Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høring
når det gjelder bruk av gjenkjøpsavtaler med andre
enn banker.
Etter departementets vurdering er det viktig at Norges Bank kan
nytte markedsinstrumenter som kan påvirke rentene i pengemarkedet
på en mest mulig effektiv måte. På denne
bakgrunn vurderer departementet det som naturlig og ønskelig
at også andre sentrale aktører i pengemarkedet
enn banker kan være motparter i Norges Banks gjenkjøpsavtaler.
Departementet foreslår derfor, i tråd med forslaget
i høringsnotatet, å innføre et tillegg
i sentralbankloven § 21 første ledd som
gjør det klart at bestemmelsen også omfatter avtaler
om tilbakesalg eller gjenkjøp, og at dette gjelder uten
hinder av begrensningene i § 22 om kreditt til
andre enn banker.
Når det gjelder Forsikringsforbundets merknader vedrørende
forsikringslovgivningens regler om adgang for forsikringsselskaper
til å oppta lån, viser departementet til at denne
problemstillingen ikke berøres ved dette lovforslaget.
Departementet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere
inn på forbundets merknader i denne proposisjonen. Departementet
vil imidlertid vise til at tilsvarende spørsmål
er tatt opp av Norges Bank i brev av 3. mars 1999. Forbundets merknader
vil bli vurdert i forbindelse med henvendelsen fra Norges Bank.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høringsinstansenes
merknader når det gjelder Norges Banks adgang til å delta
i arbeidsgiversammenslutninger.
Departementet foreslår, i tråd med forslaget
i høringsnotatet, en presisering i sentralbankloven § 11 første
ledd om at hovedstyret i Norges Bank kan beslutte at banken skal
delta i arbeidsgiversammenslutninger som innenfor sammenslutningens
arbeidsområde kan treffe beslutninger som er bindende for
banken.
Departementet understreker at man ikke tar stilling til hvorvidt
banken bør tiltre NAVO, men utelukkende foretar en presisering
av lovverket som muliggjør en slik tilslutning hvis Norges
Bank finner det tjenlig. Departementet legger til grunn at en presisering
i sentralbankloven på dette punktet ikke vil bryte med
prinsippene for Norges Banks forhold til statsmyndighetene, og ikke
vil være i strid med øvrige regler i sentralbankloven,
jf. særlig § 2 om forholdet til statsmyndighetene.
En eventuell deltakelse i en arbeidsgiversammenslutning vil ikke
uten videre gjelde ansatte i bankens revisjon. Disse ansettes av
representantskapet, jf. sentralbankloven § 5 tredje
ledd, og representantskapet vil fortsatt ha full råderett
over arbeidsvilkårene for de ansatte i revisjonen. Den
forutsetning Norges Banks representantskap legger til grunn i sin
høringsuttalelse skulle dermed være tilstede.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høring
når det gjelder utskilling av deler av Norges Banks virksomhet
i egne selskaper.
På bakgrunn av den tvil mht. tolkningen av sentralbankloven
som foreligger og sentralbankens lange praksis som produsent av
sedler og mynter, finner departementet det hensiktsmessig å foreslå lovendringer som
klargjør at produksjonen kan skje utenfor Norges Bank.
Departementet har vurdert lovforslaget i forhold til Grunnloven § 75c
om at det tilkommer Stortinget å føre tilsyn over
rikets pengevesen. Tilsynet utføres av representantskapet
på vegne av Stortinget etter bestemmelsene i sentralbankloven § 5
tredje ledd. Departementet er av den oppfatning at grunnlovsbestemmelsen
ikke hindrer at produksjonen foregår utenfor Norges Bank,
forutsatt at banken fortsatt kan føre nødvendig
tilsyn med produksjonen. Dette kan praktisk ordnes gjennom avtaler
mellom produksjonsselskapet og Norges Bank om rett til tilsyn med
produksjonen. Stortingets mulighet til, gjennom representantskapet, å føre
tilsyn med produksjonen, vil etter departementets oppfatning ikke
svekkes selv om produksjonen foregår utenfor banken. Departementet legger
til grunn at det sentrale i forhold til Grunnloven er at Stortinget
samlet sett har et tilstrekkelig grunnlag for å føre
et forsvarlig tilsyn med at landet blir forsynt med sedler og mynt
på en effektiv og sikker måte. Departementet viser
til NOU 1983:39 s. 349 der det står om forholdet til Grunnloven § 75
c:
«Kravet til grunnlovens § 75
bokstav c om at Stortinget skal kontrollere «Rigets Pengevæsen»,
antas å være tilfredsstilt ved at banken pålegges å sende årlige
meldinger om sin virksomhet til regjeringen, som skal legge meldingen
fram for Stortinget (...). Prinsipielt er det intet i veien for
at det tilsyn med bankes virksomhet som i dag er representantskapets hovedfunksjon,
blir lagt til departementet».
På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Norges Banks
representantskap antok departementet likevel at det kunne være ønskelig å vurdere
en utbygging av forslaget om å gi Norges Bank adgang til å skille
ut deler av virksomheten i egne selskaper. I brev av 6. februar
1998 til Norges Bank skrev departementet derfor:
«Finansdepartementet antar at det neppe vil være ønskelig å redusere
representantskapets tilsyns- og kontrollfunksjon, i forhold til
det som følger av sentralbanklovens § 5,
3. ledd, som bl.a. fastsetter at representantskapet organiserer
Norges Banks revisjon. Noe av formålet med en utskilling
av deler av bankens virksomhet vil imidlertid være å gi
disse en friere stilling i forhold til bankens ordinære
organer når det gjelder selve styringsfunksjonen, herunder
budsjettkompetansen og ressursdisponeringen. En opprettholdelse
av representantskapets kontroll- og tilsynsfunksjoner vil kunne
sikres gjennom stiftelsesdokumentene og vedtekter, ved bankens deltakelse
i foretakets styringsorganer og tilsynet med denne deltakelse, og
gjennom avtaler med foretaket. Etter departementets syn bør
det også vurderes i hvilken grad disse hensynene kan ivaretas
ved at en supplerer lovforslaget i høringsnotatet med uttrykkelige
regler om tilsvarende anvendelse av regler om statsaksjeselskaper.»
I brevet foreslo departementet etter dette et tillegg til forslaget
i høringsnotatet til ny § 8a i sentralbankloven
om at representantskapet fører kontroll med utskilte foretak,
og har rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd
for sin kontroll så vel fra foretakets daglige leder som
fra styret og den valgte revisor. I den utstrekning det finnes nødvendig,
kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet.
Representantskapet skal varsles og har rett til å være
til stede på generalforsamlingen i foretakene. Forslaget bygger
på en tilsvarende regel i ny allmennaksjelov § 20-6
om Riksrevisjonens kontroll med statsallmennaksjeselskaper.
Ved at beslutningsmyndigheten om utskilling foreslås
lagt til representantskapet, antar departementet for øvrig
at utskilling ikke i noe fall vil besluttes uten at representantskapet
har funnet mulighetene for tilsyn og kontroll tilstrekkelig.
I brevet til banken står det videre:
«I sin høringsuttalelse gir representantskapet uttrykk
for at behovet for en adgang til å utskille visse deler
av bankens virksomhet i egne selskaper bør utredes før
det fremmes forslag om lovendringer.
Departementet
har merket seg dette synspunktet, men vil vise til omtalen i høringsnotatet
(side 34):
«Departementet finner imidlertid
ikke grunn til i forbindelse med lovforslaget nå å vurdere
nærmere hensynene for og imot utskilling av virksomhet.
Hensikten nå er å sikre at loven ikke stenger
for utskilling av produksjons- og forretningsvirksomheten. Om slik utskilling
skal skje, er et spørsmål som bankens egne organer
senere må ta stilling til i samråd med departementet,
jf foreleggelsesplikten i sentralbankloven § 2 annet
ledd. Det gås nå heller ikke nærmere
inn på spørsmål om fremgangsmåten
ved eventuell utskilling og den videre drift ut over hva som er
nødvendig for å ta stilling til selve lovforslaget.»
For
drøfting av behovet for en adgang til å utskille visse
deler av bankens virksomhet i egne selskaper vises det for øvrig
til høringsuttalelsen fra Norges Bank av 21. februar 1997.»
I sitt svarbrev av 1. april 1998 opplyser representantskapet
at det har behandlet saken i sitt møte 1. april
og at det ikke har innvendinger mot departementets forslag om nytt
annet ledd i det tidligere forslaget til ny § 8a
og til forslaget om nytt fjerde punktum i § 5
tredje ledd i sentralbankloven.
Hovedstyret i Norges Bank uttaler i sitt brev av 1. april
1998 at departementets forslag til annet ledd i ny § 8a
i sentralbankloven etter hovedstyrets oppfatning på en
klar og hensiktsmessig måte viderefører representantskapets
kontroll- og tilsynsfunksjoner overfor eventuelle egne foretak,
men foreslår at betegnelsen «tilsyn» i
tråd med begrepsbruken i sentralbankloven § 5
nyttes i stedet for «kontroll» og at representantskapets
tilsynsfunksjon også reflekteres i sentralbankloven § 5.
Departementet har tatt hensyn til disse merknadene i lovforslaget,
jf. brev fra finansministeren til komiteen 19. november 1999, som
er gjengitt i komiteens merknad nedenfor.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en
presisering i sentralbankloven § 13 om at Norges
Bank kan bestemme at andre enn banken skal produsere sedler og mynt
etter avtale med banken. En foreslår videre regler i §§ 5
og 8a om at Norges Bank helt eller delvis kan eie foretak for produksjon
av sedler og mynt eller annen forretningsmessig virksomhet. Kompetansen
til å beslutte at banken skal ha eierandeler i andre foretak
foreslås lagt til representantskapet. Departementet foreslår
at slik beslutning bare skal kunne tas etter forslag fra hovedstyret.
Hovedstyret skal representere banken som eier i slike foretak. Departementet
legger til grunn at eventuelle vedtak i medhold av disse bestemmelsene
vil være vedtak av særlig viktighet, som skal
være forelagt Finansdepartementet før banken treffer
vedtak, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd.
Som påpekt av Norges Bank setter sentralbankloven grenser
for den virksomhet banken kan drive, jf. særlig formålsbestemmelsen
i § 1. Departementet antar i likhet med Norges
Bank at dette også vil sette grenser for den virksomhet
som kan drives i foretak eid av banken. Departementet ser det som
mindre hensiktsmessig i denne proposisjonen å gå inn
på detaljerte avgrensinger av hva slags virksomhet som
kan drives i slike foretak. Departementet slutter seg imidlertid
til Norges Banks vurdering av at banken gjennom foretak den eier
vil kunne drive virksomhet som det er vanlig eller naturlig at en
sentralbank driver gjennom for eksempel datterselskap, selv om det
ikke er vanlig eller naturlig å drive slik virksomhet i
regi av banken selv.
Komiteen viser til følgende
brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortinget 19. november 1999:
«Det vises til departementets vurdering
av utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper
i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) om lov om betalingssystemer m.v. pkt.
7.5.4. I omtalen står det på s. 58 (spalte 2 første
hele avsnitt) at departementet har tatt hensyn til enkelte lovtekniske
merknader i brev fra Norges Bank 1. april 1999. Ved en
inkurie er dette ikke fulgt opp i utkastet til lovtekst i proposisjonen. Omtalen
er gjengitt med tilslutning fra finanskomiteen i utkast til innstilling
om lov om betalingssystemer m.v. pkt. 5.3 (s. 34 og 35).
Departementet
foreslår til komiteens overveielse at lovteksten justeres
i henhold til omtalen i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) og utkast til innstilling
om lov om betalingssystemer m.v. Vedlagt følger et utkast
til justert lovtekst. Slike endringer er påført
for hånd i § 6-2 (endringer i andre lover)
nr. 5.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges
Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5 tredje ledd nytt femte punktum skal
lyde:
Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper.
Ny § 8a tredje punktum skal lyde:
Representantskapet fører tilsyn med selskap som nevnt
i første ledd, og har rett til å kreve de opplysninger
fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er
nødvendige for tilsynet.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til lovforslaget
fra departementet til § 13 nytt tredje ledd i
sentralbankloven. Flertallet slutter seg til forslaget
under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre
seddeltrykkeriet og den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti finner ikke tilstrekkelig begrunnelse
i pris, kvalitet og sikkerhet for en tilretteleggelse av preging
av mynt og trykking av sedler utenfor Norges Bank.
Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til forslaget
til § 13 nytt tredje ledd i sentralbankloven.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og viser til merknader til de aktuelle bestemmelser
under kap. 9 i denne innstillingen.