Det foreslås ikke endringer i grunnvilkårene
for å få rett til rehabiliterings- og attføringspenger
(folketrygdloven kapittel 10 og 11).
Komiteen tar dette til etterretning.
I forslaget til ny beregningsmodell tas det utgangspunkt i en
viss periode forut for det tidspunkt arbeidsevnen/inntektsevnen
ble nedsatt. Beregningsgrunnlaget vil etter forslaget utgjøre
enten mottakerens pensjonsgivende inntekt det forutgående kalenderåret,
eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekt de tre siste
kalenderår, alt etter hvilket alternativ som gir det høyeste
beregningsgrunnlaget. Det vil således være inntekten
i en periode før inntektsevnen ble nedsatt som skal legges
til grunn for ytelsene. Forslaget gjenspeiler på denne
måten ytelsenes karakter som korttidsytelser.
Komiteen har merket seg at ny beregningsmodell
er foreslått å utgjøre mottagers pensjonsgivende inntekt
i forutgående kalenderår, eller gjennomsnittet av
den pensjonsgivende inntekt de tre siste kalenderår alt
ettersom hvilket alternativ som gir det høyeste beregningsgrunnlaget. Komiteen mener
i likhet med Regjeringen at det er riktig å legge vekt
på inntekt før inntektsevnen ble nedsatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er
imidlertid bekymret for at en periode på tre år
vil være kort og ramme kvinner hardere enn menn. Mange
kvinner velger å takle helse-, slitasje- og belastningsplager
ved selv å ta belastningen og redusere sin stilling. Nedtrapping
kan skje over flere år og inntekt de tre siste år
kan derfor være for kort tid til å fange opp nedtrapping
i stillingsbrøk for å takle helseplager. Dette
vil føre til at beregningsgrunnlaget for ytelsene til medisinsk
rehabilitering og yrkesrettet attføring blir lavere og
at vedkommende sjøl må bære det økonomiske
tapet. Flertallet vil derfor be Regjeringen melde
tilbake til Stortinget om virkningen av denne beregningsmetoden
og foreslå justeringer i beregningsreglene dersom de viser
seg å slå ugunstig ut for nevnte gruppe.
De inntekter som inngår i grunnlaget for beregningen
av rehabiliterings- og attføringspenger, er etter forslaget
pensjonsgivende inntekt. Grunnlaget blir dermed noe videre enn det
som legges til grunn for beregningen av dagpenger. For dagpenger
er det brutto arbeidsinntekt som arbeidstaker som er utgangspunktet
for beregningen. Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet
faller dermed utenfor beregningen av dagpenger, mens slik inntekt
vil gå inn i grunnlaget for rehabiliterings- og attføringspenger.
Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget foreslås det
at det ikke skal tas hensyn til inntekt over 6 G, pt 272 220
kroner. Det er den samme øvre grense som gjelder for beregningen
av dagpenger under arbeidsløshet og sykepenger.
Det foreslås at rehabiliterings- og attføringspenger
blir pensjonsgivende inntekt. Mottakerne vil dermed få økte
muligheter for å få opparbeidet bedre rettigheter
til pensjonsytelser. Som en konsekvens av at ytelsene blir pensjonsgivende,
foreslås det at satsen for trygdeavgift økes fra
3 til 7,8 pst.
Når reglene for beregning av rehabiliterings- og attføringspenger
løsrives fra beregningsreglene for uførepensjon,
medfører det at det halve særfradraget ved beregningen
av skatt bortfaller. Departementet har ikke funnet grunn til å foreslå en
endring av skattereglene for å videreføre denne
særordningen for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger.
Det har vært et mål for arbeidet med forslag
til nye beregningsregler at de totale utgifter til rehabiliterings-
og attføringspenger skal ligge på om lag samme nivå som
etter dagens regler. Videre må ytelsene på en rimelig
måte balansere hensynet til den enkeltes velferd opp mot
hensynet til at den enkelte også skal ha en økonomisk
motivasjon for å søke overgang til arbeid. På denne
bakgrunn foreslår departementet at ytelsene skal utgjøre
66 pst. av beregningsgrunnlaget.
Videre innebærer forslaget at ytelsene skal ytes for
fem dager pr. uke. Ytelsen for den enkelte pr. dag (dagsatsen) skal
fremkomme ved at den årlige ytelsen divideres med 260.
Dagsatsen blir således på 2,54 promille.
Komiteen slutter seg til forslagene
til endret beregningsgrunnlag og kompensasjonsgrunnlag.
Personer som ikke har vært i lønnet arbeid
før inntektsevnen ble nedsatt, de som har vært
kort tid i arbeid, eller personer som har hatt en inntekt som er
under om lag 110 000 kroner pr. år i ett til tre år
før inntektsevnen ble nedsatt, vil etter forslaget få en
ytelse på 1,6 G, pt 72 592 kroner pr. år.
Dette innebærer en heving av minste årlige ytelse
i forhold til dagens regler. I dagens ordning er minste årlige
ytelse for de aller fleste lik 1 G pt 45 370 kroner pr. år.
Etter dagens regler blir imidlertid minste årlige ytelse
avkortet for personer som har kortere trygdetid enn 40 år.
Forslaget om å heve minste årlige ytelse har
også sammenheng med forslaget om å gjøre
ytelsene til pensjonsgivende inntekt og den økning i trygdeavgiften
som dette innebærer og at regelen om et halvt særfradrag
faller bort.
Personer med kort opptjeningstid vil få bedre kompensasjon
etter nye regler enn etter gjeldende regler. For personer
med lang opptjeningstid, vil det variere med tidligere inntekt om
en kommer dårligere eller bedre ut. De med lavest og midlere
inntekter kommer generelt bedre ut, mens de med de høyeste
og nest laveste inntekter kommer generelt noe dårligere
ut.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen foreslår å heve
minste årlige ytelse fra 1G til 1,6G. Flertallet er
enig i dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti sier
seg enig i behovet for å øke minsteytelsen i forhold
til dagens regler. Dette medlem har merket seg at
Regjeringens forslag om minsteytelse på 1,6 G vil gi en
ytelse på 72 592 kroner pr. år. Fratrukket
høg trygdeavgift vil dette gi en utbetaling som er lavere
enn utbetalt minstepensjon. Personer som er i en slik situasjon
at de kun vil få minsteytelsen under medisinsk rehabilitering
eller yrkesrettet attføring er i en annen fase av livet
enn alderspensjonister. De er yngre - ofte i en etableringsfase
eller har lånebelastning fra etablering og studier - og
de har hatt liten inntekt før de kom inn i ordningen.
Dette tilsier at minsteytelsen bør ligge over minstepensjon
(1,79 G) og dette medlem vil derfor fremme forslag
om at minstesatsen må heves opp til 2G.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Ҥ 10-10 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet.
§ 11-11 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet.»
Fordi beregningen for rehabiliterings- og attføringspenger
følger beregningen for uførepensjon, gjelder denne
garanterte minste tilleggspensjonen for nye uføre også ved
beregningen av disse ytelsene. Når en nå foreslår å løsrive
de nye beregningsreglene fra beregningsreglene for uførepensjon,
må det utformes nye beregningsregler for denne gruppen.
Personer som har rett til rehabiliterings- eller attføringspenger
og som samtidig fyller de medisinske vilkårene slik disse
er formulert i § 3-21, bør fortsatt tilstås
ytelser etter samme nivå som garantireglene gir. Med et
ulikt stønadsnivå vil en kunne risikere at denne
persongruppen søker seg mot uførepensjon fremfor
rehabilitering og/eller yrkesrettet attføring. Denne
type valg bør ikke skje ut fra økonomiske motiver.
En slik konsekvens vil heller ikke være i tråd med
arbeidslinja.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
medlemmer som fyller de medisinske vilkår slik disse er formulert
i § 3-21, fremdeles får ytelser på et
nivå som tilsvarer dagens uførepensjon med garantert
minste tilleggspensjon. Dette tilsvarer en årlig utbetaling
på 2,4 ganger grunnbeløpet.
Komiteen støtter forslaget
og sier seg enig i at det er viktig å unngå ulikheter
i stønadsnivå mellom uføretrygd og ytelser
til rehabilitering/attføring som kan føre
til at uføretrygding blir valgt av økonomiske årsaker.
Ektefelletillegget foreslås avviklet. Dagens behovsprøvde
barnetillegg foreslås erstattet med et fast barnetillegg
til mottakere som forsørger barn. Et fast standardisert
tillegg betyr at det vil bli gitt en bestemt sum pr. dag pr. barn.
En slik ordning er enkel å administrere og vil være
den samme som det barnetillegget som utbetales til dagpengemottakere
etter folketrygdloven kapittel 4.
Barnetillegget foreslås satt til det samme som for mottakere
av dagpenger, dvs. i dag kr 17 pr. dag for hvert barn under
18 år som forsørges av mottakeren av rehabiliterings-
eller attføringspenger. Tillegget vil utbetales som en
løpende ytelse i tillegg til rehabiliterings- eller attføringspengene
i hele stønadsperioden og vil på samme måte
som selve ytelsene bli utbetalt for 5 dager pr. uke. Departementet
foreslår at tillegget ikke skal samordnes dersom begge
foreldrene (forsørgere) er mottakere av rehabiliterings-
og attføringspenger.
Som for dagpenger foreslås det at det settes en øvre
grense for hvor mye rehabiliterings- og attføringspenger
(eksklusive attføringsstønader) inklusive barnetillegg
kan utgjøre i forhold til beregningsgrunnlaget. Departementet
foreslår at grensen settes til 90 pst. av beregningsgrunnlaget,
på samme måte som for dagpenger. Det vil ikke
være rimelig at summen av stønader fra trygden
skal kunne overstige 90 pst. av beregningsgrunnlaget. Uten en slik
regel vil incentivet i forhold til nytt arbeid gjennom rehabilitering
og attføring bli for svakt. For dem som mottar minste årlige ytelse,
foreslås det at grensen settes til 90 pst. av et fiktivt
beregningsgrunnlag på om lag 110 000 kroner der
minste årlige ytelse beregnes til å være
66 pst. av et slikt fiktivt beregningsgrunnlag. En tilsvarende beregning
må gjøres for unge uføre med minste utbetaling
på 2,4 G.
Komiteen viser til de foreslåtte
endringsforslag og sier seg enig i at ektefelletillegg fjernes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
viser til forslaget i Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) og vil holde fast
ved det prinsippet som foreslås også for barnetillegget,
nemlig at en går bort fra behovsprøvingen og at
alle gis et fast barnetillegg. På denne måten ønsker
en å gjennomføre målet med å endre
beregningsreglene, som nettopp er å frigjøre administrative
ressurser til mer aktiv bistand overfor personer under attføring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget om å erstatte dagens behovsprøvde
barnetillegg med et fast barnetillegg tilsvarende det arbeidsledige
får, er en administrativ forenkling. Imidlertid vil endringen
kunne føre til mye lavere stønadsnivå for
de som kommer inn under dagens ordning. Maksimale ytelser nå gir
en utbetaling på kr 14 087 pr. år.
Forslaget vil gi en utbetaling på kr 4 420.
Basert på de utbetalinger som er registrert på denne
posten, var det ifølge brev fra Regjeringen til komiteen
av 28. oktober 1999, utbetalt forsørgertillegg på om
lag kr 128 000 i 1998 og pr. august 1999 om lag kr 53 000.
Dette medlem vil påpeke at ytelsen er
lav og at barnetillegget ikke dekker hva det faktisk koster å forsørge
et barn. Spesielt for familier som må leve på lave
ytelser vil hver krone bety mye. Det er av stor viktighet at barn
som lever i familier som er avhengig av offentlige trygde- eller
livsoppholdsytelser ikke lever i forhold som kan kalles fattigdom.
Det er viktig for barn å kunne ha mulighet til å delta
i for eksempel idrett og kulturaktiviteter og på andre
arenaer der barn og unge møtes. De fleste slike aktiviteter
koster penger eller krever utstyr som koster penger. Regjeringen Bondevik
fremmet tidligere i år forslag til nye bidragsregler der
fradrag for samvær med barn ble satt til kr 55
og kr 85, avhengig av alder. Dette er summer som langt
overstiger barnetillegget. Det finnes ikke noen enhetlige normer
for slike kostnader som blir brukt for å fastsette nivået
på ytelsene og skape rettferdighet mellom de familiene
og de barna som mottar slike ytelser.
Det er derfor grunn til å se på om barnetillegget
og andre ytelser som er ment å gi utgiftsdekking til underhold
av barn er tilstrekkelige og rettferdige. Dette krever en breiere
gjennomgang. Dette medlem vil vise til at Utjamningsmeldinga
nå ligger til behandling i Stortinget og vil komme tilbake
til dette spørsmålet under behandlinga av den
saken.
Langtidsopphold i institusjoner - med unntak for somatiske sykehus
- kan medføre reduksjon av ytelsene. Reduserte ytelser
utgjør 25 pst. av grunnbeløpet pluss 10 pst. av
en eventuell tilleggspensjon.
Da rehabiliterings- og attføringspenger ikke lenger
skal beregnes som pensjon, må det utformes nye omregningsregler
under institusjonsopphold.
De nye beregningsreglene tar som nevnt sikte på en sterkere
markering av at ytelsene er korttidsytelser. Omleggingen vil medføre
at ytelsene får større likhet med sykepengeordningen
enn med pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår
departementet at omregning av rehabiliterings- og attføringspenger
under opphold i institusjon utformes på samme måte
som for sykepenger. Det foreslås derfor at omregningen
skal skje ved at ytelsene reduseres med 50 pst., og at ytelsene
ikke skal omregnes for medlemmer som forsørger ektefelle
eller barn som selv er medlemmer i trygden. Dette vil innebære
en betydelig forenkling av regelverket. For øvrig videreføres
reglene for så vidt gjelder avgrensningen av institusjoner,
tidspunkter for omregning m.v.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til de foreslåtte endringer og til at regelverket
er ulikt for opphold i somatiske sykehus, som fra mai 1997 ikke
lenger gir avkorting, og andre institusjoner. Dette medlem viser
til at Regjeringen i Utjamningsmeldinga påpeker at minstebeløpet
etter avkorting for mange ikke dekker personlige utgifter og at
noen må få sosialhjelp i tillegg. En del pasienter
avslutter institusjonsopphold fordi den personlige økonomien
blir for dårlig. Dette er en uheldig konsekvens av regelverket
som er ekstra uhensiktsmessig for personer som gjennomgår
medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Dette
er personer som er under aktiv behandling med sikte på arbeid
og dersom behandlingen avsluttes er sannsynligheten for å lykkes
liten.
Dette medlem mener at det er en urimelig forskjellsbehandling
mellom pasienter som er innlagt på somatiske institusjoner
og pasienter i andre institusjoner og vil derfor foreslå at
avkorting av disse ytelsene under institusjonsopphold avvikles.
Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot
forslagene til ny § 10-14 og ny § 11-16.
Gjeldende regelverk sikrer medlemmer som er rammet av yrkesskade
bl.a. mot at ytelsene reduseres som følge av manglende
trygdetid/poengår. Etter de nye reglene blir særregler
vedrørende trygdetid og poengår overflødige.
Inntekt i inneværende år vil ikke være
en del av beregningsgrunnlaget. Nykommere i arbeidslivet, eller
personer med sterk lønnsøkning i inneværende år
vil dermed få et lavere beregningsgrunnlag enn etter någjeldende
regler. For å videreføre særfordelene
ved yrkesskade, må det derfor innføres et unntak
for denne gruppen.
På denne bakgrunn foreslås det at det ved yrkesskade
er nivået på skadetidspunktet som bør
legges til grunn for beregningen, dersom dette gir et bedre beregningsgrunnlag.
Komiteen sier seg enig i at særreglene
for yrkesskadde videreføres.
Det foreslås at beregningsgrunnlaget for rehabiliterings-
og attføringspenger oppjusteres i forhold til grunnbeløpet
på søknadstidspunktet. Videre skal det foretas
en årlig justering i samsvar med reguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden. Ytelsene kan gå over flere år
og tidsspennet bakover til opptjeningsåret/årene
etter forslaget til nye beregningsregler, kan bli stort. Uten en
justering vil ytelsenes realverdi reduseres. Dette vil virke urimelig
for mottakerne.
Komiteen sier seg enig i at rehabiliterings- og attføringspenger
oppjusteres i forhold til grunnbeløpet på stønadstidspunktet.