1. Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til en midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Forslaget er en oppfølging av Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport.

Ordningen innebærer at norske borgere og personer hjemmehørende i Norge gis fullt innsyn i dokumenter eller opplysninger i dokumenter som er registrert om dem mellom 8. mai 1945 og 24. november 1977 som ikke er omfattet av en særskilt unntaksbestemmelse. Etter dette tidspunkt vil innsyn være betinget av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lov eller regelverk, eller gjelder tilfeller hvor rettens beslutning til telefonkontroll foreligger, men hvor det nå kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta kontrollen forelå.

Skillet er satt i 1977 fordi det først da ble instruksfestet at overvåkingspolitiet ikke kunne innhente og registrere opplysninger alene på grunnlag av medlemskap i politisk organisasjon eller virksomhet.

Enkelte typer opplysninger er unntatt fra innsyn av hensyn til overvåkingstjenestens oppgaver. Dette gjelder opplysninger der sikkerhetsmessige eller personvernmessige hensyn tilsier at innsyn ikke gis, opplysninger i dokumenter som oppgir kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet eller på dommere i telefonkontrollsaker, opplysninger som er av en slik karakter at innsyn kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller fremmed stat, eller opplysninger om metoder når dette kan skade overvåkingstjenestens pålagte oppgaver, med mindre dokumentet er innhentet ved bruk av en ulovlig metode.

I tillegg til innsyn for den enkelte selv, gis også en slik rett til nærstående til en avdød. Det foreslås at innsynsretten kan gjøres gjeldende i en periode på tre år.

Innsynsretten kan danne grunnlag for en økonomisk kompensasjon begrenset oppad til kr 100 000 i de tilfeller hvor overvåkingspolitiets virksomhet har medført alvorlige skadevirkninger for vedkommende.

I utgangspunktet kan bare den som søker om innsyn få erstatning og bare der innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende regelverk. Nærstående som er gitt rett til innsyn, kan overta retten til erstatning.

Det foreslås oppnevnt et organ til å behandle søknadene om innsyn og erstatning, og en egen klagenemnd.