Statsloser hadde ikke krav på sjømannsfradrag
før 1992. I 1992 ble kriteriene endret. Endringen tilsiktet i
hovedsak en innsnevring av kretsen sjøfolk med rett til
sjømannsfradrag. Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle
få rett til sjømannsfradrag.
Finansdepartementet har i et brev av 20. mai 1997 til
Fiskeridepartementet uttalt at det avgjørende for retten
til sjømannsfradrag er om den enkelte statslos faktisk
har arbeidet om bord på skip i fart i 130 dager i inntektsåret.
Dette medfører at enkelte statsloser har rett til sjømannsfradrag,
mens andre ikke vil ha en slik rett.
Formålet med sjømannsfradraget er å gi
skattelette til sjømenn som typisk har lange fravær
og store belastninger som følge av yrkesutøvelsen.
Sjømenn som har en arbeidssituasjon som er sammenlignbar
med situasjonen for andre yrkesgrupper på land bør
ikke ha rett til sjømannsfradrag. Losarbeidet om bord foregår
normalt over relativt korte strekninger. Mye av tiden går
med til venting og reiser til og fra losingen. Som regel skjer all
overnatting (søvn) og hvile i hjemmet. Etter departementets
oppfatning er losarbeidet mest å sammenligne med annet
arbeid på land.
Etter departementets syn er den omtalte forskjellsbehandlingen
mellom statslosene urimelig.
På denne bakgrunn foreslår departementet å unnta statsloser
fra sjømannsfradraget.
Det vises til forslag til endring i skatteloven av 1999 § 6-61
annet ledd.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra og
med inntektsåret 2000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
endring i skatteloven av 1999 § 6-61 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens vurdering om at statsloser ikke har lange fravær
og store belastninger i forbindelse med sin utøvelse på sjøen. Statslosene
arbeider når skipene seiler, og en vesentlig del av arbeidstiden
består følgelig av nattarbeid, og arbeide på helge-
og høytidsdager. Losene er også definert utenfor
Arbeidsmiljøloven fordi de arbeider til sjøs.
I sjøfartsloven er losene også definert som skipsmannskap.
Disse medlemmer bemerker videre at det er ca.
95 pst. av losene som tilfredsstiller kriteriene til rett på sjømannsfradrag,
og i de fleste tilfeller der kriteriene ikke oppfylles skyldes det
fravær på grunn av etterutdanning, politiske og
faglige verv, arbeide for administrasjonen og omfattende reisetid.
På denne bakgrunn går disse medlemmer mot
Regjeringens forslag om å fjerne sjømannsfradraget
for Statsloser.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekter gjøres følgende
endring:
§ 6-61 annet ledd skal lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip
i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til
sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis
ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy
i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse
mellom første og siste anløp er under 300 nautiske
mil.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 2.4.