I henhold til lov av 8. mars 1985 nr. 8 om midlertidig
tillegg til lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (heretter benevnt «tilleggsloven»)
kan ikke finansieringsforetak «delta i kommandittselskap
eller interessentskap som driver utleie av driftsmidler, yte eller
formidle lån eller garantere for slike selskapers forpliktelser.
Finansieringsforetak kan heller ikke leie driftsmidler av selskap
som nevnt i første punktum, med det formål å leie
disse videre til tredjemann.»
I Ot.prp. nr. 22 (1984-85) side 1 sies det bl.a. følgende
om bakgrunnen for tilleggsloven:
«Kommandittselskapsformen er i den senere
tid blitt nyttet i forbindelse med utleie av driftsmidler. Kommandittselskaper
har for eksempel investert i datautstyr og leiet dette ut til bedrifter.
Det har også forekommet tilsvarende type prosjekter for
utleie av skip og fly.
Et karakteristisk trekk ved
slik «leasing-kommandittselskap» er små kontantinnbetalinger
og relativt store inntektsfradrag for deltakerne. Deltakelsen i slike
prosjekter er også normalt forbundet med liten risiko.»
Videre sies det bl.a.:
«Opprettelsen av kommandittselskap som nevnt med
et finansieringsforetak som avtalepartner, synes hovedsakelig å være
skattemessig motivert. Kommandittselskapet innføres for å skaffe
rimeligere finansiering til bruker av driftsmidlene gjennom skattefordeler
for kommandittistene. Dette betyr at det i realiteten er stat og
kommune som subsidierer finansieringen gjennom skattekreditt.»
Som det fremgår av ovennevnte var tilleggsloven hovedsakelig
begrunnet ut fra skattemessige hensyn.
Etter departementets oppfatning fjerner ikke skattereformen fra
1992 innvendingene mot konstruksjonen som forbys i tilleggsloven.
Men på bakgrunn av at de skattemessige fordelene ved de
nå forbudte konstruksjonene er redusert både gjennom
skattereformen og selskapsrettslige regelendringer, antar imidlertid
departementet at loven ikke lenger er tilstrekkelig begrunnet ut
fra skattemessige hensyn. Departementet legger også i denne
sammenheng vekt på at den alminnelige ulovfestede gjennomskjæringsregelen
i skatteretten gir adgang til å gjennomskjære overfor
illojale tilpasninger til skattereglene. På denne bakgrunn
foreslår departementet at tilleggsloven oppheves.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) er det i § 11-3 nr. 11 foretatt
visse endringer i forsikringsvirksomhetsloven § 6-2
annet ledd. Endringene trådte i kraft 1. august 1999. Henvisningen
til § 6-2 annet ledd er en skrivefeil, da det
ikke eksisterer noen § 6-2 i forsikringsvirksomhetsloven. Riktig
henvisning skal være forsikringsvirksomhetsloven § 6-1
annet ledd. Ved endringen av denne bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven
ble det tatt inn en henvisning til at reglene i aksjeloven §§ 5-25
til 5-77 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
Riktig henvisning skal her være §§ 5-25
til 5-27.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 15. januar 1999 nr. 3 om endring av kredittilsynsloven
samt endringer i visse andre lover på Finansdepartementets
område ble det foretatt visse endringer i forretningsbankloven.
Endringene trådte i kraft 1. februar 1999. Blant
annet ble § 5 tredje ledd tredje punktum i forretningsbankloven
opphevet. Dette beror på en skrivefeil. Det har ikke eksistert
noe tredje punktum i bestemmelsen. Riktig henvisning skulle vært § 5
tredje ledd annet punktum. Det foreslås derfor at forretningsbankloven § 5
tredje ledd annet punktum oppheves.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 7-9
annet ledd heter det at lovens regler skal gjelde for verdipapirforetak
med hovedsete utenfor EØS-området. Det er gjort
unntak for enkelte regler, og disse er oppregnet i § 7-9
annet ledd nr. 1-3. I bestemmelsens nr. 2 er det blant annet gjort
unntak for verdipapirhandellovens kapittel 12. Dette er en skrivefeil, og
riktig henvisning skal være kapittel 13.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.