Justisdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om en
midlertidig lov om en ny §10 a i politiloven som vil utvide
politiets adgang til å undersøke om personer bærer
våpen på offentlig sted. Loven skal gjelde i tre år.
Riksadvokaten foreslo sommeren 1998 en utvidet adgang til å undersøke
om personer bærer våpen på offentlig
sted. I første omgang foreslo riksadvokaten prinsipalt
en utvidet adgang til ransaking i h.t. straffeprosessloven. Senere
ble dette endret til et forslag om utvidet adgang til visitasjon
av person på offentlig sted etter politiloven.
Etter dette sendte Justisdepartementet på høring
et forslag om en ny bestemmelse i politiloven om utvidet adgang
til å undersøke om personer bærer våpen (stikk-
eller skytevåpen) på offentlig sted. Proposisjonens
forslag til ny bestemmelse i politiloven bygger på dette
lovforslaget.
Det er også fremsatt forslag i Dokument nr. 8:18 (1998-99)
og Dokument nr. 8:13 (1998-99) som bl.a. gjelder forslag til endring
i straffeprosessloven om å redusere kravet til mistanke
for å kunne foreta ransaking etter våpen.
Bestemmelser om ransaking av person er hjemlet i straffeprosessloven §195.
Vilkåret for slik ransaking er at vedkommende med skjellig
grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre
frihetsstraff og at det er grunn til å anta at ransaking
kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan
beslaglegges. Beslutningen treffes i utgangspunktet av retten, men
i hastesaker kan påtalemyndigheten og unntaksvis også polititjenestemenn
treffe slike vedtak. Også en person som pågripes
kan ransakes for å finne ting personen kan bruke til vold
eller å flykte.
Etter politiloven § 7 kan politiet gripe inn
for å stanse eller avverge forstyrrelser av offentlig ro
og orden, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Dette kan gjøres
bl.a. ved å uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander
i forvaring.
For øvrig gir politiloven § 8 på nærmere
bestemte vilkår politiet adgang til å innbringe
og holde tilbake inntil 4 timer bl.a. den som på offentlig
sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller den
som ikke etterkommer pålegg fra politiet om å fjerne
seg fra offentlig sted. Videre kan politiet i medhold av politiloven § 10
visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes, jf. §§ 7-9.
Politiloven § 10 hjemler bl.a. også visitasjon
i den hensikt å bringe en persons identitet på det
rene.
Kroppsvisitering kan dessuten skje etter reglene i forskrift
om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten og etter
tolloven.
I proposisjonen gjennomgås også reglene på dette området
i Sverige og Danmark.
En særskilt hjemmel for visitasjon innenfor de rammer
som er foreslått av riksadvokaten, vil kunne ha sin selvstendige
betydning utover eksisterende regler der det har oppstått
helt spesielle ordensproblemer, med en uttalt eksponering av ulovlig
våpenbruk. En slik hjemmel åpner for planmessige
aksjoner og vil dessuten kunne få en trygghetsskapende
og forebyggende effekt.
Departementet foreslo i høringsbrevet en ny § 10 a
i politiloven med følgende ordlyd:
«§ 10 a. Visitasjon for å avdekke
våpen
Politiet kan på offentlig
sted, i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig
lett utøves, visitere person når det er grunn
til å undersøke om personen er i besittelse av
våpen. Med våpen menes skytevåpen og kniv
eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.
Visitasjon
i medhold av denne bestemmelsen skal først foretas ved
hjelp av teknisk hjelpemiddel. Hvis undersøkelsen gir skjellig
grunn til å anta at personen bærer våpen,
kan ordinær visitasjon finne sted.
Visitasjon
i medhold av denne bestemmelsen kan bare gjennomføres når
politimesteren, eller den som politimesteren bemyndiger, på forhånd
har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere
angitt område og tidsrom. Dersom en polititjenestemann
i andre tilfeller finner grunn til å visitere en person
etter første ledd, må samtykke innhentes i det
enkelte tilfelle før visitasjonen foretas. Samtykke etter
dette ledd skal nedtegnes skriftlig.
Visitasjon i
medhold av denne bestemmelsen kan bare foretas av tjenestemann som
har gjennomgått særskilt opplæring.»
Høringsinstansene er i overveiende grad positive til
lovforslaget. Flere peker på at det vil være behov for
utvidelse av gjeldende visitasjonsadgang for å avdekke
våpen. Enkelte støtter prinsipalt det opprinnelige
forslaget fra riksadvokaten.
Et par av høringsinstansene stiller spørsmål
ved om det er behov for endringen. Enkelte organisasjoner/institusjoner
har kommet med kritiske merknader i forhold til bl.a. spørsmålet
om garantier mot misbruk/ivaretakelse av rettssikkerheten
til enkelte grupper.
Til lovforslaget er bl.a. fremsatt merknader i forhold til den
praktiske gjennomføring og beslutningskjeden. Flere av
høringsinstansene (påtalemyndigheten) har reist
innsigelser i forhold til den foreslåtte begrensning i
første ledd, «i situasjoner eller på steder
hvor vold erfaringsmessig lett utøves». Det er
videre fremsatt merknader i forhold til regler om samtykke i tredje
ledd, både når det gjelder krav til samtykke og
hvem som skal samtykke. Noen av høringsinstansene har også merknader
til våpenavgrensningen. Videre er det stilt enkelte spørsmål
i forhold til bruk av teknisk hjelpemiddel. En av høringsinstansene
(Datatilsynet) har også stilt spørsmål
ved om det bør være krav om uniformering av tjenestemenn
som skal foreta visitasjonen.
Når det gjelder synspunkter på den nærmere
utformingen av regelen vises til proposisjonen s. 12-15.
Departementet legger vekt på at hovedformålet med
en bestemmelse om utvidet adgang til visitasjon er å forebygge
straffbare handlinger. En slik bestemmelse vil kunne gi en viktig
signaleffekt og i seg selv være trygghetsskapende og forebyggende.
Departementet understreker at bestemmelsen er ment å være
et nytt hjelpemiddel for politiet, først og fremst i forbindelse
med forhåndsplanlegging av aksjoner for å kunne
avdekke våpen på offentlig sted i situasjoner
der vold erfaringsmessig lett utøves. Den nye bestemmelsen
er ment som et supplement til eksisterende hjemler.
Departementet mener dessuten det er meget viktig at praktiseringen
av bestemmelsen legges opp på en slik måte at
hensynet til publikums rettssikkerhet og personvern søkes
ivaretatt på best mulig måte. Man bør
være spesielt oppmerksom på problemstillingen
i forhold til enkelte grupper av befolkningen. Departementet har
funnet det riktig at bestemmelsen blir gitt som en midlertidig lov
for tre år. I løpet av denne tiden vil man opparbeide
seg erfaringsgrunnlag, både med hensyn til praktisering
av bestemmelsen og hvilke effekter man har oppnådd.
Det antas at regelen ikke vil være i strid med den europeiske
menneskerettskonvensjon.
Noen av høringsinstansene mener lovforslaget i tillegg
til skytevåpen og kniv eller lignende, også bør omfatte
andre typer våpen. Det vil kunne oppfattes som inkonsekvent
om ikke også våpen som er forbudt å eie
skal kunne omfattes av visitasjonsadgangen, og departementet foreslår
derfor at også denne kategori våpen tas med i
bestemmelsen. Det samme gjelder ting som kan tas i forvaring som «farlig
gjenstand» etter politiloven § 7.
I høringsrunden er det videre kommet forslag om at samtykke
til visitasjon etter den nye regelen bør forbeholdes «politimesteren
eller hans stedfortreder» eller at det bør fremgå av
lovbestemmelsen at samtykke begrenses til å bli gitt av «embets-
og tjenestemenn i påtalemyndigheten». Departementet
er enig i at det av lovteksten bør fremgå at det
forbeholdes «politimesteren eller hans stedfortreder» å gi
samtykke, og har endret lovutkastet på dette punkt.
En gjennomføring av lovforslaget om utvidet adgang til
visitasjon, vil kunne medføre noe økte kostnader
i form av anskaffelse av tekniske hjelpemidler, kostnader til opplæring,
vedlikehold og fornyelse. Lovforslaget vil for øvrig ikke
innebære økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning.