Banklovkommisjonen har i sin utredning NOU 1996:24 på s.
64 en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser
av kommisjonens lovforslag. Det vises der blant annet til at de
eksisterende betalingssystemer i all hovedsak er basert på selvregulering,
og at forslaget til lovregulering representerer et viktig supplement
til denne. Lovforslaget vil videre være et viktig bidrag
for sikre og effektive betalingskanaler. Departementet slutter seg
til denne vurderingen.
Lovforslaget innebærer at Norges Bank og Kredittilsynet
får økte konsesjons- og tilsynsoppgaver. Norges
Bank skal etter lovforslaget gis myndighet til å gi konsesjon
til interbanksystemer, og gis også tilsynsoppgaver på dette
området. Norges Bank gis også ansvaret for å melde
norske systemer til EFTAs overvåkingsorgan. Kredittilsynet
skal etter lovforslaget ta imot meldinger om systemer for betalingstjenester
og gi pålegg dersom systemene ikke blir innrettet eller drevet
i samsvar med regelverket. Kredittilsynet gis også myndighet
til å godkjenne verdipapiroppgjørssystemer. Både
Norges Bank og Kredittilsynet gis også myndighet til å fastsette
regelverk på nærmere angitte områder.
Departementet viser til Banklovkommisjonens vurdering av de økonomiske
og administrative konsekvenser av kommisjonens lovforslag i NOU 1996:24
på s. 64. Banklovkommisjonen viser til at søknader
om interbanksystemer vil dreie seg om et meget begrenset antall
saker. Det vises videre til at Norges Bank allerede i dag utfører
en rekke oppgaver på området for interbanksystemer.
Kommisjonen antar at Norges Bank har tilstrekkelige ressurser til å påta
seg tilsynsansvaret m.v., men at det kan være behov for
en viss intern omfordeling av ressursene for å styrke kompetansen
på dette området. På bakgrunn av at Norges
Bank etter departementets forslag er tillagt mer omfattende oppgaver
enn i Banklovkommisjonens forslag, antar departementet at lovforslaget
vil medføre noe økt ressursbruk fra Norges Banks
side.
Når det gjelder Kredittilsynet, vurderer Banklovkommisjonen
det slik at den raske utviklingen på området for
betalingssystemer vil kunne gi Kredittilsynet noe økt arbeidsmengde
i fremtiden. Kredittilsynets oppgaver i forhold til systemer for
betalingstjenester er etter lovforslaget redusert i forhold til Banklovkommisjonens
forslag. På den annen side er Kredittilsynet foreslått
tillagt nye oppgaver i forhold til verdipapiroppgjørssystemene.
Selv om dette i likhet med interbanksystemene må antas å utgjøre
et begrenset antall saker, antar departementet at lovforslaget vil
kunne medføre noe økt ressursbruk i Kredittilsynet.
Banklovkommisjonen har i NOU 1996:24 på s. 64 også en
vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser
i forholdet til private. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
vurdering av at det både for deltakerne i interbanksystemene
og i systemene for betalingstjenester vil være
slik at merarbeid knyttet til konsesjon eller meldeplikt, vil bli
oppveid av de fordeler som lovreguleringen gir deltakerne i form
av redusert risiko. Som påpekt av Banklovkommisjonen, vil
dette også være til fordel for brukerne av systemet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.