I stortingsdebatten som foranlediget Banklovkommisjonens utredning
om oppkjøp av fordringer, ble behovet for å motvirke
hardhendte pengeinnkrevingsmetoder fremhevet. Departementet legger
til grunn at de innkrevingsmetoder der vold, tvang og trusler benyttes,
først og fremst bør motvirkes ved kriminalpolitiske
virkemidler. Det kan se ut som bruken av hardhendte innkrevingsmetoder
har økt de siste årene.
Bruk av vold eller trusler ved pengeinnkreving vil kunne straffes
som tvang etter straffeloven § 222. Dersom frihetsberøvelse
også benyttes, vil det være straffbart etter straffeloven § 223.
Skadeverk straffes etter bestemmelsene i straffeloven §§ 291
og 292. Også straffeloven § 390 a, som rammer
den som «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen
hensynsløs atferd krenker en annens fred» kan
anvendes der det benyttes plagsomme innkrevingsmetoder. Etter omstendighetene
vil også de strengere regelene om utpresning eller ran
kunne anvendes. Grove eller gjentatte brudd på inkassoloven § 8
om god inkassoskikk er dessuten straffbare etter inkassoloven § 26
bokstav b.
Justisdepartementet antar at den eksisterende strafferettslovgivning
som rammer ulike former for ulovlig pengeinnkreving, er så omfattende
at den er tilstrekkelig til å møte de utfordringene
som torpedokriminaliteten reiser. Departementet foreslår
derfor ikke lovendringer på dette området nå.
Kredittilsynet har i dag ansvaret for tilsynet med inkassobransjen.
Kredittilsynet har imidlertid i liten utstrekning kontroll med om
det utøves god inkassoskikk etter inkassoloven § 8
og om vederlagsberegningen overfor skyldneren er korrekt. Flere
høringsinstanser etterlyser bedre kontroll med at inkassolovens regler
følges.
Departementet legger til grunn at det vil være en stor
fordel med en styrking av tilsynet med inkassobransjen, og mener
forholdene kan ligge til rette for å opprette en klagenemnd.
Det vil være nødvendig å utrede saken
nærmere og sende forslaget på alminnelig høring.
Det bør også vurderes om opprettelsen av en egen
klagenemnd bør kombineres med en styrking av sanksjonsmidlene
ved brudd på reglene om god inkassoskikk.
Det kommer ofte kritikk mot at inkassobransjen bevilger seg for
høye salærer. Beregning av inkassosalær
er etter inkassoforskriften § 2-2 og 2-3 knyttet til
rettsgebyret. Rettsgebyret har økt betydelig de siste årene,
og konsekvensen er at inkassobyråene på lovlig vis
har fått en formidabel inntektsøkning.
Departementet vil derfor utarbeide og sende på høring
forslag om reduksjon av inkassosalæret der salæret
for eksempel reduseres til det halve. Det kan også vurderes
om inkassosalæret bør kobles til en annen norm
enn rettsgebyret.
Krav om opplysning til skyldneren om dennes adgang til å søke
om gjeldsordning ved overdragelse av fordringer
Departementet viser til at gjeldsordningsloven vil kunne gjøre
seg gjeldende i alle forhold der skyldneren er kommet i en umulig
eller vanskelig økonomisk situasjon. I forbindelse med
behandling av spørsmålet om oppkjøp og
inndriving av fordringer kan det være grunn til å foreslå en
regel som pålegger den opprinnelige kreditor å opplyse
skyldneren om muligheten for å søke om gjeldsordning
når kravet overdras. Departementet vil sende spørsmålet
på høring.
Komiteen er bekymret over at bruken
av hardhendte innkrevingsmetoder synes å ha økt
de siste årene og at det har etablert seg selvstendige
pengeinnkrevere som benytter vold og trusler som fremgangsmåte for å få skyldnere
til å betale.
Komiteen har grunn til å tro at dette
først og fremst skjer der det ikke finnes noe juridisk
grunnlag for kravet fordi det for eksempel dreier seg om spillegjeld
eller krav som er oppstått ved salg av narkotika eller
annen ulovlig virksomhet. Men det finnes også eksempler
på at kriminelle grupper kjøper opp misligholdte
pengekrav som deretter kreves inn ved bruk av vold og trusler.
Komiteen er enig i at innkrevingsmetoder der vold,
tvang og trusler benyttes i hovedsak bør motarbeides ved
bruk av eksisterende strafferettslovgivning og er en sak for politi
og påtalemyndighet. Utvidelsen av rammene for å kreve
inkassobevilling vil imidlertid også sikre bedre kontroll
og motvirke at useriøse kan inndrive fordringer.
Komiteen er i utgangspunktet positiv
til et eget klageorgan for inkassosaker for å styrke tilsynet
med inkassobransjen og ber departementet utrede saken nærmere.
Komiteen er enig i at det samtidig må vurderes om
sanksjonsmidlene mot brudd på god inkassoskikk bør
styrkes.
Komiteen støtter intensjonen
om en reduksjon av inkassosalæret og merker seg at departementet
vil utarbeide og sende på høring forslag om dette. Komiteen viser
til departementets påpeking av at det nå er vanlig
praksis å kreve maksimalsatser ved alle inkassooppgjør.
Det må derfor understrekes overfor inkassobransjen at inndriving
ikke gir noen ubetinget rett til å nytte maksimalsatsene
ved beregning av salær, og at kostnadene ikke i noe tilfelle
må overstige det som er «nødvendig».
Komiteen viser til at gjeldsordningsinstituttet er
et viktig virkemiddel for å hindre at skyldnere forblir
i en umulig gjeldssituasjon og mener det kan være behov
for spre mer informasjon til skyldnere om denne ordningen. Komiteen er
derfor positiv til at departementet sender på høring
et forslag om en informasjonsplikt for kreditor ved overdragelse
av fordringer. Komiteen vil påpeke at en
slik opplysningsplikt om muligheten for å søke
gjeldsordning ikke skal endre på vilkårene for å få dette.