6.1 Innledning

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og EØS-regelverket vedrørende tilsyn, sanksjoner m.v., jf. pkt. 6.1 og 6.2 i proposisjonen.

6.2 Endringsforslag

6.2.1 Generelt

6.2.1.1 Sammendrag

       Verdipapirhandellovutvalget har lagt til grunn at de alminnelige kompetanseregler inntatt i tilsynsloven faller utenfor utvalgets mandat. Det er dessuten vist til at tilsynsregler som retter seg mot andre aktører i verdipapirmarkedet enn fondsmeglerforetakene vil bli gjennomgått av utvalget i delinnstilling II.

       Utvalget har vurdert hvorvidt håndhevings- og sanksjonsregler for fondsmeglerforetakene bør samles i kredittilsynsloven. Utvalget viser til at det er på det rene at tilsynsreglene i verdipapirhandelloven og tilsynsloven i stor grad overlapper hverandre. Ettersom verdipapirhandelloven er den spesialloven som aktørene skal forholde seg til, og enkelte av reglene er spesielle for fondsmeglerforetakene, bør reglene etter utvalgets syn beholdes i verdipapirhandelloven.

       Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets prinsipielle utgangspunkt. Kredittilsynet viser imidlertid til at utvalget har foreslått en videreføring av bestemmelsen om Kredittilsynets taushetsplikt, uten at dette er nærmere kommentert i utvalgets innstilling. Kredittilsynet er i hovedsak enig i en slik videreføring, men foreslår at det fremgår av bestemmelsen at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor børs, Verdipapirsentralen, samt oppgjørs- og clearingsentraler såfremt de ansatte i eller i medhold av lov er underlagt taushetsplikt om det de får kjennskap til gjennom sitt arbeid.

       Etter det departementet kan se har utvalget ikke foretatt noen vurdering av gjeldende regler om Kredittilsynets taushetsplikt. Spørsmålet om eventuelle endringer kan heller ikke sies å ha vært gjenstand for høring. Det vises i denne forbindelse til at taushetspliktsbestemmelsen og unntak fra denne må antas å ha større betydning i forhold til enkeltpersoner enn i forhold til verdipapirforetakene, idet foretakene i noen grad vil ha opplysningsplikt direkte overfor børsen m.v. Departementet anser det derfor naturlig at lovutvalget vurderer behovet for eventuelle endringer av bestemmelsen i sin avsluttende innstilling. Departementet finner det i påvente av utvalgets vurdering, ikke hensiktsmessig å ta stilling til Kredittilsynets forslag. Departementet viser for øvrig til at børs, Verdipapirsentralen og oppgjørs- og clearingssentraler, som påpekt av Kredittilsynet, i enkelte situasjoner ikke bør anses som uvedkommende. Dette må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

       Når det gjelder behovet for å kunne utveksle informasjon ved krisesituasjoner i investeringsforetak, viser departementet til verdipapirhandelloven § 36 tredje ledd som foreslås videreført. Det følger av bestemmelsen at børsen kan meddeles forhold som gjelder overtredelse av verdipapirhandelloven. Departementet antar at det ved krisesituasjoner i verdipapirforetak, normalt vil foreligge overtredelse av lovens bestemmelser om kapitalkrav. I slike tilfeller vil børsen dermed kunne gis den nødvendige informasjon.

6.2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets vurdering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at Kredittilsynet viser til at utvalget har foreslått å videreføre bestemmelsen om Kredittilsynets taushetsplikt, og at tilsynet i hovedsak er enig i en slik videreføring. Kredittilsynet peker videre på at det vil være avgjørende at de institusjoner som mottar opplysninger fra Kredittilsynet selv er underlagt taushetsplikt. Disse medlemmer mener dette forslaget bør følges opp i loven.

6.2.2 Pålegg m.v.

6.2.2.1 Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende pålegg m.v., jf. pkt. 6.3.2 i proposisjonen.

       Departementet foreslår, i samsvar med lovutvalgets forslag, en videreføring av verdipapirhandelloven § 34 tredje ledd om at Kredittilsynet kan pålegge foretakene å rette på forholdene dersom foretaket opptrer i strid med lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov. Det foreslås dessuten presisert at pålegg om retting kan gis dersom verdipapirforetakets ledelse eller styre ikke oppfyller de nødvendige kravene til hederlig vandel og erfaring. Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets forslag om at det bør kunne gis pålegg om retting også der verdipapirforetak overtrer interne rutiner for organisering av virksomheten.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til en presisering av at påleggskompetansen skal gjelde dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land.

       Det følger av ISD at det må innføres en adgang for norske myndigheter til å gripe inn dersom eier av en kvalifisert/betydelig eierandel i verdipapirforetak gjør sin innflytelse gjeldende på en måte som kan skade en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Utvalget har i sine kommentarer vist til at det foreslås en adgang for Kredittilsynet til å gripe inn og i særlige tilfeller gi pålegg om salg. Slik utvalgets forslag er utformet fremstår det imidlertid som om Kredittilsynets eneste sanksjon er i særlige tilfelle å gi pålegg om salg. Departementet slutter seg som nevnt under punkt 3.3.5.3 til utvalgets vurdering av at det kun bør være i unntakstilfelle at en aksjonær anses å kunne skade en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Dersom det skulle oppstå en slik situasjon, antar departementet at det i praksis vil gi seg utslag i en handling som anses i strid med gjeldende regelverk. Etter departementets syn er det da naturlig å benytte de alminnelige sanksjonsmidler i form av pålegg om retting, eller i alvorlige tilfeller, tilbakekalling av konsesjon. Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelig behov for særskilte sanksjonsregler rettet direkte mot de aktuelle aksjonærer. Det anses tilstrekkelig i forhold til EØS-forpliktelsene at det legges opp til sanksjoner rettet mot foretaket. I tilfeller der vedkommende aksjonær ikke gir melding om erverv i samsvar med regelverket, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak, slutter departementet seg til utvalgets forslag om at det kan gis pålegg om suspensjon av stemmerettighetene til aksjene. Suspensjon av stemmerettighetene vil etter departementets syn være et egnet sanksjonsmiddel for å forhindre vedkommende aksjonær å gjøre sin innflytelse gjeldende på en måte som kan skade en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket. Etter departementets syn er det ikke nødvendig å gi pålegg om salg dersom aksjonærens innflytelse kan begrenses som nevnt. Det foreslås derfor ingen bestemmelse om pålegg om salg eller adgang til å foreta tvangssalg, slik som foreslått av utvalget.

       Når det gjelder forslaget om at Kredittilsynet skal kunne forby verdipapirforetak å ta opp ny virksomhet, slutter departementet seg til høringsinstansenes merknader om at det bør presiseres hva som ligger i vilkåret om at virksomheten ikke skal være regulert. Etter departementets syn er det behov for å kunne forby foretakene å drive virksomhet som kan påføre foretakene eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Det antas at slik risiko i første rekke kan oppstå dersom det ikke er gitt kapitaldekningsregler og interne rutiner for foretakets organisering, som omfatter den aktuelle virksomheten. Tilsvarende gjelder dersom det tilbys tjenester som i likhet med f.eks. derivathandel bør omfattes av krav til sikkerhetsstillelse og slike regler ikke er gitt. Behovet for å kunne forby slik virksomhet kan knytte seg både til et aktuelt finansielt instrument og til en type investeringstjeneste. Det må antas at behovet særlig oppstår i forbindelse med utvikling av nye instrumenter og tjenester. Departementet finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å ta inn den foreslåtte avgrensningen av ny virksomhet i loven. Det vises til at utviklingen både internasjonalt og i det norske markedet, vil kunne gjøre det svært vanskelig å vurdere hva som skal anses som et nytt finansielt instrument eller en ny tjeneste i relasjon til bestemmelsen. Departementet foreslår at Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift eller interne retningslinjer og instrukser, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko.

       Etter departementets syn må forbud mot å drive virksomhet som nevnt gis i form av enkeltvedtak. Det skal etter bestemmelsen foretas en konkret vurdering av det enkelte foretak, herunder foretakets interne retningslinjer og instrukser. Departementet kan vanskelig se at et forbud mot visse typer virksomhet etter denne bestemmelse er egnet til å gis i form av forskrift.

       Departementet slutter seg til Justisdepartementets vurdering av at det kan tenkes situasjoner der tilbakekall av tillatelse til å yte investeringstjenester, kan virke for strengt selv om de lovbestemte vilkår for tillatelsen ikke overholdes. Departementet foreslår derfor som nevnt over, at Kredittilsynet kan gi pålegg om retting dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller de nødvendige krav til hederlig vandel og til erfaring. Det vises dessuten til den adgang Kredittilsynet vil ha til å pålegge foretakene å rette på forholdet dersom virksomheten anses innrettet i strid med lovens krav til retningslinjer og rutiner for organisering av virksomheten. Tilbakekall av tillatelse dersom de nevnte vilkår ikke er oppfylt, er dermed en av flere sanksjoner Kredittilsynet kan benytte. Når det gjelder Justisdepartementets forslag til meldeplikt ved endringer i faktiske forhold av betydning for tillatelsen, slutter departementet seg til dette når det gjelder skifte av ledelse eller styremedlemmer. Det vises til redegjørelse under punkt 3.3.5.2. Slik meldeplikt foreslås ikke ved endringer i foretakets interne rutiner for organiseringen av virksomheten. Det vises til den begrunnelse departementet har gitt i punkt 3.3.5.4.

       Når det gjelder konsekvenser av at foretakets kapital faller under de lovbestemte minimumskrav, foreslås det at departementet i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode kan samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt. Det vises til departementets vurdering av kapitaldekningskrav under punkt 3.3.6.2.

6.2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets vurdering til etterretning.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 7-4 vedrørende pålegg m.v. samt forslag under § 7-5 vedrørende tilbakekalling av tillatelse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementet legger opp til en mer liberal praksis enn forslagene fra utvalget som har vurdert loven. Utvalget foreslår at det innføres en adgang for departementet til å foreta tvangssalg av aksjer som eies i strid med Kredittilsynets vedtak der tilsynet har grepet inn overfor skadelig forvaltning av foretaket. Disse medlemmer mener utvalgets forslag på dette området må følges opp og fremmer forslag om det.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen ta inn en bestemmelse i lov om verdipapirhandel om pålegg av salg eller adgang til å foreta tvangssalg. »

6.2.3 Tilsyn med investeringsforetak med hovedsete i EØS-stat

6.2.3.1 Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende tilsyn med investeringsforetak med hovedsete i EØS-land, jf. pkt. 6.2.3 i proposisjonen.

       Departementet foreslår regler om norske myndigheters tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, i samsvar med utvalgets forslag. Det vises til at slike regler må fastsettes på bakgrunn av de forpliktelser som følger av EØS-avtalen. Eventuelle problemstillinger knyttet til straffeprosessuelle regler, må etter departementets syn finne sin løsning gjennom påtalemyndighetens og domstolenes praksis. Det vises i denne forbindelse til at hverken Økokrim eller Justisdepartementet har påpekt problemstillinger som hører under det regelverk de forvalter.

       Departementet slutter seg til at regler om samarbeid mellom myndighetene i hjemlandet og vertslandet, bør fastsettes i forskrift med hjemmel i kredittilsynsloven.

       Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets forslag, en egen bestemmelse om hjemlandsmyndighetenes adgang til å foreta stedlig kontroll i filial etablert her i landet. Det foreslås presisert at slik kontroll skal foretas i samarbeid med Kredittilsynet. Det forutsettes altså en koordinering mellom myndighetene i de to land, i tillegg til at hjemlandet må gi Kredittilsynet forutgående melding om at de ønsker å foreta en slik kontroll. For øvrig vil departementet foreta de endringer i filialforskriften og forskriften om grenseoverskridende virksomhet som anses nødvendig som følge av de foreslåtte lovendringer.

6.2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets vurdering til etterretning.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 8-2 vedrørende stedlig kontroll, samt forslag under § 8-3 vedrørende pålegg om retting m.m.

6.2.4 Opplysnings- og rapporteringsplikt

6.2.4.1 Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende opplysnings- og rapporteringsplikt, jf. pkt. 6.2.4 i proposisjonen.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til en videreføring av verdipapirhandelloven § 35 om opplysningsplikt overfor Kredittilsynet. I samsvar med utvalgets forslag og Kredittilsynets merknader foreslår departementet dessuten en plikt for foretaket til straks å opplyse Kredittilsynet om forhold som medfører risiko for at foretaket ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, og andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket. Når det gjelder utvalgets forslag til forskriftshjemmel, viser departementet til at Kredittilsynet i medhold av Kredittilsynsloven § 4 nr. 4 kan pålegge de institusjoner det har tilsyn med å sende inn oppgaver og opplysninger som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet i medhold av denne bestemmelsen vil kunne innhente opplysninger om f.eks. foretakenes kapitaldekning i den form som anses nødvendig for å kunne føre tilsyn med overholdelsen av kapitaldekningsreglene. Det vises for øvrig til at dette er i samsvar med den vurdering utvalget har foretatt når det gjelder rapportering i samsvar med ISD art. 19.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at nærmere krav til rapportering i henhold til ISD art. 20 om transaksjoner i finansielle instrumenter som kan omsettes på et regulert marked, fastsettes av Kredittilsynet.

       Departementet foreslår for øvrig at verdipapirhandelloven § 35 fjerde ledd oppheves. Det fremgår av bestemmelsen at reglene om taushetsplikt for Kredittilsynet gjelder tilsvarende for en børs dersom denne innhenter navn på kunder foretaket har opptrådt på vegne av m.v. fra fondsmeglerforetaket. Bestemmelsen anses unødvendig etter at det i børsloven 17. juni 1988 er tatt inn bestemmelser både om opplysningsplikt overfor børsen og børsens taushetsplikt.

6.2.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets vurdering til etterretning.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandellovens §§ 7-2 og 8-1 vedrørende opplysningsplikt.