Til Odelstinget.
Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i §§ 1, 4 og 5 i lov av 14.
desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast
eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven), og § 10 i
lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer.
Departementet viser til at konsesjonslovgivningen for vannfall
omfatter både ressursforvaltning i videste forstand og
konsesjonsbestemmelser i tilknytning til konkrete erverv eller leie
av vannfallrettigheter og kraftanlegg. Konsesjonslovgivningen skal ivareta
nasjonal kontroll og styring av vannfallrettighetene som naturressurs.
Erverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall som ved regulering
kan utbringe mer enn 1 000 naturhestekrefter krever konsesjon. Konsesjonsplikten
fremgår av industrikonsesjonsloven § 1.
Dagens regelverk oppstiller ikke konsesjonsplikt ved erverv av langsiktig
disposisjonsrett til den kraften vannfallet utbringer, f.eks. ved
utleie av retten til uttak av kraft.
Departementet viser videre til St.prp. nr. 157 (1981-82) og Innst.
S. nr. 152 (1982-83), om rammene for utøvelse av fylkeskommunalt
medeierskap. Medeierskapet tildeles fylkeskommunen, som kan kanalisere
kraften gjennom et fylkesomfattende kraftverk eller flere regionale
kraftselskaper i fylket. Kraften skal dessuten brukes til å dekke
kraftbehovet i distriktet.
Departementet viser til at fylkeskommuners medeierskap ved utbygging
av statens vannkraft ikke er konsesjonspliktig etter gjeldende lovgivning.
Det samme gjelder langsiktig utleie fra fylkeskommunene av denne
disposisjonsretten, selv om dette i realiteten innebærer
en eksklusiv rett til vannkraftressursen for en periode som tilsvarer
en konsesjonsperiode på 50-60 år. For å hindre
at slik utleie skal falle utenfor regelverket, foreslås
det inntatt en bestemmelse i industrikonsesjonsloven § 1
første ledd om konsesjonsplikt for avtaler om erverv av
langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser. Bestemmelsen
vil også omfatte andre langsiktige avtaler om kraftdisponering uavhengig
av om det er meddelt konsesjon for erverv av vannfall og kraftanlegg
tidligere. Det foreslås videre inntatt en bestemmelse i
industrikonsesjonsloven § 4 første ledd
og § 5 første ledd om vilkår
for å få konsesjon til å erverve langsiktig
disposisjonsrett til vannfall.
I proposisjonen foreslås industrikonsesjonsloven § 4
og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 endret slik
at minst 2/3 av kapitalen og stemmene må være
på offentlige hender for at selskapet skal regnes som offentlig.
Etter gjeldende lov er det tilstrekkelig at minst 2/3 av
kapitalen er på offentlige hender.
Lovutkastet har vært oversendt Justisdepartementet,
Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og
regionaldepartementet til høring.
Det er i proposisjonen redegjort for dagens konsesjonsregler
og bakgrunnen for lovendringsforslagene og for de økonomiske
og administrative konsekvenser av forslagene. Departementet viser
i denne sammenheng til at innføring av konsesjonsplikt
medfører at det må søkes om konsesjon
for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser. Konsesjonsplikten
gjelder enhver som erverver slik disposisjonsrett, med unntak av
staten selv. Departementet mener at innføringen av konsesjonsplikt
ikke medfører økonomiske eller administrative
konsekvenser av noen betydning. Det samme gjelder presiseringen
i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven om at stemmeandelen
også skal inngå i vilkåret for å bli
meddelt konsesjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny
Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Kristelig Folkeparti, Bror
Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til at det er et viktig mål å sikre offentlig styring
og kontroll med vannkraftressursene som er en del av vår
nasjonalformue. Konsesjonslovgivningen skal ivareta denne styringen
og kontrollen over vannfallsrettighetene.
Flertallet viser til at enkelte disposisjoner
over vannfallsrettigheter har ført til en uthuling av den
statlige ressursforvaltningen gjennom industrikonsesjonsloven fordi
langtidsleie etter dagens lov ikke er konsesjonspliktig. For å styrke
den offentlige styringen støtter flertallet derfor
det framlagte forslaget om at også langtidsutleie blir
konsesjonsbelagt.
Flertallet har merket seg at Nordland fylkeskommunes
håndtering av medeiendomsretten har utløst denne
proposisjonen. Flertallet viser til St.prp. nr. 157
(1981-82) som inneholder rammene for utøvelse
av fylkeskommunalt medeierskap. Ved behandling av proposisjonen
sluttet Stortinget seg til departementets opplegg, jf. Innst. S.
nr. 152 (1982-83). Innstillingen inneholder også presisering
av fylkeskommunenes anledning til reelt å kunne motta eierandeler.
Flertallet har merket seg at Nordland fylkeskommune,
gjennom A/S Nordlandskraft (eid av fylkeskommunen og offentlige
kraftselskaper i Nordland), den 2. september 1998 inngikk
avtale med det amerikansk eide selskapet Eastern Group, med sete
i England, og det svenske selskapet Lunds Energi AB om en langtidsleie
på 55 år. Denne avtalen gir rett til uttak av
medeierskapskraften. Langtidsleien gjelder fylkeskommunens medeierskap
i 30 pst. av Stor-Glomfjord og fylkeskommunens medeierskap i Kobbelv.
Flertallet bemerker at ved innføringen
av den nye energiloven i 1991 ble ervervsfunksjonen og disponeringen
skilt, og samtidig ble kraftleiekonsesjonen fjernet.
For at man fortsatt skal sikre offentlig styring er det derfor
nødvendig å endre den del av gjeldende lovgivning
av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v., til også å gjelde
konsesjonsplikt i langsiktige leieforhold.
Flertallet slutter seg også til forslaget
i proposisjonen om endringer i styringsretten. Endringen har et
innhold som sikrer en bedre offentlig styring av vannkraften, der
2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert
etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
For å unngå at minoriteter blokkerer vedtak
som kan ha stor betydning for selskapet og majoritetseierne uten
at disse har reell beslutningsmyndighet i forhold til sitt økonomiske
ansvar, er det viktig at aksjekapital og stemmerett i generalforsamling
følges ad. Flertallet mener derfor at konsesjonslovene
som styringsredskap blir mer anvendelig på den måten
at en unngår spekulative selskapsdannelser som kan uthule
konsesjonslovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, og fra Høyre, Jan
Johnsen og Jan Tore Sanner, vil gå imot de foreslåtte
endringene i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Disse
medlemmer mener at konsesjonslovgivningen står
i veien for en effektiv utnyttelse av kraftressursene, utestenger
privat kapital og hindrer i mange tilfeller realisering av ellers
lønnsomme utbyggings- og opprustningsprosjekter. Disse
medlemmer mener dette tilsier at konsesjonslovgivningen
og hjemfallsinstituttet burde mykes opp istedenfor å strammes
til. Disse medlemmer mener at det private eierskapet
allerede er for lite og at det må økes for å utvikle
elmarkedet. De foreslått lovendringene vil redusere kommunenes, fylkeskommunenes
og lokale kraftselskapers muligheter til å inngå langsiktige
avtaler og samarbeid med hverandre, norske og utenlandske investorer.
Avhengigheten av Statkraft som samarbeidspartner og Statkrafts dominans
i kraftmarkedet vil bli styrket.
Disse medlemmer viser også til at det
i forbindelse med energi- og miljøkomiteens høringer
har fremkommet vesentlige innvendinger mot både intensjonen
bak forslaget og til selve lovteksten. Energiforsyningens Fellesorganisasjon
EnFO, skriver bl.a. i sin høringsuttalelse datert 7. januar
1999:
«Lovforslaget og dets premisser er imidlertid
så upresist i formen, at det er nødvendig å etterlyse
både presiseringer og en bedre konsekvensvurdering. Forslaget
innebærer dessuten en generell innskrenkning i forhold
til fylkeskommunenes medeiendomsrett. (kfr. St.prp. nr. 157 (1981-82)
og Innst. S. nr. 152 (1982-83)).»
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
de foreslåtte endringene.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om
erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov
av 14. desember 1917 nr. 17
om vassdragsreguleringer.
I.
I lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. gjøres følgende
endringer:
Kapitel I. Om vannfall
§ 1 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Konsesjonsplikten gjelder også avtaler
om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser.
§ 4 første ledd første
til tredje punktum skal lyde:
Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner
og fylkeskommuner kan, når ikke allmenne hensyn taler derimot,
få konsesjon til å erverve eiendomsrett, bruksrett eller
langsiktig disposisjonsrett til vannfall på de
nærmere betingelser Kongen fastsetter. Det samme gjelder
aksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3
av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert
etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner,
såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig
skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett
til aksjer eller parter etter denne bestemmelse dersom 2/3
av kapitalen og stemmene i aksjeselskaper, andelslag
og andre sammenslutninger ikke lenger eies av en eller flere kommuner
eller fylkeskommuner.
§ 5 første ledd skal lyde:
Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som
er parter i EØS-avtalen, andre utlendinger og juridiske
personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon
til å erverve bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett til
vannfall som tilhører staten, foretak organisert etter
lov om statsforetak, norske kommuner eller fylkeskommuner på de
nærmere betingelser som Kongen fastsetter.
II.
I lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer
gjøres følgende endring:
§ 10 nr. 2 første ledd
skal lyde:
Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig
kraftforsyning og hensynet til andre almene interesser ikke taler
mot det, kan reguleringskonsesjon gis på ubegrenset tid
for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes av foretak organisert
etter lov om statsforetak, en norsk kommune eller flere norske kommuner
eller fylkeskommuner i fellesskap eller av aksjeselskaper, andelslag
eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og
stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak,
en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
III.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. mai 1999.
Jens Stoltenberg, |
Torny Pedersen, |
Aud Blattmann, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |