Etter merverdiavgiftsloven § 16 første
ledd nr. 1 bokstav d skal det ved omsetning av varer og tjenester til
bruk for utenlandske skip og luftfartøyer ikke betales
merverdiavgift. Det samme gjelder ved levering av varer og nærmere
angitte tjenester til bruk for skip over en viss størrelse
og luftfartøyer når de i utenriks fart frakter
last eller mot vederlag befordrer passasjerer, jf. merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 2 bokstav a. Det er imidlertid blitt reist
tvil om omfanget av avgiftsfritaket for leveranser av varer og tjenester
til bruk for utenlandske luftfartøyer. Spørsmålet
som er blitt stilt, er om avgiftsfritaket for utenlandske luftfartøyer
er begrenset til å gjelde leveranser av varer og tjenester
til bruk for fartøy i utenriks fart, eller om det gjelder
uavhengig av om fartøyet trafikkerer i Norge eller utlandet.
Dersom det siste tolkningsalternativ legges til grunn, vil det foreligge
en konkurransevridning mellom utenlandske og norske luftfartøyer,
ettersom anskaffelser av samme art til norske luftfartøyer bare
vil være avgiftsfrie i den utstrekning de benyttes i utenriks
fart.
Finansdepartementet har foretatt en nærmere vurdering
av rettstilstanden på dette området, og i den forbindelse
gitt en fortolkningsuttalelse om forståelsen av gjeldende
regelverk. I fortolkningsuttalelsen er det særlig tatt
stilling til tolkningen av merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 1 bokstav d i relasjon til luftfartøyer.
Departementet mener at avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 1 bokstav d ikke kan tolkes slik at det
gjelder for leveranser til utenlandsregistrerte luftfartøyer
i innenriks fart, men må begrenses til luftfartøyer
i utenriks fart. Etter departementets mening er det avgjørende
for avgiftsplikten for leveranser til bruk for luftfartøyer
med andre ord hva som er fartøyets fartsområde.
Luftfartøyets registreringsnasjonalitet har i denne sammenheng ingen
betydning. Det vises også her til at flere leverandører
til flyselskapene i den senere tid har fremsatt krav om påstått
for mye betalt merverdiavgift for leveranser til utenlandsregistrerte
luftfartøyer som er benyttet i trafikk i Norge. Dette viser
etter departementets oppfatning at også bransjen inntil
nylig har hatt en slik forståelse av avgiftsfritaket.
Finansdepartementets forståelse av regelverket bestrides
av luftfartsnæringen. Dersom bransjens tolkning legges
til grunn om at avgiftsfritaket gjelder generelt for leveranser
til bruk for utenlandsregistrerte luftfartøyer, også hvor
fartøyer trafikkerer i Norge, vil det medføre
en betydelig konkurransevridning til skade for operatører
med norske luftfartøyer. En slik tolkning av bestemmelsen
kan blant annet innebære at et flyselskap som har flyflåten
sin registrert dels i Norge, dels i utlandet, kan oppnå avgiftsfrie
leveranser av flydrivstoff ved å foreta innenlandsflyginger med
de utenlandsregistrerte flyene, mens det på de norskregistrerte
flyene på vanlig måte skal beregnes avgift. En
slik rettstilstand ville vært uholdbar, og departementet
mener det er ønskelig med en lovendring for å få presisert
rettstilstanden slik at det ikke kan være noen tvil om
forståelsen av regelverket. Departementet peker også på at
den lovtekniske behandlingen er uheldig etter dagens regelverk.
Det vil som følge av dette lovforslaget være
nødvendig med en gjennomgang av forskrift av 23. februar
1970 vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk
i utlandet m.v. (forskrift nr. 24) og bestemmelsene om legitimasjonsregler
for omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. gitt
i forskrift av 31. juli 1970 (forskrift nr. 35). Det foreslås
at lovendringen trer i kraft straks.
Når det gjelder hva som nærmere ligger i begrepet «utenriks
fart», vil det avgjørende være, etter
forslaget til en ny bestemmelse om leveranser til bruk for luftfartøyer
i forhold til forbruksvarer, om leveransen finner sted i Norge og
hva som er luftfartøyets neste destinasjon. Et oljeselskap
vil kunne levere flydrivstoff avgiftsfritt i Norge hvor neste destinasjon
er utlandet. Vilkåret for avgiftsfri levering vil derimot
ikke være oppfylt hvor det tankes på luftfartøyet
med neste destinasjon i Norge før avgang til utlandet.
En tilsvarende avgrensning er gitt i forhold til CO2-avgiften på leveranser
av flydrivstoff til luftfartøyer i innenriks fart. For
flyets faste driftstilbehør må det derimot foretas
en skjønnsmessig helhetsvurdering, jf. kravet om «regelmessig» som
er oppstilt i § 9 i forskrift av 23. februar 1970
vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet
m.v. (forskrift nr. 24).
Luftfartsnæringen hevder at det er i strid med internasjonale
avtaler som Norge er forpliktet av, å avgiftsbelegge internasjonal
lufttransport selv om man utfører flyginger på det
norske innenriksnettet (kabotasjeflyginger).
Det dreier seg i dette tilfellet om en presisering av gjeldende
rett, og Finansdepartementet kan ikke se at denne presiseringen
kommer i noen annen stilling enn dagens regelverk i forhold til
internasjonale avtaler på området. Det vises her
også til at dette regelverket har stått uendret
siden 1970. Videre at avgiftsreglene i eksempelvis Danmark langt
på vei er lik de norske. Det vises dessuten til St.prp.
nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff
til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999, hvor
det er lagt til grunn at de bilaterale luftfartsavtalene Norge har
inngått med en rekke andre land ikke anses å ha
relevans for noen form for leveranser til bruk i kabotasjeflyging
internt i Norge.
Finansdepartementet har merket seg at flere land i EU, på nærmere
vilkår, anser flyginger mellom lufthavner internt i det
enkelte land som ledd i en avgang til utlandet, for å være
en del av internasjonal luftfart. Det vises til omtalen i kapittel
24.4 i proposisjonen. Departementet vurderer på denne bakgrunn å endre
forskrift nr. 48 slik at den frivillige registreringen, på nærmere
vilkår, også skal omfatte virksomhet knyttet til
flyginger internt i Norge som ledd i avgang til utlandet. Dette
vil i så fall bety at flyselskapene som er frivillig registrert,
på nærmere vilkår kan gjøre fradrag
for inngående merverdiavgift på innsatsfaktorer
til virksomheten som også knytter seg til flyginger internt
i Norge som står i direkte forbindelse med utenlandske
flyreiser. Et slikt eventuelt forslag til endring i forskrift nr.
48 vil på vanlig måte bli sendt på alminnelig
høring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til presisering i merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nytt nr. 3 om at det ikke skal betales merverdiavgift
av omsetning av varer og tjenester til bruk for luftfartøy til
yrkesmessig luftfarsvirksomhet eller til bruk for militært
luftfartøy, når luftfartøyet går
i utenriks fart.
Komiteen tar til orientering at departementet med
bakgrunn i hva som gjelder i flere EU-land, vurderer å endre
forskrift av 14. september 1971 om frivillig registrering
av skipsrederier og flyselskaper (forskrift nr. 48), slik at frivillig
registrering på nærmere vilkår, også skal
omfatte virksomhet knyttet til flyginger internt i Norge som ledd
i avgang til utlandet.
Finansdepartementet foreslår ingen endringer i merverdiavgiftsloven § 16
for så vidt gjelder reglene om leveranser av varer og tjenester
til bruk for skip.
I høringsnotatet ble det foreslått at endringen/presiseringen
også skulle omfatte leveranser til bruk for skip siden
det gjennomgående er gitt tilsvarende regler for skip som
for luftfartøyer. Bakgrunnen for lovforslaget var imidlertid
først og fremst at det forelå et behov for å få presisert
rettstilstanden for leveranser til luftfartøyer. På bakgrunn
av innvendingene i høringsrunden, ser Finansdepartementet
at det er behov for en nærmere gjennomgang av konsekvensene et
slikt forslag eventuelt vil få for skipsfarts- og leverandørnæringen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Departementet er kommet til at presiseringen av rettstilstanden
for leveranser til luftfartøyer ikke bør behandles
i samme rettsregel som leveranser til skip. Det foreslås
derfor at leveranser til bruk for luftfartøyer tas inn
i en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 3. Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 1 bokstav d og nr. 2 bokstav a vil etter
forslaget kun omfatte leveranser til skip.
Lovforslaget medfører også behov for endring
i merverdiavgiftsloven § 63 første ledd
første punktum. Denne endringen er kun av redaksjonell
karakter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å regulere leveranser til luftfartøy
i en annen bestemmelse enn leveranser til skip, jf. merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nytt tredje ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endring i merverdiavgiftsloven § 63 første
ledd første punktum.
Det er lagt til grunn at forslaget ikke får noen provenymessige
virkninger siden det dreier seg om en presisering av rettstilstanden
og ikke en materiell endring av regelverket. Forslaget antas ikke å få noen administrative
virkninger.
Komiteen tar dette til etterretning.