7. Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

7.1 Administrative konsekvenser

7.1.1 Sammendrag

       Verdipapirhandellovutvalget har i sin utredning lagt særlig vekt på de endrede krav som stilles til tilsynsmyndighetene. Når det gjelder økonomiske virkninger har utvalget vist til at endringsforslagene antas å ville bidra til en effektivisering av det norske verdipapirmarkedet.

       Det anses nødvendig at Kredittilsynet etablerer rutiner for kontakt med utenlandske tilsynsmyndigheter slik at en om nødvendig raskt kan dra veksler på deres kunnskap.

       Lovforslaget vil medføre økte arbeidsoppgaver for Finansdepartementet og Kredittilsynet i en overgangsperiode i forbindelse med fastsettelse av forskrifter og behandling av søknader om tillatelse.

       Det følger av lovforslaget at omfanget av tjenester og produkter verdipapirforetak tilbyr, vil kunne øke. Også innføring av kapitaldekningskrav må antas i noen grad å øke behovet for kapasitet og spesialkompetanse i Kredittilsynet. Innføring av kapitaldekningskrav vil medføre en viss omlegning av tilsynsfunksjonen ved at Kredittilsynet i noen grad vil måtte forholde seg mer aktivt til foretakenes interne EDB-baserte overvåkningssystemer. Foretakene må på sin side investere i nødvendig ekspertise og tekniske hjelpemidler for å overholde regelverket.

       Lovforslaget bygger på at foretakene i større grad enn i dag, selv må utarbeide interne rutiner og instrukser som ivaretar hensynet til foretakenes soliditet samt dets kunder. Utover en gjennomgang av rutinene i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, vil det ikke foretas noen forhåndskontroll av rutinene. Det må imidlertid forventes at deler av Kredittilsynets alminnelige tilsyn med foretakene vil bli noe mer ressurskrevende. På den annen side må det antas at lovforslaget i noen grad vil medføre en frigjøring av ressurser i Kredittilsynet. Kredittilsynets utgifter utlignes for øvrig på tilsynsobjektene. Økt aktivitetsnivå hos Kredittilsynet vil derfor ikke nødvendigvis føre til økte utgifter for det offentlige.

7.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at reglene om kontroll med verdipapirhandelen skal bidra til at det kan føres effektivt tilsyn med at virksomheten drives på forsvarlig måte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at en viktig del av lovendringsforslagene i denne innstilling er økt kontroll og tilsyn fra myndighetenes side. Bl.a. skal Kredittilsynet godkjenne interne rutiner og etiske retningslinjer for foretakene og stille krav til utforming av reglene. Flertallet viser til at Kredittilsynet i høring med komiteen har redegjort for de prioriteringer og metoder som vil bli benyttet i arbeidet med kontroll av verdipapirmarkedet. Flertallet viser til at dette dels innebærer videreføring av eksisterende metoder og dels utvikling av nye metoder for tilsyn og kontroll. Flertallet vil understreke Kredittilsynets selvstendige ansvar og rolle som tilsynsmyndighet. Flertallet vil videre understreke at Kredittilsynet gis anledning til å benytte de sanksjonsvirkemidler som er relevante.

       Flertallet understreker at forslagene i denne innstilling på flere punkt vil innebære et strengere regelverk som gir større sikkerhet for verdipapirhandelen. Flertallet understreker at lovforslaget også gir bedre grunnlag for tilsyn med virksomhetene.

       Flertallet viser til at det lovforslag som er fremlagt ivaretar de nødvendige hensyn til at virksomheten drives forsvarlig, både når det gjelder den virksomhet fondsmeglerforetakene driver i dag, og den virksomhet det i lovutkastet er lagt opp til at disse kan drive i fremtiden.

       Flertallet mener det er behov for å kunne forby foretakene å drive virksomhet som kan påføre foretakene eller dets kunder uforsvarlig stor risiko.

       Behovet vil særlig kunne oppstå i forbindelse med utvikling av nye instrumenter og tjenester. Det foreslåes derfor at Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke ansees tilfredsstillende regulert i lov, forskrift, eller interne retningslinjer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at det foreslåtte kontroll- og sanksjonsregelverk ikke er tilstrekkelig også på bakgrunn av foreliggende framlegg til nye lovbestemmelser for verdipapirhandel. Disse medlemmer viser til merknad angående kursmanipulasjon under pkt. 4.2.2.2, og anfører at sanksjonsregelverket burde vært utvidet i forbindelse med behandlingen av denne saken.

       Disse medlemmer mener EØS-avtalen som disse medlemmer stemte imot, har forårsaket behov for en rekke dereguleringsforslag for finansmarkedet. Forslagene i proposisjonen legger etter disse medlemmers vurdering til rette for at omfanget av tjenester og produkter vil øke på verdipapirmarkedet. Denne markedsutvidelse vil øke omfanget av transaksjonsøkonomien. Kontrollbehovet vil derved øke.

       Disse medlemmer viser til at det foreslåtte lovverket innebærer en nedbygging av lovbestemmelser som regulerer virksomheten, og et betydelig mindre innslag av forhåndskontroll. Dette endrer også Kredittilsynets funksjon, ved at politisk og lovmessig styring erstattes med krav til etikk og selvkontroll i foretakene.

       Disse medlemmer mener dereguleringen vil gi større systemrisiko og øke markedsøkonomiens innebygde ustabilitet. Den liberalisering og integrasjon som det legges opp til vil etter disse medlemmers vurdering føre til at finansielle kriser lettere sprer seg til samfunnsøkonomien.

7.2 Økonomiske konsekvenser

7.2.1 Sammendrag

       Et overordnet mål med verdipapirhandelloven er å legge forholdene til rette for en effektiv og sikker verdipapirhandel. Verdipapirmarkedene vil med de foreslåtte endringer styrke sin stilling i forhold til konkurrerende egen- og fremmedkapitalkilder. Effektivitet i verdipapirmarkedene gjør det billigere å hente inn kapital gjennom disse kanalene, og styrker derigjennom konkurranseevnen til foretak som benytter disse kapitalkildene. Velfungerende norske verdipapirmarkeder bidrar også til å gjøre norske verdipapirer og norske kapitalmarkeder mer attraktive i forhold til tilsvarende utenlandske.

       Mulighetene for å kunne kombinere et bredere spekter av tjenester innenfor ett og samme foretak, vil kunne øke fleksibiliteten og tilpasningsevnen i foretakene. Departementet antar spesielt at dersom en hadde videreført forbudet mot egenhandel ville dette kunne vært en betydelig konkurranseulempe for norske verdipapirforetak. Det er imidlertid grunn til å tro at inntektene fra egenhandel er vesentlig mer ustabile enn kurtasjeinntektene. Den økte muligheten til å kombinere ulike instrumenter og tilby ulike tjenester skjerper derfor kravet til tilsyn og kontroll med foretakenes virksomhet. Et velfungerende norsk tilsynsapparat vil være av avgjørende betydning for tilliten til norske verdipapirforetak.

       Som nevnt tidligere vil regler som er begrunnet i hensynet til investorene i det norske markedet så langt EØS-avtalen gir adgang til det, også få anvendelse på EØS-foretak som yter investeringstjenester i Norge. At norske regler for verdipapirhandelen avviker fra utenlandske av hensyn til allmennheten, vil derfor ha svært begrensede effekter. Tilsvarende vil norske foretak i sine eksportmarkeder kunne måtte tilfredsstille utenlandske regler.

7.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets vurdering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener mange av endringsforslagene til lov om verdipapirhandel legger opp til en liberalisering av dette markedet. Det vises blant annet til disse medlemmers merknader om kredittgivning under pkt. 4.2.9.2, merknadene om derivathandel under pkt. 3.2.5.4.2 og merknadene om short-salg under pkt. 4.7.2. Disse medlemmer vil påpeke at handelen med verdipapirer kan ha store virkninger på samfunnsøkonomien, både på produksjon, aktivitet og sysselsetting.