Komiteen ser det som avgjørende at det skal reageres effektivt når domfelte bryter vilkårene som er satt i forbindelse med prøveløslatelse og samfunnsstraff. «Løslatelse på prøve» må innebære at prøvingen er reell. Dersom den domfelte ikke består prøven, må det få konsekvenser. På samme måte må det få konsekvenser dersom det viser seg at en domfelt ikke er sitt ansvar bevisst, og klarer å følge opp sine plikter i henhold til en samfunnsstraff. Trusselen om en fullbyrding av fengselsstraffen må være reell. Komiteen ser derfor positivt på at det nå ryddes opp i regelverket, slik at ethvert brudd skal føre til en relevant reaksjon, at det klargjøres hva som er et brudd, og hvilken myndighet som skal ta beslutningene.

Komiteen støtter forslagene om at kriminalomsorgen ved første gangs brudd skal innkalle domfelte til samtale, og skjerpe vilkårene, eventuelt sette nye vilkår. På den måten gis domfelte en sjanse. Skusles denne sjansen bort, ved manglende oppmøte eller at ett nytt brudd begås, støtter komiteen reglene om at saken bringes inn for forhørsretten. Det er også naturlig at det er kriminalomsorgen som har myndighet til å fremme en sak for retten når det dreier seg om brudd på vilkårene, mens påtalemyndigheten fremmer saker når det er begått ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker tydelig og rask reaksjon på brudd på vilkårene for samfunnsstraff. Alle kvalifiserte brudd skal føre til at saken bringes inn for forhørsretten.

Disse medlemmer mener kvalifiserte brudd på vilkårene for samfunnsstraff som hovedregel skal medføre overføring til soning

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme regelendringer som sikrer at kvalifiserte brudd på vilkårene for samfunnsstraff som hovedregel medfører overføring til soning.»

Disse medlemmer foreslår også endringer i § 58 og i straffeloven § 28 b.