Saksbehandlingen i lagmannsretten varierer alt etter ankegrunn og ettersom noen av forholdene skal behandles med lagrette eller ikke. Dette skaper problemer ved forening av flere forhold mot en og samme person, og ved forening av saker mot flere tiltalte. De gjeldende regler i straffeprosessloven § 353 åpner i prinsippet for felles behandling, men det er i mange tilfeller ikke regulert i loven hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

I høringsbrevet ble det foreslått et nytt fjerde ledd i § 353 som skulle klargjøre bestemmelsen. Det ble bl.a. foreslått at dersom herreds- eller byretten har forent behandlingen for flere personer til én sak, og anken vedrørende noen av dem skal behandles med lagrette, kan lagmannsretten beslutte at ankeforhandlingen vedrørende andre siktede skal behandles samtidig dersom de er dømt eller siktet for forhold som behandles med lagrette. Adgangen til felles behandling skulle være fakultativ, dvs. når retten finner det hensiktsmessig.

Tre høringsinstanser er negative/skeptiske til ulike deler av forslaget. De andre høringsinstansene som uttaler seg, støtter forslaget i høringsbrevet.

Departementet følger opp forslaget i proposisjonen, men forenkler og presiserer bestemmelsen noe. Lagmannsretten står etter forslaget i utgangspunktet fritt til å forene og skille saker, uavhengig av om de aktuelle saker var forent i førsteinstans eller ikke. Gjeldende foreningsforbud for ærekrenkelsessaker begrenses til bevisanker.

Også § 332, som gjelder anker som behandles i meddomsrett, presiseres på tilsvarende måte som § 353.