En av målsettingene for arbeidet med nye beregningsregler
for rehabiliterings- og attføringspenger har vært å redusere
antall feilutbetalinger av ytelser. Det har vært et mål
i denne sammenheng å vurdere utbetalingsrutinene for attføringspenger
og å finne måter for systematisert innhenting
av informasjon. Dermed kan forhold som har betydning for utbetaling
av ytelsene, raskt fanges opp av arbeidskontoret og utbetalingene
korrigeres deretter så raskt som mulig.
For ytelser under yrkesrettet attføring, attføringspenger
og attføringsstønad, foreslås innført
etterskuddsvis utbetaling. Utbetalingen foreslås basert
på innsending av meldekort etter samme system som for dagpengene
under arbeidsløshet. Dette legger til rette for at arbeidsmarkedsetaten
kan overta beregningen av attføringsytelsene, en oppgave
som nå ligger i trygdeetaten.
Etter departementets vurdering vil innføring av etterskuddsvis
utbetaling hver 14. dag på bakgrunn av standardiserte meldekort
være et viktig redskap for en forsvarlig forvaltning av
ytelsene og samtidig ha positive tilleggseffekter i oppfølgingen
av mottakerne av attføringsytelser.
Det følger av forslaget om at meldingen skal være en
plikt, at det må få konsekvenser for den enkelte dersom
plikten ikke overholdes. På denne bakgrunn foreslås
det at det tas inn i loven en bestemmelse om at attføringsytelsene
kan stanses for den perioden meldeplikten ikke overholdes.
Når det gjelder hvor ofte mottakeren av attføringsytelser
skal melde tilbake til arbeidskontoret, har departementet lagt avgjørende
vekt på at meldeperioden ikke bør være
lenger enn at det er overkommelig å huske de opplysningene
det skal meldes om. Det foreslås på denne bakgrunn
en syklus på som hovedregel 14 dager. Meldeperioden for
mottakere av attføringspenger vil dermed bli den samme
som for mottakere av dagpenger, men departementet foreslås
gitt fullmakt til å fastsette bestemmelser i forskrift
om unntak fra meldeplikten.
Komiteen viser til brev til komiteen
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden av
17. februar 2000 der det går fram at det ikke
finnes tallmateriell som viser hvor mange feil som skjer under dagens
system med beregning og anvisning av attføringsytelser.
I 1998 ble det foretatt en maskinell avstemming av anviste ytelser
under yrkesrettet attføring fra arbeidsmarkedsetaten mot
utbetalte ytelser fra trygdeetaten. Departementet skriver i brevet
at det ble avdekket for store avvik, uten nærmere anslag
på hva «stort avvik» er.
Komiteen vil vise til at det er viktig at regelverk
rundt informasjonsinnhenting og utbetalingsrutiner gir en forsvarlig
forvaltning og minst mulig feilutbetalinger.
Komiteen viser til fordelen ved at arbeidsmarkedsetaten
nå kan overta beregningen av attføringsytelsen.
Komiteen vil understreke behovet for å ha
fleksible bestemmelser om fritak fra meldeplikten, slik at tilbørlig
hensyn til brukeren blir ivaretatt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på behovet for å få samlet de ulike
etatene som har ansvar for ulike trygde- og stønadsutbetalinger
til ett kontor. Trygde-, arbeids- og sosialkontor må samles
og gi brukere et helhetlig og velfungerende tilbud. Samtidig gis
myndighetene nødvendig oversikt og mulighet til å se økonomiske ytelser,
virkemidler og resultater på tvers av någjeldende
sektorgrenser.
Dette medlem vil komme tilbake til behovet for
sammenslåing av disse funksjonene i behandlingen av Utjamningsmeldinga.
Dersom en mottaker av attføringspenger har tapt bare
en del av sin arbeidsevne, ytes det graderte attføringspenger.
Den graderte ytelsen skal svare til den del av inntektsevnen som
er tapt. Departementet foreslår å videreføre
bestemmelsen i folketrygdloven § 11-8 om at inntektsevnen
må være nedsatt med minst halvparten for å få rett
til attføringspenger. Når attføringspenger
er tilstått, foreslår departementet at den enkelte
skal kunne trappe opp arbeidsinnsatsen og beholde arbeidsinntekten
såfremt inntektsevnen er redusert med minst 40 pst. I praksis
innebærer dette at mottakeren kan kombinere attføringspenger
og lønn i inntil 60 pst. stilling. Etter gjeldende regelverk
kan attføringspenger og arbeid bare kombineres i inntil
50 pst. stilling. Til sammenligning kan også rehabiliteringspenger
beholdes og graderes når arbeidsevnen i slutten av rehabiliteringsperioden
er nedsatt med mindre enn 50 pst.
Bestemmelser om hvordan graderingen skal foretas, er regulert
i forskrift 5. mai 1997 nr. 0428 om gradering av attføringspenger.
Vurderingen av inntektsevnen etter at denne ble nedsatt, skal etter
forskriften om gradering foretas individuelt ut fra en rekke forhold.
I praksis vil imidlertid faktisk arbeidet tid være det
grunnlaget som gir et riktig bilde av den enkeltes inntektsevne.
Opplysninger om arbeidet tid er også lett tilgjengelige
og lett kontrollerbare. Vurderingen av inntektsevnen etter at denne
ble nedsatt, foretas i praksis derfor i all hovedsak på bakgrunn
av arbeidet tid. Etter departementets vurdering er det ikke argumenter
som taler for å endre dagens praktisering av hvordan inntektsevnen
fastsettes. Regelverket bør bringes i samsvar med praksis.
Bestemmelser om gradering har et slikt innhold at grunnprinsippene
bør tas inn i lovteksten. Også av hensyn til systematikken
i de øvrige kapitlene i folketrygdloven bør de
viktigste reglene om gradering nedfelles i loven. Departementet
foreslår derfor at prinsippet om å gradere etter
faktisk arbeidet tid lovfestes.
I noen tilfeller er ikke faktisk arbeidet tid et godt mål
på en persons inntektsevne. Dette gjelder særlig personer
på attføringstiltak hvor lønn primært
stipuleres på grunnlag av motivasjonsfaktorer og ikke vanlige
lønnsprinsipper. Departementet foreslår derfor
at inntektsevnen fastsettes og graderes på grunnlag av «produktiv
arbeidstid» og ikke faktisk arbeidet tid for denne gruppen.
Det følger av folketrygdloven § 11-10
tredje ledd, at hvis gjennomføringen av attføringstiltaket
gjør det vanskelig å utnytte en mulig restinntektsevne,
skal det likevel kunne tilstås hele attføringspenger.
Etter departementets vurdering bør denne bestemmelsen videreføres
i ny lovtekst.
De høringsinstansene som uttaler seg om forslagene til
gradering, er positive til at det skal kunne graderes ned til 40
pst. arbeidsevne og til at graderingen som hovedregel foretas etter
arbeidet tid.
Etter dagens forskrift om gradering kan mottakeren beholde inntekt
inntil 0,5 G pr. år (den såkalte friinntekten)
før attføringspengene graderes. De fleste mottakere
av attføringspenger vil imidlertid være i attføringstiltak
på full tid og har begrenset mulighet til å ha
inntekt ved siden av attføringen. For dem som likevel har
adgang til å kombinere attføringen med arbeidsinntekt,
kan friinntekten som kommer i tillegg til fulle trygdeytelser innebære
at medlemmet ikke har økonomisk motivasjon til å komme
ut av trygdesituasjonen og over i ordinært arbeid.
Regelverket for rehabiliteringspenger har ingen friinntektsordning,
og mottakere av attføringspenger bør etter departementets
vurdering likestilles med mottakere av rehabiliteringspenger også på dette
området. Til sammenligning har heller ikke regelverket for
dagpenger en friinntektsordning.
Departementet foreslår videre at friinntekten bortfaller
slik at attføringspengene graderes fra første
arbeidet time. Forslaget henger sammen med forslaget om å kunne øke
arbeidsinnsatsen etter at attføringspenger er innvilget
opp til 60 pst., slik at attføringspengene kan graderes
ned til 40 pst.
Komiteen støtter forslaget
om at mottaker kan kombinere attføringspenger og lønn
i inntil 60 pst. stilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter
seg for øvrig til forslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk
Venstreparti er uenig i å fjerne dagens adgang
til å beholde en inntekt på 0,5 G før
attføringspengene graderes. Regjeringens forslag bryter med
intensjonen i ei mjukere arbeidslinje og gjør at incentivet
til å prøve ut arbeidsevnen blir borte. Disse
medlemmer finner risikoen for at denne endringen skal virke
demotiverende og urettferdig langt større enn risikoen
for at den slik mulighet skal gjøre at noen velger fortsatt
tiltak framfor arbeid. Disse medlemmer vil derfor
gå imot denne endringen i forskriften.
I og med at Regjeringen i brev av 28. oktober 1999 til komiteen
slår fast at det skal være full adgang til å starte
attføring før rehabiliteringen er fullført,
vil det være ulogisk å opprettholde et skille
mellom ordningene på dette punktet.
Disse medlemmer viser til brev av 12. mai 2000
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet der de anbefaler å bruke
timeantall framfor kroner for å angi fribeløp. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag i tråd
med dette:
Ǥ 10-10 tredje ledd,
nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom medlemmet øker arbeidsinnsatsen med mer
enn fire timer eller inntekten mer enn 1/104G per uke,
skal rehabiliteringspengene graderes på nytt.
§ 11-13 nytt femte ledd skal lyde:
Medlemmet kan arbeide i inntil åtte timer pr.
meldeperiode før ytelsen graderes fullt ut.»
Departementet ønsker en lovfesting av prinsippene i
dagens praksis når det gjelder virkningene av avbrudd i
attføringstiltak. I tillegg bør virkningen av gjentatte
tilfeller av stans i ytelsen som følge av unnlatt meldeplikt,
lovfestes. Dette vil bedre forutberegneligheten for den enkelte
mottaker av ytelser og gi klarere kriterier for dem som skal håndheve
reglene.
I tillegg er det ønskelig med en forskriftshjemmel for
departementet slik at man får et bedre grunnlag for å regulere
nærmere f eks hvilke avbruddsårsaker som kan godtas
og hva slags dokumentasjon for avbruddet som skal kreves m.m.
Komiteen støtter forslagene
i proposisjonen.
Etter gjeldende regler består rehabiliteringspenger og
attføringspenger av grunnpensjon og tilleggspensjon, og
blir samordnet med tjenestepensjon etter stort sett de samme regler
som uførepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
Etter forslaget i proposisjonen skal rehabiliteringspenger og
attføringspenger ikke lenger beregnes på samme
måte som folketrygdens pensjoner. Det er derfor nødvendig å tilpasse
reglene om samordning til den foreslåtte endringen, slik
at det fortsatt skal være adgang til å redusere
tjenestepensjonen med den delen av rehabiliteringspengene eller
attføringspengene som svarer til tilleggspensjonen, dvs.
den delen som overstiger grunnbeløpet.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd tilpasses
de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger.
Det foreslås at bestemmelsen justeres slik at den delen
av rehabiliteringspengene eller attføringspengene som overstiger
grunnbeløpet, skal samordnes etter de reglene som gjelder
for samordning av tilleggspensjonen.
Fradraget for grunnpensjon som utgjør 3/4 av grunnbeløpet
blir forholdsmessig redusert når folketrygden yter graderte
rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Ved samordningen
er det derfor i disse tilfellene nødvendig å legge
til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Dette
foreslås presisert i lovteksten. Fribeløpet på 1/4
av grunnbeløpet vil således bli redusert like
mye som i dag.
Komiteen støtter forslagene
i proposisjonen.