Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2006-2007)
for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2007-budsjettet
og fordeling på ulike departementer framgår.
Regjeringen foreslår å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner
til 60 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette gi en økt
avkastning på ca. 440 mill. kroner i 2008. Internasjonalisering
av norsk forskning er prioritert i budsjettforslaget gjennom bevilgning
til norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og
teknologisk utvikling, samt bevilgning til Det internasjonale polaråret
2007-2008. Foruten internasjonalisering er forskning i nordområdene,
miljørelevant forskning og høy kvalitet i forskningen
sentrale prioriteringer i 2007.
Regjeringen foreslår å styrke
ordningen med offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til
grunnforskning. Avkastningen i Forskningsfondet vil i 2007 blant
annet bli brukt til å styrke de tematiske satsingsområdene,
til forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena og til strategiske
høyskoleprosjekter. Fondsavkastningen finansierer også ordningen
med Senter for forskningsdrevet innovasjon som er etablert for å styrke
langsiktig, grunnleggende forskning i næringslivet. Forskningsetisk
arbeid foreslås styrket; vesentlig ved de regionale komiteene
for medisinsk forskningsetikk.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 255 026 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats
i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier
og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener
er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar
også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene
for instituttet i 2007. Komiteen er også opptatt
av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes
for framtiden og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen
for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
videre at det ikke er funnet rom for særskilte bevilgninger
til utbygging av værradarnettet, til tross for
merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse
medlemmer viser til behovet for et bedre utbygd værradarnett,
ogforutsetter at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en plan for økt tempo i værradar-utbyggingen.
Disse medlemmer merker seg at
departementet tar sikte på en gjennomgang innenfor dagens
organisering av hvilke deler av den meteorologiske tjenesten som
skal løses innenfor den offentlig finansierte virksomheten
og hvilke deler som skal løses av det kommersielle markedet. Disse
medlemmer ser dette som positivt og imøteser resultatene
av denne gjennomgangen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 310 534 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til de overordnede føringene for 2007, herunder blant annet
prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging
av evalueringene av norske forskningsmiljøer, samt prioritering
av postdoktorstipend og frie prosjekt. Komiteen vil
særlig understreke betydningen av sistnevnte, og påpeke
viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter.
Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse
av forskningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane
til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet
med 24 mrd. kroner. Kapitalen i fondet vil no vere 60 mrd. kroner.
Overføringane frå fondet til Noregs forskingsråd
blir auka med om lag 232 mill. kroner sia avkastinga aukar på grunn
av kapitalauken. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP
sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane
til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står
fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv
på dette området.
Fleirtalet er bekymra over at
forskinga i næringslivet reelt sett var lågare
i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege
løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer
at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig
for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert
utvikling av næringslivet. Fleirtalet er
derfor nøgde med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ
til drøftingar med næringslivsaktørar
om korleis dette kan betrast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket
seg at regjeringspartiene viser til en moderat økning i
bevilgningene til forskning, og at Soria Moria-erklæringen
er offensiv på dette området. Disse medlemmer mener
det er et stort sprik mellom den offensive programerklæringen
og det svake budsjettforslaget. Disse medlemmer har
registrert at virkelighetsoppfatningen er svært ulik mellom
regjeringspartiene og en samlet universitets-, høyskole-
og forskningssektor. Disse medlemmer viser til brev til
komiteen datert 15. oktober 2006 hvor det reageres sterkt
på den meget svake forskningsprofilen i statsbudsjettet
for 2007. Brevet er underskrevet av Abelia, Akademikerne, Forskerforbundet,
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NAVO, NITO,
Norsk Industri, Norsk Studentunion, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Studentenes landsforbund, Tekna, Unio, Universitets- og høgskolerådet,
Universitet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i
Oslo, YS, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i
Stavanger.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for
under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).
Per i dag ligger man bak dette målet. Disse medlemmer minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Disse medlemmer merker seg videre
at det ikke er funnet rom for større bevilgninger til vitenskapelig utstyr
i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil minne om
at dette er en viktig del av forskningsinnsatsen, og at sektoren
har et betydelig etterslep på dette området. Disse
medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for
nye stipendiatstillinger, og vil minne om opptrappingsplanen på dette
området. Disse medlemmer forutsetter at
man i langt større grad tar hensyn til disse områdene
i kommende budsjetter.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig
utstyr i sitt budsjettforslag. Etter disse medlemmers mening er
dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig
utstyr i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem
mot 2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av
vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere
også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i Regjeringens
forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger. Behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke
i årene som kommer. I henhold til den vedtatte opptrappingsplanen skulle
det opprettes 350 stipendiatstillinger i 2007, og nullveksten i
Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed et brudd
med opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering,
som særlig rammer Universitetet i Stavanger. Disse
medlemmer ber Regjeringen sørge for at 20 mill.
kroner av bevilgningen til Norges forskningsråd øremerkes
til Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer viser
til merknad under kap. 271.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke post
52 med 210 mill. kroner. Av dette skal 180 mill. kroner gå til
anskaffelse av vitenskapelig utstyr for å styrke forskningsmeldingens
tematiske satsingsområder og teknologiplattformene. 30
mill. kroner bevilges til 100 frie stipendiater.
Disse medlemmer peker på at
det er et betydelig etterslep når det gjelder investeringer
i vitenskapelig utstyr, og at utstyr er en vesentlig forutsetning
blant annet for å oppfylle målsettingene i forskingsmeldingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner
til opprettelse av ca. 350 nye stipendiatstillinger.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall
postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad
har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente
av en fast stilling. Dette medlem viser derfor til
Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger.
Dette medlem viser derfor til
Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
200 mill. kroner til dette formål.
For å ytterlige holde framdriften oppe
med hensyn til økt forskningsinnsats, viser dette
medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til Norges forskningsråd med 265 mill. kroner. En slik
bevilgning innebærer en styrking av flere virkemidler,
herunder også støtte til fri grunnforskning.
At en sikrer frihet for forskningen, er det beste utgangspunktet
man kan ha for å sikre høy kvalitet og ytterligere
fornyelse.
For å rette opp skjevheten i bevilgningssystemet
med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer UiS,
foreslår dette medlem å øremerke 20 mill.
kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges Forskningsråd til
nevnte institusjon. Dette medlem viser for øvrig til
sine merknader omhandlende UiS og forskningsfinansiering under kap.
271.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens
manglende satsing på forskning og utvikling på miljøområdet.
Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at
utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell interesse
og særlig kompetanse til å yte vesentlige bidrag,
vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe
skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier
er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
80 mill. kroner over kap. 1830 til energi- og miljøforskning.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øremerke
20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges
forskningsråd til forskning på miljøteknologi, jf.
anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet i
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 10 939 560 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merka
seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen
i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar
2007, slik at samla kapital i Fondet blir 60 mrd. kroner. Vidare
har komiteen merka seg at overføringane
frå Fondet til Noregs forskingsråd blir auka med
om lag 232 mill. kroner som følgje av større avkasting
i 2007 på grunn av kapitalauken fra 2006. Av dette skal
det mellom anna fordelast 80 mill. kroner til ei stor satsing på Det
internasjonale polaråret. Komiteen har merka
seg at den norske innsatsen mellom anna skal rettast mot betre samarbeid i
nordområda og meir presise klimaprognosar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane
til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet
med 24 mrd. kroner. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP
sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane
til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forsking står fast,
og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette
området.
Fleirtalet er uroa over at forskinga
i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn
i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar
og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke
i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig
for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert
utvikling av næringslivet. Fleirtalet er
derfor nøgd med at departementet har tatt initiativ til
drøftingar med næringslivsaktørar
om korleis dette kan betrast.
Fleirtalet sluttar seg til løyvingsforslaget
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
viktigheten av å investere for fremtiden. Å sørge
for god kapitalavsetning i Forskningsfondet er viktig
for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen.
Disse medlemmer mener at Regjeringens økning
av fondskapitalen med 10 mrd. kroner langt fra er offensiv nok for å nå den
tverrpolitisk vedtatte målsettingen i forskningsmeldingen
om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010, og at 1 pst. av dette skal komme fra offentlige kilder. Dersom
et slikt mål skal være realistisk, må det
følges opp med nødvendige bevilgninger.
Disse medlemmer mener det foreliggende
budsjettet øker avstanden til denne målsettingen.
Regjeringens foreslåtte fondsøkning vil gi ca.
440 mill. kroner i økt avkastning i 2008. Dette er et beskjedent
beløp i forhold til behovet. Disse medlemmer minner samtidig
om at Regjeringen kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte
kapitaløkningen i fondet i budsjettet for 2006. Det betyr
at avkastningen for 2007 vil bli mellom 800 og 900 mill. kroner
mindre enn den ville ha blitt dersom regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag
hadde blitt stående, og regjeringen Stoltenberg frasa seg
dermed muligheten til å sikre forskningen mer penger i 2007.
Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fondskapitalen
med 39 mrd. kroner i 2006, for å sørge for at målsettingene
i forskningsmeldingen kunne nås innen 2010.
Disse medlemmer viser til at
det synes å være en tendens at Regjeringen øremerker
en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet
til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs
7. rammeprogram og IPY (Det internasjonale polaråret).
Dette er etter disse medlemmers syn en bekymringsfull
tendens, som bidrar til at det bevilges mindre penger til forskningsformål
over de ordinære budsjettene. En slik utvikling vil ikke
føre Norge nærmere målsettingene i forskningsmeldingen.
Det er viktig å finne en god balanse mellom å trappe
opp forskningsinnsatsen gjennom ordinære bevilgninger og å styrke
Forskningsfondet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning
og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære
bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet
for samme periode."
Disse medlemmer viser til at
det i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 var omtalt
en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen 2006-2010.
Opptrapping både gjennom Forskningsfondet og
ordinære budsjettbevilgninger ble omtalt. I Regjeringens
budsjettforslag for 2007 er opptrappingsplanen ikke fulgt opp, og
ikke omtalt videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive partiers alternative
budsjetter der det foreslås å øke kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Kapitaløkningen i fondet er i disse partiers alternative
budsjett foreslått til 35 mrd. kroner. En slik bevilgning
ville sikret 1,1 mrd. kroner ekstra i avkastning fra fondet i 2008,
og disse pengene er øremerket forskningsformål.
Fondskapitalen ville da vært på 85 mrd. kroner
pr. 1. januar 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre anser det uklokt å nedjustere
målet om at 3 pst. av BNP skal brukes til forskningsformål
innen 2010,eller å endre fordelingen mellom offentlig og
privat andel av forskningsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader innledningsvis under pkt. 2.2 om innretningen
av 3 pst. -målet i Forskningsmeldingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til økning
ikke engang er halvparten av hva Regjeringen kuttet i forslaget
fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette
medlem mener fondet er et svært sentralt virkemiddel
for blant annet å sikre langsiktighet i forskningen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke fondet med ytterligere
15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt
bevilgning til forskning på 660 mill. kroner i 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett, der Venstre foreslår å øke Fondet
for forskning og nyskaping med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter
dette utgjøre 100 mrd. kroner, og gitt en rentesats på 3,75
pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre
en ekstra avkastning til forskningsformål på om
lag 1,5 mrd. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den
beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige
forskningsbevilgningene. Dette medlem vil også påpeke
at 100 mrd. kroner er størrelsen det nåværende
regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti foreslo for fondet i
2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning.
I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill.
kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen,
for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge
av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver
fra en enkeltgiver. Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette
opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til
private givere og til forskningssektoren som helhet. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr.
205 (2005-2006):
"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen
finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen
ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning
i Norges forskningsråd (Forskningsrådet).
At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen,
er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning
forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere
grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen
bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen
skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik
Regjeringen gjør."
Disse medlemmer viser til at
det skal være innført krav om at det skal være
offentlige oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner
som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte
krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for
skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for Private Høyskoler (NPH)
til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil
peke på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel
og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen
ikke virker diskriminerende.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100
mill. kroner for å rette opp Regjeringens omdisponering
i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 140 937 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merka
seg at på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomgår
Forskingsrådet dei institutta som arbeider innanfor det
arbeids- og sosialpolitiske området og området
for utanriks- og tryggleikspolitikk for å eventuelt finne
forbetringstiltak. Gjennomgangen skal vere ferdig 1. januar
2007.
Komiteen viser til at Regjeringa
føreslår å auke løyvingane til
Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo med kr 3 750 000
for ei generell styrking av verksemda og for å dekkje opptrappinga
av arbeidet med Kavli-prisane.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 807 529 000 under dette
kapitlet.
Komiteenvil i enda større grad påpeke
behovet for internasjonale samarbeidstiltak for å styrke
Norges muligheter til å nå målet om å bli
en ledende forskningsnasjon. Målet med dette
er å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreser at det
er en stigende interesse for studenter fra Norge til å søke
seg til Instituttet Cern i Sveits. De norske studentene utgjør
i dag om lag 10 pst. av teknologistudentene ved instituttet.
Disse medlemmerser
også at det jobbes med å utvikle et felles europeisk
forskningsområde (ERA), noe disse medlemmer imøteser
med stor forventning.
Disse medlemmer vil også sette
fokus på nødvendigheten av et enda tettere samspill
mellom kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon.
Videre ser disse medlemmer med
interesse på arbeidet med å styrke båndene
mellom entreprenørskap og innovasjon (CIP) som er tenkt
utviklet med en ramme på 7 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at den langsiktige forskningen på bruk av alternative
energikilder som pågår, herunder det pågående
arbeidet med thorium, er av stor interesse for Norge.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping
og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf.
også punkt 5.1 foran. ((Bevilgningene gjelder brukerstyrt
og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, Teknologirådet,
administrasjon av SkatteFUNN-ordningen og forprosjektmidler til
deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning for ulønnet
arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig i småbedrifter
behandles også her.))
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 081 000 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk
for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232
(2004-2005)).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at flertallsregjeringa har økt de offentlige
bevilgningene til forskning med 2,3 mrd. kroner og økt
kapitalen i Forskningsfondet med 24 mrd. kroner. Flertallet er
bekymra over at forskningen i næringslivet reelt sett var
lavere i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med økte offentlige
bevilgninger og oppgangskonjunktur. Flertallet vil
presisere at det er nødvendig at næringslivet øker
sin del av forskningen for at man skal nå felles ambisjoner
om en kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Flertallet er
derfor tilfreds med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ
til drøftinger med næringslivet om hvordan dette
kan bedres.
Flertallet ser instituttsektoren
som viktige bidragsytere mht. forskning, og imøteser departementets
behandling av nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren.
Flertallet mener at brukerstyrte
prosjekter kan være et godt virkemiddel for å skape
synergieffekter mellom næringslivet og forskning. SkatteFUNN
er et annet tiltak for å stimulere forskning i næringslivet.
Flertallet er kjent med at Senter
for statlig økonomistyring har evaluert økonomistyringen
og administrasjonen av SkatteFUNN. Flertallet er
positive til at Regjeringen på bakgrunn av blant annet
dette vurderer å iverksette tiltak for å bedre økonomistyringen
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at man per i dag ligger bak
målet om 3 pst. av BNP. Disse medlemmer minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Næringslivet er en viktig partner for
akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente
ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv. Disse medlemmer mener
at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte
ordningene vokser. Dette virkemidlet har vist seg å utløse
store investeringer fra næringslivet, og evalueringene
av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet
gir god bedrifts-økonomisk lønnsomhet og at de
samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være
enda større.
Disse medlemmer vil også fremheve
viktigheten av å satse på de teknisk-industrielle,
samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene
har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det
er viktig at disse har solid basisfinansiering.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle
utløse investeringer blant annet fra små og mellomstore
bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak
for FoU i næringslivet. Ordningen kan karakteriseres som
svært vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt forslag foreslår
innstramminger i den eksisterende ordningen, til tross for at evalueringen av
denne ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer mener
at eventuelle justeringer av SkatteFUNN bør sees i sammenheng
med øvrige virkemidler slik at samlet nivå på innsatsen
overfor næringslivet økes.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til den foreslåtte innstramming i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer ser
på SkatteFUNN som en effektiv og lite byråkratisk
ordning som har vist seg å nå ut til bedrifter
over hele Norge. Ordningen har dermed nådd fram til en
del av næringslivet som det kan være vanskelig å nå fram
til gjennom tradisjonelle støttetiltak. Det er i dette
lys oppsiktsvekkende at Regjeringen foretar innstramminger i en
ordning uten noen nærmere begrunnelse, mens ordningen er
under evaluering og før noen konklusjoner er framkommet
av denne evalueringen.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke sin bekymring for at Regjeringen synes å forlate
den nasjonale målsettingen om en forskningsandel på 3
pst. av BNP innen 2010. Næringslivet ligger svært
langt bak en målsetting om å nå 2/3
av denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke
det uheldige i å stramme inn på en ordning som
fungerer godt, og at det tyder på manglende forståelse
fra Regjeringen for hvilke virkemidler som skal til for å stimulere
næringslivet til økt forskningsinnsats.
Disse medlemmer har merket seg
at det fra næringslivet har kommet sterke signaler om at
innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen kan komme til å få langt
sterkere utslag enn det som er anslått av departementet,
og vil følge utviklingen i bruk og omfang av SkatteFUNN
nøye.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens
ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren.
Dette er svært viktig for å styrke instituttenes
internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging,
og avgjørende for den næringsrettede forskningen
i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man
innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre
på et produktivt samspill mellom næringsliv og
akademia.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at den økte
forskningsinnsatsen må rettes inn mot økt framtidig
verdiskaping og velferd. Det gjøres best gjennom næringslivsorienterte
løsninger. Å øke det direkte statlige
engasjementet ved å heve statens andel av 3-prosentmålet
er derfor etter disse medlemmers mening ingen god
løsning. Fokuset må heller rettes mot incentiver
som skaper oppmerksomhet rundt og engasjement for forskning i det
private næringsliv.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Disse
medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringen i
forrige periode la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen.
Denne planen ble svært godt mottatt av hele næringen,
og slik sett blir det interessant å se hva som kan komme
ut av en ny prosess så kort etter den forrige. Disse
medlemmer mener imidlertid at det burde være mer
interessant å bruke ressurser på oppfølging
av handlingsplanen den forrige regjeringen la fram i stedet for å utarbeide
nok et strategidokument.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende
organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både
myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere
den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiets alternative
budsjett foreslo å øke tilskuddet på post
50 med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den
næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren med
bevilgning på 80 mill. kroner, samt å bruke 30
mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen
fjernet i 2006.
Komiteen har merket seg forslaget
om å opprette Simula School of Research and Innovation
at The University of Oslo (SSRI). IKT-næringens organisasjoner, Sintef,
Hydro, Telenor og Det Norske Veritas peker på et betydelig
behov for å øke utdanningen av forskere innen
IKT, og de har signalisert vilje til å delta i etablering
og drift av en forskerskole sammen med Simula, Universitetet i Oslo
og Bærum kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt
forskerutdanning er et helt sentralt element i å realisere
ambisjonene for økt forskningsinnsats i norsk
næringsliv, og disse medlemmer har merket
seg at SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med
god tilknytning til næringslivet. Disse medlemmer er
positive til forslaget om å opprette SSRI og håper
det vil være mulig å få etablert skolen
raskt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med
en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and
Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres."
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig
baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende
eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene
gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 395 140 000 under dette
kapitlet.
Komiteen påpeker
viktigheten av et tett samarbeid mellom de ulike instituttene innen
hav-, fiskeri- og akvaforskning. Norges forskningsråds
rolle på dette området er av vesentlig betydning. Økt
kommersialisering av forskningsresultater er et viktig element i mange
lands innovasjonsstrategi, derfor bør Norge på dette
området ligge helt i spissen på forskningsresultater. Komiteen slutter
seg derfor til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at fangstinntekter finansierer deler av Havforskningsinstituttets
virksomhet. Disse medlemmer er også kjent
med at det fra fiskerinæringen blir stilt kritiske spørsmål
om avtaler Havforskningsinstituttet inngår med
aktører i næringen når det gjelder forskningsfangst,
og at det er de samme aktørene som får avtaler
hvert år. Disse medlemmer mener at det kan
være uheldig at Havforskningsinstituttet opptrer som en
stor aktør innenfor fiskerinæringen.
Disse medlemmer mener det kan
stilles spørsmål ved fornuften av at Havforskningsinstituttet
på denne måten kobles opp mot kommersielle fiskeriinteresser. Disse
medlemmer ber departementet vurdere om slike fangstinntekter
bør erstattes av ordinære bevilgninger fra Fiskeri-
og kystdepartementet. Disse medlemmer mener at Havforskningsinstituttet
som forskningsinstitutt er best tjent med å være
frikoblet opp mot tradisjonell næringsvirksomhet, slik
at det ikke er grunnlag for å trekke i tvil instituttets
forskning og forskningsresultater.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 205 470 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som blir gjennomført av forskningsfartøyene
og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 82 255 000 til NIFES -
Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse
medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar
med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og
rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet
og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes
risikohåndtering for dette området. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett
foreslo å styrke NIFES ved å tilføre
post 1 ytterligere 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 394 450 000 under dette
kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett hvor fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU økes med 40 mill. kroner, fordelt med 30 mill. kroner
til post 50 Norges forskningsråd, og med 10 mill. kroner
til post 70 Tilskudd til fiskeriforskning. Disse medlemmer viser
til de store mulighetene som kysten representerer for næringsutvikling
i Norge, ikke minst i forhold til oppdrettsnæringen. Det
er derfor behov for å forsterke forskningsinnsatsen med
henblikk på å øke verdiskapingen i havbruksnæringen.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår i en bevilgning
på i alt kr 367 873 000 til
forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd (post
50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post 51)
som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.
Komiteen merker seg
at instituttstrukturen innen landbruksforskning er i sterk endring,
og anser disse endringene som viktige for å sikre at Norge
kan opprettholde konkurransedyktige forskningsmiljøer i
sektoren. Komiteen merker seg likevel at resultatutviklingen
i samtlige institutt som nå er en del av BIOFORSK var negativ
det siste året som selvstendige institutter. Det er viktig
at departementet følger utviklingen både for BIOFORSK
og for det nye Norsk institutt for skog og landskap tett, slik at
man får de forventede synergieffekter ut av omorganiseringene. Komiteen vil
følge med på om dette skjer innenfor de antydede
omstillingskostnadene.
Komiteen merker seg at det vil
bli lagt fram en sak på den framtidige organiseringen av
Norges veterinærhøgskole og Universitetet for
miljø og biovitenskap i Revidert nasjonalbudsjett 2007,
og mener det er viktig at man nå får en avklaring
på denne saken.
Komiteen vil berømme
landbruksforskningen for å ha en positiv utvikling i kvinneandelen
blant forskere. Komiteen har for øvrig ingen
merknader til proposisjonen.