Departementet foreslår at loven skal tre i kraft fra den
tid Kongen bestemmer. Videre foreslår departementet en
egen overgangsbestemmelse som skal regulere i hvilken utstrekning
den nye loven skal få anvendelse på tidligere
inngåtte husleieavtaler. Blant annet foreslår
departementet at en avtalepart skal ha vern mot å få redusert
sine rettigheter for det tidsrommet leieavtalen er uoppsigelig fra
den andres side, samtidig som parten har vern mot å bli
pålagt nye plikter mens han selv er bundet av leieavtalen.
Avslutningsvis foreslår departementet endringer i andre
lover.
Når det gjelder endringene i borettslagsloven, viser
departementet til at det er nedsatt et utvalg som skal foreta en
totalgjennomgang av lovgivningen for borettslag med sikte på å vurdere
om dagens lov ivaretar partenes interesser på en tilfredsstillende
måte. Det er meningen at utvalget skal avgi sin innstilling innen
utgangen av 1999. Departementet vil derfor foreslå at det
ved ikrafttredelsen av ny lov om husleieavtaler ikke blir foreslått
andre endringer i borettslagsloven enn de som er nødvendige
for å få til en naturlig overgang til den nye
loven - og for at gjeldende lov om borettslag kan fungere sammen
med de nye bestemmelsene.
De foreslåtte endringene i lov av 7. juli 1967
nr. 13 om husleieregulering m.m. for boliger bygger på departementets
forslag om at husleiereguleringer skal avvikles etter en overgangsperiode
på 10 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
Ǥ 13-3
Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål § 274
første ledd nr. 9 skal lyde:
i saker om godkjenning av framleier, husstandsmedlemmer eller
ny leier etter reglene i husleieloven kapitlene 7, 8 og 11, oppsigelsessaker
etter husleielovens kapittel 9 og saker etter husleielovens § 12-2.»