Finansdepartementet legger her fram forslag til en rekke endringer
i ligningsloven. Bakgrunnen for forslaget er at departementet nå foreslår
at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal gjøres
permanent. Reglene om gjennomføring av prøveordningen med
forhåndsutfylt selvangivelse er inntatt i forskrift om
prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse 16. desember
1997 som er gitt med hjemmel i ligningsloven § 4-2
nr. 7. Etter departementets oppfatning tilsier reglenes karakter
og hensynet til tilgjengelighet for skattyterne at de som utgangspunkt
bør gis i lovs form. Forslaget til lovendringer er basert
på at ordningen i hovedsak skal videreføres slik
den er regulert i forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse.
Departementet foreslår at endringene i ligningsloven
skal tre i kraft f.o.m. inntektsåret 2000.
Komiteen viser til merknad
i det følgende.
Ved innføringen av prøveordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse ble det lagt til grunn at den forhåndsutfylte
selvangivelsen skulle erstatte både den forenklede og den
fullstendige selvangivelsen for de skattyterne som omfattes av ordningen,
jf. Ot.prp. nr. 1 (1997-1998). De skattyterne som ikke omfattes av
ordningen skulle fortsatt levere fullstendig selvangivelse. Ordningen
med forenklet selvangivelse er avviklet ved innføring av
forhåndsutfylt selvangivelse. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at ligningsloven §§ 4-1
nr. 2, 4-2 nr. 6, 4-3 nr. 2 og 8-1 nr. 3 og 4 som gjelder forenklet
selvangivelse oppheves.
I forbindelse med innføringen av forenklet selvangivelse
som selvangivelsesform, ble begrepet fullstendig selvangivelse samtidig
introdusert som en betegnelse på den alminnelige selvangivelsen
som selvangivelsesform, jf. Ot.prp. nr. 14 (1989-1990). Den forhåndsutfylte
selvangivelsen er å anse som en variant av den ordinære
manuelt utfylte selvangivelsen, og forutsettes å skulle
være like fullstendig. Etter departementets vurdering er
derfor betegnelsen fullstendig selvangivelse overflødig
når man avvikler ordningen med forenklet selvangivelse.
Skattebetalerforeningen foreslår i sin høringsuttalelse
at det skilles mer mellom de to typene selvangivelse i lovtekstene
og at det brukes en annen type terminologi enn den departementet
har valgt:
«Skattebetalerforeningen foreslår prinsipalt
at begrepet «delvis utfylt» brukes i stedet for
forhåndsutfylt, subsidiært at det skilles mellom
de to selvangivelser på følgende måte: «selvangivelse
for næringsdrivende m.v.» og selvangivelse for
lønnstakere og pensjonister m.v.»
Skattedirektoratet foreslår i sin høringsuttalelse
at den forhåndsutfylte selvangivelsen bør bli
kalt «selvangivelsen», siden dette er den type
selvangivelse de fleste skattyterne skal levere.
Departementet har i høringsutkastet valgt å videreføre
den terminologien som har vært benyttet under prøvedriften.
Det antas at denne terminologien etter hvert har blitt innarbeidet
blant skattyterne, og at den av den grunn er å foretrekke.
Departementet er enig med Skattebetalerforeningen i at navnet «delvis
utfylt selvangivelse» kanskje vil være mer dekkende
hva angår den plikten skattyter har til å korrigere
og foreta tilføyelser i den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Etter departementets mening vil imidlertid den mest effektive måten å informere
skattyter om hvilken opplysningsplikt han har være gjennom
veiledingen til selvangivelsen, jf. omtale i kapittel 12.4.2 i Ot.prp.
nr. 1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer.
Når det gjelder spørsmålet om i hvilken
grad det skal skilles mellom ordinær og forhåndsutfylt
selvangivelse i lovtekstene, har departementet tatt utgangspunkt
i at begrepet forhåndsutfylt selvangivelse stort sett bare
skal benyttes der det er oppstilt særregler for den forhåndsutfylte
selvangivelsen. De fleste reglene i ligningsloven gjelder for både
den ordinære og den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Den forhåndsutfylte selvangivelsen kan derfor sies å være
en variant av den alminnelige selvangivelsen. Etter departementets syn
vil en dobbeltregulering av reglene som skal gjelde for de to typene
selvangivelse i ligningsloven bli tungvint, og kanskje vanskeligere
tilgjengelig enn den løsningen som er valgt. Departementet
fastholder derfor den lovtekniske løsningen som er valgt.
Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 4-3
nr. 1.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven §§ 4-1
nr. 2, 4-2 nr. 6, 4-3 nr. 2 og § 8-1 nr. 3 og
4. Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i ligningsloven § 4-3 nr.
1.
Ligningsloven § 4-1 inneholder en generell
regel om den enkelte skattyters opplysningsplikt for å avklare
vedkommendes skatteansvar i rett tid. Videre har den en generell
regel om skattyters alminnelige ansvar for å påse
at skatteoppgjøret og ligningen blir riktig. I ligningsloven § 4-3
fremgår det nærmere hva selvangivelsen skal inneholde.
Overtredelse av reglene om opplysningsplikt kan føre til
at skattyter pålegges tilleggsskatt eller forsinkelsesavgift.
Videre vil fristen for å endre ligningen forlenges når
skattyter ikke oppfyller opplysningsplikten, jf. ligningsloven § 9-6.
Flere av høringsinstansene, blant annet Skattedirektoratet
og Skattebetalerforeningen, mener at opplysningsplikten for skattytere
som leverer forhåndsutfylt selvangivelse bør reguleres
særskilt.
Skattedirektoratet uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
«Etter Skattedirektoratets oppfatning bør
loven eksplisitt gi uttrykk for at ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse forutsetter at skattyter har plikt til å korrigere
feil og ufullstendigheter, gjøre tilføyelser der
opplysninger mangler og ellers bekrefte riktigheten av de øvrige
opplysninger i selvangivelsen. Noe av problemet med innføringen
av ordningen nå, synes å være at mange
skattytere ikke foretar en slik kontroll av selvangivelsen som er
forutsatt fra myndighetenes side. De omtalte plikter, som i dag
til dels fremgår av forskrift om prøvedrift av
forhåndsutfylt selvangivelse § 4, bør
derfor komme klart til uttrykk i loven, enten i ligningsloven § 4-1
eller kanskje mer naturlig i ligningsloven § 4-3.»
Skattebetalerforeningen uttaler følgende om særregulering
av skattyters opplysningsplikt:
«Skattebetalerforeningen mener imidlertid at
opplysningsplikten bør reguleres særskilt i ligningsloven § 4-1
(nr 1) av pedagogiske årsaker, slik at det uttrykkelig
presiseres i loven at opplysningsplikten også gjelder for
forhåndsutfylt selvangivelse. Det er viktig at opplysningsplikten
kommer klart frem i lovteksten, slik at den aktuelle skattyter vet
hva han har å forholde seg etter.»
Departementet er enig med høringsinstansene i at den
enkelte skattyter som skal levere forhåndsutfylt selvangivelse,
må gjøres oppmerksom på rekkevidden av
sin alminnelige opplysningsplikt. Det har avgjørende betydning
for at ligningsresultatene blir korrekte at skattyter forstår
at han har plikt til og hvordan han kan korrigere feil og foreta
tilføyelser i den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke sikkert at
en lovregulering vil være den mest hensiktsmessige måten å informere
skattyter om dette på. Veiledning og informasjon i selvangivelsen
vil kunne være like nærliggende i denne sammenheng.
Som nevnt er skattyterens generelle opplysningsplikt regulert
i ligningsloven i dag, en særregulering i ligningsloven
av skattyters alminnelige opplysningsplikt ved levering av forhåndsutfylt
selvangivelse vil kunne leses som uttømmende dvs. at skattyters
alminnelige opplysningsplikt ved levering av forhåndsutfylt
selvangivelse ikke er videre enn det som følger av lovteksten.
Den alminnelige opplysningsplikten knyttet til forhåndsutfylt
selvangivelse vil dermed kunne bli snevrere enn den alminnelige
opplysningsplikten knyttet til ordinær selvangivelse. Departementet
vil presisere at dette ikke er meningen. Den forhåndsutfylte
selvangivelsen er å anse som en variant av den alminnelige
selvangivelsen, jf. omtale under kapittel 12.4.1 i Ot.prp. nr. 1
(2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer. Departementet
foreslår at det ikke innføres en særskilt
bestemmelse om skattyters alminnelige opplysningsplikt for skattytere som
skal levere forhåndsutfylt selvangivelse. Departementet
forutsetter samtidig at det informeres særskilt om skattyters
plikt til å korrigere og foreta tilføyelser i
den forhåndsutfylte selvangivelsen i rettledningen/veiledningen
til denne.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens vurderinger.
I ligningsloven § 4-3 nr. 1 er det regulert
hva hovedinnholdet i en ordinær selvangivelse skal være. Skattyter
som leverer ordinær selvangivelse har en aktiv plikt til å fylle
ut selvangivelsen med riktige opplysninger.
Med forhåndsutfylt selvangivelse menes en selvangivelse
med maskinelt påførte opplysninger om visse inntekts-,
formues- og fradragsposter. Opplysningene er innhentet fra oppgavegivere
som har plikt til å gi tredjemannsopplysninger til ligningsmyndighetene,
for eksempel arbeidsgivere og banker. Opplysningene hentes også fra
etatsinterne registre. Departementet legger til grunn at den forhåndsutfylte
selvangivelsen skal inneholde identifikasjonsopplysninger, samt
forslag til inntektsposter, fradragsposter, formuesposter m.v. Under
prøveprosjektet har den forhåndsutfylte selvangivelsen
bestått av en selvangivelsesblankett som spesifiserer de
enkelte poster, en foreløpig skatteberegning på grunnlag
av disse opplysningene, samt en innbetalingsblankett for tilleggsforskudd.
Etter at skattyter har mottatt den forhåndsutfylte selvangivelsen,
skal han ta stilling til om alle aktuelle opplysninger av betydning
for hans skatteforhold er tatt korrekt med, eller om han må supplere
eller korrigere innholdet. Endring skal eventuelt skje ved at forhåndsutfylt
beløp strykes, og det nye beløp føres
opp i endringsfeltet ved siden av opprinnelig beløp. Departementet
legger til grunn at det skal være mulig å sende
inn vedlegg for ytterligere opplysning om formues- og inntektsforhold,
herunder spesielt de forhold som ligger til grunn for den foretatte
endringen. Skattyter skal også tilføye poster
som ikke er tatt med. Dette medfører at skattyter aktivt
må kontrollere den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Selvangivelsen skal deretter underskrives og returneres ligningskontoret.
Det er også adgang til å levere selvangivelsen
elektronisk, via telefon eller Internett.
Skattebetalerforeningen uttaler i sin høringsuttalelse
at forskjellen mellom den ordinære og den forhåndsutfylte
selvangivelsen bør komme klarere fram i lovteksten enn
den presiseringen som foreslås av departementet i høringsnotatet.
Det vises til at vi nå har to hovedtyper selvangivelse,
og at lovteksten bør reflektere dette. Departementet er
ikke enig i denne innvendingen. At man ikke sondrer mer mellom den
ordinære selvangivelsen og den forhåndsutfylte
selvangivelsen i lovtekstene skyldes at man forutsetter at den forhåndsutfylte
selvangivelsen skal være like fullstendig som den ordinære
selvangivelsen, jf. kapittel 12.4.1 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001)
Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer. Departementet foreslår
at det presiseres i ligningsloven § 4-3 nr. 1
at forhåndsutfylt selvangivelse skal ha samme innhold som ordinær
selvangivelse.
Det vises til forslag til endring av § 4-3
nr. 1.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til endring av ligningsloven § 4-3
nr. 1.
Ligningsloven § 4-2 nr.1 oppstiller selvangivelsesplikt
for enhver som har hatt formue eller inntekt. For de skattyterne
som er omfattet av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse
er denne selvangivelsesformen obligatorisk, jf. forskrift om prøvedrift
med forhåndsutfylt selvangivelse § 2.
Departementet foreslår at det skal være obligatorisk å levere
forhåndsutfylt selvangivelse for skattytere som er omfattet
av ordningen.
I forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt
selvangivelse § 2 første ledd er det
oppstilt en negativ avgrensning, slik at personlige skattytere som
ikke er eksplisitt unntatt, er omfattet av ordningen. Dette medfører
at aksjeselskaper og andre etterskuddspliktige ikke vil være
omfattet av ordningen. Etter forskriften § 2 første
ledd er heller ikke følgende grupper personlige skattytere
omfattet av ordningen;
skattyter som skal levere selvangivelse
for næringsdrivende
skattyter som skal levere selvangivelse til Sentralskattekontoret
for utenlandssaker
skattyter som er skattepliktig etter Stortingets skattevedtak § 3-5
annet ledd dvs. skattyter som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat (diplomater)
skattyter som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3
første ledd bokstavene a, b, e og f, dvs. utlendinger med
stedbunden beskatning til Norge og
skattyter som er unntatt fra selvangivelsesplikt etter de
alminnelige reglene.
Departementet har vurdert ulike måter å regulere plikten
til å levere forhåndsutfylt selvangivelse på.
I utgangspunktet vil alle skattytere som er omfattet av ordningen
med forhåndsutfylt selvangivelse få tilsendt forhåndsutfylt
selvangivelse fra ligningsmyndighetene. En slik regulering kan imidlertid
være lite forutsigbar for skattyter. Plikten til å levere
forhåndsutfylt selvangivelse kan derfor i utgangspunktet
reguleres slik at skattyter skal levere den selvangivelsen han mottar
fra ligningsmyndighetene. Departementet foreslår derfor
at plikten til å levere forhåndsutfylt selvangivelse
knyttes til hvem som er omfattet av ordningen (personlig skattyter).
Erfaringene med prøvedriften av forhåndsutfylt selvangivelse
har vist at en slik avgrensning vil måtte bli nokså detaljert,
og at det derfor ikke vil være lett å komme fram
til en kortfattet, og likevel dekkende, avgrensning. Løsningen
forutsetter at skattyter kan finne ut på forhånd
hvilken type selvangivelse han skal levere og hvilken frist som
gjelder. Det vil imidlertid bare være i tvilstilfeller
skattyter må undersøke dette selv, typisk dersom
skattyter som tidligere har vært omfattet av systemet med
forhåndsutfylt selvangivelse starter næringsvirksomhet.
Departementet legger til grunn at det vil være mest
hensiktsmessig å foreta den nærmere avgrensningen
av hvilke skattytere som er omfattet av ordningen i forskrift. Høringsinstansene
slutter seg til at den nærmere avgrensningen bør
foretas i forskrift.
Flere av høringsinstansene har imidlertid merknader
knyttet til avgrensningen av hvilke skattytere som skal levere forhåndsutfylt
selvangivelse. Justisdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse:
«Det fremgår videre at det ikke skal
være avgjørende hvilken form for selvangivelse
skattyter mottar, og at en risikerer å motta feil form
fra skatteetaten. Forutsatt at en mottar feil form, men likevel
sender den inn, fremgår det ikke hvilke konsekvenser dette vil
få for skattyteren. Justisdepartementet savner en avklaring
av dette, noe som også kan få betydning for hvordan
forslaget skal vurderes.»
Skattebetalerforeningen uttaler:
«Etter vår oppfatning bør det
innføres en valgrett mellom de to selvangivelser for de
som ikke har mottatt skjema innen utløpet av april, eller
for de som har mange rettinger/tillegg samt for de som ønsker å sende
selvangivelsen før april av ulike grunner.»
Etter Finansdepartementets oppfatning vil ikke de foreslåtte
avgrensningene av hvilke skattytere som skal levere forhåndsutfylt
selvangivelse skape store problemer. I forbindelse med lovfestingen
av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, er det i
praksis to selvangivelsestyper som vil være aktuelle for
skattyter; enten skal skattyter levere selvangivelse for næringsdrivende
eller så skal skattyter levere forhåndsutfylt
selvangivelse. Det er bare i svært få tilfeller
det vil kunne forekomme at skattyter får tilsendt feil
selvangivelse. Dersom skattyter er i tvil om hvilken selvangivelse
han skal levere, bør ligningskontoret kontaktes i januar.
Departementet foreslår at det gis hjemmel i ligningsloven § 4-2
ny nr. 2 til å presisere nærmere i forskrift hvilke
skattytere som er omfattet av ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse. Det vises til forslag til § 4-2
ny nr. 2.
Etter ligningsloven § 4-2 nr. 1 bokstav b kan
ligningskontoret på fritt grunnlag vurdere når
det er tilstrekkelig behov for å pålegge personer
eller selskaper m.v. å levere selvangivelse. Skattedirektoratet
viser i sin høringsuttalelse til at en økende
del av ligningsbehandlingen skjer ved hjelp av sentralt opererte
maskinelle systemer, og at det i denne sammenheng vil være mer
dekkende for den fremtidige ligningsbehandlingen at kompetansen
til å pålegge plikt til å levere selvangivelse
legges til ligningsmyndighetene.
Departementet slutter seg til denne presiseringen. Det vises
til forslag til endring av ligningsloven § 4-2 nr.
1 bokstav b.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til ligningsloven § 4-2 ny
nr. 2. Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av ligningsloven § 4-2 nr.
1 bokstav b.
Etter ligningsloven § 4-2 nr. 2 kan ektefeller
som lignes under ett levere felles selvangivelse med mindre de krever
skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende
art. Når ektefellene lignes særskilt skal de levere
separat selvangivelse.
For ektefeller, der den ene eller begge omfattes av prøveordningen
med forhåndsutfylt selvangivelse, følger det av
forskriften § 2 andre ledd at det ikke er adgang
til å levere felles selvangivelse. I Ot.prp. nr. 1 (1997-1998)
på side 58-59 ble denne løsningen beskrevet som
ryddig og ukomplisert. Når ektefellene leverer hver sin
selvangivelse, vil opplysningene som legges til grunn ved ligningen
føres på den skattyter dette gjelder. Det ble
også vist til at ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse innebærer at det skrives ut en selvangivelse
for alle skattytere som omfattes av ordningen, og at ved trykking
av den forhåndsutfylte selvangivelsen vil ligningsmyndighetene
ikke vite om ektefeller ønsker å kreve felles
selvangivelse. Selv om ektefellene må levere hver sin selvangivelse,
er det like fullt adgang til å overføre beløp
fra den ene til den annens selvangivelse. Det legges til grunn at
det kan gjøres i korrigeringsfeltet i selvangivelsen. Ektefeller som
leverer forhåndsutfylt selvangivelse vil dermed kunne oppnå samme
resultat ved ligningen som tidligere. At ektefellene må levere
separate selvangivelser er heller ikke til hinder for at de kan
lignes under ett.
I den forhåndsutfylte selvangivelsen er det påført forslag
til ligningsmåte for ektefellene. Utgangspunktet for forslaget
til ligningsmåte er at de skal lignes etter den metoden
som gir lavest samlet skatt, jf. skatteloven § 2-10
og 2-11 andre ledd. Interne registre hos ligningsmyndighetene og
ligningsoppgaver fra banker, forsikringsselskap og boligselskap
m.v. legges til grunn for det forslag ligningsmyndighetene presenterer
for skattyter i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ektefellene
har som nevnt mulighet til å samordne selvangivelsene,
for eksempel ved å overføre eller fordele fradragsposter.
Skattedirektoratet har pekt på at i slike tilfeller vil
ikke alltid den ligningsmåten som er foreslått
i den forhåndsutfylte selvangivelsen være den
gunstigste. Eksempelvis er det foreslått særskilt ligning
for ektefellene selv om en av dem har lav pensjonsgivende inntekt.
Dersom skattyterne overfører fradragsposter til ektefellen
med lavest inntekt, og dette medfører at personfradragene
ikke kan utnyttes fullt ut, vil ligning under ett være
gunstigere for ektefellene.
Skattedirektoratet uttaler i sin høringsuttalelse om dette:
«Skattedirektoratet antar at informasjon til
skattytere om at den ligningsmåten som er påført
i den forhåndsutfylte selvangivelsen for ektefeller ikke
alltid vil være den gunstigste, best kan gjøres
i rettledningen til selvangivelsen. Skattedirektoratet vil derfor
påse at dette kommer med i rettledningen til årets
selvangivelse.»
Erfaringene fra prøveordningen har ikke avdekket et
behov for at ektefeller skal kunne levere felles selvangivelse.
Det typiske tilfellet hvor ektefeller tidligere leverte felles selvangivelse,
var når en av dem ikke hadde arbeid utenfor hjemmet (eninntektsfamiliene).
I slike tilfeller kunne den hjemmearbeidende ønske å føre
for eksempel kapitalinntekter eller kapitalfradrag i den felles
selvangivelsen. Den forhåndsutfylte selvangivelsen har
imidlertid forenklet arbeidet for skattyter og avhjulpet et eventuelt
behov for å kunne levere felles selvangivelse. Departementet
går derfor inn for at denne løsningen lovfestes.
Samtidig må det vurderes nærmere om man skal opprettholde
adgangen til å levere felles selvangivelse for de ekteparene
hvor ingen av ektefellene er omfattet av ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse. Den viktigste gruppen som faller utenfor er de næringsdrivende,
jf. forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt
selvangivelse § 2 første ledd. Det antas
at det normalt ikke vil være aktuelt for to næringsdrivende
ektefeller å levere felles selvangivelse. Det er opplyst
fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker at de aldri mottar
felles selvangivelse fra ektefeller. Når det gjelder de øvrige
personlige skattyterne som er unntatt fra ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse iht. forskrift om prøvedrift av forhåndsutfylt
selvangivelse § 2 første ledd, antas
det heller ikke at en opphevelse av adgangen til å levere
felles selvangivelse vil skape nevneverdige problemer, jf. omtale
innledningsvis under dette punktet av hvilke skattytere dette gjelder. Etter
det departementet har fått opplyst vil dette gjelde et
fåtall skattytere.
Departementet foreslo på denne bakgrunn i høringsnotatet
at adgangen til å levere felles selvangivelse for ektefeller
oppheves.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund uttaler til departementets
forslag:
«Vi er noe usikre når det gjelder forslaget
om å oppheve adgangen til å levere felles selvangivelse
for ektefeller, dvs. forslaget om å oppheve ligningsloven § 4-2
nr. 2. Det synes imidlertid ut fra høringsnotatet som om
behovet for å kunne levere felles selvangivelse er avhjulpet
ved innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse.»
Skattedirektoratet og Skattebetalerforeningen støtter
departementets forslag, og peker på at det etter deres
erfaring er få skattytere som har behov for en slik ordning.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
ligningsloven § 4-2 nr. 2 oppheves.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 4-2
nr. 2.
Etter ligningsloven § 4-5 nr. 5 første
punktum skal selvangivelse og andre pliktige oppgaver underskrives
av den som skal levere oppgavene. Etter forskrift om prøvedrift
av forhåndsutfylt selvangivelse kan skattyter levere selvangivelsen
elektronisk, enten via telefon eller Internett, jf. § 2
tredje og fjerde ledd.
Ved elektronisk levering vil det ikke være mulig å påføre
selvangivelsen håndskrevet underskrift. I forskrift om
prøvedrift av forhåndsutfylt selvangivelse § 2
tredje ledd andre punktum er skattyters fødselsnummer og
den PIN-kode som fremgår av selvangivelsesblanketten likestilt
med skattyters underskrift etter ligningsloven § 4-5
nr. 5 første punktum. Skattedirektoratet har signalisert
at de vil prøve ut andre former for elektronisk underskrift
før det tas stilling til en permanent løsning.
Departementet viser også til Nærings- og handelsdepartementets
forslag til lov om elektronisk signatur m.v. som ble sendt på høring
29. februar 2000. Departementet foreslår at elektronisk
levering og signering av forhåndsutfylt selvangivelse reguleres
i forskrift inntil lov om elektronisk signatur er på plass.
Justisdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse at
det bør utarbeides en sikrere form for signatur enn kun
en enkel PIN-kode:
«Allerede i dag oppfattes PIN-kode som mindre sikker,
og til sammenligning benytter de fleste banker seg av langt sikrere
systemer. En skattyter som gir uriktige opplysninger i selvangivelsen,
kan bli utsatt for merkbare sanksjoner. Dette taler for å stille
strenge krav til identifikasjon ved innlevering av selvangivelsen
elektronisk.»
Videre foreslår Skattebetalerforeningen at skattyter
får en elektronisk kvittering når han leverer
selvangivelsen via Internett, slik at han kan dokumentere at selvangivelsen
er levert.
Departementet vil se nærmere på disse problemstillinger
i forbindelse med utarbeidelse av forskrift om elektronisk levering.
Forskriftshjemmel foreslås inntatt i ligningsloven § 4-5
ny nr. 6.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til ligningsloven § 4-5 ny nr. 6.
Etter ligningsloven § 4-6 nr. 1 skal skattyter
levere selvangivelse i den eller de kommuner som han har skatteplikt
til. En personlig skattyter skal som hovedregel betale skatt til
bostedskommunen, jf. skatteloven § 3-1 første
ledd. Dersom skattyteren har fast eiendom eller driver virksomhet
i andre kommuner enn bostedskommunen (utenbys kommune), skal skattepliktig
formue eller inntekt som knytter seg til denne eiendommen eller
virksomheten skattlegges i kommunen hvor eiendommen eller virksomheten
ligger (stedbundet skattlegging), jf. skatteloven § 3-3.
Dvs. at alle disse skattyterne i dag også er selvangivelsespliktig
til en eller flere utenbys kommuner.
Etter forskrift om prøvedrift for forhåndsutfylt selvangivelse § 3
første ledd første punktum skal skattyter som
har skatteplikt til utenbys kommune likevel bare levere forhåndsutfylt
selvangivelse til bostedskommunen. Dersom skattyter er skattepliktig
for formue eller inntekt til utenbys kommune, skal det gis opplysninger
om formuen eller inntekten på den forhåndsutfylte
selvangivelsen, jf. § 3 andre ledd. Etter § 3
første ledd andre og tredje punktum skal skattyter gi skriftlige
opplysninger til ligningskontorene i de andre kommunene han har
skatteplikt til, enten på skjema fastsatt av Skattedirektoratet
eller på annen måte. Dette skjemaet trer i stedet
for selvangivelse.
I høringsnotatet foreslo departementet at ordningen
med at skattyter skal levere skjema til utenbys kommune skulle videreføres,
bl.a. på bakgrunn av at Skattedirektoratet har opplyst
for departementet at ordningen har fungert tilfredsstillende.
Skattebetalerforeningen peker i sin høringsuttalelse
på at gjeldende ordning med å levere skjema til utenbys
kommune ikke er optimal, bl.a. fordi det er mange skattytere som
ikke kjenner til den opplysningsplikt de faktisk har overfor utenbys
kommune. Skattebetalerforeningen foreslår at alle opplysninger skal
leveres kun til ligningskontoret i bostedskommunen, og at ligningskontoret
må skille ut utenbys opplysninger og sende disse videre
til den aktuelle kommunen. Norske Siviløkonomers Forening
og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening foreslår
tilsvarende at skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse
bare skal levere opplysninger til ligningskontoret i bostedskommunen.
Departementet ser at en ordning med levering av selvangivelse
til bostedskommunen og skjema med opplysninger om inntekter i utenbys
kommune til disse, kan virke komplisert. Ligningssystemene for forhåndsutfylt
selvangivelse tar utgangspunkt i reglene om skatte- og ligningssted
som det er redegjort kort for over. Dersom skattyter skal levere
opplysninger om skattepliktige inntekter i utenbys kommuner til ligningskontorene
i bostedskommuner, fordrer det ikke bare en omlegging av ligningssystemene,
men også endringer av reglene om skatte- og ligningssted
i ligningsloven, som det ikke er naturlig å foreta i forbindelse
med lovfestingen av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse.
Departementet vil påpeke at slikt skjema til utenbys
kommune trer i stedet for selvangivelse. Det innebærer
bl.a. at unnlatelse av å levere slikt skjema kan medføre
at skattyter pålegges tilleggsskatt for oppgavesvikt etter
ligningsloven § 10-2 nr. 2, jf. omtale i kapittel
12.4.13 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget
2001 - lovendringer.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det lovfestes i ligningsloven § 4-6 nr. 1 nytt
tredje ledd at skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse bare
skal levere selvangivelse til bostedskommunen. Det foreslås
at skattyters opplysningsplikt overfor utenbys kommune presiseres
samme sted.
I ligningsloven § 4-6 nr. 1 fjerde punktum
oppstilles det en plikt for ektefeller som krever ligning under ett
iht. skatteloven § 2-12 bokstav a og var bosatt
i forskjellige kommuner den 1. november i året
før inntektsåret, om å levere likelydende
selvangivelse i begge kommuner. Dersom ektefellene leverer forhåndsutfylt
selvangivelse, er det tilstrekkelig å gi opplysninger om
dette i selvangivelsen. Departementet foreslår at dette
lovfestes.
Det vises til forslag til § 4-6 nr.1.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til ligningsloven § 4-6 nr.
1 nytt tredje ledd. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 4-6
nr. 1 tredje punktum.
Ligningsloven § 4-7 oppstiller regler om frist
for å levere selvangivelse og adgangen til å forlenge
disse fristene eller gi utsettelse med leveringen. Selvangivelse
skal etter § 4-7 nr. 1 i utgangspunktet leveres innen
utgangen av januar i året etter inntektsåret.
Etter nr. 2 er fristen februar i året etter inntektsåret
for visse grupper skattytere. Dette gjelder særlig skattytere
som er pålagt regnskapsplikt. For skattytere som leverer forhåndsutfylt
selvangivelse er fristen satt til utgangen av april i året
etter inntektsåret, jf. forskrift om prøvedrift
med forhåndsutfylt selvangivelse § 5
første ledd.
Som følge av innføringen av forhåndsutfylt
selvangivelse fikk januarfristen i ligningsloven § 4-7
nr. 1 for inntektsåret 1998 bare anvendelse for personlige skattytere
som lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker. For inntektsåret
1999 var det ingen grupper skattytere som hadde frist til å levere
innen utgangen av januar. Det skyldtes at også personlige skattytere
som lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker hadde fått
forlenget selvangivelsesfristen ut februar etter ligningsloven § 4-7
nr. 4. Departementet foreslo på denne bakgrunn i høringsnotatet
at den generelle fristen settes til utgangen av februar. Videre
ble det foreslått at det lovfestes i ligningsloven § 4-7
nr. 2 at for skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse,
skulle fristen for levering settes til utgangen av april.
Flere av høringsinstansene har merknader til departementets
forslag til frist for innlevering av selvangivelse.
Ligningsutvalget foreslår i sin høringsuttalelse
at fristen for innlevering av forhåndsutfylt selvangivelse settes
til 1. april. Dette begrunnes med at når størstedelen
av de forhåndsutfylte selvangivelsene skal legges ut i
juni, får ligningskontorene svært stort arbeidspress
i mai. Alternativet vil være at flere skattytere som leverer
forhåndsutfylt selvangivelse vil få utlagt ligningen
i september/overføres til høstutlegg.
Skattedirektoratet gir i brev 21. august 2000 til departementet
denne begrunnelsen for at den forhåndsutfylte selvangivelsen
ikke kan sendes ut tidligere til skattyter enn i andre uken av april:
«Den forhåndsutfylte selvangivelsen
inneholder opplysninger fra tredjemann, for eksempel fra arbeidsgivere,
banker, forsikringsselskaper m.v. Innleveringsfristen på slike
oppgaver er som hovedregel 20. januar, men for enkelte
er fristen så sent som 1. mars. Også etter fristens
utløp kommer det både nye og endrede oppgaver.
Totalt kommer det ca. 32.000.000 oppgaver fra tredjemann. For at
kvaliteten på den forhåndsutfylte selvangivelsen
skal være best mulig, er det derfor ikke forsvarlig å begynne å plukke tredjemannsopplysninger
før i begynnelsen av mars. Disse opplysningene sammen med
andre etatsinterne opplysninger skal behandles og pakkes, og tilslutt
skal selvangivelsene sendes til skattyterne. Ut fra den tid det
tar å printe, etterbehandle og pakke selvangivelsen på en
forsvarlig måte, vil vi ikke kunne sende ut selvangivelsene
til skattyterne før i perioden 5.-12. april. Skal skattyter
ha noe tid til å kontrollere og levere selvangivelse, vil
det ikke være mulig å sette innleveringsfristen
tidligere enn 30. april.»
Skattebetalerforeningen påpeker i sin høringsuttalelse
at skattyter bør ha tre uker til rådighet etter
at selvangivelsen er kommet for å gjennomgå den,
innhente opplysninger og eventuelt ha mulighet til å søke bistand.
Norske Siviløkonomers Forening hevder tilsvarende at skattyter
bør sikres et visst antall virkedager til å gjennomgå selvangivelsen.
Siktemålet er at selvangivelsen skal sendes ut til skattyterne
i løpet av den andre uken i april. Da vil skattyter ha
minst to uker til å kontrollere selvangivelsen og foreta
eventuelle tilføyelser. Departementet legger til grunn
at det vil være tilstrekkelig dersom skattyter ikke er
nødt til å foreta større justeringer
eller søke bistand. I slike tilfeller vil imidlertid skattyter kunne
søke om utsettelse med leveringen etter ligningsloven § 4-7
nr. 3, og det antas at det vil avhjelpe skattyters behov for lengre
frist.
Departementet går på denne bakgrunn inn for
at selvangivelsesfristen settes til utgangen av april.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til endring i ligningsloven § 4-7
nr. 1 og 2.
Etter ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav b har
sjømenn som i januar måned arbeider om bord i
skip i utenriks fart frist til utgangen av februar med å levere selvangivelse.
I forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse § 5
tredje ledd er det oppstilt en særskilt frist for sjømenn
som i april måned i ligningsåret arbeider om bord
på skip i utenriks fart. Disse skal levere selvangivelse
innen utgangen av mai i året etter inntektsåret.
Departementet har vurdert om det er behov for en generell forlengelse
av selvangivelsesfristen for denne gruppen skattytere. Ligningsetaten
har ikke oversikt over hvilke skattytere som jobber i utenriks fart
i april måned, og ligningsetaten påføres
dermed merarbeid i forbindelse med unødvendig purring etter
selvangivelse. Etter ligningsloven § 4-7 nr. 3
kan skattyter søke om fristutsettelse på individuelt
grunnlag. Departementet legger til grunn at sjømenn i utenriks
fart har mulighet til å bli gjort kjent med selvangivelsesfristen,
og søke om utsettelse dersom det er behov for det. På denne
bakgrunn foreslår departementet at det ikke lovfestes en
forlenget selvangivelsesfrist for sjømenn som er i utenriksfart
i april i ligningsåret.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens vurderinger.
Når det for hver av ektefellene løper forskjellige frister
for levering av selvangivelse, for eksempel fordi den ene er næringsdrivende
og den andre er lønnsmottaker eller fordi en av ektefellene
har fått utsettelse med innleveringen, anses selvangivelse
for begge ektefeller levert i rett tid hvis de er levert innen den frist
som gjelder for den ektefelle som har lengst frist. Dette gjelder
selv om ektefellene krever særskilt ligning. Når
ektefellene skal lignes hver for seg fordi de var separert eller
levde varig atskilt, eller fordi ekteskapet er inngått
etter 31. oktober i året før inntektsåret,
jf. skatteloven § 2-12, vil derimot hver ektefelle
ha sin særskilte frist.
Dersom skattyter leverer forhåndsutfylt selvangivelse
og søker fristutsettelse gjelder utsettelsen bare vedkommende
skattyter og ikke dennes ektefelle, jf. forskrift om prøvedrift
av forhåndsutfylt selvangivelse § 5 andre
ledd andre punktum.
Departementet foreslo i høringsutkastet separat fristberegning
for ektefeller ved levering av selvangivelse når reglene
om forhåndsutfylt selvangivelse lovfestes. Departementet
foreslår i kapittel 12.4.5 i proposisjonen at ektefeller
skal levere separat selvangivelse. Separat fristberegning for ektefeller
anses tilsvarende for å være mer ryddig og ukomplisert
enn felles fristberegning.
Flere av høringsinstansene har hatt innvendinger mot
forslaget om separat fristberegning for ektefeller. Skattebetalerforeningen
uttaler i sin høringsuttalelse:
«Skattebetalerforeningen er ikke enig i dette
da vi mener at det bør gjelde en felles fristberegning
slik det også var tidligere. Ektefeller har behov for å samordne sine
selvangivelser, og det vil da være mest praktisk at ektefellene
har samme frist til levering. Om selvangivelsesfristen skal beregnes
separat eller ikke, vil heller ikke ha innvirkning på skatteoppgjøret.
Ektefeller med forskjellig type selvangivelse vil uansett få høstoppgjør.»
Videre uttaler Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening:
«Dagens ordning med separate innleveringsfrister for
ektefeller er et annet punkt våre medlemmer anser som problematisk.
Svært mange ektefeller har behov for å samordne
sine selvangivelser før innlevering. Dette gjelder i særlig
grad der hvor minst en av ektefellene leverer selvangivelse for
næringsdrivende. En samordning er svært viktig
blant annet for å unngå at inntekts- og formuesforhold
enten ikke tas med av noen av ektefellene, eller tas med hos begge.»
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund og Norske Siviløkonomers
Forening går også imot forslaget om separat beregning
av selvangivelsesfristen.
Departementet har fått opplyst fra Skattedirektoratet
at det er ca. 125 000 ektepar som skal levere hver sin
type selvangivelse, og at de fleste er bosatt i de større
byene. Ved en felles fristberegning for disse ekteparene vil altså 125 000
skattytere som skulle ha levert selvangivelse for næringsdrivende
innen utgangen av februar, kunne levere innen utgangen av april. Dette
vil skape et kapasitetsproblem for ligningskontorene i de større
byene, hvor man har forutsatt at ligningen av næringsdrivende
bør foretas før ligningen av de personlige skattyterne
påbegynnes. Departementet legger til grunn at dette er
et argument som gjør det vanskelig å endre utgangspunktet
med separat fristberegning.
Departementet ser at ektefeller vil kunne ha behov for å samordne
selvangivelsene, for eksempel ved fordeling av gjeldsrenter og foreldrefradrag.
Dette kan være problematisk så lenge bare den ene
ektefellens inntektsforhold er klarlagt. Departementet viser til
at ektefellene i et slikt tilfelle har anledning til å søke
om fristutsettelse etter ligningsloven § 4-7 nr.
3, og det antas at fristutsettelse på individuelt grunnlag
vil avhjelpe eventuelt behov for samordning av selvangivelsene.
Departementet legger imidlertid til grunn at det bør være
kurant å søke om felles fristutsettelse etter
ligningsloven § 4-7 nr. 3.
Ligningsutvalget påpeker i sin høringsuttalelse
at en slik utsettelseslinje vil være avhengig av at lovteksten
gir rom for dette.
Etter ligningsloven § 4-7 nr. 3 er kriteriet
for å få utsatt innlevering av selvangivelsen
at «det av særlige grunner vil skape betydelige
vanskeligheter å levere selvangivelse med vedlegg innen
fristen». Departementet legger til grunn at når
det løper forskjellige frister for levering av selvangivelse
for ektefellene, og de har behov for å foreta samordning,
for eksempel for å unngå restskatt, må vilkårene
for å få innvilget søknad om utsatt selvangivelsesfrist
være oppfylt. Ektefellen som har den tidligste selvangivelsesfristen
vil i et slikt tilfelle kunne få utsatt innlevering av
selvangivelsen inntil selvangivelsesfristen utløper for
den andre ektefellen. Etter departementets vurdering vil en slik
fortolkning av ligningsloven § 4-7 nr. 3 avhjelpe ektefellers
behov for samordning av selvangivelsene.
Det vises til utkast til ligningsloven § 4-7
ny nr. 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag til ligningsloven § 4-7
ny nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag og viser til at det bør gjelde
en felles fristberegning for ektefeller slik det også var
tidligere. Disse medlemmers forslag
innebærer at § 4-7 nr. 4, 5, 6 og 7 i
Regjeringens forslag blir forskjøvet til nr. 3, 4, 5 og
6.
I forskrifter til ligningsloven er det gitt frister for når
de ulike ligningsoppgaver fra tredjemenn skal sendes inn til skattemyndighetene.
Innleveringsfristen er i de fleste tilfeller satt til 20. januar
i ligningsåret. Videre fremgår det av ligningsloven § 6-17
nr. 3 at skattyter skal ha kopi av de oppgaver som sendes ligningsmyndighetene
etter §§ 6-16 c og 6-13 nr. 3 (lønnsoppgaver,
saldo- og renteoppgaver ved årsskiftet m.v.). Tidspunktet
for når kopiene skal sendes skattyter er ikke regulert
i loven. Det er heller ikke gitt bestemmelser om dette i forskrifter
til loven, med unntak av forskrift 13. desember 1995 om
levering av kontrolloppgaver fra forvaltningsselskaper og Verdipapirsentralen
til ligningsmyndighetene. Etter forskriften § 3 nr.
3 skal forvaltningsselskaper sende kopi av beholdningsoppgaver til
skattyter innen 20. januar i året etter inntektsåret,
dvs. samtidig som oppgavene skal sendes Skattedirektoratet.
Da innleveringsfristen for selvangivelsen var 31. januar,
var det naturlig at kopi av årsoppgavene ble sendt skattyter
ca. 20. januar. Utskriving og utsending av samtlige kopier
innen ca. 20. januar har medført et stort arbeidspress
for enkelte oppgavegivere. Det er derfor ytret ønske om
at det fastsettes en noe senere frist for å sende ut årsoppgaver
til skattyterne.
For skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse
er selvangivelsesfristen nå satt til utgangen av april,
jf. forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse § 5.
Det vises til omtale under kapittel 12.4.8 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001)
Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer, der denne fristen
foreslås lovfestet. Disse skattyterne vil ikke lenger ha
behov for å motta kopi av årsoppgavene så tidlig
som 20. januar. Oppgavene bør likevel sendes ut
i god tid før selvangivelsesfristen, slik at oppgavegiverne
får tid til å sende korrigerte oppgaver til Skattedirektoratet
dersom det skulle være nødvendig. For øvrige skattytere
foreslås det under kapittel 12.4.8 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001)
Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer at selvangivelsesfristen
settes til utgangen av februar. Hensynet til disse tilsier at fristen
for å sende kopi av årsoppgavene til skattyter
ikke settes senere enn 1. februar.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslo departementet
i høringsutkastet at fristen for å sende kopi
av årsoppgaver til skattyter som hovedregel settes til 1. februar
i ligningsåret.
Høringsinstansene er positive til lovfesting av en frist
for når skattyter skal ha kopi av de aktuelle ligningsoppgavene
fra tredjemann. Næringslivets Hovedorganisasjon mener imidlertid
at fristen bør settes til 5. februar under henvisning
til at utsendelsen kan være særlig belastende
for enkelte arbeidsgivere, og at fristen i praksis var ca. 20. januar
da selvangivelsesfristen var 31. januar.
Departementet mener hensynet til at oppgavegiverne skal få tid
til å korrigere oppgavene bør være utslagsgivende,
slik at fristen settes til 1. februar.
I enkelte tilfeller vil det være behov for å fastsette andre
frister enn 1. februar i ligningsåret. Dette gjelder
blant annet for saldo- og renteoppgaver, jf. forskrift 22. desember
1992 nr. 1190. Bakgrunnen for dette er at boligselskaper og boligsameier
er avhengige av årsoppgaver fra banker o.l. for å kunne
produsere egne ligningsoppgaver. Av hensyn til disse bør
fristen for å sende kopi av saldo- og renteoppgaver fremdeles
være 20. januar.
Videre vil det være behov for å fastsette en
noe senere frist for utsendelse av beholdnings- og AMS-oppgaver
fra Verdipapirsentralen til skattyter. Bakgrunnen for dette er at
Verdipapirsentralen gir opplysninger om årets RISK-beløp
på årsoppgaven til skattyter. Endelige RISK-beløp
fastsettes ikke før ca. 8. februar. Hittil har
Verdipapirsentralen anvendt de RISK-beløp som er fastsatt
rundt årsskiftet ved utsendelsen av årsoppgaver
til skattyterne. Da enkelte av disse beløpene ikke er endelig
fastsatt på dette tidspunktet, har enkelte av RISK-beløpene
i årsoppgavene ikke vært korrekte. Verdipapirsentralen
har derfor måttet sende en endringsmelding til de aktuelle
skattytere hvor det informeres om korrekt RISK-beløp. I praksis
er det flere skattytere som av ulike årsaker har brukt
det «gamle» RISK-beløpet fra årsoppgaven
ved utfylling av realisasjonsoppgaven som legges ved selvangivelsen.
Fastsettelsen av gevinst/tap har da ikke blitt korrekt.
Departementet foreslår at det gis forskriftshjemmel
til å fastsette særskilte frister ved behov. Forskriftshjemmel
foreslås inntatt i ligningsloven § 6-17 nr.
3 første punktum.
Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 6-17
nr. 3.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at frist for når skattyter skal ha kopi av aktuelle ligningsoppgaver
fra tredjemann, reguleres i loven, og at det gis forskriftshjemmel
til å fastsette særskilte frister ved behov.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at den lovbestemte
frist settes til 1. februar i året etter inntektsåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår
at den lovbestemte frist settes til den 5. februar i året
etter inntektssåret, som tatt opp i flere høringsuttalelser,
og ikke 1. februar som foreslått av Regjeringen. Disse medlemmer foreslår etter
dette at Regjeringens forslag til endring i ligningsloven § 6-17
nr. 3 første punktum utgår, og fremmer
følgende forslag:
«I lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende
endring:
§ 6-17 nr. 3 første punktum
skal lyde:
Skattyter skal ha kopi av oppgaver som nevnt i §§ 6-16
c og 6-13 nr. 3 innen 5. februar i året
etter inntektsåret, såfremt annen frist ikke er
gitt i egen forskrift.»
Etter ligningsloven § 8-8 skal alle skattelister
for personlige skattytere i en kommune legges ut samtidig. Det er
ikke adgang til å legge listene ut puljevis etter hvert
som skatteberegningen er ferdig.
Skatteoppgjøret for de skattytere som leverer forhåndsutfylt
selvangivelse skal imidlertid komme tidligere enn for de skattyterne
som leverer manuelt utfylt selvangivelse. Erfaringene fra prøvedriften
med forhåndsutfylt selvangivelse på landsbasis
i 1998 viser at ca. 85 pst. av skattyterne fikk skatteoppgjøret
i juni. Det har blitt lagt ut en egen skatteliste for disse skattyterne,
jf. forskrift om prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse § 8
som hjemler adgang til å legge ut en egen skatteliste for
skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse.
Departementet foreslo i høringsutkastet å innta hjemmel
i ligningsloven for separat utlegging av skattelistene for skattytere
som leverer forhåndsutfylt selvangivelse.
Ligningsutvalget uttaler i sin høringsuttalelse at den
forhåndsutfylte selvangivelsen har redusert behovet for
offentlig utlegging av skatteliste. Ligningsutvalget foreslår
derfor at det ikke skal legges ut en egen skatteliste for skattytere
som har levert forhåndsutfylt selvangivelse, men at skatteliste
bare legges ut èn gang i året - om høsten
- under ordinær ligning.
Skattedirektoratet er enig i at det gis hjemmel i lov til å legge
ut særskilt skatteliste for skattytere som har levert forhåndsutfylt
selvangivelse. Det presiseres imidlertid at for skattytere som leverer
forhåndsutfylt selvangivelse vil det bli foretatt ligningsfastsettelser dels
før sommeren og dels om høsten. Skattytere som har
levert forhåndsutfylt selvangivelse, og som det foretas
ligningsfastsettelse for om høsten, vil være omfattet
av den ordinære skattelisten som legges ut om høsten.
For disse er det ikke behov for en særskilt hjemmel om
utlegging av skatteliste.
Departementet foreslår å lovfeste den praksis
med utlegging av skatteliste som ble etablert under prøvedriften
med forhåndsutfylt selvangivelse i forbindelse med at reglene
om forhåndsutfylt selvangivelse lovfestes. Departementet
slutter seg til Skattedirektoratets merknader, og har foretatt en
innsnevring av den lovteksten som ble foreslått i høringsutkastet.
Departementet foreslår at ligningsloven § 8-8
endres, slik at det blir hjemmel for separat utlegging av skattelistene
for skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse
og som det er foretatt ligningsfastsettelse for før sommeren.
Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 8-8
nytt andre punktum.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag til endring av ligningsloven § 8-8 andre
punktum.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 3 (2000-2001) om
forbud mot offentliggjøring av skattelister, og fremmer
følgende forslag:
«a.
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
§ 8-8 utgår.
b.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot offentliggjøring
av skattelistene, i kombinasjon med en ordning med konsesjon for
tilgang til skattelistene ved konkret behov for informasjon om den
enkelte skattyter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
sine merknader i Innst. S. nr. 3 (2000-2001) og fremsetter følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot offentliggjøring av skattelistene, i kombinasjon med
en ordning med konsesjon for tilgang til skattelistene ved konkret
behov for informasjon om den enkelte skattyter.»
Klage over ligning må leveres innen tre uker etter at
utleggingen ble kunngjort, jf. ligningsloven § 9-2 nr.
4 første punktum.
I ligningsloven § 4-2 nr. 7 er det tatt inn
hjemmel for å fastsette særskilt klagefrist i
forskrift. I Ot.prp. nr. 21 (1999-2000) på side 51-52 ble
det vist til at ca. 85 pst. av personlige skattytere med
forhåndsutfylt selvangivelse vil få ligningen
lagt ut i juni. Ifølge gjeldende regler vil klagefristen
for denne gruppen i så fall utløpe i juli. Dette
vil være på et tidspunkt hvor mange avvikler sommerferie
og gjerne er bortreist. Tidspunktet for utleggingen kombinert med
de gjeldende fristreglene vil kunne gjøre det praktisk
vanskelig for mange å utøve sin rett til å klage
over ligningen. På denne bakgrunn ble det foreslått å innføre
en særskilt klagefrist for skattytere som har levert forhåndsutfylt
selvangivelse og som får ligningen utlagt i juni måned.
Den særskilte klagefristen ble foreslått fastsatt i
forskrift, da det dreier seg om en særskilt klagefrist for
et prosjekt som er under prøvedrift. I forskrift om prøvedrift
av forhåndsutfylt selvangivelse ble det tilføyd
en ny § 7 som inneholder regler om særskilt
klagefrist. For skattyter som omfattes av juni-utlegg av skattelisten
er klagefristen seks uker etter kunngjøringen, likevel
tidligst 8. august i ligningsåret.
I forbindelse med at reglene om forhåndsutfylt selvangivelse
gjøres permanente, vil det imidlertid være naturlig
at en så sentral bestemmelse som fristen for å klage
over ligningen lovfestes. Ved utformingen av lengden av den særskilte
klagefristen må det tas hensyn til at fristen ikke bør
utløpe i juli måned og til at tidspunktet for
utlegg av ligningen vil kunne variere fra år til år.
Departementet foreslo på denne bakgrunn i høringsutkastet
at den særskilte klagefristen skulle være seks
uker, men at den tidligst skulle utløpe den 1. august.
Flere av høringsinstansene har bemerket at den foreslåtte
klagefristen blir for kort. Skattedirektoratet uttaler i sin høringsuttalelse:
«Det er viktig for så vel skattyterne
som skattemyndighetene at en finner frem til hensiktsmessige regler
for å få avviklet klagebehandlingen. Det er i denne
sammenheng sentralt å hindre at klagefristen utløper
i det som er ferietiden for de fleste. Etter Skattedirektoratets
oppfatning er derfor 1. august som det foreslås i utkastet
noe tidlig. Mange skattytere er dessuten avhengig av ekstern hjelp
når de skal sende inn begrunnet klage, slik at det er flere
personers ferieavviklinger det her må tas hensyn til. Hvis
klagefristen blir for snau, vil ligningskontorene bli belastet med
en rekke anmodninger om forlenget klagefrist i en periode der mest
mulig av ressursene ønskes skjermet til verdiorientert
arbeide. For de fleste ligningskontorene er det heller ikke grunn
til å tro at selve klagebehandlingen vil komme i gang så tidlig.
Ved å forskyve første tidspunkt for klagefrist
til 10. august antar Skattedirektoratet at mye vil være
vunnet både for skattyterne og skattemyndighetene.»
Skattebetalerforeningen mener den særskilte klagefristen
tidligst bør utløpe 15. august.
Departementet slutter seg til Skattedirektoratets forslag. Det
foreslås at en særskilt klagefrist for skattytere
som har levert forhåndsutfylt selvangivelse og som er omfattet
av den første skattelisten som legges ut. Klagefristen
settes til seks uker. Klagefristen utløper tidligst 10.
august.
Det vises til forslag til ligningsloven § 9-2
nr. 4 nytt andre punktum.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at særskilt klagefrist for skattytere som har levert
forhåndsutfylt selvangivelse bør hjemles i lov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag om at fristen settes til 10. august.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen mener
at fristen bør settes til 15. august, og ikke
10. august som foreslått av Regjeringen. Disse medlemmer foreslår etter
dette at Regjeringens forslag til ligningsloven § 9-2
nr. 4 nytt andre punktum utgår og fremmer følgende
forslag:
«I lov av 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende
endring:
§ 9-2 nr. 4 nytt annet
punktum skal lyde:
Når skattyter har levert forhåndsutfylt
selvangivelse og er omfattet av den første skattelisten
som legges ut, skal klage over ligningen leveres innen 15. august
eller innen seks uker etter at utleggingen ble kunngjort.»
Etter ligningsloven § 10-1 nr. 1 skal skattyter
som leverer selvangivelse eller årsoppgjør for
sent til de kommunene han er skattepliktig til, svare forsinkelsesavgift. § 10-1
nr. 1 siste punktum og § 10-1 nr. 2 gir regler
om avgiftens størrelse. Etter nr. 1 siste punktum bokstav
a er forsinkelsesavgiften 1 promille av nettoformuen uansett forsinkelsens
lengde. I tillegg skal det svares forsinkelsesavgift av nettoinntekten. Satsene
for forsinkelsesavgift av nettoinntekten stiger med forsinkelsens
lengde. Etter § 10-1 bokstav d skal den høyeste
satsen for forsinkelsesavgift av nettoinntekt være «2 pst.
av nettoinntekten når forsinkelsen er over to måneder
og levering skjer etter utgangen av mai måned».
Departementet foreslår i kapittel 12.4.8 i Ot.prp. nr.
1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer at
selvangivelsesfristen for skattytere som leverer forhåndsutfylt
selvangivelse skal være utgangen av april. I forskrift
om prøvedrift av forhåndsutfylt selvangivelse § 6
er det gitt regler om beregning av forsinkelsesavgift. Der er fristen
for innslaget av den høyeste forsinkelsesavgiften når
levering av selvangivelse skjer etter utgangen av august måned.
Departementet foreslår at denne fristen lovfestes ved en tilføyelse
i ligningsloven § 10-1 nr. 1 bokstav d.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til tilføyelsen i ligningsloven § 10-1
nr. 1 bokstav d.
Departementet foreslår i kapittel 12.4.7 i Ot.prp. nr.
1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer at
skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse, bare
skal levere selvangivelse til bostedskommunen. Skattyter pålegges
imidlertid å gi opplysninger om inntekt og formue til utenbys
kommune på skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Slike opplysninger
trer i stedet for selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-6
nr. 1.
Etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 kan uriktige
eller ufullstendige opplysninger skattyter gir ligningsmyndighetene «i
selvangivelse, næringsoppgave, klage eller annen skriftlig
eller muntlig oppgave eller forklaring» føre til
at skattyter ilegges tilleggsskatt. Departementet legger til grunn
at opplysningssvikt i skjema el. til utenbys kommune som nevnt i
utkast til ligningsloven § 4-6 nr. 1 tredje ledd
vil være omfattet av ligningsloven § 10-2
nr. 1, slik at den vil kunne føre til at skattyter ilegges
tilleggsskatt. Det er etter departementets vurdering ikke nødvendig å presisere
dette i lovteksten.
Etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 kan tilleggsskatt ilegges
når skattyter har unnlatt å levere pliktig selvangivelse
eller næringsoppgave (oppgavesvikt). Etter departementets
oppfatning følger det av ligningsloven § 10-2
nr. 2 at skattyter kan ilegges tilleggsskatt også i de
tilfellene hvor selvangivelse leveres i skattyters bostedskommune,
men hvor skattyter unnlater å levere selvangivelse i andre
kommuner hvor han har plikt til å levere selvangivelse.
Bestemmelsen vil etter sin ordlyd ikke omfatte manglende levering
av skjema til utenbys kommune som trer i stedet for selvangivelse, jf.
utkast til ligningsloven § 4-6 nr. 1 tredje ledd.
Departementet foreslo i høringsutkastet at det presiseres i
ligningsloven § 10-2 nr. 2 at skattyter kan ilegges
tilleggsskatt ved unnlatt levering av skjema som trer i stedet for
selvangivelse.
Skattedirektoratet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening, og Norske Siviløkonomers Forening mener departementets
forslag om ileggelse av tilleggsskatt ved oppgavesvikt til utenbys
kommune blir en uforholdsmessig streng reaksjon.
Departementet ser som utgangspunkt ikke noen grunn til å fravike
hovedregelen om at oppgavesvikt utløser tilleggsskatt for
ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. Departementet
tar imidlertid sikte på å foreta en bred gjennomgang
av systemet med tilleggsskatt, og vil i løpet av høsten
2000 sette ned et utvalg som skal utrede dette spørsmålet.
En slik utredning vil imidlertid ta noe tid. På denne bakgrunn
foreslår departementet at en nå foretar en foreløpig
regulering av beregningen av tilleggsskatt når skattyter
har unnlatt å levere skjema til utenbys kommune som trer
i stedet for selvangivelse. I stedet for at tilleggsskatt i slike
tilfeller beregnes av den samlede skatt, foreslår departementet
at tilleggsskatten skal beregnes av den skatt som er fastsatt for
inntektene som skulle vært oppgitt i skjemaet. Dette vil
være en mildere reaksjon enn den som følger av
hovedregelen i § 10-2 nr. 2, med unntak av tilfeller
hvor skattyters samlede skatt er lavere enn den skatten som er fastsatt
for inntektene som skulle vært oppgitt i skjemaet til utenbygds
kommune. I et slik tilfelle vil regelen i andre punktum kunne medføre
høyere tilleggsskatt enn regelen i første punktum. Departementet
legger til grunn at hovedregelen i første punktum likevel
får anvendelse i et slikt tilfelle.
Det vises til utkast til nytt andre og tredje punktum i § 10-2
nr. 2.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til nytt andre og
tredje punktum i ligningsloven § 10-2 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag til nytt andre og tredje punktum i ligningsloven § 10-2
nr. 2, under henvisning til at dette vil være en uforholdsmessig
streng reaksjon, jf. høringsuttalelse fra Skattedirektoratet.
Justisdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at
forholdet til Svalbard ikke er berørt i Finansdepartementets
høringsutkast. Justisdepartementet oppfordrer samme sted
Finansdepartementet til å vurdere om en tilsvarende ordning
bør innføres på Svalbard med hjemmel
i lov om skatt til Svalbard.
Etter lov om skatt til Svalbard § 3-2 skal
skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2
bokstavene a, b og c skattlegges ved lønnstrekk. Annen
formue og inntekt skal skattlegges ved ligning, dvs. oppgis i selvangivelse,
jf. lovens § 3-1. Ved gjennomføring av
ligning og lønnstrekk får ligningslovens kapittel
3 til 12 tilsvarende anvendelse, jf. lovens § 4-3.
Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse foreslås å omfatte
bare personlige skattytere, mens aksjeselskaper og andre etterskuddspliktige
fortsatt skal levere manuelt utfylt selvangivelse. Ettersom personlige
skattytere som omfattes av lov om skatt til Svalbard skal skattlegges
ved lønnstrekk for den type inntekt som ordningen med forhåndsutfylt
selvangivelse omfatter, ser ikke Finansdepartementet at det kan
være noe behov for å gi ordningen tilsvarende
anvendelse for personlige skattytere som skal svare skatt til Svalbard.
Komiteen tar dette til
etterretning.
Endringene i ligningsloven foreslås å tre i
kraft med virkning f.o.m. inntektsåret 2000.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag om ikrafttredelse.