Etter sjømannspensjonstrygdloven § 34 kan arbeidstakere som ikke har nok pensjonsgivende fartsmåneder, få tilbakebetalt avgift som er innbetalt til pensjonstrygden.
Etter lov av 29. januar 1993 nr. 27 , jf. Ot.prp. nr. 47 (1991-1992) , skal avgiften som betales tilbake, svare til 2/3 av ett års alderspensjon på grunnlag av de fartsmåneder vedkommende har tjent opp.
Pensjonstrygdens samlede utgifter til tilbakebetaling av avgift har økt vesentlig etter lovendringen i 1993. Merutgiftene som følge av lovendringen er blitt vesentlig høyere enn opprinnelig antatt. Den gjennomsnittlige tilbakebetalingen til hver enkelt arbeidstaker har økt betraktelig. Det samme gjelder for antall arbeidstakere som får tilbakebetalt avgift.
Under henvisning til trygdens vanskelige økonomi mener Pensjonstrygden det er grunnlag for å overveie om nivået på tilbakebetalingsbeløpet etter lovens § 34 bør reduseres. (Pensjonstrygdens utgifter til tilbakebetaling av avgift fremgår av tabell på side 16 i proposisjonen.)
Samtlige arbeidstakerorganisasjoner som har uttalt seg til forslaget om å begrense ordningen med tilbakebetaling av innbetalt premie, er negative til et slikt forslag.
På grunn av Pensjonstrygdens finansielle situasjon finner ikke departementet det lenger forsvarlig å opprettholde dagens gunstige tilbakebetalingsordning.
Departementet foreslår at sjømannspensjonstrygdloven § 34 endres, slik at engangsbeløpet som kan tilbakebetales reduseres fra 2/3 til 1/3 av en årspensjon på grunnlag av vedkommendes fartstid. Dette vil fortsatt gi en betydelig bedre kompensasjon enn før endringen i 1993.
Det vises til lovutkastets avsnitt I § 34 nr. 2 første ledd.
Ikrafttredelse
Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 1997. Har arbeidstakeren fylt 60 år og satt fram krav før denne dato gis det tilbakebetaling etter tidligere regler.
Lovendringen vil ikke ha administrative konsekvenser av nevneverdig betydning.
Endringen vil føre til at Pensjonstrygdens utgifter reduseres med ca 8 mill. kroner pr. år.