Vassdragsloven av 1940 har ikke egen formålsbestemmelse.
Departementet viser til at ny lov om vassdrag og grunnvann skal
legge til rette for en allsidig bruk av vassdragene, både
for næringsutvikling og rekreasjonsformål, samt å regulere
bruken ut fra vassdragenes tåleevne og en rettferdig fordeling
av de ressursene vassdragene representerer.
Lovforslaget angir de hensyn loven skal ivareta i en egen formålsbestemmelse
og har egne regler for å klargjøre lovens virkeområde.
Det er i denne sammenheng tatt inn definisjoner av en rekke viktige
begreper i loven. Begrepet vassdragstiltak er et nøkkelbegrep
og definisjonen har betydning for rekkevidden av mange av lovens
bestemmelser.
Departementet foreslår som en hovedregel at loven også skal
gjelde for vassdragstiltak som var påbegynt før
lovens ikrafttreden (eldre vassdragstiltak), men det er gjort en
rekke unntak. Viktigst i tilbakevirkningsbestemmelsen
er regelen om at eldre tiltak uten konsesjon kan innkalles til konsesjonsbehandling
etter vannressursloven. Bestemmelsen gjelder ikke for tiltak som
behandles etter vassdragsreguleringsloven. Departementet viser også til
at endringer i andre lover medfører få materielle
endringer, og er stort sett nødvendige tilpasninger til
den nye loven.
Lovforslaget inneholder 69 paragrafer og har følgende
hovedtrekk:
Generelle regler for
opptreden i vassdrag, alminnelige krav og restriksjoner til bruk,
planlegging og gjennomføring av tiltak i vassdrag. Regler
om hva som regnes som vassdrag og grunnvann.
Opprettholdelse av dagens hovedregel om grunneierens
rådighet i vassdrag - med en egen regel om grunneierens
rett til prioriterte vannuttak og fordeling i knapphetssituasjoner.
Egen regel om allmennhetens rådighet, i
noen grad innskrenkning av grunneierens rådighet. Konsesjonsplikten
begrenser både grunneierens og allmennhetens bruk av vassdrag.
Hovedregelen om konsesjonsplikten er
avgrenset ut fra tiltakets virkninger i vassdrag. De rene privatrettslige
konflikter holdes utenfor konsesjonssystemet og er søkt
tilpasset den kompetanse og de ressurser vassdragsmyndigheten har
til rådighet.
Hensynet til de allmenne interesser er
sentralt, og begrepet «allmenne interesser» er
søkt klargjort.
Bedre samordning med annen lovgivning,
som bl.a.:
Det kan fastsettes at tiltak skal
være unntatt fra konsesjonsbehandling etter vannressursloven
når det behandles etter annen lovgivning, og at tiltak
som behandles etter vannressursloven skal være unntatt
fra regler om behandling etter annen lovgivning.
Avklaring av forholdet til plan- og bygningsloven ved å åpne
for at tiltak tillatt i plan skal kunne unntas fra konsesjonsbehandling
etter vannressursloven, og at tiltak som er behandlet etter vassdragsreguleringsloven
skal kunne iverksettes uavhengig av eventuelle bindende planer etter
plan- og bygningsloven.
Annen alminnelig lovgivning skal i stor grad regulere forhold
i vassdrag der dette er mulig. Både granneloven og oreigningsloven
vil således gjelde generelt for tiltak i vassdrag.
Vassdragsreguleringsloven skal opprettholdes som egen særlov.
Det angis hvilke bestemmelser i vannressursloven som kommer/ikke
kommer til anvendelse på tiltak som behandles etter vassdragsreguleringsloven.
Egne regler om avgrensning av konsesjonsplikten for
enkelte typer tiltak, nærmere regler om konsesjonsplikt
og meldeplikt for tiltakene skal fastsettes i forskrift. Hjemmel
for å fastsette forskrifter om planlegging og gjennomføring
av særskilte typer tiltak.
Regler om tilrettelegging for fellestiltak for
vannforsyning og tørrlegging, og regler om refusjon av utgifter
ved iverksetting av vassdragstiltak eller utnytting av grunnvann
som er til vesentlig nytte for andre.
Lovfesting av vassdragsvernet.
Vernede vassdrag defineres, det gis regler for å beskytte
de vernede vassdragene og lovfesting av det forbud mot kraftutbygging
som følger av verneplanene, samt en lovfesting av vernet
i forhold til andre typer inngrep i vassdrag. Strengere konsesjonspliktsbestemmelser
og strengere kriterier for å gi konsesjon til tiltak i
vernede vassdrag.
Hovedregler og nødvendige hjemler for nærmere forskrifter
om krav til sikkerhet mot skade fra vassdragstiltak
og skade fra vassdraget selv. Regler om pliktig vedlikehold,
krav til beredskapsplaner og faglige kvalifikasjoner. Adgang for
vassdragsmyndigheten til å gripe inn i alvorlige faresituasjoner,
pålegging av vedlikeholdsplikt.
Egne regler om nedlegging av vassdragsanlegg.
Eget kapittel om grunnvann med
regler om rådigheten over grunnvann, konsesjonsregler for å utøve
slik rådighet og regler som setter krav til utførelse
av boring etter grunnvann. Hovedregel om at grunnvannet tilhører
eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under.
Uttak må begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler.
Det offentliges interesse i en samfunnsnyttig utnyttelse av grunnvannet
ivaretas gjennom ekspropriasjons- og konsesjonsbestemmelser.
Regler om ekspropriasjon og forholdet
til alminnelig ekspropriasjonsrett. Ekspropriasjonsadgangen foreslås å følge
av oreigningslovens alminnelige regler, det må fattes eget
ekspropriasjonsvedtak. Konsesjon etter vannressursloven har ikke direkte
ekspropriasjonsvirkning (slik som konsesjonsvedtak etter vassdragsreguleringsloven). Regler
for mererstatning og adgangen til å kreve årlige
erstatningsutbetalinger ved ekspropriasjon videreføres.
Egne regler om erstatning for skade.
Hovedregel om at tiltakshaver gjøres objektivt ansvarlig
for skader fra vassdragstiltak. Spesielle erstatningsregler
om at reglene i granneloven skal gjelde fullt ut med mindre annet
er bestemt. Tålegrensen i granneloven kommer også inn
som en ansvarsbegrensning i forbindelse med erstatningsutmålingen
etter vannressursloven for skade fra lovlige vassdragstiltak.
Vassdragsmyndigheten pålegges å overvåke
utviklingen i vassdrag og å føre tilsyn med planlegging,
bygging og drift av vassdragstiltak. Regler om rett til å sette
opp vannmerker og til å foreta eller pålegge undersøkelser
i vassdrag. Ny bestemmelse om internkontroll. Forslag om regel om
gebyr for tilsyn.
Vassdragsmyndigheten gis flere og bedre virkemidler for å håndheve
lovens regler, det foreslås mer generelle regler blant
annet om tvangsmulkt og om myndighetenes rett til å benytte
andres eiendom ved iverksetting av tiltak. Administrative bestemmelser
om bl.a. hvem som skal være vassdragsmyndighet.
Regler om straff. Flere forhold
er gjort straffbare og strafferammen er skjerpet.
I proposisjonen er det videre gjort utførlig rede for følgende
forhold:
Lovens virkeområde og definisjoner
Alminnelige regler for vassdrag
Konsesjonsordningen i vassdrag
Planlegging i vassdrag
Regler for særskilte tiltak
Nedlegging av vassdragstiltak
Grunnvann
Fellestiltak
Vernede vassdrag
Sikring mot skade
Ekspropriasjon og erstatning
Erstatning for skade
Tilsyn - overvåking og etterfølgende kontroll
Sanksjonsmidler - retting, tvangsmulkt og straff
Grensevassdrag
Lovens virkeområde i tid
Forholdet til annen lovgivning
Lovtekniske overveielser