for å motta doble ytelser.
Disse medlemmer mener en effektiv
måte å stoppe denne praksisen, er å innføre
obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening.
Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC og ulike identiteter
knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. For at
innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering
ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres
for alle grupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i
det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening
fra. En følge av dette er at man må investere
i hensiktsmessig verktøy for å gjennomføre
dette. Disse medlemmer ønsker derfor at
det investeres i flere "Live scan" til dette formålet.
Disse medlemmer vil også vise
til den viktige jobben sambandsmenn i politiet gjør i forhold
til å begrense illegal innvandring og tilbakesendelse.
Det er viktig at dette arbeidet ivaretas i tiden fremover.
Disse medlemmer vil også fremheve
at politiet bidrar i internasjonalt humanitært bistandsarbeid.
Politiet har en rekke tjenestemenn i utlandet for å bistå andre
land i forhold til opplæring og oppbygging av andre land
som en rettsstat. Dette er et viktig arbeid som bør videreføres
og styrkes.
Disse medlemmer mener man fortsatt
må øke satsningen og kvaliteten i forhold til
kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes
best mulig. Det er viktig at man får en konstant og enhetlig
oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det organisert kriminalitet,
herunder menneskesmugling. Et annet viktig moment er at saker som
bringes inn for rettsapparatet blir kvalitativt langt bedre dersom
man får en enhetlig og sammenhengende oppfølging
av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke det internasjonale samarbeidet i forhold
til organisert kriminalitet. Man ser dessverre en økende
tendens hvor organiserte kriminelle samarbeider på tvers
av landegrensene. Dessverre holder ikke det internasjonale samarbeidet
tritt med de kriminelle nettverk i forhold til slikt samarbeid.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell, nye kjøretøy
og båter mv.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at man
umiddelbart må igangsette og forsere arbeidet med å skifte
ut politiets våpen slik at tjenestemennene får
personlige våpen når man bytter ut revolver med
pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det
er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig
og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss
mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet får tilstrekklig
mulighet til å beskytte seg selv. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen ikke har tilleggsfinansiert disse investeringene,
slik at politidistriktene selv må ta kostnaden innen sine
ordinære budsjett.
Disse medlemmer mener også man
må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe
inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen" herunder
elektrosjokk-våpen. Dette vil kunne føre til at
politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige
våpen. Disse medlemmer viser her til at
flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Disse medlemmer viser til at
politiet også mangler datautstyr og programmer
til bekjempelse av barnepornografi. Disse medlemmer finner
dette uholdbart i og med at et samlet storting ønsker en
satsning på denne kampen mot kynisk utnyttelse av barn.
Disse medlemmer mener det er
tragisk at det har vært så stor investeringstørke
i politiet, at man til og med mangler utstyr til i stor nok grad å følge
opp aksjoner mot barnepornografi på en effektiv måte.
Disse medlemmer vil også peke
på at det er viktig at politiet moderniseres i forhold
til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige
innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant
annet vise til de mulighetene for besparelser som ligger i videokonferanseutstyr.
Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor
det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved
tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av
slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed spare penger.
Disse medlemmer mener også at
det må stilles større krav til hensiktsmessige
innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og
spesifikasjoner som stilles av politiet. Disse medlemmer mener
derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo Politidistrikt (jf.
kap. 3441) | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, økes
med | 70 000 000 |
| | til kr 1 476 106 000 | |
Disse medlemmer registrerer at
politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke
bare er Oslo landets hovedstad når det gjelder statssete,
det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler
av den tunge, organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store
befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres
som hverdagskriminalitet. Dette alene viser at politiet i Oslo trenger
forholdsmessig større ressurser.
Disse medlemmer viser til at
den siste tid har vist at Oslo har et stort problem i forhold til
gjengkriminalitet. Det har vært en rekke skyteepisoder
på åpen gate, blant annet på Aker brygge,
i Stortingsgaten og på Gardermoen. Det er kun flaks at
det ikke har gått uskyldig menneskeliv tapt. En rekke påfølgende
hendelser etter disse skytingene viser at politiet ikke har god
nok kontroll og oversikt over dette miljøet. Disse
medlemmer mener samfunnet ikke skal akseptere voldelig gjengkriminalitet
og at man må sette inn ytterligere midler til å bekjempe
denne kriminaliteten. I tillegg til den gjengkriminaliteten man
den siste tid har sett, advarer politiet mot østeuropeisk
"mafia" som er i ferd med å få fortfeste i hovedstaden.
Dessverre er det også tegn til at MC-kriminaliteten er
på frammarsj igjen.
Disse medlemmer peker videre
på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har
ansvar for sikkerheten rundt ambassader, og sikkerhet i forbindelse med
større internasjonale konferanser. Denne type oppgaver
er pålagte og prioriterte. I dag ser vi at dette i stor
grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets
oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet.
Dette er ingen heldig situasjon.
Disse medlemmer mener det er
et stort behov for investering i nye kjøretøy
og sikkerhetsutstyr i Oslo. Det er også behov for en IKT-satsning. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet ønsker et eget investeringsbudsjett
for politiet.
Disse medlemmer registrerer med
stor glede at man nå har et politihelikopter på plass
i Oslo. Dette er noe Fremskrittspartiet lenge har jobbet for. Det
er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og
videreutvikles. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2003-2004) hvor flertallet uttalte på side 46,
at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle
belastes det ordinære driftsbudsjettet i politiet.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å få på plass en funksjonell lokalisering
av politihelikopteret som er langt mer sentral enn den man i dag
har på Gardermoen. Dette vil gi en langt bedre tjeneste.
Justisministeren har selv bekreftet i brev datert 13. september
2006 at dagens plassering av politihelikopteret legger begrensninger
på flyaktiviteten. Ministeren innrømmer videre
at dette medfører at politihelikoptret av denne grunn ikke
fremstår som det hjelpemiddelet det kan være. Disse
medlemmer kan ikke se at ministeren har tatt tilstrekkelig
tak i dette.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 3 000 000 |
| | til kr 270 931 000 | |
Disse medlemmer ønsker å satse
mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer
en enda større satsning også på utdanning
av polititjenestemenn. Politihøgskolen innehar også en
viktig funksjon i forhold til kunnskap om nye typer kriminalitet.
Dersom man skal øke kompetansen i politiet, slik at disse
blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker,
må Politihøgskolen etter disse medlemmers syn
tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er
avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler
faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil
gjøre tilbudet bedre i forhold til dette, og man vil også i
større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse
medlemmer mener også man på Politihøgskolen
må igangsette arbeidet med å utvikle lederutdanning
som et eget fag.
I tillegg mener disse medlemmer det
er viktig at politiet får en langt bedre opplæring
i forhold til utradisjonelle etterforskningsmetoder, både
teknisk og i forhold til lovregler.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
445 | | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 20 000 000 |
| | til kr 426 874 000 | |
Disse medlemmer mener det er
viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et
langstrakt land som Norge med lang kyst. Man har de siste årene sett
en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten synes ikke å bli
mindre, snarere tvert imot. Norge har også store grisgrendte
innlandsområder. Redningstjenesten har i Norge vært
en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt på kysten
og andre utsatte strøk. Disse medlemmer mener
det er viktig at denne videreutvikles og sikres. Det er således
viktig å sikre at reaksjonstiden overholder Stortingets
vedtak og en god helikoptertjeneste.
Disse medlemmer mener det skal
være tilstedevakt med 15 min. beredskap på samtlige
baser. For disse medlemmer er det viktig å styrke
folks trygghet. Å vite at noen står parat når
faren blir for stor er viktig å vite for dem som har sitt
virke på hav, sjø og utmark. Disse medlemmer legger
derfor inn midler til oppstart av tilstedevakt på Ørlandet
første halvår 2007. I tillegg ønsker disse
medlemmer å innfase tilstedevakt ved Rygge.
Disse medlemmer vil videre fremheve
viktigheten av et stadig tettere og bedre internasjonalt arbeid
på denne sektoren. Man ser stadig at internasjonal samhandling
i kriser blir viktigere. Gjennom internasjonal samhandling og erfaringsutveksling
kan flere liv reddes.
Disse medlemmer viser til at
det ved naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann
av og til er fare for at menneskeliv går tapt, både
direkte som følge av selve naturkatastrofen eller ved at
hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be
Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV
(Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er
brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Disse
medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden
vil være aktuelt å benytte UAV-er til ulike samfunnsoppgaver,
og mener at det bør vurderes allerede nå. Etter disse
medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være
til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement
til denne.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | |
| Ny | Rettsmediske tjenester/DNA-analyser overslagsbevilgning bevilges
med | 40 000 000 |
Disse medlemmer mener man må ha
en sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester, slik at rettssikkerheten
blir lik og uavhengig av politiets eller det enkelte politidistrikts økonomi. Disse
medlemmer vil derfor opprette en egen post under departementet
til en slik sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og
DNA-analyser.
Disse medlemmer mener videre
at man må se på organiseringen av disse tjenestene.
Rettsmedisin og DNA-analyser er et stadig viktigere verktøy
når det gjelder å oppdage og oppklare kriminelle
handlinger. Nettopp fordi dette er sterke og vektige bevis i eventuelle
straffesaker, er det viktig å sikre at disse analysene foretas
uavhengig og er av en faglig høy kvalitet. En fremtidig
organisering av rettsmedisinen må ha dette som bærebjelke. Disse
medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig
at man på sikt organiserer dette som et eget rettsmedisinsk
senter med sentral finansiering og egne budsjett og ansettelsesmyndighet. Senteret
vil naturlig rette sitt faglige samarbeid mot, og koordinere med,
de institusjoner det finner naturlig, herunder universitet og sykehus.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
470 | | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | |
| 70 | Fri sakførsel økes
med | 3 000 000 |
| | til kr 393 878 000 | |
Disse medlemmer mener det er
viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler til å vinne sin
rett. Dette må balanseres mot samfunnets bruk av domstolen
som tvisteløser mellom borgerne. Prinsipielt kan man anse
domstolen som et tilbud til innbyggerne om en juridisk korrekt tvisteløsning
foretatt av en uhildet tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke
urimelig at man følger prinsippet om at utgiftene bæres
av partene selv. I mange sammenhenger har man også mulighet
til å benytte rimelige voldgiftsløsninger, klageordninger og
tilsynsordninger. I tillegg var det et mål med den nye tvistemålsloven,
blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre
det enklere og billigere å vinne sin rett.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære
utgiftene imidlertid må modifiseres av flere hensyn. Det
gjelder først og fremst personer som har så svak
personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte
rettsapparatet til å vinne sin rett ved domstolene. Samfunnet
er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt
av en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det vil
være menneskelig, men også juridisk betenkelig.
At man vinner rett ved urett og at aktører forsøker å ikle juridisk
uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss vil gi en gal utvikling.
Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle også på privatrettens
område. At man også sikrer personer med svakere økonomi,
vil derfor være viktig i denne sammenheng. I en del saker som
gjelder vanskelige personlige forhold som for eksempel barnefordelingssaker,
er det også viktig at det er balanse i ressurser når
det gjelder bruk av rettsmidler slik at den ene ikke kan "anke i
hjel" den annen part. Derfor må man sørge for
at der en av partene i en slik sak innvilges fri retthjelp og sakførsel,
må den andre part også i større grad
kunne innvilges dette.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man også ytterligere støtter jusstudentenes
rettshjelpstiltak og Rettshjelpskontoret i Oslo.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
472 | | Kontoret for voldsoffererstatning
(jf. kap. 3472) | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 2 000 000 |
| | til kr 31 684 000 | |
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre en god og rask behandling av saker ved dette
kontoret. Mange som har vært utsatt for kriminalitet har
ofte lite ressurser. Det å vente på en saksbehandling
som trekker ut er ofte en dobbelt belastning. Disse medlemmer vil
derfor styrke dette kontoret med 1 mill. kroner utover regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
474 | | Konfliktråd | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 1 000 000 |
| | til kr 42 095 000 | |
Disse medlemmer ser på konfliktrådene
som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne
ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet
til å gjøre opp for seg uten at det får
uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse
medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man
bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner,
skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet
ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessige
sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år.
Disse medlemmer mener det også er
nødvendig at man markedsfører denne ordningen
i større grad som løsning for unge førstegangskriminelle.
Spesielt gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri
og mindre forhold kan være hensiktsmessig å løse
ved konfliktrådene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester
og DNA-analyser."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en utredning i forhold til behovet for og alternativ
plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative
disipliner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fremlegge for Stortinget en beskrivelse
og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse
av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner
eller vartektssurrogat."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor
den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter
i fengsel, anses som aleneforsørger."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av at man til enhver tid fører en budsjett-
og arbeidsmarkedspolitikk som bidrar til stabilitet, vekst og velferd.
Dette skaper trygghet og muligheter for alle.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2006-2007) ikke
ble flertall for Høyres helhetlige alternative statsbudsjett
og at Regjeringens forslag til budsjett ble vedtatt. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ved vedtagelsen av
budsjettrammene på tross av en svært gunstig økonomisk
situasjon har valgt å nedprioritere kampen mot kriminalitet
blant annet ved realnedgang i politiets tilgjengelige ressurser,
reversering av effektiviseringstiltak samt manglende fokus på forholdet
mellom rus/psykiatri og politi. Disse medlemmer konstaterer
også at Regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelige
midler til øket innsats mot seksuelle overgrep mot barn
og bekjemping av ungdomskriminalitet. På denne bakgrunn
velger disse medlemmer igjen å synliggjøre
Høyres alternative justisbudsjett og under det enkelte
kapittel synliggjøre Høyres primærstandpunkter.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | Høyre |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
400 | | Justisdepartementet | 238 360 | 255 860 (+17 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 226 977 | 244 477 (+17
500) |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene | 1 342
200 | 1 352
200 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 305 369 | 1 315 369 (+10 000) |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 2 270
570 | 2 280
570 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 085 258 | 2 095 258 (+10 000) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 7 231
615 | 7 276
615 (+45
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 051 783 | 7 096 783 (+45 000) |
441 | | Oslo
politidistrikt | 1 406
106 | 1 411
106 (+5
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 406 106 | 1 411 106 (+5 000) |
455 | | Redningstjenesten | 514 637 | 519 637 (+5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 406 874 | 411 874 (+5 000) |
| | Sum
utgifter | 15
894 648 | 15
987 148 (+92
500) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 1 392
213 | 1 487
213 (+95
000) |
| 1 | Gebyrer | 470 040 | 450 040 (-20
000) |
| 7 | Gebyr - sivile
gjøremål | 640 021 | 755 021 (+115 000) |
| | Sum
inntekter | 2
737 012 | 2
832 012 (+95
000) |
| | Sum netto | 13 157
636 | 13 155
136 (-2 500) |
For hvert kapittel gis det innledningsvis en
oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år
(saldert budsjett) og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen
for 2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Kap. 61 Høyesterett
Post | Formål | Saldert budsjett
2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 57 556 000 | 59 700 000 (+2 144 000) |
| Sum | 57 556
000 | 59 700
000 (+2
144 000) |
Komiteen vil understreke den
betydning Høyesterett har som veiviser i rettsstaten. Landets
høyeste domstol har et særskilt ansvar for å bidra
til rettsutviklingen i samfunnet og for at folk skal ha tillit til
rettsapparatets utøvelse av sin dømmende funksjon. Komiteen mener
samspill mellom Høyesterett og de lovgivende myndigheter
er viktig av hensyn til rettsenhet og avklaring og utvikling av
prinsipielle rettsspørsmål.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 72 (2004-2005) hvor Stortinget behandlet den generelle delen
av straffeloven og de føringer lovgiver gav om straff og
straffeutmåling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det må tas hensyn
til ofrenes stilling og behov i forbindelse med valg av straffereaksjon. Disse
medlemmer viser til at bruk av konfliktråd ofte
kan være belastende for ofre for alvorlige voldshandlinger. Disse
medlemmer understreker derfor betydningen av at ordningen
er basert på frivillighet fra partene.
Kap. 400 Justisdepartementet
Post | Formål | Saldert budsjett
2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 226 740 000 | 226 977 000 (+237 000) |
71 | Tilskudd til
internasjonale organisasjoner | 10 966 000 | 11 383 000 (+417 000) |
| Sum | 237 706
000 | 238 360
000 (+654
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til merknaden i det fremlagte budsjettforslaget St.prp. nr. 1 (2006-2007)
side 155 der det fremgår:
"Regjeringen er opptatt av å styrke koordineringen av
hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og videreutvikle ordningen
med rådgivningskontor for kriminalitetsofre. I forbindelse
med at ansvaret for Rådgivningskontorene for voldsofre
ble overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning
i 2006 ble bevilgningen til dette økt med 1 mill. kroner.
Som følge av Regjeringens ønske om økt
bruk av konfliktråd og "Restorative Justice", ble bevilgningen
til konfliktrådene økt med 1 mill. kroner i 2006.
Regjeringen vil bekjempe menneskehandel, og foreslår for
2007 å øke bevilgningen under fri rettshjelp med
1,15 mill. kroner til fri rettshjelp i menneskehandelssaker. For å styrke lavterskeltilbudet
for rettshjelpssøkende, samt tiltak som sikrer rettssikkerhet
for utsatte grupper, foreslår Regjeringen å øke
bevilgningen på kap. 470, post 72 med 4,34 mill. kroner
i 2007. Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende
bedre oppfølging, og styrke ofrenes stilling. Regjeringen
vil derfor vurdere endringer i voldsoffererstatningsloven, og koordinere
dette med oppfølgingen av forslagene i Fornærmedeutvalgets
utredning NOU 2006: 10 "Fornærmede i straffeprosessen -
nytt perspektiv og nye rettigheter"."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Fornærmedeutvalget (NOU
2006:10) avga innstilling tidlig i 2006. Disse medlemmer mener
det er et klart behov for å styrke offerets og fornærmedes
stilling og rettigheter og imøteser at Stortinget skal
få seg forelagt sak med forslag til oppfølging
av forslagene i Fornærmedeutvalget. I denne sammenheng
vil disse medlemmer også etterlyse en gjennomgang
av voldsoffererstatningsloven som sikrer en mer rettferdig erstatning. Disse medlemmer vil
påpeke det urimelige i at den erstatningssum som kan utbetales
til ett offer i en sak, er den samme som for eksempel seks ofre
må dele i en annen sak.
Disse medlemmer mener det offentlige
i større grad må anerkjenne verdien av privat
og frivillig innsats. Både innenfor området overgrep
mot barn og kriminalomsorgen har vi en rekke eksempler på private initiativ
som er med på å lette hverdagen for mennesker i
en svært vanskelig livssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
foreslo en styrking av disse organisasjonene slik at disse på en
bedre måte kan stille opp og være medmennesker
for dem som trenger det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også peke på problemstillingen
der en av foreldrene kommer i fengsel. I slike tilfeller vil det
ofte belaste familiens totale økonomi og således
gå utover barnet. Det er viktig i slike situasjoner å ha
barnets beste i fokus og at straffen til en av foreldrene ikke blir
straff for barnet. Disse medlemmer ønsker
at man åpner for at den av foreldrene som tar seg av barnet
mens den andre soner skal kunne anses som aleneforsørger
i den tid soningen pågår.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor
den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter
i fengsel, anses som aleneforsørger."
Kap. 3400 Justisdepartementet
Post | Formål | Saldert budsjett
2006 | Forslag 2007 |
1 | Diverse inntekter
| 72 000 | 75 000 (+3000) |
| Sum | 72 000 | 75 000 (+3000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Kap. 410 Tingrettene og
lagmannsretten
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 1 257 057 000 | 1 305 369 000 (+48 312 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 45 598 000 | 36 831 000 (-8 767 000) |
| Sum | 1 302
655 000 | 1 342
200 000 (+39 545 000) |
Komiteen viser til at Regjeringens
og Stortingets mål for saksavviklingen i domstolene angitt
som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og sivile saker, er en
følge av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv
saksbehandling. Komiteen viser til at utviklingen
for tingrettens del de senere årene har vært positiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er videre
fornøyd med at Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak
for å avvikle sakene raskere, herunder etableringen av
et forum for informasjonsutvikling, "Forum for samhandling i straffesakskjeden"
og initiativet overfor Domstoladministrasjonen om igangsetting av
et prøveprosjekt vedrørende bruk av konfliktsrådsmegling/stormøter
i tilknytning til domstolenes hovedforhandling i straffesakskjeden.
En mer effektiv ressursbruk og raskere saksavvikling er viktig for
rettssikkerheten og folks tillit til rettsapparatet. Flertallet vil
også trekke fram betydningen av rettsmekling som tilbud
ved alle tingretter og lagmannsretter fra 1. januar 2006. Erfaringen
så langt viser at saksavviklingstiden for meklingssakene
som ender med forlik, ligger på omtrent halvparten av tiden
som en ordinær domstolsbehandling tar.
Komiteen ser fram
til den nye tvistelovens ikrafttredelse 1. januar 2008, og har store
forventninger til effekten av de endringene som ligger her. Det
er etter komiteens mening, viktig at det legges til
rette for disse endringene, og komiteen er glad for
at Regjeringen har satt av 17,5 mill. kroner til dekning av utgifter
i forbindelse med forberedelser til innføring av loven,
herunder midler til opplæring og utvikling av domstolenes
saksbehandlingssystem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at det foreslås bevilget 10 mill. kroner for å opprette
en kommisjon (Finnmarkkommisjonen) og en særdomstol (Utmarksdomstolen
for Finnmark). Flertallet har merket seg at kommisjonen
skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene som
Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. Utmarksdomstolen
skal behandle tvister som reiser seg i den forbindelse.
Komiteen mener det
er et stort behov for et nytt tinghus for Gulating lagmannsrett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den vedtatte strukturreformen
i første instans som innebærer at antall tingretter
de nærmeste årene reduseres betydelig samtidig som
det administrative ansvaret for jordskifterettene er blitt overført. Disse
medlemmer har merket seg den utålmodighet som er
i sektoren og er opptatt av at det holdes god fremdrift i reformen
slik at alle tingrettene så snart som mulig kan komme over
i permanente og hensiktsmessige lokaliteter. Det vil komme både brukere
og ansatte til gode.
Disse medlemmer legger til grunn
at arbeidet med innføring av ny tvistelov skjer i nær
dialog med sektoren slik at nødvendig opplæring
og utvikling av saksbehandlingssystemer er ivaretatt fra det tidspunkt loven
forutsettes innført, dvs. 1. januar 2008. Erfaringer fra
utvikling av slike saksbehandlingssystemer for andre deler av justissektoren,
tilsier tett oppfølging fra departementet i utviklingsfasen
for å forebygge problemer når man kommer til driftsfasen.
Disse medlemmer har merket seg
den foreslåtte bevilgningen til etablering og drift av
Utmarksdomstolen for Finnmark.
Disse medlemmer viser igjen til
at effektive og veldrevne domstoler er en viktig forutsetning for å få pådømt
kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse
medlemmer viser til behovet for effektive forebyggende tiltak
for å sikre at de yngste lovbryterne får en særlig
rask reaksjon og som kan hindre og bidra til at ungdom utvikler
en mer omfattende kriminell karriere.
Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å etablere egne
hurtigdomstoler for ungdom, med sikte på å realisere
målet om å forebygge en mulig omfattende kriminell
karriere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill.
kroner ekstra til et slikt opplegg.
Kap. 3410 Rettsgebyr
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Rettsgebyr
| 1 093 588
000 | 1 136 088
000 (+42 500 000) |
| Sum | 1 093
588 000 | 1 136
088 000 (+42 500 000) |
Komiteenviser
til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 411 Domstoladministrasjonen
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 57 837 000 | 60 452 000 (+2 615 000) |
| Sum | 57 837
000 | 60 452
000 (+2
615 000 |
Komiteen vil peke på viktigheten
av å sikre tilgang for alle og få til en rask
og effektiv saksavvikling med høy kvalitet som sikrer rettssikkerheten
for den enkelte. Komiteen viser til at domstolene
er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning,
og skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess.
Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle
aktører i retten, men også hos lekdommere, sakkyndige,
enkeltmennesker og virksomheter som får sin sak prøvd
for retten, og i befolkningen generelt. Avgjørelsene må ha
høy kvalitet og avsies innen rimelig tid. Prosessen skal
være åpen, kontrollerbar og effektiv.
Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen har
et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene. Faglig
oppdatering og videreutvikling er nødvendig både
for dommere og saksbehandlere, for å kunne holde en høy
kvalitet på rettsavgjørelsene. Satsing på kompetanseutvikling
er en prioritert oppgave.
Komiteen viser til at Regjeringen
understreker at:
"Godt kvalifiserte dommere er en forutsetning for velfungerende
domstoler. Personlige og faglige egenskaper sammenholdt med domstolens
behov, balansert kjønnssammensetning blant dommerne og
rekruttering av personer med variert yrkes- og livserfaring legges
til grunn ved vurdering av aktuelle søkere til et dommerembete.
En særlig utfordring er rekruttering av domstolledere og
rekruttering av dommere i distriktene. God ledelse i domstolene
er et sentralt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og
best mulig utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser. De
store organisasjonsendringene og innføringen av saksbehandlingssystemet
LOVISA bidrar ytterligere til behovet for et profesjonelt lederskap."
Komiteen viser til at strukturendringene
i første instans er et ledd i fornyingen av domstolene.
Disse vil medføre at flere domstoler får en størrelse
som gjør dem bedre rustet til å møte
endrede krav og nye rammebetingelser. Komiteen vil
peke på at det er en utfordring å følge
opp arbeidet med å tilrettelegge flere domstoler for hørselshemmede.
Komiteen viser for øvrig
til den fremlagte proposisjonen der det fremgår at:
"Justisdepartementet foreslår følgende
generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for
2007: Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningene
om en forsvarlig og effektiv saksavvikling, og arbeide for en god
utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og jordskifterettene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Domstoladministrasjonen har en sentral
oppgave med å ivareta det samlede domstolsapparatets tilgjengelighet
og servicenivå overfor publikum. Dette innebærer
at Domstoladministrasjonen må sikres ressurser til å følge
opp konkret i forhold til nødvendige utstyrsanskaffelser
og opplæring av ansatte slik at man oppnår den ønskede
effekt av planlagte investeringer.
Disse medlemmer er også svært
opptatt av hvordan domstolen kan møte publikum og brukere
på en bedre måte. Disse medlemmer er
kjent med at forsøksordninger med vitnestøtte
er til evaluering, og imøteser konkrete forslag til hvordan
erfaringene kan følges opp og slike ordninger introduseres
ved alle domstoler. Mange rettslokaler mangler i dag fullstendig
og nødvendig tilrettelegging for hørselshemmede. Dette
virker diskriminerende og kompliserer denne gruppens møte
med rettsvesenet. Disse medlemmer vil vise til at
Domstoladministrasjonen har utarbeidet en plan for å utstyre
alle domstoler med slikt utstyr og vil be om at det utarbeides en
konkret plan for når denne tilretteleggingen skal være
gjennomført.
Disse medlemmer vil påpeke
at Domstoladministrasjonen er bekymret over sikkerhetssituasjonen ved
flere av tingrettene og forutsetter at Justisdepartementet følger
opp i forhold til dette. Disse medlemmer mener departementet
må prioritere å finne tilfredsstillende løsninger
for de aktuelle tingrettene.
Disse medlemmer viser til komiteens
merknader og fremmer slikt forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det utarbeides konkret plan for gjennomføring og
finansiering av tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
man alltid må ha fokus på hvordan man også kan
effektivisere rettspleien i Norge. Dette kan blant annet gjøres
gjennom bruk av ny teknologi som videokonferanseutstyr, samt ved å forenkle
en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2
(2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere
domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i
dag i tilståelsessaker) i alle saker med strafferamme under
2 år. Disse medlemmer vil i perioden om
nødvendig gjenoppta forslaget. Det er imidlertid viktig
at man ivaretar rettssikkerheten gjennom blant annet ankemuligheter
og en forsvarlig domstolsbehandling.
Disse medlemmer mener at i tillegg
til en effektivisering trengs det økte bevilgninger for å få unna saksmengde
og restanser. Disse medlemmer mener domstolene i
dag er underfinansiert.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i sitt alternative budsjett blant annet om en tilrettelegging
av rettssaler for funksjonshemmede og sikring av rettslokaler.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under
punkt 4.2.
Kap. 412 Tinglysingsprosjektet
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 133 618 000 | 124 357 000 (-9 261 000) |
| Sum | 133 618
000 | 124 357
000 (-9 261 000) |
Komiteen har merket seg at Tinglysingsreformprosjektet
med overføring av tinglysingsmyndighet fra tingrettene
til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune skal være
fullført i november 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til justisministerens
svar på spørsmål nr. 179 fra stortingsrepresentant
Inger S. Enger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å opprettholde
et høyt servicenivå til publikum og forventer
at prosjektet gjennomføres på en slik måte
at det ikke går ut over brukerne av denne tjenesten.
Kap. 3412 Tinglysingsprosjektet
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Gebyrinntekter,
borettsregister | 9 000 000 | 37 057 000 (+28 057 000) |
| Sum | 9 000
000 | 37 057
000 (+28
057 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 413 Jordskifterettene
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 143 413 000 | 150 477 000 (+7 064 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 2 068 000 | 2 147 000 (+79 000) |
| Sum | 145 481
000 | 152 624
000 (+7
143 000) |
Komiteen viser til at det administrative
ansvaret for jordskifterettene ble overført fra Landbruks-
og matdepartementet til Domstoladministrasjonen med virkning fra
1. januar 2006, blant annet på bakgrunn av et ønske
om å hindre en eventuell uheldig binding mellom departementet
og jordskifterettene. Komiteen viser til departementets
forslag og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 3413 Jordskifterettene
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 604 000 | 9 969 000 (+365 000) |
21 | Sideutgifter | 2 134 000 | 2 215 000 (+81 000) |
| Sum | 11 738
000 | 12 184
000 (+446
000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 414 Forliksråd
og andre domsutgifter
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 96 195 000 | 97 280 000 (+1 085 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 56 700 000 | 52 679 000 (-4 021 000) |
| Sum | 152 895
000 | 149 959
000 (-2 936 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise
til at det i regi av de største namsfogdene og Politidirektoratet
er opprettet en kompetansegruppe på forliksråd
og tvangsfullbyrdelse, som tilbyr opplæring i politidistriktene.
Videre startet Politihøgskolen i 2006 med kompetansegivende
studier i tvangsfullbyrdelse, forliksråd og gjeldsordning.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil fokusere på rimelige og enkle metoder som inkluderer
partene selv, som advokatmekling, rettsmekling, konfliktråd
og forliksråd. Etter flertallets syn vil
målrettet arbeid rundt disse ordningene kunne frigjøre
offentlige ressurser til for eksempel hurtigere straffesaksavvikling
og restansenedarbeiding i domstolene.
Komiteen viser også til
at Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN -
tidligere SFH) har opprettholdt sin kursvirksomhet for forliksrådene
i nært samarbeid med Justisdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at behovet for kompetansehevende
tiltak overfor meddommere og medlemmer av forliksrådene
trolig vil øke fremover grunnet en økende rettsliggjøring
av stadig flere forhold. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt
over behovet for kompetansehevende tiltak fremover. For øvrig
slutter disse medlemmer seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på Regjeringens forslag om reduksjon i rettsgebyrene.
Dette er noe Fremskrittspartiet i tidligere budsjetter har foreslått
og ønsket å få gehør for hos
de andre partiene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå er
villig til å snu trenden med stadig økende rettsgebyr.
Kap. 430 Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 1 879 101 000 | 2 085 258 000 (+206 157 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 51 215 000 | 53 981 000 (+2 766 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 96 389 000 | 74 859 000 (-21 530 000) |
60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv. | 50 078 000 | 42 000 000 (-8 078 000) |
70 | Tilskudd | 13 942 000 | 14 472 000 (+530 000) |
| Sum | 2 090
725 000 | 2 270
570 000 (+179
845 000) |
Komiteen mener at kriminalomsorgen
står overfor store utfordringer både når
det gjelder innholdet i straffegjennomføringen og avvikling
av soningskøene. Det er også store utfordringer
knyttet til oppfølging av løslatte etter endt
soning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med Regjeringens forslag til en rekke tiltak for å bedre
sektoren, og viser til at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen med til sammen ca. 290
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.
Flertallet viser til at en av
hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er avviklingen av soningskøen.
Det legges opp til en videreføring av kapasitetsutvidelsene
og styrking av friomsorgskontorene i 2007. I tillegg foreslås å øke
fengselskapasiteten med ytterligere 68 plasser i 2007. Flertallet er
fornøyd med at Regjeringen dermed samlet vil ha opprettet
316 nye plasser i 2006 og 2007, og at Regjeringen ligger godt an
til å ha fjernet soningskøene i løpet
av 2009.
Flertallet viser til at flere åpne
soningsplasser også bidrar til å frigjøre
lukkede plasser som blant annet kan benyttes til varetekt.
Komiteen mener at
innholdet i soningen er avgjørende for å oppnå en
rehabilitering av straffedømte. Denne må være
individuelt tilrettelagt og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring
til samfunnet. I forslaget til statsbudsjett for 2007 økes
midlene til utdanning i fengslene med 17,35 mill. kroner. I tillegg
styrkes midlene til bibliotek- og helsetjenester for de innsatte,
og det etableres rusmestringsenheter i utvalgte fengsler som ledd
i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige. Komiteen mener
at en slik satsing er viktig, og ber Regjeringen sikre at bevilgningene
til oppfølgingen av de innsatte står i forhold
til utvidelsen av nye fengselsplasser.
Komiteen viser til at det har
vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte,
har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere,
jamfør opplæringsloven og straffegjennomføringsloven.
Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen også vil etablere opplæring
ved fengsler som i dag ikke har utdanningstilbud.
Komiteen viser til behandling
av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor
kriminalomsorgen "Enda en vår" i Innst. nr. 196 (2004-2005)
som gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen
og som får konsekvenser på flere områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at opplæringen skal bli mer yrkesfaglig. Det skal legges
mer vekt på korte, kompetansegivende kurs. Videre har flertallet merket
seg og ser det som positivt at de innsatte ønsker utdanning.
Flertallet mener det er positivt
at Regjeringen foreslår å styrke fengselsundervisningen
med 10 mill. kroner. Videre er det positivt at Regjeringen styrker opplæringstilbudene
med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er viktig at det legges
opp til en plan med individuell opplæring i fengsel som
tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte behov, ønsker
og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker
betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt
soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et
godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse
medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål
ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt
for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning
for de som ønsker dette. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å være spesielt oppmerksom på dette
og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan
disse hensyn kan ivaretas. Disse medlemmer viser
videre til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk
som ikke nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes
barn og ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i
norske fengsler som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt
tilpasset opplæringstilbud under den ordinære skolegangen. Disse
medlemmer konstaterer at det foreligger lite tilgjengelig
forskning som belyser denne problematikken. For å sikre
et effektivt opplæringstilbud med et innhold tilpasset
den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov, ber disse
medlemmer Regjeringen om å legge til rette for
forskning for hvordan man kan sikre effektive tiltak for å imøtekomme voksne
innsattes særskilte opplæringsbehov i norske fengsler.
Komiteen mener at
i tillegg til en bedre oppfølging av fangene under soning,
må man også sikre at de innsatte får
et helhetlig tilbud ved løslatelse. Sentrale momenter i
dette arbeidet er å sikre bosetting etter løslatelse,
behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning
og arbeid.
Komiteen viser her til det svenske
KRAMI-prosjektet, og er fornøyd med at Regjeringen er i
gang med å utrede en innføring av et tilbakeføringsprosjekt
i Norge, i forbindelse med den varslede meldingen om kriminalomsorgen.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at det etableres forpliktende samarbeidsstrukturer
mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse
for å redusere gjengangerproblemene.
Komiteen viser til at Soria Moria-erklæringen peker
på en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging
fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i
arbeid eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering
og adferdsendring. Komiteen vil be Regjeringen prioritere
arbeidet med å utrede tilbakeføringsgarantiens
tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen.
For å redusere tilbakefallsprosenten
mener komiteen at det også er viktig å se
på alternativ til fengselsstraff. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen fortsatt vil satse på samfunnsstraff
der det er hensiktsmessig, og da særlig for unge lovbrytere.
I tillegg til å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for
innsatte og domfelte rusavhengige, vil Regjeringen prøve
ut narkotikaprogram med domstolskontroll, samt øke bruken
av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.
Sentralt i arbeidet med oppfølging
av innsatte etter endt soning er også, etter komiteens mening,
arbeidet til de frivillige organisasjonene WayBack (tidligere Livet
etter soning) og Kirkens Sosialtjeneste, som støtter løslatte
fanger og gir dem et fellesskap og et mer meningsfylt liv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med at støtten til de frivillige organisasjonene som arbeider
for innsatte etter løslatelse øker, og viser til
at departementet blant annet foreslår å øke
støtten til organsiasjonen Wayback fra 1,769 mill. kroner
til 2 mill. kroner i 2007 samt øker støtten til
Kirkens Sosialtjeneste til 2 mill. kroner. Flertallet viser videre
til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det går frem at:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers
barn."
Flertallet viser til at disse
midlene innarbeides på kap. 430 post 70.
Komiteen er også opptatt
av at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk
hos en mor eller far som sitter i fengsel. Komiteen er
fornøyd med at det legges til rette for at kontakt med
egne barn kan opprettholdes under straffegjennomføring
når dette er til barnets beste, og vil i denne sammenheng
vise til nødvendigheten av å støtte
opp om og å samarbeide med Foreningen for fangers pårørende
(FFP) i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen fremstiller kriminalomsorgen som budsjettvinner. Disse
medlemmer er tilfredse med at man øker budsjettene,
men viser til at man ikke oppretter mer enn 68 plasser i 2007, og
kun et fåtall er lukkede plasser. Disse medlemmer er
svært bekymret over dagens soningskø, og mener
derfor det trengs en ytterligere økning på denne posten
i forhold til Regjeringens forslag. En høyere aktivitet
i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet
og midler til å følge opp med reaksjoner.
Disse medlemmer vil påpeke
at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere
det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av
fengsel i Halden. Dette fortoner seg mer som symbolpolitikk enn
realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd.
kroner. Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer foreslår å øke denne
posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160
mill. kroner. Disse medlemmer vil også raskt
igangsette prosjekter med bygging av nytt fullverdig fengsel i Indre
Salten, og har derfor foreslått en oppstartbevilgning i
samme alternative budsjett på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
det store behovet for fengselsplasser i Østlandsregionen
og ber om en vurdering av forslaget om å bygge om Landheimlokalene
på Skreia i Østre Toten til fengsel.
Disse medlemmer ber også om
at vurderingen ses i sammenheng med Gjøvik og Hamar fengsel, enten
i samarbeid eller en samlokalisering til Skreia.
Disse medlemmer peker videre
på at Skreia fengsel vil ligge midt i det sentrale Østlandsområdet, og
i nærheten til Gardermoen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Regjeringens satsing på nye
soningsplasser er for dårlig. Regjeringens løsning er
dessverre heller å gi stadig mer ekstraordinær
strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten
tilsvare 150 års fengsel. Slik "snillisme" vil ikke disse medlemmer være
med på. Det er derfor helt nødvendig å se
på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten.
Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg
og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter
bygging av nye fengsler samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg
til fengsel. Dette bør også kunne gjøres
av private som ønsker å investere, for så å leie
ut til fengsel- og kriminalomsorgen.
Disse medlemmer ser med bekymring
at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser, og mener
det må tilrettelegges for flere lukkede fengselsplasser
de neste årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
ordningen med fremskutt prøveløslatelse for å frigjøre
fengselsplasser som svært uheldig. Denne ordningen har
nå blitt mer eller mindre permanent og er nok en rabatt
som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener
denne ordningen virker urimelig og svekker folks tiltro til rettsstaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker fokus på økt
varetektskapasitet og viser til Regjeringens mål om at
varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet etter behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at der finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte
politistasjoner (tjenestesteder) som ikke blir benyttet på grunn
av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse
medlemmer mener man bør se nærmere på om
ikke en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å benytte
i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn
av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene. Disse medlemmer ønsker
derfor at man igangsetter arbeidet med i større grad å få knyttet
nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å trene på krisehåndtering og samhandling
mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man må se
på om det ikke nå er behov for i større
grad å isolere farlige eller rømningsfarlige fanger
i en egen avdeling eller i en del av høysikkerhetsfengslene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve viktigheten av at man har
fokus på sikkerhet og kontroll ved fengslene. Det har vært
gjort flere beslag av narkotika, og disse medlemmer ser
det som viktig at en får på plass flere hundeekvipasjer
i fengslene.
Disse medlemmer mener videre
man må ha fokus på å bruke mangfoldet
innen behandlingstilbud når det gjelder § 12-soning
og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO attføringssenter
som har hatt gode resultater i forhold til dette.
Disse medlemmer er uenige i Regjeringens
tilnærming til problematikken rundt barn og unge i fengsel.
Barn og unge blir i denne sammenheng av Regjeringen definert fra
den kriminelle lavalder og til 18-20- årene. Disse
medlemmer mener Regjeringens løsning om å plassere
disse under barnevernet er en dårlig løsning. Disse
medlemmer ønsker heller barnevernet inn i kriminalomsorgen
i slike tilfeller, enn kriminalomsorgen inn i barnevernet, og vil
komme tilbake til dette under behandling av St.meld. nr. 20 (2005-2006).
Disse medlemmer er bekymret over
den høye tilbakefallsprosenten vi har til norske fengsler,
og mener det er viktig å ha et godt innhold i soningen
og støtte opp om frivillige organisasjoner som for eksempel
Way Back.
Disse medlemmer har merket seg
at budsjettet for kriminalomsorgen er styrket med om lag 290 mill. kroner,
men er kritiske til fordelingen mellom åpne og lukkede
soningsplasser. Disse medlemmer konstaterer at det
er en betydelig ubalanse mellom behov og tilgang på varetektsplasser
totalt og at situasjonen er så vanskelig i enkelte distrikter
at politiet unnlater å be om varetektsfengsling selv om
lovbruddets art tilsier det. Lange avstander til fengsel innebærer
også at det i enkelte politidistrikter brukes betydelige
midler til å transportere innsatte til og fra anstalt. Disse
medlemmer vil påpeke at Regjeringens plan for avvikling av
soningskøen ikke innebærer noen løsning
av varetektsproblemene på kort sikt og mener Regjeringen
må vurdere ytterligere tiltak for å få opp
varetektskapasiteten spesielt. Disse medlemmer mener
diskusjonen om soningskøens lengde krever en avklaring
fra Regjeringens side. Det kan ikke være hensiktsmessig å fortsette
med en tellemåte som synes å dekke over et betydelig
antall dommer i kø, men som er registrert på annen
måte.
Disse medlemmer ser positivt
på at det er utarbeidet en sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen
og legger til grunn at dette også skal sikre en mer tilfredsstillende
soningsprogresjon for våre farligste innsatte, de forvaringsdømte.
Den organiserte kriminaliteten stiller også fengslene våre
overfor nye utfordringer når de skal ta imot for eksempel
domfelte i Nokas-saken fordi dette er personer med store ressurser
og nettverk som kan bety økt fare for rømningsforsøk. Disse medlemmer viser
til at de fengselsansatte har etterlyst bedre risikoanalyser og
behov for flere tiltak for å forebygge vold mot ansatte
i fengslene og ivareta deres sikkerhet.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen ikke innfører den varslede tilbakeføringsgarantien
i 2007.
Disse medlemmer er opptatt av å forebygge
at unge kriminelle blir sittende fast i kriminalitet og ender opp
som gjengangere i fengslene. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å styrke innsatsen for god rehabilitering
for denne gruppen slik at flere kan tilbys programmer og mer individuell
oppfølging.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve
det viktige arbeidet som skjer i regi av en rekke private og frivillige
organisasjoner i og utenfor fengslene og i den kritisk viktige rehabiliteringsfasen. Foreningen
for fangers pårørende gjør et særlig
viktig arbeid knyttet til barns kontakt med familiemedlemmer som
sitter fengslet, og opplever en stadig økning i antall
henvendelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at de i sitt alternative budsjett har foreslått at
det bevilges 10 mill. kroner til bedre individuell oppfølgning
og rehabilitering av unge lovbrytere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til St.meld. nr. 20 (2005-2006) Alternative straffereaksjoner som
ligger til behandling i Stortinget, og mener det er behov for et
bredere spekter med straffereaksjoner for å oppnå større
grad av rehabilitering, men mener samtidig det må stilles
klare krav til den innsatte om utdanning og forberedelse til yrkeslivet
under soning. Disse medlemmer mener det er grunn
til å ta på alvor erfaringene fra Kriminalomsorgen
i Nordland som mener dagens bøtestraff til unge narkotikamisbrukere
bare leder til ny og gjentatt kriminalitet.
Kap. 3430 Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 44 928 000 | 45 855 000 (+927 000) |
3 | Andre inntekter | 5 363 000 | 5 567 000 (+204 000) |
4 | Tilskudd | 1 393 000 | 1 446 000 (+53 000) |
| Sum | 51 684
000 | 52 868
000 (+1
184 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har forøvrig ingen merknader.
Kap. 432 Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 109 715 000 | 152 172 000 (+42 457 000) |
| Sum | 109 715
000 | 152 172
000 (+42
457 000) |
Komiteen viser til viktigheten
av fengselsbetjentenes rolle i straffegjennomføringen.
Regjeringens økte fokus på kvaliteten i innholdet
i soningen og på rehabiliterende metoder og tiltak må følges
opp med en tilfredsstillende bemanning i de ulike fengslene. Komiteen støtter
opp om Regjeringens forslag om å øke bevilgningene
til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med til sammen 36,7
mill. kroner i 2007. I dette beløpet dekkes helårsvirkningen
av det økte opptaket i 2006 på to klasser, i tillegg
til at man tar inn 150 aspiranter i ordinært opptak i 2007,
samt foretar et ekstraordinært opptak av 50 aspiranter
høsten 2007.
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av at sikkerheten til de ansatte skal ivaretas på en
tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av å dimensjonere utdanningskapasiteten på KRUS
i samsvar med forestående økning i fengselsplasser. Disse
medlemmer vil i tillegg til å bygge nytt fengsel
i Halden, også ta i bruk nedlagte forsvarsannlegg til fengsel,
samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet gjennom bruk av modulfengsel.
I tillegg vil disse medlemmer raskt ferdigstille
et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen
innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering
i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener derfor det er behov for ytterligere økning
i inntaket til fengselsbetjentutdanningen allerede fra 2007.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett
under punkt 4.2.
Kap. 3432 Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Andre inntekter
| 800 000 | 1 630 000 (830 000) |
| Sum | 800 000 | 1 630
000 (+830
000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 440 Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 6 868 446 000 | 7 051 783 000 (+183 337 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 96 920 000 | 100 603 000 (+3 683 000) |
22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | 8 921 000 | 7 960 000 (-961 000) |
23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 59 700 000 | 61 969 000 (+2 269 000) |
70 | Tilskudd | 6 723 000 | 6 978 000 (+255 000) |
71 | Tilskudd Norsk
Rettsmuseum | 2 237 000 | 2 322 000 (+85 000) |
| Sum | 7 042
947 000 | 7 231
615 000 (+188
668 000) |
Komiteen vil legge til rette
for en nær og sterk norsk politi- og lensmannsetat som
er synlig og effektiv over hele landet. Trygghet i samfunnet er
et spørsmål om velferd og er et stort offentlig
ansvar, og det er etter komiteens syn viktig å bevare
den store tilliten som etaten har i befolkningen.
Komiteen mener det til enhver
tid må arbeides med en bemanning som ivaretar publikums
behov for service, tilgjengelighet og beredskap.
For at politiet skal bli mer synlig og effektive
i forhold til befolkningen, er komiteen opptatt av å videreutvikle
politiets muligheter til samlokalisering med offentlig servicekontor
der dette er hensiktsmessig. Et forpliktende samarbeid mellom kommunene
og politiet, der man bygger på erfaringene fra SLT-samarbeidet
og videreutvikler forpliktende samarbeidsstrukturer i lokale politiråd,
er av stor betydning.
Komiteen viser til at organiserte
kriminelle nettverk som opererer over landegrensene stiller kriminalitetsbekjempelsen
overfor nye utfordringer. Dette stiller nye krav til at politiets
kompetanse, ressurser og metoder utvikles for å følge
og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Den alvorligste
og mest omfattende kriminaliteten kontrolleres av disse nettverkene
som profitterer på narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Komiteen mener
at arbeidet mot trafficking må intensiveres. Den rå organiserte
kriminaliteten er en trussel mot vårt åpne samfunn
og må bekjempes. For å bekjempe tøffere
og bedre organiserte kriminelle må nye metoder brukes og
videreutvikles, og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer
er av viktig betydning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds
med at Regjeringen vil gi politiet mulighet til økt bruk
av DNA som bevis i straffesaker, samt utvidelse av DNA-registeret. Økt
bruk av DNA som etterforskningsverktøy kan føre
til en høyere oppklaringsprosent og bedre forebygging og
bekjempelse av kriminalitet, blant annet ved vinningskriminalitet. Flertallet vil
påpeke at det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper
og personvernhensyn.
Flertallet vil vise til at det
er viktig at kriminelle handlinger ikke forblir uoppklart på grunn
av mangel på rettsmedisinske undersøkelser. Flertallet viser til
at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis
når dette er hensiktsmessig. Flertallet ønsker
sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret.
Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder,
kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta
sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn. Flertallet ser frem
til Regjeringens bebudede proposisjon om utvidet bruk av DNA som
bevis legges frem for Stortinget, basert på innspillene
fra NOU 2005:19 - Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien
og Politidirektoratets (POD) utredning av hvordan en utvidet DNA-registrering
i strafferettspleien skal organiseres og effektiviseres.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen vil utvide muligheten for advokatbistand for
ofre som er utsatt for voldtekt og menneskehandel. Komiteen er også fornøyd
med at tilbudet om mobile voldsalarmer inngår som ett av
flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette og at det vil bli
fremmet et lovforslag i forhold omvendt voldsalarm. Dette vil styrke
bekjempelsen av vold i nære relasjoner, og øke
beskyttelsen av personer som utsettes for vold, eller trusler om
vold, av kjent gjerningsperson.
Komiteen er kjent med den utryggheten
som har oppstått blant voldsofre i forhold til voldsalarmer
som har vært i aktiv bruk som ikke har fungert etter hensikten. Komiteen er
tilfreds med at departementet har tatt initiativ til en gjennomgang
for å finne mulige årsaker til dette.
Komiteen viser til
at "grooming" via såkalte "snakkegrupper" på Internett
der voksne personer forsøker å oppnå tillit
hos barn med det formålet å komme i kontakt med
dem i den hensikt å innlede en seksuell relasjon, blir
stadig mer utbredt. Justisdepartementet har utarbeidet forslag til
kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep
mot mindreårige, og det er satt ned en arbeidsgruppe som
skal utrede og foreslå praktiske tiltak for å forebygge
internettrelaterte overgrep mot barn. Dette mener komiteen blir
et viktig arbeid i de nærmeste årene.
Komiteen vil understreke at ofre
for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en
bedre måte enn i dag. Regjeringens signaler om å intensivere
arbeidet mot familievold og vold mot kvinner og barn, er etter komiteens mening
særdeles viktig. I den forbindelse er etableringen av "Barnas
Hus" med en ny modell for avhør og undersøkelser
og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle
overgrep, vold og mishandling et viktig bidrag. Komiteen ber
Regjeringen ta hensyn til erfaringene fra blant annet Island ved
etableringen av "Barnas Hus" og berørte instanser må tas
med på råd. Det må sikres at relevante
etablerte fagmiljøer involveres tett i en hensiktsmessig
etablering av en slik avhørsmodell.
Komiteen viser i den forbindelse
til Dokument nr. 8:86 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 123 (2004-2005).
Komiteen viser videre til at
skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig.
Den bidrar blant annet til å svekke velferdsstaten og ødelegger
fri og rettferdig konkurranse i markedet. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil prioritere kampen mot økonomisk
kriminalitet høyt og er enig i denne prioriteringen. Komiteen er
også fornøyd med at det settes av midler til å gjøre
bistandsrevisorordningen til en landsdekkende ordning. Dette vil
styrke politiets mulighet til å avdekke økonomisk
kriminalitet.
Komiteen mener at utbyggingen
av trinn 1 av nytt nødnett for beredskapsetatene er et
viktig satsningsområde i forhold til organisert kriminalitet,
sikkerhet og beredskap.
Komiteen viser til at målet
om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 120 dager for
oppklarte forbrytelser ennå ikke er nådd, men
utviklingen er svært positiv. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid
var i 2005 på 128 dager mot 153 dager i 2004. Denne positive
trenden gjelder for alle forbrytelsestyper. Også utviklingen
for saksbehandling av voldssaker med 90 dagers påtalefrist
er positiv. Mens politiet i gjennomsnitt brukte 141 dager på slike
saker i 2004, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid kommet ned
i 99 dager i 2005. For unge lovbrytere med seks ukers påtalefrist reduserte
politiet saksbehandlingstiden fra 77 dager i 2004 til 52 dager i
2005. Politiets foreløpige tall for første halvår
2006 viser en ytterligere forbedring i saksbehandlingen. Ved halvårsperiodens
slutt var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden innenfor fristene
på alle de tre områdene. Dette er etter komiteens syn svært
positivt. Komiteen vil understreke viktigheten av
at den positive utviklingen fortsetter, da den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden fortsatt er for lang i forhold til fastsatte
mål for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke
bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker
post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere
bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner. Det henvises
til merknad under kap. 460 Spesialenheten for politisaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett i all vesentlighet er pris- og lønnsjustering.
Det vil si at politibudsjettet i realiteten er et nullbudsjett.
Dette vises også gjennom Regjeringens ambisjonsnivå som
legger opp til et aktivitetsnivå omtrent på samme
nivå som i fjor. Man har også, slik disse
medlemmer ser det, et meget lavt ambisjonsnivå når
det gjelder oppklaringsprosent. Et mål om en oppklaringsprosent
på 38 vil si at man faktisk har en målsetning
som innebærer at de langt fleste kriminelle skal gå fri.
Dette mener disse medlemmer er for passivt.
Disse medlemmer registrerer at
politiet har et etterslep når det gjelder investeringer
på om lag 730 mill. kroner. Regjeringen har som mål å skifte
ut våpen og personlig verneutstyr for politiet i kommende år. Disse
medlemmer mener dette er viktig av hensyn til den enkelte
tjenestemann og -kvinne, og publikums trygghet. Det er videre stort
behov for utskiftning av kjøretøy og investering
i IKT. Disse medlemmer registrerer imidlertid at
det ikke er lagt inn økte ressurser til å foreta
disse tunge investeringene. Dette medfører at de enkelte
politimestere står overfor et umulig valg. Enten må politimesteren
prioritere samfunnets og borgernes stadige krav til en god polititjeneste,
eller den enkelte tjenestemanns behov for sikkerhet og trygghet. Disse
medlemmer mener derfor det er på tide å opprette
et eget investeringsbudsjett for politi- og lensmannsetaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til Regjeringens målsetning
om økt bruk av DNA og utvidelse av DNA-registeret. Disse
medlemmer registrerer imidlertid at den varslede sentrale
finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser ikke er
tatt med i budsjettet, selv om en samlet justiskomité påpekte behovet
for dette ved behandlingen av årets budsjett. Til tross
for at man varsler økt bruk av DNA-analyser, har ikke Regjeringen
lagt inn midler til dette. Disse medlemmer mener
derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte
midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på viktigheten av å prioritere saker om seksuelle
overgrep (so-saker). Seksuelle overgrep, spesielt mot barn, er blant
de mest alvorlige lovbrudd man har i Norge. Således bør
slike saker ha samme prioritet og status som eksempelvis drapssaker. Disse medlemmer vil
peke på den enkelte politimester og politileders ansvar
for å sørge for at slike saker gis prioritert,
og at man sørger for god kvalitet og fremdrift. I en situasjon
med ressursknapphet i politiet mener disse medlemmer at
man heller må nedprioritere eksempelvis trafikksaker og
bruke ressursene på det som er viktigst.
Disse medlemmer vil videre fremheve
viktigheten av å ta vare på den kompetanse de
enkelte etterforskerne i slike saker besitter. Det er i den sammenheng viktig å utvikle
team og kompetansemiljøer i de forskjellige politidistrikt,
slik man for eksempel har gjort i Agder politidistrikt. Disse
medlemmer vil peke på den belastning slike saker
kan være også for etterforskerne og viktigheten
av at man også har fokus på avhjelpe den enkelte
tjenestemann i slike saker.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative budsjett foran.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser på trygghet i hverdagen som en
grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal ha tillit til
at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. Disse
medlemmer er kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett
innebærer en realnedgang for 2007, på tross av
et endret og grovere kriminalitetsbilde.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslo å styrke
politiets budsjetter med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag
for å styrke politiets evne til å forebygge og
avdekke alvorlig kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge har lavere politidekning
enn Norden for øvrig og viser til at det både før
og etter regjeringsskiftet i for eksempel Sverige var tverrpolitisk
enighet om behovet for økning i antallet politifolk, noe
som gjør at misforholdet mellom innsatsen i Norge i Sverige
sannsynligvis vil øke med mindre det blir igangsatt nødvendige
tiltak. Disse medlemmer viser til at aktiv bekjempelse
av organisert kriminalitet, kriminelle gjenger, menneskehandel samt vold
og seksuelle overgrep mot barn vil kreve mye av politiet, men også at
offentlige myndigheter legger til rette for bedre samhandling mellom
ulike politidistrikt, offentlige etater, næringslivet,
frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Disse medlemmer ser
at mange private og frivillige organisasjoner gjør en betydelig
innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte
og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener
denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse
medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
til private og frivillige organisasjoner slik at disse kan videreføre
og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.
Disse medlemmer viser også til
at det er påkrevet at politiets samlede ressurser nyttes
på en mest mulig effektiv måte ved at politiet
konsentrerer sin innsats der det er nødvendig med politifaglig
bakgrunn. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av forholdet mellom bruk av politifaglig utdannede
og sivilt ansatte med sikte på å avlaste politiet
for oppgaver sivile kan løse for derigjennom å frigjøre
politikraft. I denne sammenheng ber disse medlemmer Regjeringen
om å skaffe til veie kunnskap om hvordan man for eksempel
har løst kriminalitetsoppgavene i mellomstore byer og distrikter
i USA.
Disse medlemmer har i denne sammenheng merket
seg Regjeringens manglende vilje til å nytte politireserven
for å løse konkrete oppdrag som kunne ha supplert
politiets ordinære innsats eller frigjort politikraft til
andre oppgaver. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen
tross gjentatte oppfordringer til nå ikke har avklart hvorvidt
den ønsker å benytte seg av disse mannskapene
som etter førstegangstjenesten blir overført til
politiet og gjennomfører sin videre verneplikt der. Disse
medlemmer viser til at mannskapene har gjennomgått
en grundig trening og består av kompetente, godt motiverte
folk som er interessert i å yte bistand i forbindelse med
naturkatastrofer, militær beredskap og ulykker eller også for å opprettholde samfunnsordenen
når viktige allmenne interesser tilsier det, men at Regjeringen
ser ut til å skusle bort en mulighet til for eksempel å skaffe
til veie mer synlig politi i Oslos gater. Disse medlemmer anmoder derfor
på nytt Regjeringen om å fremlegge sak for Stortinget
med sikte på bruk av politireserven til å løse eksempelvis
ordensproblemer mv. i Oslo sentrum. Disse medlemmer viser
til at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer
da landets hovedstad er knutepunkt for narkotikavirksomhet, grov
organisert kriminalitet, menneskehandel, gjengkriminalitet, utstrakt prostitusjonsvirksomhet
men også en stor andel hverdagskriminalitet. Alt dette
tilsier etter disse medlemmers oppfatning at Oslo
politidistrikt tilføres større ressurser. Disse
medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til det
etablerte samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, de omkringliggende
politidistrikt, POD m.fl. mot gjengkriminalitet. Disse medlemmer etterspør
imidlertid på lengre sikt et større fokus på såkalt
"miljørettet arbeid" som går over tid fremfor
ene og alene innsats for å oppklare "gode" og undertiden
også enkle narkotikasaker med sikte på å øke
oppklaringsprosenten på kort sikt. Disse medlemmer viser
til at politiet har synlige resultatmål og suksesskriterier
for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Disse
medlemmer viser til at politiet imidlertid blir vurdert
ut ifra helt andre kriterier, for eksempel om publikum er tilfreds
med effekten av det forebyggende arbeidet. Arbeidet mot organisert
kriminalitet for å oppspore nettverk og bakmenn lar seg
ikke like lett registrere på linje med annen anmeldt kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener arbeidet
med gode målekriterier på kvaliteten på det totale
politiproduktet må prioriteres høyt. Disse medlemmer ber
Regjeringen vurdere hvorvidt etablering av en egen operativ enhet
i Kripos bør tillegges et ansvar for å koordinere
deler av dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre flere ganger i løpet av stortingsperioden
har fremhevet viktigheten av at man får en gjennomgang
av forholdet mellom justis og psykiatri. Man har sett flere eksempler
på at mennesker som er strafferettslig utilregnelige, begår
gjentatte lovbrudd uten at samfunnet evner å gripe inn. Disse
medlemmer anser ikke dette som holdbart verken for den enkelte,
politiet eller samfunnet forøvrig. Disse medlemmer viser
til merknader under helsebudsjettet og viser til at Høyre
i sitt alternative statsbudsjett under kapittelet om helse foreslo
betydelige midler til forbyggende helse- og kriminalitetsforebyggende
arbeid utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer har
merket seg at justisministeren har lovet at det vil bli fremlagt
forslag om lovendring for å hindre at vanekriminelle som
regnes som for syke til å sone, men for friske til å underlegges
behandling, får fortsette sin samfunnsskadelige virksomhet. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen fremlegger forslag om endring innen utgangen av vårsesjonen 2007
og viser for øvrig til sine tidligere merknader om dette.
Disse medlemmer viser til at
det er tverrpolitisk enighet om at man ønsker økt
bruk av DNA og viser til at departementet nå har til behandling
en rapport om hvordan en utvidelse av DNA-registreringen i strafferettspleien
skal organiseres og finansieres til behandling. Disse medlemmer viser
til at den varslede utvidelsen av politiets DNA-register vil kunne
medføre store muligheter i forhold til å oppklare
mer vinningskriminalitet så vel som den grove gjengkriminaliteten vi
har sett den senere tid. Disse medlemmer avventer
sak om dette til Stortinget, men viser til at Regjeringen i løpet
av kort tid må avklare hvorvidt den ønsker å benytte
tilgjengelig kapasitet hos andre aktører enn Rettsmedisinsk
Institutt (RMI), i det minste i en overgangsfase. Disse medlemmer viser
til at RMI allerede i dag har opptil flere måneders behandlingstid på personprøver
mens brukerne trenger å få utført dette på langt
kortere tid, i pakt med hva som er praksis i land det er naturlig å sammenlikne
oss med. Utvidelsen av DNA-registeret vil medføre behov
for over 40 000 analyser, dvs. langt flere enn det RMI med dagens
saksbehandlingstid og store administrasjonskostnader greier å håndtere. Disse
medlemmer viser til statsrådens svar på henholdsvis
skriftlig spørsmål 1 135 (2005-2006) og 168 (2006-2007)
og anmoder Regjeringen om at brukerne av tjenestene blir involvert
i det videre arbeid og at Regjeringen tidlig klargjør at
man ønsker å nytte tilgjengelig kapasitet med
sikte på å avhjelpe en i dag altfor lang saksbehandlingstid
for denne type analyser. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det i forbindelse med utvidelsen av DNA-registeret
blir tatt betryggende personvernhensyn. Dette gjelder både
i forhold til å sikre betryggende registrering og å hindre
fremtidig bruk av dette materialet til andre utenforliggende formål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å åpne
for at flere private aktører kan analysere DNA, i en situasjon
hvor analysekapasiteten er sprengt og ikke kan påregnes redusert
uten hjelp i en overgangsfase."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at arbeidet med å etablere
politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt
tiltak i det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer viser
til at det er tverrpolitisk enighet om at det skal innføres
politiråd i kommunene. Disse medlemmer viser
til at Politidirektoratet i desember 2005 sendte et pålegg
til politidistriktene om å etablere et formalisert samarbeid
med kommunene samt utarbeidet en veileder for videreutvikling av
samarbeidet mellom politi og kommune. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen intensiverer arbeidet med å få flere
kommuner til å etablere et slikt samarbeid, slik at utveksling
av nødvendig informasjon, etablering av felles problemforståelse
og økt kunnskap av strategisk betydning blir realisert
i flere enn de 150 kommuner som til nå på varierende
vis har utarbeidet modeller for Samordning av lokale tverrsektorielle
kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modeller) der skole, barnevern, helse-
og sosialetat, politi, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv
mv. samarbeider.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til justiskomiteens behandling av Dokument nr. 8:74 (2005-2006)
forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay
Dahl og Olemic Thommesen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot
barn med særlig fokus på barns og unges økte
bruk av nye elektroniske media.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke det faktum at norske barn
ligger fremst i verden i å ta i bruk ny teknologi, og at
dette samtidig betyr at de også er blant de første
til å erfare de negative sidene ved den nye teknologien enten
vi snakker om mobiltelefon eller Internett. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge tar steget opp blant de landene i verden
som gjør mest for de minste. Norges ambisjon må være å ligge
i tet i bekjempelse av overgrep mot barn via kontakt på Internett
og bruk av ulike chattetjenester.
Disse medlemmer viser igjen til
at barns sårbarhet i dagens elektroniske samfunn krever
nytenkende tiltak for å styrke deres rettslige stilling.
Det er helt nødvendig at voksensamfunnet er villig til å møte denne
problemstillingen på en offensiv måte. Disse medlemmer er
positive til at Regjeringen har tatt initiativ til opprettelse av
en kontakttelefon for barn som opplever vold i familien, men forutsetter
at Regjeringen i forbindelse med forslaget om groomingparagraf legger
til rette for opprettelse av egen politistasjon på nett
og at det avsettes midler til driftingen av denne. Disse
medlemmer understreker samtidig at de tiltak som lanseres
også må tilrettelegges for å forebygge overgrep
som skjer utenfor Internett.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er et fragmentert hjelpeapparat som møter barnet
uavhengig av overgrepets art. Det er et stort behov for samordning
av det offentliges tilbud og oppfølgning slik at hjelpen
blir gitt på barnets premisser. Denne samordningen av hjelpetilbudet
må skje i alle ledd og på tvers av fagprofesjonene
slik at tiltakene fremstår som helhetlige og koordinerte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
5 mill. kroner til Prosjekt for bedre samhandling for å hjelpe
barn i krise.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser videre på etableringen av Barnas
Hus som et grunnleggende utgangspunkt for å få til
et mer samordnet tilbud for barn som har opplevd ulike former for
overgrep. Disse medlemmer er derfor svært
kritiske til at regjeringspartiene ikke prioriterer et landsdekkende
Barnas Hus umiddelbart slik Stortinget har forutsatt. Disse
medlemmer viser til at vi har tilstrekkelige erfaringer
både fra Island og fra de 6 regionale Barnas Hus i Sverige
til at dette forsvarlig kan gjennomføres nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til at det er behov for å etablere flere regionale Barnas
Hus og har i sitt alternative budsjett foreslått ekstra
midler til å etablere ytterligere 3 regionale Barnas Hus
innen utløpet av 2007. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av lokaliseringen av disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvor det er hensiktsmessig å lokalisere de øvrige
regionale Barnas Hus og komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling i
Revidert nasjonalbudsjett 2007."
Disse medlemmer stiller seg positive
til at Regjeringen øker antallet plasser på Politihøgskolen, men
stiller spørsmål ved om denne opptrappingen holder
tritt med den store avgangen som må forventes i politistyrken
de kommende år. Disse medlemmer ber Regjeringen
være spesielt oppmerksom på dette forholdet ved
evalueringen av Politireformens fase 2. Disse medlemmer mener
også det er viktig å starte arbeidet med en opptrappingsplan
for politistyrken i Norge. Dette vil ytterligere øke behovet
for politiutdannet personell i fremtiden. Disse medlemmer er
kjent med at kapasiteten ved Politihøgskolen i Oslo er
sprengt og forutsetter at Regjeringen følger opp dette
slik at ikke kapasitetsproblemer blir til hinder for oppbygging
av en større politistyrke. Disse medlemmer viser
til at det tidligere er blitt etablert vellykkede stipendordninger
som har forbedret rekrutteringen i Finnmark og forutsetter at slike
tiltak stimuleres for å motivere ungdom lokalt til å søke
politiutdanning og få flere kvalifiserte søkere
til politistillinger i fylket.
Disse medlemmer viser til de
uventet store problemene med implementering av saksbehandlingsverktøyet
SIAN. Disse medlemmer har registrert at dataverktøyet
ble tatt i bruk før det var ferdig utviklet og tilstrekkelig
testet. Disse medlemmer er bekymret for den belastning
og det merarbeid dette har påført tilsatte og
ledere med ansvar for de sivilrettslige oppgavene i politi- og lensmannsetaten. Disse
medlemmer viser til at det nye dataprogrammet er svært ressurskrevende. Disse
medlemmer er av den oppfatning at innføring av
SIAN har vært nær den komplette skandale og at
overordnede myndigheter på en utilbørlig måte
har spekulert i sivilt ansattes lojalitet overfor arbeidsgiver. Disse
medlemmer vil derfor nøye følge etatens
egen rapportering om ressursbruken ved bruk av SIAN i produksjonen. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det gjennomføres en uavhengig evaluering av saksbehandlingsverktøyet
SIAN."
Disse medlemmer advarer samtidig
mot at det innføres tilsvarende datasystemer i for eksempel
Trygdeetaten mv. uten tilstrekkelig testing og ber Regjeringen holde
Stortinget orientert om innføringen av slike datasystemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 3440 Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Gebyrer | 470 040 000 | 470 040 000 (0) |
2 | Refusjoner mv. | 160 063 000 | 206 145 000 (+46 082 000) |
4 | Gebyrer - vaktselskap | 1 007 000 | 1 007 000 (0) |
6 | Gebyrer - utlendingssaker
| 54 700 000 | 75 000 000 (+20 300 000) |
7 | Gebyrer -
sivile gjøremål | 853 921 000 | 640 021 000 (-213 900 000) |
| Sum | 1 539
731 000 | 1 392
213 000 (-147 518
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er svært fornøyde med at Regjeringen vil arbeide
for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra for høye
gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Ved å redusere
rettsgebyret for utleggsbegjæringer og fjerne tilleggsgebyret
for saker der det blir tatt utlegg, blir besparelsen for skyldneren
i slike saker til sammen 2 451 kroner. Tiltaket vil komme
mange med gjeldsproblemer til gode.
Flertallet viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at reduksjon av gebyr på tvangsforretning er
det største enkeltstående tiltak i Regjeringens
handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer mener
det er passivt at en avgiftsreduksjon som i hovedsak ikke er innrettet på å forhindre
fattigdom på denne måten, utgjør om lang
en tredjedel av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse
medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål
nr. 294 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, der
Regjeringen ikke klarer å sannsynliggjøre effekten
av avgiftsreduksjonen har for å nå målsetningen
Regjeringen selv har om å utrydde all fattigdom. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås en rekke målrettede fattigdomstiltak
som disse medlemmer i større grad mener
vil redusere fattigdommen i Norge. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at
deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble
stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en
reduksjon av passgebyret for barn.
Kap. 441 Oslo politidistrikt
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 1 344 068
000 | 1 406 106
000 (+62 038 000) |
| Sum | 1 344
068 000 | 1 406
106 000 (+62
038 000) |
Komiteen har merket seg at Oslo
er overrepresentert på kriminalstatistikken og har høyere
rusmiddelbruk blant ungdom enn i landet for øvrig. Oslo
har også store utfordringer knyttet til gjengkriminalitet,
prostitusjon og menneskehandel. I tillegg er det et problem med
et økende antall utenlandske tiggere i byens sentrum. Gjenger
som begår kriminalitet bidrar til å skape utrygghet.
Det samme gjelder økningen i aggressiv tigging og prostitusjon
i det offentlige rom. Komiteen ser derfor positivt
på at det forebyggende og trygghetsskapende arbeid skal
styrkes gjennom kunnskapsstyrt og målrettet innsats i hovedstaden
og at det skal iverksettes særskilte tiltak mot prostitusjon
og menneskehandel. Videre er komiteen positiv til
at det skal opprettes en egen gruppe som skal ha et ansvar for oppsøkende
og tillitsbyggende virksomhet i prostitusjonsmiljøet, etterforskning
og iretteføring av saker som gjelder menneskehandel, hallikvirksomhet
og prostituerte under 18 år.
Komiteen har merket seg at Oslopolitiet
står overfor særlige utfordringer knyttet til
spesielle oppgaver som ambassadevakthold, sikkerhet knyttet til
kongehuset og de øverste statsmyndigheter. På den
annen side drar man nytte av at flere av politiets spesialorganer
er lokalisert i hovedstaden. Komiteen vil understreke viktigheten
av å lykkes i kriminalitetsbekjempelsen i hovedstadsområdet,
og et fortsatt godt samarbeid med spesialorganene og andre politidistrikter
er av stor betydning. Komiteen vil særlig
understreke arbeidet som er igangsatt mot gjengkriminalitet i Osloområdet
i samarbeid mellom POD, Oslopolitiet, de omkringliggende politidistriktene
og særorganene. Dette er et eksempel til etterfølgelse
for god samhandling over distriktsgrenser og nivåer for å møte
utfordringen fra alvorlig organisert kriminalitet. Komiteen er
positiv til at dette videreføres i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er bekymringsfullt at politiet
i Oslo nå opplever rekrutteringsproblemer, og forutsetter
at justisministeren følger utviklingen og om nødvendig
kommer tilbake med forslag til tiltak som kan sikre at hovedstaden
til enhver tid har et mest mulig fulltallig og kompetent politikorps.
Disse medlemmer vil vise til
at Oslopolitiet står overfor mange av de tyngste kriminalsakene
og at hensynet til effektivitet i etterforskningen tilsier at man
må være våken for å unngå flaskehalser
i systemet. Disse medlemmer er kjent med at stadig
flere kriminalsaker krever datafaglig analysekapasitet
og mener denne funksjonen må styrkes for å unngå unødige
forsinkelser i etterforskningen.
Disse medlemmer peker videre
på at en annen hovedutfordring for Oslo-politiet er at
man er tillagt ansvar for flere nasjonale oppgaver. Disse oppgavene er
pålagte og prioriterte oppgaver. Konsekvensen av dette
er nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder
forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er
ingen heldig situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er viktig at de nasjonale oppgavene finansieres fullt
ut, og ikke belaster Oslo-politiets øvrige driftsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer med stor glede at man nå har
et politihelikopter på plass i Oslo. Det er viktig at denne
tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutvikles. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004)
hvor flertallet uttalte på side 46 at det var en forutsetning
at politihelikopterdriften ikke skulle belaste det ordinære
driftsbudsjettet i politiet.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å få på plass en funksjonell lokalisering
av politihelikopteret som er langt mer sentral enn den man i dag
har på Gardermoen. Dette vil gi en langt bedre tjeneste.
Justisministeren har selv bekreftet i brev datert 13. september
2006 at dagens plassering av politihelikopteret legger begrensninger
på flyaktiviteten. Justisministeren innrømmer
videre at dette medfører at politihelikopteret av denne
grunn ikke fremstår som det hjelpemiddelet det kan være. Disse
medlemmer reagerer på manglende initiativ fra ministeren
i denne saken, ikke minst i lys av hvilket hjelpemiddel et slikt helikopter
er og hvilke ressurser som Oslo-politiet stiller til rådighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 3441 Oslo politidistrikt
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
2 | Refusjoner | 16 006 000 | 21 614 000 (+5 608 000) |
3 | Salgsinntekter | 175 000 | 182 000 (+7
000) |
5 | Personalbarnehage
| 2 438 000 | 2 531 000 (+98 000) |
| Sum | 18 619
000 | 24 327
000 (+5
708 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 442 Politihøgskolen
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 240 570 000 | 267 931 000 (+27 361 000) |
| Sum | 240 570
000 | 267 931
000 (+27
361 000) |
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen
fra 360 elever til 432 elever i 2007, som er det høyeste
opptaket siden 1998. Det høye opptaket vil gi grunnlag
for økt bemanning i politiet, noe komiteen vil
understreke nødvendigheten av. Komiteen mener
at den senere tids utvikling og erfaring, sammen med befolkningens
forventninger om at politiet skal være i stand til å ivareta
trygghet, bekjempe kriminalitet, alminnelig beredskap og tilgjengelighet
i lokalsamfunnet, krever en styrking av politiressurser i fremtiden. Komiteen har
merket seg at Politihøgskolen i samarbeid med Politidirektoratet vil
arbeide videre med å videreutvikle finansiell etterforskning
som fag. Komiteen mener det er helt nødvendig
at Regjeringen etter evalueringen av Politireformens fase 2 i 2007
vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av behovet
for sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell i et lengre
tidsperspektiv. Komiteen vil videre vise til Innst.
S. nr. 145 (2005-2006) der komiteen understreker
at:
"Det er viktig at politikorpset har god representasjon av
begge kjønn, og at personer bosatt i Norge men med annen
kulturell bakgrunn enn norsk, blir en naturlig del av politistyrken."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under kap. 440
og at politiet konsentrerer sin innsats der det kreves høy
politifaglig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å foreta en nærmere
analyse av hvilken kompetanse som kreves for å løse
ulike oppgaver i politietaten, og at det gjøres en tilsvarende
vurdering av hvordan politiutdanningen kan tilpasses slike behov.
Disse medlemmer mener det kan
være hensiktsmessig med en mer modulbasert utdanning for å kunne imøtekomme
behovet for økt politikapasitet i årene fremover
og for å unngå at 3-årig høyskoleutdannet personell
settes til å utføre oppgaver som ikke gir den nødvendige
faglige utfordring og utvikling i tjenesten.
Komiteen vil understreke
betydningen av å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert politipersonell
til distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 3442 Politihøgskolen
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
2 | Diverse inntekter | 5 063 000 | 5 255 000 (+192 000) |
3 | Inntekter
fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 9 804 000 | 14 677 000 (+4 873 000) |
| Sum | 14 867
000 | 19 932
000 (+5
065 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 443 Oppfølging
av innsynsloven
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 7 399 000 | 5 200 000 (-2 199 000) |
70 | Erstatninger
| 2 668 000 | 2 769 000 (+101 000) |
| Sum | 10 067
000 | 7 969
000 (-2 098 000) |
Komiteen viser til Regjeringens
tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til
det foreslåtte budsjett.
Kap. 445 Den høyere
påtalemyndighet
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 101 650 000 | 105 794 000 (+4 144 000) |
| Sum | 101 650
000 | 105 794
000 (+4
144 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at endringer i bevilgning
skyldes kun pris- og lønnskompensasjon.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er viktig at den høyere påtalemyndighet
tilføres tilstrekkelige midler slik at det blir sørget
for flyt i straffesakskjeden og at det er tilstrekkelige
midler til å ta unna saksmengden. Videre er disse
medlemmer opptatt av at alvorlige kriminelle saker ikke
blir liggende.
Disse medlemmer er betenkt over
at saker med kjent gjerningsmann ikke følges opp tilstrekkelig,
og disse medlemmer ber Riksadvokaten sørge
for at saker med kjent gjerningsmann ikke henlegges.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 72 (2004-2005) hvor Stortinget behandlet den generelle delen
av straffeloven og de føringer lovgiver ga om straff og
straffeutmåling. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Riksadvokaten følger opp lovgivers intensjoner.
Kap. 446 Den militære
påtalemyndighet
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 4 818 000 | 4 999 000 (+181 000) |
| Sum | 4 818
000 | 4 999
000 (+181
000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 448 Grensekommissæren
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 4 771 000 | 4 852 000 (+81 000) |
| Sum | 4 771
000 | 4 852
000 (+81 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 450 Sivile vernepliktige
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 104 274 000 | 100 437 000 (-3 837 000) |
| Sum | 104 274
000 | 100 437
000 (-3 837 000) |
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 56 (2005-2006) og at tjenestetiden for sivile vernepliktige
er redusert. Komiteen er fornøyd med at
tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap foreslås
likestilt med tjenestetiden for militære vernepliktige
mannskap, og ser dette som viktig i forhold til likebehandlingsprinsippet
mellom sivile og militære vernepliktige.
Kap. 3450 Sivile vernepliktige
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Inntekter av arbeid | 31 308 000 | 38 153 000 (+6 845 000) |
2 | Andre inntekter
| 429 000 | 445 000 (+16 000) |
| Sum | 31 737
000 | 38 598
000 (+6
861 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 452 Sentral krisehåndtering
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 10 900 000 | 9 140 000 (-1 760 000) |
| Sum | 10 900
000 | 9 140
000 (-1 760 000) |
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har fulgt opp Stortingets vedtak om etablering av en sentral krisestøtteenhet
lokalisert i Justisdepartementet. Dette er etter komiteens syn
en viktig oppfølging av Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om
et bedre system for å håndtere kriser og alvorlige
hendelser. Komiteen har merket seg at Øvelse
Oslo er gjennomført i november 2006, og vil nøye
følge evalueringen av øvelsen og de erfaringer myndighetene
har gjort knyttet til vår beredskap.
Kap. 455 Redningstjenesten
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 387 223 000 | 406 874 000 (+19 651 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 019 000 | 6 248 000 (+229 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 300 000 | 12 895 000 (+8 595 000) |
71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 5 876 000 | 6 099 000 (+223 000) |
72 | Tilskudd til
nød- og sikkerhetstjenester | 79 500 000 | 82 521 000 (+3 021 000) |
| Sum | 482 918
000 | 514 637
000 (+31
719 000) |
Komiteen vil framheve det viktige
arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde
liv og helse ved akutte ulykker. Etter komiteens mening
er det positivt at den offentlige redningstjenesten bygger på samvirketanken,
at statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige,
raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen vil videre
peke på den verdien de frivillige redningsorganisasjonene
representerer ved mange redningsaksjoner.
Komiteen er godt fornøyd
med at Regjeringen har fått på plass tilstedevakt
på Banak i tillegg til Sola, at Bodøbasen får
tilstedevakt i andre halvår i 2007, og at det blir arbeidet
med anbudsinvitasjon for etablering av en redningshelikopterbase
i Florø med tilstedevakt fra oppstart. Dette vil styrke
redningstjenesten på nordvestlandet. Komiteen ser
på det som viktig å redusere reaksjonstiden, da
tidsfaktoren kan være avgjørende for om oppdraget
lykkes eller ikke. Komiteen vil peke på viktigheten
av å innfase tilstedevakt også på Ørlandet
og Rygge for å bedre beredskapen over hele landet.
Komiteen viser til viktigheten
av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre følges
opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken
på egnet måte. Komiteen viser videre til
at Forsvaret støtter redningstjenesten med 330-skvadronen
på permanent basis, og at det faglige og budsjettmessige
ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet som
setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Komiteen merker
seg også at det er foretatt en kartlegging av relevante
kostnader for redningshelikoptertjenesten, og at det er fastlagt
en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes henholdsvis
Justis- og politidepartementet og Forsvars-departementet. For øvrig
viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Justis- og politidepartementet,
samt merknader fra forsvarskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre anser at de to hovedredningssentralene
og frivillige organisasjoner er de viktigste bidragene når
det gjelder redningstjenesten. Selv om de offentlige instanser samlet
sett rår over større ressurser, mener disse
medlemmer likevel at uten koordinering og støtte
fra alle private og offentlige organisasjoner, vil tjenesten bli
vesentlig svekket.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen nå iverksetter tilstedevakt og 15 minutters
reaksjonstid ved flere baser. Dette er ett av de viktigste livreddende
tiltakene. Redningshelikoptertjenesten er på mange måter
det mest tydelige operative verktøy innen redning. Disse
medlemmer ser derfor frem til å få seg
forelagt en sak om nye helikoptre snarest. Etter disse medlemmers skjønn
burde dette vært avklart for lenge siden, av hensyn til
nødstedte og de som skal operere helikoptrene.
Disse medlemmer mener at dagens
redningshelikoptre utvilsomt har gjort en fremragende jobb som bistandsytere
til redningstjenesten. Disse medlemmer vil i den
anledning vise til Innst. S. nr. 156 (2001-2002) hvor Stortinget
ba om at nye helikoptre burde fases inn i løpet av 2008
hvis det var mulig. Opsjonen om eventuelt kjøp av NH-90
helikopter er flyttet flere ganger, og saken bør nå få en
endelig avklaring av hensyn til alle parter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det videre er viktig at Regjeringen fortsatt opprettholder
de krav som stortingsbehandlingen ga grunnlag for og som Helikopterfaglig
forum (HF) jobbet videre med. At justisministeren nå har stadfestet
at disse krav skal overholdes, finner disse medlemmer helt
naturlig, samtidig som det sier noe om respekten og anerkjennelsen
av utvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser frem til å få etablert
den nye redningshelikopterbasen i Florø og mener at dette
vil være med på å styrke den totale beredskapen.
Disse medlemmer vil videre understreke
at denne må ha samme kvalitetskrav som landets øvrige baser
på fastlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Stortinget i 2002/2003 vedtok å opprette
en Sea King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold.
Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige
i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege.
Disse medlemmer konstaterer at
Stortingets vedtak ikke følges opp fullt ut for Rygges
del i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til
at behovet for tilstedevakt for lege på redningshelikopterbasen
flere ganger har blitt understreket på tragisk vis. Disse
medlemmer viser til at redningshelikopterbasen på Rygge
skal betjene et område som strekker seg fra Hamar i nord
til Kristiansand i sør; fylkene Oslo, Akershus, Østfold,
Vestfold, deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene.
Hele indre og ytre Oslofjord har et befolkningsgrunnlag på over
2 millioner mennesker, og det er slik disse
medlemmer ser det uakseptabelt at Regjeringen ikke følger
opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer er av den
oppfatning at døgnberedskapen er viktig for å redusere
utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil
derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen
og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
foreslo å bevilge 5 mill. kroner som statsbevilgning til
etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse
på Rygge.
Kap. 3455 Redningstjenesten
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Refusjoner
| 17 499 000 | 18 164 000 (+655 000) |
| Sum | 17 499
000 | 18 164
000 (+655
000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 460 Spesialenheten
for politisaker
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 20 982 000 | 21 864 000 (+882 000) |
| Sum | 20 982
000 | 21 864
000 (+882
000) |
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av at Spesialenheten for politisaker tilføres nok midler
til å utføre sine pålagte oppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er gjort
kjent med at ressurssituasjonen ved Spesialenheten for politisaker
fører til lang saksbehandlingstid på grunn av
stadig økende saksmengde. For å sikre tillit,
troverdighet og kvalitet i ordningen, og for at Spesialenheten skal
kunne utføre sitt arbeid i samsvar med oppgavene, er det
behov for flere stillinger, bedre IKT-verktøy og mer ressurser
til drift. Flertallet foreslår derfor å øke
bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker
post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere
bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner.
Flertallet viser til at i 2006
er tilgjengelig bevilgning knyttet til Spesialenheten for politisaker økt
med 0,9 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at bevilgningen som er foreslått
for 2007, er lavere enn regnskapet for 2005. Disse medlemmer forutsetter
at dette skyldes at det forventes et lavere saksomfang og ikke at
sakene skal "sorteres" for å redusere kostnader. Disse
medlemmer vil også påpeke at denne enheten
må sikres tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet.
Disse medlemmer viser til at
saksbehandlingstiden ved spesialenheten er uforsvarlig høy
og at det kan stilles spørsmålstegn ved at tjenestemenn
som er under etterforskning av spesialenheten ikke automatisk tas
ut av tjeneste. Disse medlemmer er videre gjort oppmerksom
på at det ikke foreligger felles retningslinjer for hvordan
politidistriktene skal håndtere situasjoner hvor tjenestemenn
kommer under etterforskning av spesialenheten. Disse
medlemmer mener det er uheldig dersom det utvikles ulik
praksis i slike sensitive spørsmål og vil be Regjeringen
foreta en gjennomgang av dette med sikte på å orientere
Stortinget på egnet måte.
Kap. 466 Særskilte
straffesaksutgifter m.m.
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 613 178 000 | 626 591 000 (+13 413 000) |
| Sum | 613 178
000 | 626 591
000 (+13
413 000) |
Komiteen støtter Regjeringen
i deres arbeid med å gi kriminalitetsofre og pårørende
bedre oppfølging og å styrke ofrenes stilling. Komiteen viser
til justisministerens brev til Stortingets presidentskap av 1. november
2006 (vedlagt). Komiteen har merket seg presiseringen
om at godtgjørelsen til bistandsadvokatene foreslås økt
med i gjennomsnitt 1,5 time til forberedelse pr. dag ved hovedforhandling
i tingretten for dag 1-5, og tilsvarende for dag 1 ved hovedforhandling for
lagmannsretten. Komiteen viser til at tiltaket vil styrke
ofrenes stilling, og stiller seg positiv til dette.
Komiteen vil videre
understreke viktigheten av at det her er foreslått å øke
godtgjørelsen til bistandsadvokat for å ivareta
rettighetene til ofre og pårørende på en god
måte, samt at voldtektsofre skal gis økt rett
til advokatbistand i forbindelse med vurderingen av om voldtekten
skal anmeldes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utgiftene under dette kapittel
i all hovedsak er styrt av saksomfang, det meste til juridisk bistand.
Slike bevilgninger er helt nødvendige bl.a. for å sikre
rettssikkerhet til dem som innvilges slik hjelp. Dette er et grunnleggende
fellesskapsgode i vårt samfunn.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) hvor det bl.a.
ble vist til brev fra Statens Helsetilsyn om antall obduksjoner. Disse
medlemmer kan ikke se at departementet har fulgt dette opp
og ber derfor om at dette gjøres snarest. Disse
medlemmer er redd for at det i motsatt fall kan føre
til at drap som begås, pga. manglende obduksjon, ikke blir
etterforsket. Disse medlemmer ser derfor frem til å få seg
forelagt en sak om utvidet bruk av DNA og en sentral finansiering
av rettsmedisinske tester. Disse medlemmer viser
i den anledning til følgende uttalelse fra Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2005-2006):
"Komiteen ber derfor regjeringen sikre at dagens ordning
endres slik at DNA-tester og andre rettsmedisinske tester betales
sentralt og ikke blir en rettssikkerhetsrisiko avhengig av det enkelte
politidistrikt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 467 Norsk Lovtidend
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 3 568 000 | 3 639 000 (+71 000) |
| Sum | 3 568
000 | 3 639
000 (+71
000) |
Komiteen er tilfreds med at Norsk
Lovtidend ser ut til å fylle sin funksjon på en
god måte, gjennom å oppdatere lovdata fortløpende,
både i papirformat og elektronisk. Komiteen anser
at utfordringer mht. nye regelinnføringer håndteres
på en god måte, selv om volumet har økt.
Kap. 468 Kommisjonen for
begjæring om gjenopptakelse av straffesaker
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 9 494 000 | 11 357 000 (+1 863 000) |
| Sum | 9 494
000 | 11 357
000 (+1
863 000) |
Komiteen vil innledningsvis påpeke
viktigheten av å ha en "Kommisjon for begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker". Nettopp denne tilstedeværelsen gjør
det mulig å gjenskape tillit i de tilfeller hvor denne kan
være svekket på grunn av mulige "justismord".
Komiteen er enig med Regjeringen
i at uopprettelig urett kan skje også i en rettsstat, og
er glade for at Regjeringen har satt ned et utvalg for å granske
straffesakene mot Fritz Moen for å trekke mest mulig lærdom ut
av denne saken for å hindre at noe lignende skjer igjen.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen øker bevilgningen til Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker med 1,5 mill. kroner i 2007 i tråd
med kommisjonens ønsker. Komiteen viser
videre til at innværende års budsjett er styrket
for utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyres syn bør
enhver rettsstat tørre å stille spørsmål
ved egen fortreffelighet og slik vise nødvendig ydmykhet
overfor sine borgere.
Disse medlemmer er også klar
over at stor sakspågang har utfordret kommisjonens kapasitet,
og disse medlemmer ber Regjeringen følge
dette nøye slik at alle saker hvor kommisjonen finner det nødvendig,
gis forsvarlig saksbehandling.
Kap. 470 Fri rettshjelp
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 6 219 000 | 6 219 000 (0) |
70 | Fri sakførsel
| 376 568 000 | 390 878 000 (+14 310 000) |
71 | Fritt rettsråd
| 228 394 000 | 198 223 000 (-30 171 000) |
72 | Tilskudd til
spesielle rettshjelptiltak | 20 265 000 | 23 975 000 (+3 710 000) |
| Sum | 631 446
000 | 619 295
000 (-12 151 000) |
Komiteen viser til at Regjeringen
har poengtert viktigheten av å sikre et godt rettshjelpstilbud,
slik at de som har rett også skal ha mulighet til å få rett. Komiteen viser
til at både justiskomiteen tidligere har påpekt,
og at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har påpekt
at rettshjelpordningen skal gjennomgås og forbedres.
Komiteen er tilfreds
med at det er kommet til enighet mellom Justisdepartementet og Oslo
kommune som vil bidra til å videreføre driften
ved Oslo kommunes rettshjelpskontor i 2007. Enigheten innebærer
et statlig bidrag på 6 mill. kroner og fra Oslo kommune
et ekstra bidrag på 2 mill. kroner.
Komiteen vil videre påpeke
at de spesielle rettshjelptiltakene fyller en viktig funksjon for
at flere grupper i samfunnet får et godt rettshjelpstilbud. Komiteen er
tilfreds med Regjeringens forslag til budsjett som innebærer
en økning på over tre og en halv million i forhold
til saldert budsjett for 2006 til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Komiteen vil
særlig fremheve at rettshjelptiltakene som drives av studenter
ved landets universiteter og Gatejuristen bør styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen og Oslo kommune
nå har gått sammen om å sikre Oslo rettshjelpskontor
videre drift og således har lagt til grunn en mer korrekt
forståelse av den interne rapporten ved Oslokontoret for
fri rettshjelp og sikret dette rettshjelpstilbudet i pakt med hva
en enstemmig justiskomité la til grunn i forbindelse med
behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 3470 Fri rettshjelp
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Tilkjente
saksomkostninger m.m. | 2 000 000 | 2 876 000 (+876 000) |
| Sum | 2 000
000 | 2 876
000 (+876
000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 471 Statens erstatningsansvar
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
70 | Erstatning til voldsofre
| 102 336 000 | 121 225 000 (+18 889 000) |
71 | Erstatningsansvar m.m.
| 79 904 000 | 142 940 000 (+63 036 000) |
72 | Erstatning
for berettiget straffeforfølging | 13 872 000 | 14 399 000 (+527 000) |
| Sum | 196 112
000 | 278 564
000 (+82
452 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dette er en overslagsbevilgning.
Siden størrelsen på bevilgningen styres av antall
saker hvor de gjeldende regler for kapittelet slår inn,
tiltrer disse medlemmer Regjeringens forslag.
Disse medlemmer imøteser
departementets videre arbeid med å styrke voldsofrenes
situasjon. Disse medlemmer ser derfor frem til de
endringer som Regjeringen vil fremme. Disse medlemmer viser
til at mange personer dessverre ikke får den erstatning
de har krav på fra gjerningsmannen. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av voldsoffererstatningsloven, vurdere
om man skal innføre en ordning hvor staten i flere saker
forskutterer hele eller større deler av erstatningsbeløpet.
Staten trer da inn som kreditor overfor skyldneren.
Disse medlemmer vil videre fremheve
den gode jobben studentenes rettshjelpsvirksomhet utfører. Dette
er et lavterskeltilbud som når mange og til en for samfunnet
rimelig pris.
Kap. 472 Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m.
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 23 746 000 | 29 684 000 (+5 938 000) |
| Sum | 23 746
000 | 29 684
000 (+5
938 000) |
Komiteen viser til at voldsoffersaker
nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime. Komiteen mener
det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for
en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig
tiltak. Ofre for kriminalitet, og særlig voldskriminalitet,
må sikres en bedre oppfølging enn i dag. Personer
som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter og befinner
seg i en ny situasjon som følge av en kriminell handling.
Det er også viktig at saksbehandlingstiden i forhold til
voldsoffererstatning er så rask som mulig for ikke å påføre
ofrene ekstra byrde. Komiteen viser til at klagebehandlingen
etter lov om fri rettshjelp nå er overført fra
Justisdepartementet til justissekretariatene med virkning fra 1.
september 2006. Dette har imidlertid medført en betydelig
utvidelse av justissekretariatene, både med hensyn til
antall ansatte og oppgaveportefølje. Komiteen viser
til at det nå er etablert et juridisk kompetansemiljø i
justissekretariatene som skal komme alle til gode.
Komiteen er tilfreds med at det
har blitt opprettet et Billighetserstatningsutvalg II som skal fungere
frem til 31. desember 2008, for å imøtekomme økt
søknadsmengde.
Komiteen viser til at ansvaret
for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre ble overført
fra 1. januar 2006 fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Målet
med dette var å styrke samfunnets innsats for voldsofre
og andre ofre for kriminalitet.
Komiteen mener det er viktig å koordinere
hjelpeapparatet slik at mennesker som er berørt av alvorlig kriminalitet
lettere kan få den hjelp de trenger. Komiteen er
positiv til at ordningen med Rådgivningskontor for kriminalitetsofre
gjøres permanent fra 1. januar 2007. Komiteen viser
også til at det er viktig på sikt å arbeide
med å opptrette et rådgivningskontor i hvert politidistrikt.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at Kontoret for voldsoffererstatning arbeider kontinuerlig
med sikte på effektivisering, for å få ned
saksbehandlingstiden, slik at voldsofre ikke føler at de
blir påført ytterligere belastning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den som blir utsatt for vold
føler ofte et misforhold mellom den erstatning som gis
og den skade offeret har blitt påført. Disse medlemmer mener
derfor at kontoret for voldsoffererstatning må arbeide
for at erstatningen som gis står i samsvar med den erstatning
voldsofferet er tilkjent av domstolen.
Komiteen viser også til
departementets omfattende evaluering av voldsoffererstatningsloven
og ser fram til at Regjeringen legger frem lovendringer som skal
styrke voldsofrenes situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at mange voldsofre får
en langt lavere erstatning enn den man er tilkjent av domstolene.
Dette mener disse medlemmer er svært uheldig.
Man må i denne sammenheng være bevisst på den
funksjonen erstatning skal ivareta. Erstatningsretten har som hovedmål å gjenopprette
en økonomisk ubalanse som er skapt av en erstatningsbetingende
handling. Erstatningen viser dermed hvor høyt erstatningsbeløpet
må være for at offeret ikke skal bli økonomisk
skadelidende. Dette betyr at dersom man ikke får den domstolsfastsatte
erstatningen, vil man bli offer i dobbelt forstand. En rekke ofre
for kriminalitet taper i dag økonomisk, i tillegg til den
menneskelige påkjenning det å bli utsatt for en
kriminell handling kan være.
Disse medlemmer viser til departementets omfattende
evaluering av voldsoffererstatningsloven og mener derfor det er
viktig å intensivere og fremskynde arbeidet med voldsoffererstatningsloven,
for å styrke voldsofrenes situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 474 Konfliktråd
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter
| 38 713 000 | 41 095 000 (+2 382 000) |
| Sum | 38 713
000 | 41 095
000 (+2
382 000) |
Komiteen ser på konfliktrådene
som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien
og en naturlig del av straffesakskjeden. Jo tidligere i prosessen parten
eller partene løser sitt problem eller sin konflikt, jo
rimeligere blir saken for alle parter.
Komiteen mener det er viktig å utvide
bruken av konfliktrådenes metoder overfor barn og unge.
Denne ordningen vil gi førstegangsforbrytere en mulighet
til å gjøre opp for seg uten at det får
uforholdsmessige store følger videre i livet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive
til at konfliktrådenes metoder tas i bruk som alternativ
til fengsel eller annen straff. Samtidig mener flertallet det
er viktig at møter i konfliktråd i større
grad benyttes som supplement til straff i alvorligere saker slik
at oppståtte og/eller allerede underliggende konflikter
mellom de berørte kan finne sin løsning. Et møte
i konfliktrådet tydeliggjør alle konsekvensene
av et lovbrudd for gjerningspersonen og innebærer således
ikke en bagatellisering av handlingen.
Komiteen ser også at
konfliktrådene får overført stadig mer
komplekse saker til behandling fra politiet, og en må øke
bruken av konfliktråd i tråd med prinsippene for
"restorative justice".
Komiteen viser til at det på lokalt
plan har vært arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde et godt samarbeid mellom politi og konfliktråd,
og mellom kriminalomsorgen og konfliktråd. Komiteen vil
påpeke at det er viktig å fortsette og videreutvikle
dette samarbeidet.
Komiteen viser til at konfliktrådene
skal være et synlig og godt tilbud for de som er direkte
eller indirekte berørt av en kriminell handling, og er
positive til at det arbeides med å ta i bruk modeller som
i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider pårørendes
og andre berørtes rolle i konfliktrådsmøtene.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden gikk
ned i 2005, men mener fortsatt at en må ha fokus på saksbehandlingstiden
og ser frem til evaluering av det tre-årige prøveprosjektet
med delegert påtalekompetanse til lensmenn.
Komiteen mener det er viktig
at konfliktrådene arbeider med å implementere
mekling med flere deltagere og sørge for at alle konfliktrådene
innehar nødvendig kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til det viktige samarbeidet med
Oppfølgingsteamene for unge lovbrytere som er opprettet
i Kristiansand, Stavanger og Oslo. Disse medlemmer mener
en bør ta sikte på å utvide dette samarbeidet
til å gjelde flere kommuner.
Komiteen har også merket
seg at Norge er aktiv i internasjonalt arbeid med utvikling av alternativ
konflikthåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i
sitt alternative budsjett under punkt 4.2.
Kap. 3474 Konfliktråd
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
2 | Refusjoner
| | 1 000 000 |
| Sum | | 1 000 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 475 Bobehandling
Post | Formål | Saldert budsjett 2006 | Forslag 2007 |
1 | Driftsutgifter | 62 403 000 | 51 411 000 (-10 992 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 7 008 000 | 7 274 000 (+266 000) |
| Sum | 69 411
000 | 58 685
000 (-10 726 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti innenfor vedtatt ramme. Endringer i
forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | Ap, SV |
| | | | |
Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
61 | | Høyesterett | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 700 | 59 700 (0) |
400 | | Justisdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 226 977 | 226 977 (0) |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 11 383 | 11 383 (0) |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 305 369 | 1 305 369 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 36 831 | 36 831 (0) |
411 | | Domstoladministrasjonen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 60 452 | 60 452 (0) |
412 | | Tinglysingsprosjektet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 357 | 124 357 (0) |
413 | | Jordskifterettene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 150 477 | 150 477 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 147 | 2 147 (0) |
414 | | Forliksråd
og andre domsutgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 280 | 97 280 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 52 679 | 52 679 (0) |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 085 258 | 2 085 258 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 53 981 | 53 981 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 74 859 | 74 859 (0) |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv. | 42 000 | 42 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 14 472 | 15 472 (+1
000) |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 152 172 | 152 172 (0) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 051 783 | 7 048 783 (-3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 603 | 100 603 (0) |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | 7 960 | 7 960 (0) |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 61 969 | 61 969 (0) |
| 70 | Tilskudd | 6 978 | 6 978 (0) |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| 2 322 | 2 322 (0) |
441 | | Oslo
politidistrikt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 406 106 | 1 406 106 (0) |
442 | | Politihøgskolen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 267 931 | 267 931 (0) |
443 | | Oppfølging
av innsynsloven | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 200 | 5 200 (0) |
| 70 | Erstatninger | 2 769 | 2 769 (0) |
445 | | Den høyere
påtalemyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 105 794 | 105 794 (0) |
446 | | Den militære
påtalemyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 999 | 4 999 (0) |
448 | | Grensekommissæren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 852 | 4 852 (0) |
450 | | Sivile
vernepliktige | | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 437 | 100 437 (0) |
452 | | Sentral
krisehåndtering | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 140 | 9 140 (0) |
455 | | Redningstjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 406 874 | 406 874 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 248 | 6 248 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 12 895 | 12 895 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 6 099 | 6 099 (0) |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | 82 521 | 82 521 (0) |
460 | | Spesialenheten
for politisaker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 864 | 24 864 (+3
000) |
466 | | Særskilte
straffesaksutgifter m.m. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 626 591 | 626 591 (0) |
467 | | Norsk
Lovtidend | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 639 | 3 639 (0) |
468 | | Kommisjonen
for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 357 | 11 357 (0) |
470 | | Fri rettshjelp | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 219 | 6 219 (0) |
| 70 | Fri sakførsel
| 390 878 | 390 878 (0) |
| 71 | Fritt rettsråd
| 198 223 | 198 223 (0) |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 23 975 | 23 975 (0) |
471 | | Statens
erstatningsansvar | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre
| 121 225 | 121 225 (0) |
| 71 | Erstatningsansvar m.m.
| 142 940 | 142 940 (0) |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging | 14 399 | 14 399 (0) |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 29 684 | 29 684 (0) |
474 | | Konfliktråd | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 095 | 41 095 (0) |
475 | | Bobehandling | | |
| 1 | Driftsutgifter | 51 411 | 51 411 (0) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 7 274 | 7 274 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 5 | 15
894 648 | 15
895 648 (+1
000) |
Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
3400 | | Justisdepartementet | | |
| 1 | Diverse inntekter | 75 | 75 (0) |
3410 | | Rettsgebyr | | |
| 1 | Rettsgebyr | 1 136 088 | 1 136 088 (0) |
3412 | | Tinglysingsprosjektet | | |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| 37 057 | 37 057 (0) |
3413 | | Jordskifterettene | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 969 | 9 969 (0) |
| 2 | Sideutgifter | 2 215 | 2 215 (0) |
3430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 45 855 | 45 855 (0) |
| 3 | Andre inntekter | 5 567 | 5 567 (0) |
| 4 | Tilskudd | 1 446 | 1 446 (0) |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | | |
| 3 | Andre inntekter | 1 630 | 1 630 (0) |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Gebyrer | 470 040 | 470 040 (0) |
| 2 | Refusjoner mv. | 206 145 | 206 145 (0) |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | 1 007 | 1 007 (0) |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| 75 000 | 75 000 (0) |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| 640 021 | 640 021 (0) |
3441 | | Oslo
politidistrikt | | |
| 2 | Refusjoner | 21 614 | 21 614 (0) |
| 3 | Salgsinntekter | 182 | 182 (0) |
| 5 | Personalbarnehage | 2 531 | 2 531 (0) |
3442 | | Politihøgskolen | | |
| 2 | Diverse inntekter | 5 255 | 5 255 (0) |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | 14 677 | 14 677 (0) |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter | | |
| 1 | Inntekter av arbeid | 38 153 | 38 153 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 445 | 445 (0) |
3455 | | Redningstjenesten | | |
| 1 | Refusjoner | 18 164 | 18 164 (0) |
3470 | | Fri rettshjelp | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger
m.m. | 2 876 | 2 876 (0) |
3474 | | Konfliktråd | | |
| 2 | Refusjoner
| 1 000 | 1 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
737 012 | 2
737 012 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 5 | 13
157 636 | 13
158 636 (+1
000) |
| | Sum rammeområde
5 - rammevedtak | -1 000 | 0 |
Rammeområde 5
(Justis)
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2007 fremlegge for Stortinget en beskrivelse
og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse
av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner
eller vartektssurrogat.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides konkret plan for gjennomføring og finansiering
av tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvor det
er hensiktsmessig å lokalisere de øvrige regionale
Barnas Hus og komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling i
Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det gjennomføres en uavhengig evaluering av saksbehandlingsverktøyet
SIAN.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har
omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel,
anses som aleneforsørger.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen innføre
et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester
og DNA-analyser.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en utredning i forhold til behovet for og alternativ plassering
av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative
disipliner.
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å åpne
for at flere private aktører kan analysere DNA, i en situasjon
hvor analysekapasiteten er sprengt og ikke kan påregnes redusert
uten hjelp i en overgangsfase.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 59 700 000 | | |
| | | | | | |
400 | | Justisdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 226 977 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 11 383 000 | | |
| | | | | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 | | 1 305 369
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 36 831 000 | | |
| | | | | | |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 60 452 000 | | |
| | | | | | |
412 | | Tinglysingsprosjektet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 124 357 000 | | |
| | | | | | |
413 | | Jordskifterettene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 150 477 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 2 147 000 | | |
| | | | | | |
414 | | Forliksråd og
andre domsutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 97 280 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 52 679 000 | | |
| | | | | | |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 085 258
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | | 53 981 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 74 859 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv.,
kan overføres | | 42 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 15 472 000 | | |
| | | | | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 152 172 000 | | |
| | | | | | |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | | 7 048 783
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 100 603 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres | | 7 960 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | | 61 969 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 6 978 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| | 2 322 000 | | |
| | | | | | |
441 | | Oslo politidistrikt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | | 1 406 106
000 | | |
| | | | | | |
442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 267 931 000 | | |
| | | | | | |
443 | | Oppfølging av
innsynsloven | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 200 000 | | |
| 70 | Erstatninger, overslagsbevilgning | | 2 769 000 | | |
| | | | | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 105 794 000 | | |
| | | | | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 999 000 | | |
| | | | | | |
448 | | Grensekommissæren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 852 000 | | |
| | | | | | |
450 | | Sivile vernepliktige | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 100 437 000 | | |
| | | | | | |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 140 000 | | |
| | | | | | |
455 | | Redningstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 406 874 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 6 248 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 12 895 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | | 6 099 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | | 82 521 000 | | |
| | | | | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 864 000 | | |
| | | | | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 626 591 000 | | |
| | | | | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 639 000 | | |
| | | | | | |
468 | | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av
straffesaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 11 357 000 | | |
| | | | | | |
470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 219 000 | | |
| 70 | Fri sakførsel
| | 390 878 000 | | |
| 71 | Fritt rettsråd
| | 198 223 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | | 23 975 000 | | |
| | | | | | |
471 | | Statens erstatningsansvar | | | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | | 121 225 000 | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | | 142 940 000 | | |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging,
overslagsbevilgning | | 14 399 000 | | |
| | | | | | |
472 | | Administrasjon av særskilte
erstatningsordninger m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 29 684 000 | | |
| | | | | | |
474 | | Konfliktråd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 41 095 000 | | |
| | | | | | |
475 | | Bobehandling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 51 411 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 7 274 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 15 895 648
000 |
Inntekter |
3400 | | Justisdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 75 000 | | |
| | | | | | |
3410 | | Rettsgebyr | | | | |
| 1 | Rettsgebyr | | 1 136 088
000 | | |
| | | | | | |
3412 | | Tinglysingsprosjektet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| | 37 057 000 | | |
| | | | | | |
3413 | | Jordskifterettene | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| | 9 969 000 | | |
| 2 | Sideutgifter | | 2 215 000 | | |
| | | | | | |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| | 45 855 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | | 5 567 000 | | |
| 4 | Tilskudd | | 1 446 000 | | |
| | | | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | | | | |
| 3 | Andre inntekter | | 1 630 000 | | |
| | | | | | |
3440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 470 040 000 | | |
| 2 | Refusjoner mv. | | 206 145 000 | | |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | | 1 007 000 | | |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| | 75 000 000 | | |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| | 640 021 000 | | |
| | | | | | |
3441 | | Oslo politidistrikt | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 21 614 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | | 182 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage | | 2 531 000 | | |
| | | | | | |
3442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 5 255 000 | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | | 14 677 000 | | |
| | | | | | |
3450 | | Sivile vernepliktige, driftsinntekter | | | | |
| 1 | Inntekter av arbeid | | 38 153 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 445 000 | | |
| | | | | | |
3455 | | Redningstjenesten | | | | |
| 1 | Refusjoner | | 18 164 000 | | |
| | | | | | |
3470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger
m.m. | | 2 876 000 | | |
| | | | | | |
3474 | | Konfliktråd | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 1 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 737 012 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 412 post 1 | kap. 3412 post 1 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og
4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3
og 6 |
kap. 441 post 1 | kap. 3441 postene 2, 3
og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 post 2 og 3 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
kap. 474 post 1 | kap. 3474 post 2 |
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2007 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 mill. kroner |
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2007 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning
under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med
inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2007 kan:
1. nettoføre
som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle
driftsutgifter, inntekter ved avholdelse av kurs og konferanser
i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2007 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik
det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige
i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Jeg viser til St.prp. nr. l (2006-2007) for
Justisdepartementet. Jeg vil med dette gjøre oppmerksom
på og rette opp noen feil eller tekstlige unøyaktigheter
i proposisjonen.
I St.prp. nr. l (2006-2007) for Justisdepartementet, side
13, står det: "..det foreslås å øke
godtgjørelsen til bistandsadvokater med 1,5 timer pr. dag
for å ivareta rettigheter til ofre og pårørende
på en god måte".
Videre står det under kategori 06.60,
side 148, at en oppjustering av stykkprisen til bistandsadvokater
med l,5 time pr. dag vil bidra til å styrke ofrenes stilling
i straffesaker, mens det på side 149 (høyre kolonne)
står at det foreslås en viss oppjustering av stykkprisen
til bistandsadvokater. Under kap. 466, post 01, side 151, står
det at stykkprisen til bistandsadvokater foreslås oppjustert
for å styrke ofrene stilling.
Omtalen av dette tiltaket er ikke presist, og
kan være misvisende. Det riktige skal være at
det foreslås å øke godtgjørelsen
til bistandsadvokatene i gjennomsnitt med 1,5time til forberedelse pr. dag under hovedforhandling
i tingretten for dag 1-5. Den samme økningen foreslås
for dag l ved hovedforhandling for lagmannsretten. Forslaget
vil ikke endre honoraret i hovedforhandlinger som går over
mer enn fem dager, da slike saker ikke honoreres etter stykkprisforskriften.
På side 14 står det at det
foreslås å redusere gebyret for enkelte tvangsforretninger
i 2007 som på usikkert grunnlag er anslått å tilsvare
om lag 230 mill. kr. Videre står det at: "Det foreslås å endre
gebyret for begjæring om. tvangsforretning fra 2,1. rettsgebyr
til 1,85 rettsgebyr (med ca. 215 kr, fra 1806 kr til 1591 kr) og
tilleggsgebyret for avholdt, tvangsforretning på 2,6 rettsgebyr (2236
kr) tas bort".
Lignende omtale står på side
96 under kategori 06.40.
Ordlyden er imidlertid upresis. Tvangsforretning
er et noe vidt begrep, og en mer presis ordlyd vil være;
det foreslås å redusere gebyret for begjæring
om utleggsforretning fra 2,l R til 1,85R
(nedgang på 215 kr), og å ta bort tilleggsgebyr
for avholdt utleggsforretning med "noe"
til utlegg på 2,6R (2236 kr).
Denne mer presise ordlyden er brukt under postomtalen
på kap. 3440, post 07, side 121. Det legges til grunn at
om lag 75% av alle tvangsforretninger er utleggsforretninger.
I tabellen midt på side 78 - nye plasser
gjennomført og under arbeid 2006-2007 - framgår
det at det ved Ilseng fengsel vil bli åpnet 6 nye lukkede
plasser, med oppstart 1. halvår 2007. Det riktige skal
være at det vil bli åpnet 6 nye åpne plasser,
med oppstart høsten 2007.
På side 86 omtales innsattes bruk av
IKT blant annet som følger: "... Innsattes bruk av IKT
stiller særlige sikkerhetsmessige utfordringer. Innsatte
kan ha høy datakompetanse og utnytte denne til å få tilgang
til ukontrollert kommunikasjon. Kriminalomsorgen samarbeider med
utdanningsmyndighetene for å etablere en ny løsning
for bruk av IKT i fengsler. Løsningen vil sikre at innsatte
får et godt utdanningstilbud samtidig som sikkerheten ivaretas.
Et pilotprosjekt ble iverksatt ved ett fengsel i september 2006
og er planlagt utvidet med ytterligere tre fengsler i en tidsbegrenset
forsøksperiode. Målet er å utvide internettilgangen
til alle fengsler som har et skoletilbud."
Ovennevnte omtale er ikke helt riktig. Det har
vist seg vanskelig å få etablert nødvendige
datalinjer, slik at pilotprosjektet av tekniske årsaker
foreløpig ikke er etablert. Alternativer utredes nå,
med sikte på å finne en god løsning så raskt
som mulig.
Oslo, i justiskomiteen, den 1. desember 2006
|
Anne Marit Bjørnflaten
leder og ordf. for kap. 400 og 3400 |
|
Elisabeth Aspaker
ordf. for kap. 61, 410, 411, 412, 3410 og 3412 |
Thomas Breen
ordf. for kap. 440, 441, 442, 3440, 3441 og 3442 |
André Oktay Dahl
ordf. for kap. 413, 414 og 3413 |
Jan Arild Ellingsen
ordf. for kap. 460, 466, 467, 468 og 471 |
Ingrid Heggø
ordf. for kap. 455 og 3455 |
Solveig Horne
ordf. for kap. 472, 474 og 3474 |
Hilde Magnusson Lydvo
ordf. for kap. 450, 452, 470, 475, 3450 og 3470 |
Thore A. Nistad
ordf. for kap. 443, 445, 446 og 448 |
Kirsti Saxi
ordf. for kap. 430, 432, 3430 og 3432 |