5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen gir en egen omtale av forskning og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2007-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette gi en økt avkastning på ca. 440 mill. kroner i 2008. Internasjonalisering av norsk forskning er prioritert i budsjettforslaget gjennom bevilgning til norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, samt bevilgning til Det internasjonale polaråret 2007-2008. Foruten internasjonalisering er forskning i nordområdene, miljørelevant forskning og høy kvalitet i forskningen sentrale prioriteringer i 2007.

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til grunnforskning. Avkastningen i Forskningsfondet vil i 2007 blant annet bli brukt til å styrke de tematiske satsingsområdene, til forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena og til strategiske høyskoleprosjekter. Fondsavkastningen finansierer også ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon som er etablert for å styrke langsiktig, grunnleggende forskning i næringslivet. Forskningsetisk arbeid foreslås styrket; vesentlig ved de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk.

5.2 Kunnskapsdepartementet - Forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 255 026 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene for instituttet i 2007. Komiteen er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg videre at det ikke er funnet rom for særskilte bevilgninger til utbygging av værradar­nettet, til tross for merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse medlemmer viser til behovet for et bedre utbygd værradarnett, ogforutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for økt tempo i værradar-utbyggingen.

Disse medlemmer merker seg at departementet tar sikte på en gjennomgang innenfor dagens organisering av hvilke deler av den meteorologiske tjenesten som skal løses innenfor den offentlig finansierte virksomheten og hvilke deler som skal løses av det kommersielle markedet. Disse medlemmer ser dette som positivt og imøteser resultatene av denne gjennomgangen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 310 534 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til de overordnede føringene for 2007, herunder blant annet prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging av evalueringene av norske forskningsmiljøer, samt prioritering av postdoktorstipend og frie prosjekt. Komiteen vil særlig understreke betydningen av sistnevnte, og påpeke viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse av forskningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet med 24 mrd. kroner. Kapitalen i fondet vil no vere 60 mrd. kroner. Overføringane frå fondet til Noregs forskingsråd blir auka med om lag 232 mill. kroner sia avkastinga aukar på grunn av kapitalauken. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette området.

Fleirtalet er bekymra over at forskinga i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Fleirtalet er derfor nøgde med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til drøftingar med næringslivsaktørar om korleis dette kan betrast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringspartiene viser til en moderat økning i bevilgningene til forskning, og at Soria Moria-erklæringen er offensiv på dette området. Disse medlemmer mener det er et stort sprik mellom den offensive programerklæringen og det svake budsjettforslaget. Disse medlemmer har registrert at virkelighetsoppfatningen er svært ulik mellom regjeringspartiene og en samlet universitets-, høyskole- og forskningssektor. Disse medlemmer viser til brev til komiteen datert 15. oktober 2006 hvor det reageres sterkt på den meget svake forskningsprofilen i statsbudsjettet for 2007. Brevet er underskrevet av Abelia, Akademikerne, Forskerforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NAVO, NITO, Norsk Industri, Norsk Studentunion, Næringslivets Hovedorganisasjon, Studentenes landsforbund, Tekna, Unio, Universitets- og høgskolerådet, Universitet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo, YS, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Per i dag ligger man bak dette målet. Disse medlemmer minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for større bevilgninger til vitenskapelig utstyr i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil minne om at dette er en viktig del av forskningsinnsatsen, og at sektoren har et betydelig etterslep på dette området. Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for nye stipendiatstillinger, og vil minne om opptrappingsplanen på dette området. Disse medlemmer forutsetter at man i langt større grad tar hensyn til disse områdene i kommende budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i sitt budsjettforslag. Etter disse medlemmers mening er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger. Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. I henhold til den vedtatte opptrappingsplanen skulle det opprettes 350 stipendiatstillinger i 2007, og nullveksten i Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed et brudd med opptrappingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at 20 mill. kroner av bevilgningen til Norges forskningsråd øremerkes til Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 271.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke post 52 med 210 mill. kroner. Av dette skal 180 mill. kroner gå til anskaffelse av vitenskapelig utstyr for å styrke forskningsmeldingens tematiske satsingsområder og teknologiplattformene. 30 mill. kroner bevilges til 100 frie stipendiater.

Disse medlemmer peker på at det er et betydelig etterslep når det gjelder investeringer i vitenskapelig utstyr, og at utstyr er en vesentlig forutsetning blant annet for å oppfylle målsettingene i forskingsmeldingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til opprettelse av ca. 350 nye stipendiatstillinger.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forsk­ningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger.

Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.

For å ytterlige holde framdriften oppe med hensyn til økt forskningsinnsats, viser dette medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Norges forskningsråd med 265 mill. kroner. En slik bevilgning innebærer en styrking av flere virkemidler, herunder også støtte til fri grunnforsk­ning. At en sikrer frihet for forskningen, er det beste utgangspunktet man kan ha for å sikre høy kvalitet og ytterligere fornyelse.

For å rette opp skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer UiS, foreslår dette medlem å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges Forskningsråd til nevnte institusjon. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader omhandlende UiS og forskningsfinansiering under kap. 271.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens manglende satsing på forskning og utvikling på miljøområdet. Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell interesse og særlig kompetanse til å yte vesentlige bidrag, vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 80 mill. kroner over kap. 1830 til energi- og miljøforsk­ning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges forskningsråd til forskning på miljøteknologi, jf. anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 939 560 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merka seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar 2007, slik at samla kapital i Fondet blir 60 mrd. kroner. Vidare har komiteen merka seg at overføringane frå Fondet til Noregs forskingsråd blir auka med om lag 232 mill. kroner som følgje av større avkasting i 2007 på grunn av kapitalauken fra 2006. Av dette skal det mellom anna fordelast 80 mill. kroner til ei stor satsing på Det internasjonale polaråret. Komiteen har merka seg at den norske innsatsen mellom anna skal rettast mot betre samarbeid i nordområda og meir presise klimaprognosar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet med 24 mrd. kroner. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forsking står fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette området.

Fleirtalet er uroa over at forskinga i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Fleirtalet er derfor nøgd med at departementet har tatt initiativ til drøftingar med nærings­livsaktørar om korleis dette kan betrast.

Fleirtalet sluttar seg til løyvingsforslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av å investere for fremtiden. Å sørge for god kapitalavsetning i Forsk­ningsfondet er viktig for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen.

Disse medlemmer mener at Regjeringens økning av fondskapitalen med 10 mrd. kroner langt fra er offensiv nok for å nå den tverrpolitisk vedtatte målsettingen i forskningsmeldingen om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, og at 1 pst. av dette skal komme fra offentlige kilder. Dersom et slikt mål skal være realistisk, må det følges opp med nødvendige bevilgninger.

Disse medlemmer mener det foreliggende budsjettet øker avstanden til denne målsettingen. Regjeringens foreslåtte fondsøkning vil gi ca. 440 mill. kroner i økt avkastning i 2008. Dette er et beskjedent beløp i forhold til behovet. Disse medlemmer minner samtidig om at Regjeringen kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte kapitaløkningen i fondet i budsjettet for 2006. Det betyr at avkastningen for 2007 vil bli mellom 800 og 900 mill. kroner mindre enn den ville ha blitt dersom regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag hadde blitt stående, og regjeringen Stoltenberg frasa seg dermed muligheten til å sikre forskningen mer penger i 2007. Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fondskapitalen med 39 mrd. kroner i 2006, for å sørge for at målsettingene i forskningsmeldingen kunne nås innen 2010.

Disse medlemmer viser til at det synes å være en tendens at Regjeringen øremerker en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs 7. rammeprogram og IPY (Det internasjonale polaråret). Dette er etter disse medlemmers syn en bekymringsfull tendens, som bidrar til at det bevilges mindre penger til forskningsformål over de ordinære budsjettene. En slik utvikling vil ikke føre Norge nærmere målsettingene i forskningsmeldingen. Det er viktig å finne en god balanse mellom å trappe opp forsk­ningsinnsatsen gjennom ordinære bevilgninger og å styrke Forskningsfondet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet for samme periode."

Disse medlemmer viser til at det i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 var omtalt en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen 2006-2010. Opptrapping både gjennom Forsk­ningsfondet og ordinære budsjettbevilgninger ble omtalt. I Regjeringens budsjettforslag for 2007 er opptrappingsplanen ikke fulgt opp, og ikke omtalt videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter der det foreslås å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Kapitaløkningen i fondet er i disse partiers alternative budsjett foreslått til 35 mrd. kroner. En slik bevilgning ville sikret 1,1 mrd. kroner ekstra i avkastning fra fondet i 2008, og disse pengene er øremerket forskningsformål. Fondskapitalen ville da vært på 85 mrd. kroner pr. 1. januar 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser det uklokt å nedjustere målet om at 3 pst. av BNP skal brukes til forskningsformål innen 2010,eller å endre fordelingen mellom offentlig og privat andel av forskningsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader innledningsvis under pkt. 2.2 om innretningen av 3 pst. -målet i Forskningsmeldingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til økning ikke engang er halvparten av hva Regjeringen kuttet i forslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette medlem mener fondet er et svært sentralt virkemiddel for blant annet å sikre langsiktighet i forskningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke fondet med ytterligere 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt bevilgning til forskning på 660 mill. kroner i 2008.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der Venstre foreslår å øke Fondet for forskning og nyskaping med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,5 mrd. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene. Dette medlem vil også påpeke at 100 mrd. kroner er størrelsen det nåværende regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti foreslo for fondet i 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005).

Gaveforsterkning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill. kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen, for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver fra en enkeltgiver. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til private givere og til forskningssektoren som helhet. Disse medlemmer viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning i Norges forsk­ningsråd (Forskningsrådet). At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen, er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik Regjeringen gjør."

Disse medlemmer viser til at det skal være innført krav om at det skal være offentlige oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for Private Høyskoler (NPH) til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil peke på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen ikke virker diskriminerende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner for å rette opp Regjeringens omdisponering i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 140 937 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merka seg at på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomgår Forskingsrådet dei institutta som arbeider innanfor det arbeids- og sosialpolitiske området og området for utanriks- og tryggleikspolitikk for å eventuelt finne forbetringstiltak. Gjennomgangen skal vere ferdig 1. januar 2007.

Komiteen viser til at Regjeringa føreslår å auke løyvingane til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo med kr 3 750 000 for ei generell styrking av verksemda og for å dekkje opptrappinga av arbeidet med Kavli-prisane.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 807 529 000 under dette kapitlet.

Komiteenvil i enda større grad påpeke behovet for internasjonale samarbeidstiltak for å styrke Norges muligheter til å nå målet om å bli en ledende forsk­ningsnasjon. Målet med dette er å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreser at det er en stigende interesse for studenter fra Norge til å søke seg til Instituttet Cern i Sveits. De norske studentene utgjør i dag om lag 10 pst. av teknologistudentene ved instituttet.

Disse medlemmerser også at det jobbes med å utvikle et felles europeisk forskningsområde (ERA), noe disse medlemmer imøteser med stor forventning.

Disse medlemmer vil også sette fokus på nødvendigheten av et enda tettere samspill mellom kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon.

Videre ser disse medlemmer med interesse på arbeidet med å styrke båndene mellom entreprenørskap og innovasjon (CIP) som er tenkt utviklet med en ramme på 7 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at den langsiktige forskningen på bruk av alternative energikilder som pågår, herunder det pågående arbeidet med thorium, er av stor interesse for Norge.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet - Forsk­ning, nyskaping og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forsk­ningsråd, jf. også punkt 5.1 foran. ((Bevilgningene gjelder brukerstyrt og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, Teknologirådet, administrasjon av SkatteFUNN-ordningen og forprosjektmidler til deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig i småbedrifter behandles også her.))

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 081 000 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flertallsregjeringa har økt de offentlige bevilgningene til forskning med 2,3 mrd. kroner og økt kapitalen i Forskningsfondet med 24 mrd. kroner. Flertallet er bekymra over at forskningen i næringslivet reelt sett var lavere i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med økte offentlige bevilgninger og oppgangskonjunktur. Flertallet vil presisere at det er nødvendig at næringslivet øker sin del av forskningen for at man skal nå felles ambisjoner om en kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Flertallet er derfor tilfreds med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til drøftinger med næringslivet om hvordan dette kan bedres.

Flertallet ser instituttsektoren som viktige bidragsytere mht. forskning, og imøteser departementets behandling av nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren.

Flertallet mener at brukerstyrte prosjekter kan være et godt virkemiddel for å skape synergieffekter mellom næringslivet og forskning. SkatteFUNN er et annet tiltak for å stimulere forskning i næringslivet.

Flertallet er kjent med at Senter for statlig økonomistyring har evaluert økonomistyringen og administrasjonen av SkatteFUNN. Flertallet er positive til at Regjeringen på bakgrunn av blant annet dette vurderer å iverksette tiltak for å bedre økonomistyringen av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at man per i dag ligger bak målet om 3 pst. av BNP. Disse medlemmer minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Næringslivet er en viktig partner for akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene vokser. Dette virkemidlet har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedrifts-økonomisk lønnsomhet og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av å satse på de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det er viktig at disse har solid basisfinansiering.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle utløse investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU i næringslivet. Ordningen kan karakteriseres som svært vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt forslag foreslår innstramminger i den eksisterende ordningen, til tross for at evalueringen av denne ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer mener at eventuelle justeringer av SkatteFUNN bør sees i sammenheng med øvrige virkemidler slik at samlet nivå på innsatsen overfor næringslivet økes.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den foreslåtte innstramming i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer ser på SkatteFUNN som en effektiv og lite byråkratisk ordning som har vist seg å nå ut til bedrifter over hele Norge. Ordningen har dermed nådd fram til en del av næringslivet som det kan være vanskelig å nå fram til gjennom tradisjonelle støttetiltak. Det er i dette lys oppsiktsvekkende at Regjeringen foretar innstramminger i en ordning uten noen nærmere begrunnelse, mens ordningen er under evaluering og før noen konklusjoner er framkommet av denne evalueringen.

Disse medlemmer vil samtidig understreke sin bekymring for at Regjeringen synes å forlate den nasjonale målsettingen om en forskningsandel på 3 pst. av BNP innen 2010. Næringslivet ligger svært langt bak en målsetting om å nå 2/3 av denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke det uheldige i å stramme inn på en ordning som fungerer godt, og at det tyder på manglende forståelse fra Regjeringen for hvilke virkemidler som skal til for å stimulere næringslivet til økt forskningsinnsats.

Disse medlemmer har merket seg at det fra næringslivet har kommet sterke signaler om at innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen kan komme til å få langt sterkere utslag enn det som er anslått av departementet, og vil følge utviklingen i bruk og omfang av SkatteFUNN nøye.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren. Dette er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre på et produktivt samspill mellom næringsliv og akademia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at den økte forskningsinnsatsen må rettes inn mot økt framtidig verdiskaping og velferd. Det gjøres best gjennom næringslivsorienterte løsninger. Å øke det direkte statlige engasjementet ved å heve statens andel av 3-prosentmålet er derfor etter disse medlemmers mening ingen god løsning. Fokuset må heller rettes mot incentiver som skaper oppmerksomhet rundt og engasjement for forskning i det private næringsliv.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Disse medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringen i forrige periode la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen. Denne planen ble svært godt mottatt av hele næringen, og slik sett blir det interessant å se hva som kan komme ut av en ny prosess så kort etter den forrige. Disse medlemmer mener imidlertid at det burde være mer interessant å bruke ressurser på oppfølging av handlingsplanen den forrige regjeringen la fram i stedet for å utarbeide nok et strategidokument.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslo å øke tilskuddet på post 50 med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren med bevilgning på 80 mill. kroner, samt å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006.

SSRI

Komiteen har merket seg forslaget om å opprette Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI). IKT-næringens organisasjoner, Sintef, Hydro, Telenor og Det Norske Veritas peker på et betydelig behov for å øke utdanningen av forskere innen IKT, og de har signalisert vilje til å delta i etablering og drift av en forskerskole sammen med Simula, Universitetet i Oslo og Bærum kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt forskerutdanning er et helt sentralt element i å realisere ambisjonene for økt forsk­ningsinnsats i norsk næringsliv, og disse medlemmer har merket seg at SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med god tilknytning til næringslivet. Disse medlemmer er positive til forslaget om å opprette SSRI og håper det vil være mulig å få etablert skolen raskt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres."

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 395 140 000 under dette kapitlet.

Komiteen påpeker viktigheten av et tett samarbeid mellom de ulike instituttene innen hav-, fiskeri- og akvaforskning. Norges forskningsråds rolle på dette området er av vesentlig betydning. Økt kommersialisering av forskningsresultater er et viktig element i mange lands innovasjonsstrategi, derfor bør Norge på dette området ligge helt i spissen på forskningsresultater. Komiteen slutter seg derfor til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at fangstinntekter finansierer deler av Havforskningsinstituttets virksomhet. Disse medlemmer er også kjent med at det fra fiskerinæringen blir stilt kritiske spørsmål om avtaler Havforsk­ningsinstituttet inngår med aktører i næringen når det gjelder forskningsfangst, og at det er de samme aktørene som får avtaler hvert år. Disse medlemmer mener at det kan være uheldig at Havforskningsinstituttet opptrer som en stor aktør innenfor fiskerinæringen.

Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved fornuften av at Havforskningsinstituttet på denne måten kobles opp mot kommersielle fiskeriinteresser. Disse medlemmer ber departementet vurdere om slike fangstinntekter bør erstattes av ordinære bevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer mener at Havforskningsinstituttet som forskningsinstitutt er best tjent med å være frikoblet opp mot tradisjonell næringsvirksomhet, slik at det ikke er grunnlag for å trekke i tvil instituttets forskning og forskningsresultater.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 205 470 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som blir gjennomført av forskningsfartøyene og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 82 255 000 til NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes risikohåndtering for dette området. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke NIFES ved å tilføre post 1 ytterligere 2 mill. kroner.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 394 450 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU økes med 40 mill. kroner, fordelt med 30 mill. kroner til post 50 Norges forskningsråd, og med 10 mill. kroner til post 70 Tilskudd til fiskeriforskning. Disse medlemmer viser til de store mulighetene som kysten representerer for næringsutvikling i Norge, ikke minst i forhold til oppdrettsnæringen. Det er derfor behov for å forsterke forskningsinnsatsen med henblikk på å øke verdiskapingen i havbruksnæringen.

5.5 Landbruks- og matdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår i en bevilgning på i alt kr 367 873 000 til forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd (post 50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post 51) som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.

Komiteen merker seg at instituttstrukturen innen landbruksforskning er i sterk endring, og anser disse endringene som viktige for å sikre at Norge kan opprettholde konkurransedyktige forskningsmiljøer i sektoren. Komiteen merker seg likevel at resultatutviklingen i samtlige institutt som nå er en del av BIOFORSK var negativ det siste året som selvstendige institutter. Det er viktig at departementet følger utviklingen både for BIOFORSK og for det nye Norsk institutt for skog og landskap tett, slik at man får de forventede synergieffekter ut av omorganiseringene. Komiteen vil følge med på om dette skjer innenfor de antydede omstillingskostnadene.

Komiteen merker seg at det vil bli lagt fram en sak på den framtidige organiseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap i Revidert nasjonalbudsjett 2007, og mener det er viktig at man nå får en avklaring på denne saken.

Komiteen vil berømme landbruksforskningen for å ha en positiv utvikling i kvinneandelen blant forskere. Komiteen har for øvrig ingen merknader til proposisjonen.