Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at det er et viktig mål å sikre offentlig styring og kontroll med vannkraftressursene som er en del av vår nasjonalformue. Konsesjonslovgivningen skal ivareta denne styringen og kontrollen over vannfallsrettighetene.

Flertallet viser til at enkelte disposisjoner over vannfallsrettigheter har ført til en uthuling av den statlige ressursforvaltningen gjennom industrikonsesjonsloven fordi langtidsleie etter dagens lov ikke er konsesjonspliktig. For å styrke den offentlige styringen støtter flertallet derfor det framlagte forslaget om at også langtidsutleie blir konsesjonsbelagt.

Flertallet har merket seg at Nordland fylkeskommunes håndtering av medeiendomsretten har utløst denne proposisjonen. Flertallet viser til St.prp. nr. 157 (1981-82) som inneholder rammene for ut­øvelse av fylkeskommunalt medeierskap. Ved behandling av proposisjonen sluttet Stortinget seg til departementets opplegg, jf. Innst. S. nr. 152 (1982-83). Innstillingen inneholder også presisering av fylkeskommunenes anledning til reelt å kunne motta eierandeler.

Flertallet har merket seg at Nordland fylkeskommune, gjennom A/S Nordlandskraft (eid av fylkeskommunen og offentlige kraftselskaper i Nordland), den 2. september 1998 inngikk avtale med det amerikansk eide selskapet Eastern Group, med sete i England, og det svenske selskapet Lunds Energi AB om en langtidsleie på 55 år. Denne avtalen gir rett til uttak av medeierskapskraften. Langtidsleien gjelder fylkeskommunens medeierskap i 30 pst. av Stor-Glomfjord og fylkeskommunens medeierskap i Kobb­elv.

Flertallet bemerker at ved innføringen av den nye energiloven i 1991 ble ervervsfunksjonen og disponeringen skilt, og samtidig ble kraftleiekonsesjonen fjernet.

For at man fortsatt skal sikre offentlig styring er det derfor nødvendig å endre den del av gjeldende lovgivning av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., til også å gjelde konsesjonsplikt i langsiktige leieforhold.

Flertallet slutter seg også til forslaget i proposisjonen om endringer i styringsretten. Endringen har et innhold som sikrer en bedre offentlig styring av vannkraften, der 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.

For å unngå at minoriteter blokkerer vedtak som kan ha stor betydning for selskapet og majoritetseierne uten at disse har reell beslutningsmyndighet i forhold til sitt økonomiske ansvar, er det viktig at aksjekapital og stemmerett i generalforsamling følges ad. Flertallet mener derfor at konsesjonslovene som styringsredskap blir mer anvendelig på den måten at en unngår spekulative selskapsdannelser som kan uthule konsesjonslovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, og fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, vil gå imot de foreslåtte endringene i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Disse medlemmer mener at konsesjonslovgivningen står i veien for en effektiv utnyttelse av kraftressursene, utestenger privat kapital og hindrer i mange tilfeller realisering av ellers lønnsomme utbyggings- og opprustningsprosjekter. Disse medlemmer mener dette tilsier at konsesjonslovgivningen og hjemfallsinstituttet burde mykes opp istedenfor å strammes til. Disse medlemmer mener at det private eierskapet allerede er for lite og at det må økes for å utvikle elmarkedet. De foreslått lovendringene vil redusere kommunenes, fylkeskommunenes og lokale kraftselskapers muligheter til å inngå langsiktige avtaler og samarbeid med hverandre, norske og utenlandske investorer. Avhengigheten av Statkraft som samarbeidspartner og Statkrafts dominans i kraftmarkedet vil bli styrket.

Disse medlemmer viser også til at det i forbindelse med energi- og miljøkomiteens høringer har fremkommet vesentlige innvendinger mot både intensjonen bak forslaget og til selve lovteksten. Energiforsyningens Fellesorganisasjon EnFO, skriver bl.a. i sin høringsuttalelse datert 7. januar 1999:

«Lovforslaget og dets premisser er imidlertid så upresist i formen, at det er nødvendig å etterlyse både presiseringer og en bedre konsekvensvurdering. Forslaget innebærer dessuten en generell innskrenkning i forhold til fylkeskommunenes medeiendomsrett. (kfr. St.prp. nr. 157 (1981-82) og Innst. S. nr. 152 (1982-83)).»

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot de foreslåtte endringene.