Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet punkt
5.8 at departementet nå
"vil gjennomføre ei samla vurdering av erfaringane med
bruk av OPS".
Og videre at
"Denne vurderinga vil vere eit grunnlag for å vurdere om
og evt. korleis ein skal nytte slike type ordningar i framtida for å sikre
best mogeleg gjennomføring av veg- og jernbaneanlegg."
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen i "Gul bok" 2006-2007 kap. 9.3
"finner at investering i veg og jernbane fortsatt
bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper,
og at det således ikke etableres en ordning med lånefinansiering".
Og videre at
"Selv om gjeldende budsjettsystem legger til rette
for å gjennomføre investeringene på rasjonell
måte og med betydelig fleksibilitet, vil Regjeringen vurdere
nærmere hvordan en innenfor dagens budsjettsystem kan sikre
bedre prioritering, planlegging og framdrift av samferdselsbevilgninger."
Flertallet er enig i dette. Flertallet ser
fram til denne vurderingen som kan gi en alternativ prosjektfinansieringsmodell
som gir forutsigbar og sammenhengende gjennomføring av
investeringsprosjekter i tråd med det som også har
vært noen av målsettingene bak OPS. Flertallet ber
Regjeringen legge dette fram for Stortinget på egnet måte
senest i statsbudsjettet for 2008.
Flertallet vil avvente Regjeringens
evaluering av de tre iverksatte OPS-prosjektene. Flertallet vil imidlertid
bemerke at utbygging og drift av veger i regi av private OPS-selskaper,
innebærer en stor økning i framtidige statlige
utgifter i form av årlige OPS-vederlag. Dette fordi de
private selskapene må beregne betydelig høyere
kostnader til renter på lån enn staten, samt at
de i tillegg skal ha en avkastning på investert kapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at de to første av foreløpig tre OPS-prøveprosjekter,
E39 Orkdalsvegen og E39 Lyngdal-Flekkefjord, ble ferdig opptil 40
pst. raskere enn det som ville vært tilfelle med tradisjonell
finansiering av vegprosjekter. OPS-løsningen har så langt
gitt raskere gjennomføring og forutsigbare kostnader, også for drift
og vedlikehold. Disse medlemmer er også kjent
med at internasjonale erfaringer har vist effektiviseringsgevinster
på 15 pst.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få fram evalueringsresultatene så raskt
som mulig. Disse medlemmer mener at offentlig-privat
samarbeid (OPS) bør vurderes som anskaffelsesform på prosjekter
hvor det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved
en rask gjennomføring og gevinster med fullfinansiering
fra start. Disse medlemmer under-streker viktigheten
av å satse på gode veger blant annet for å redusere
avstandsulemper og redusere antallet trafikkulykker. Det er store
utfordringer knyttet til både å bygge og vedlikeholde
veger.
Disse medlemmer vil peke på at
det er behov for nye løsninger for finansiering av veger. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen på s. 102
i gul bok skrinlegger prosjektfinansiering. Disse medlemmer mener
derfor at det er desto viktigere at OPS benyttes fremover, og oppfatter
OPS som en offentlig anskaffelsesprosess for større infrastrukturinvesteringer. Disse
medlemmer vil peke på at dette ikke nødvendigvis
innebærer ytterligere privatisering i forhold til hvordan
store infrastrukturprosjekter gjennomføres tradisjonelt.
Disse medlemmer vil understreke
at det finnes en rekke gode prosjekter som kan være aktuelle
for OPS-organisering. Disse medlemmer vil generelt stille
seg positive til dette der det har en faglig og politisk god begrunnelse,
og er ønsket lokalt.
Disse medlemmer mener det kan
være hensiktsmessig å dele OPS-prosjektene i to
kategorier; OPS-varianten som den har vært anvendt i prøveprosjektene og
den mer internasjonalt kjente BOT-modellen. Disse medlemmer kjenner
til at det internasjonalt anbefales og erkjennes at det er BOT-modellen
(Building - Operate - Transfer) (byggeansvar, finansiering, drift
og vedlikehold) som antas å gi de største gevinster for
de samarbeidende partene og dermed samfunnet som helhet.
Disse medlemmer har merket seg
EUs revidering av den originale hviteboken for transport fra 2001, og
at EU jobber med oppfølging av konklusjonene i høringsrapporten
til grønnbok om OPS-prosjekter. Disse medlemmer er
i denne sammenheng spesielt opptatt av at Norge må benytte
gode metoder som kan bidra til vesentlig forbedring i nivået
på investeringer i infrastruktur. Disse medlemmer vil
på det sterkeste understreke behovet for en satsing på mobilitetsforbedringer
for å opprettholde og styrke Norges konkurranseevne.
Disse medlemmer ber
Regjeringen komme tilbake til en vurdering av følgende
prosjekter som OPS/BOT-prosjekter:
– E18 Mosseveien
("Mosseveien i tunnel")
– E6 i Akershus, Hedmark og Oppland
– Rv 2 Kløfta-Kongsvinger
– E39 Kyststamvegen, Stord-Bergen
– E39 Kvivsvegen
– Rv 7 Sokna-Ørgenvika
– E16 Bjørum-Skaret (Sollihøgda)
– Rv 3 (Østerdalen)
– E6 Parsell Sluppen-Stavne (Sør-Trøndelag).
– E18 Vestfold/Telemark
– E136 Ålesund-Oppland
grense
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber dessuten Regjeringen
komme tilbake til en vurdering av følgende prosjekter som
OPS/BOT-prosjekter:
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv å gjennomføre E18-Asker/innfartsåre
Oslo vest som OPS/BOT-prosjekt, dersom dette ikke er et
hinder for den tverrpolitiske enigheten om Oslopakke 3 lokalt.
Dette medlem ønsker
ikke vegtunnel gjennom Ulriken i Bergen. Dette medlem ønsker
en østre ringveg fra Nesttun til Arna som knyttes til eksisterende
veg fra Arna til Vågseidet i Åsane. Vegen vil være
den naturlige traseen for trafikk fra nord til sør og som
ikke skal inn til Bergen sentrum, samt for trafikk fra øst
som skal enten nord eller sør for Bergen sentrum. Ulrikstunnelen
vil svekke jernbanen som kollektivtilbud fra Arna og Voss. Det er
foreløpig ikke naturlig å ta stilling til om en østre
ringveg vil egne seg som OPS-prosjekt.
Dette medlem vil peke på at
en ny forbindelse mellom Bergen og Sotra vil for øvrig
være et annet mulig OPS-prosjekt i Bergensområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at i prosjekter som er
delvis bompengefinansiert, der staten bidrag til å betale
for bygging av riksveger, blir statlige bidrag ofte utbetalt sent
i anleggsperioden. Disse medlemmer har merket seg
at dette kan medføre ekstra finansieringskostnader for
prosjekter gjennom både tidlig og ekstra låneopptak,
hvilket igjen kan medføre forlenget og/eller forhøyet
bompengeinnkreving. Disse medlemmer mener staten
i slike prosjekter bør bidra til det motsatte så lenge
staten også aktivt oppfordrer til bruk av bompengefinansiering
for å oppnå bedre prioritering på viktige
samferdselsprosjekter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at den statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter
der bompengefinansiering inngår, bevilges og utbetales
i tråd med prosjektets forutsetninger om finansieringsdeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en vurdering av statlig forskottering av midler til
hele finansieringen av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering
inngår, for å redusere de samlede finansieringskostnadene
for slike prosjekter."
Komiteen viser til at komiteen
har fått oversendt til behandling St.prp. nr. 11 (2006-2007)
og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) som omhandler grunnleggende kvalifikasjons-
og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer
som benyttes til person- og godstransport. Komiteen vil
vise til sin behandling av sakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 1301.
Disse medlemmer understreker
behovet for velfungerende og aktive tilsyn for å sikre
trygghet innen de enkelte transportsektorene.
Disse medlemmer har merket seg
departementets påpekning av at det er behov for en raskere
utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt,
bl.a. for å forbedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser
til at dette dessverre gjelder for mange vegstrekninger innenfor
stam- og riksvegnettet, og understreker behovet for utvidet investeringsramme
og nye finansieringsmodeller for å forsere utbyggingen
av et effektivt og trafikksikkert vegnett.
Disse medlemmer viser til at årlige
ulykkeskostnader synes å være undervurdert og
antagelig utgjør mer enn 30 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
behovet for sektorovergripende vurdering, og ikke minst sektorovergripende økonomisk behandling,
innenfor statsbudsjettets økonomiske rammer og opplegg
av investeringer som har store positive sektorovergripende effekter
som utløser stor samlet samfunnsøkonomisk nytte.
Etter disse medlemmer mening står nasjonal
vegbygging i en særstilling når det gjelder slike
positive sektorovergripende effekter. Effektive veger gir god sikkerhet
og stor reduksjon i ulykkeskostnader og stor reduksjon i kjøretid
og høydeforskjell med tilhørende stor reduksjon
av utslipp.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 11 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) om grunnleggende kvalifikasjons-
og etterutdanningskrav for førere av kjøretøy. Disse
medlemmer støtter tiltak for å bedre trafikksikkerheten
på vegene, herunder føreropplæring, men
understreker at ordningene må tilpasses norske forhold
og en kostnadsramme som ikke påfører dagens og
fremtidens førere av kjøretøy urimelige
merkostnader.
Disse medlemmer har merket seg
departementets opplysninger om at Vegvesenet vil bli bedt om å sende
ut på høring en utredning om å øke
fartsgrensene til 110 km/t på de beste og tryggeste
vegene, og at begrunnelsen for å gjøre dette er å øke
trafikkantenes respekt for fartsgrensene. Disse medlemmer støtter
dette initiativet, og ber om fortgang i arbeidet. Samtidig understreker
dette initiativet at gode veier gir grunnlag både for økt
fart og reduserte ulykker.
Komiteen viser til at det er
stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere. God kjøreopplæring
er viktig for å redusere ulykkene i trafikken og for å nå nullvisjonen
innen samferdselssektoren.
Komiteen mener Kunnskapsdepartementet
og Samferdselsdepartementet må samarbeide om å kartlegge
behovene og utvikle gode opplæringstilbud til bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne
forbindelse peke på det utdanningstilbud Høgskolen
i Nord-Trøndelag (HiNT) gir for trafikkskolelærere,
og ber Regjeringen vurdere den finansiering HiNT får for
dette utdanningstilbudet i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
nå foretar en vurdering av det nasjonale støymålet
og ambisjonsnivået for innendørs støy
i forskrifta om avgrensning av forurensning, og ser fram til handlingsplanen
for å redusere støyplagene.
Komiteen vil peke på at
vegtrafikken er den viktigste kilden til støyforurensning
og understreker at det er nødvendig med fortsatt innsats
for å redusere støyplagene. Det må arbeides
målbevisst for å redusere støyplagen
og for at støybegrensning tas med i samfunnsplanleggingen. Komiteen viser
til det nasjonale miljømålet om å redusere
støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999. Komiteen viser
til den pågående vurderingen av det nasjonale
støymålet og ambisjonsnivået for innendørs
støy i forskriften om avgrensing av forurensning. Komiteen vil
understreke betydningen av at støymålet opprettholdes. Komiteen har
også merket seg at det arbeides med en handlingsplan for å redusere
støyplagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av KS1, KS2 og omtale av ny rammeavtale for ordningen
med ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter
med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at ekstern kvalitetssikring skal offentliggjøres, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
i styringsopplegget for store statlige investeringsprosjekter at eksterne
kvalitetssikringsrapporter offentliggjøres straks de foreligger."
Disse medlemmer viser videre
til omtalen av ordningen med etterprøving av store prosjekter
innenfor samferdsel som gjennomføres fra 2006. Disse medlemmer mener
at dette er en viktig ordning. Disse medlemmer forutsetter
jevnlig tilbakemelding til Stortinget om resultatet av dette arbeidet. Disse
medlemmer peker også på at planleggingsprosess
og beslutningsprosess kan medføre at det går lang
tid før faktisk arbeidsoppstart og at byggetiden på store
prosjekter også kan være lang. Disse medlemmer peker
på at også kvalitetssikring undervegs kan være
viktig for å fange opp eventuelle betydelige endringer
i prosjektenes hovedforutsetninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
i styringsopplegg for store statlige investeringsprosjekter en ordning med
kvalitetssikring undervegs."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietpeker på at gjennom mange tiår
har manglende vegbevilgninger gjort at Norge har sakket
akterut på samferdselssiden. Norge har en tradisjonell avstandsulempe
i den nasjonale verdiskapingsprosessen. Feilslått og mangelfull
samferdselspolitikk og manglende ressurssatsing på vegutbygging/vegvedlikehold
har medført at Norge i tillegg har fått en økende vegulempe
gjennom et nasjonalt vegnett som ikke holder mål.
Disse medlemmer mener sentrale
myndigheter må gjennomføre flere tiltak uavhengig
av pågående planprosess med ny nasjonal transportplan
for å få til et løft i norsk vegstandard. Disse
medlemmer viser til sine ulike forslag lagt frem under Trontaledebatten høsten
2006, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 og
ulike merknader og forslag i denne budsjettinnstilling, herunder
i forbindelse med omtalen av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer peker på at
arbeidet med nasjonale transportplaner er blitt svært omfattende,
tidkrevende og byråkratisk. Dagens finansieringsordning basert
på årlige budsjettrammer der investeringer i samferdselssektoren
som varer i 50 år behandles som ettårig forbruk,
medfører også en lite kostnadseffektiv ressursbruk.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få forsert arbeidet med opprusting og
investeringer i samferdselsnettet, spesielt innenfor hovednettet,
samtidig som det omfattende planverket som nå ligger inne
i arbeidsprosessen knyttet til utarbeidelsen av nasjonale transportplaner,
forenkles. Disse medlemmer peker på at dette
i særlig grad gjelder arbeidet med stam- og riksvegnettet. Disse
medlemmer anbefaler en langt sterkere statlig styring for å redusere
planleggingstid og -kostnader ved bygging av statlige veger. Disse
medlemmer viser til de stamnettutredningene frem mot år
2040 som nylig er fremlagt fra hhv. Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Avinor. Disse medlemmer mener disse utredningene
gir et godt grunnlag for en egen stamnettmelding til Stortinget
om mål, prioriteringer og finansiering av investeringer
i stamnettet innenfor de tre samferdselssektorene. Disse
medlemmer mener en tilsvarende langsiktig perspektivutredning
bør lages for Kystverkets ansvarsområde.
På denne basis mener disse medlemmer at
en samlet stamnettmelding innenfor samferdselssektoren for perioden
2010-2040 bør legges frem for Stortinget i løpet
av 2007 med forslag til mål, strategier, hovedprioriteringer
og langsiktig finansiering for stamnettutbyggingen i Norge. Disse
medlemmer legger til grunn at nødvendig fornyelse
i planarbeidet sikres gjennom bruk av utenlandsk kompetanse da norsk
fagmiljø kan synes å være for lite til
at slik fornyelse sikres. Disse medlemmer understreker
at det særlig er i perioden 2010-2040 at Norge har økonomiske muligheter
til å gjennomføre et nasjonalt samferdselsløft
basert på hurtig økende oljerikdom. Et slikt nasjonalt
samferdselsløft vil også sikre langsiktig og god samfunnsøkonomisk
avkastning på oljeformuen med langt mindre usikkerhet enn
finansiell plassering av oljeformuen i utlandske verdipapirer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem melding om utbygging og finansiering av et moderne
og effektivt samferdselsstamnett for perioden 2010-2040."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering
av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset
sterkere statlige styring med stam- og riksvegutbygging."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg Regjeringens initiativ til å vurdere en
omregulering av drosjemarkedet. Videre har flertallet merket
seg at de store utfordringene dette vil kunne representere, skal
takles i nært samarbeid med næringen selv. Drosjenæringen
er en viktig del av transportsystemet i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg departementets oppsummering av status for sak om endring
i yrkestransportloven når det gjelder krav om behovsprøving
av drosjeløyve, og at ingen forslag om endring av rammevilkår
for drosjenæringen fremmes.
Disse medlemmer har også merket
seg innspill fra Norges Taxiforbund som ønsker likebehandling med
buss når det gjelder fritak for betaling av bompenger. Disse
medlemmer understreker at taxinæringen er en viktig
del av det samlede kollektivtilbudet.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i 2007 legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2007
legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser."