I utgangspunktet har varetektsinnsatte underlagt restriksjoner
ikke adgang til å delta i fellesskap med andre innsatte.
Samtykke til kontakt med andre kan bare besluttes av påtalemyndigheten,
eventuelt domstolen. Varetektsinnsatte uten restriksjoner har samme adgang
som domsinnsatte til å delta i alle aktiviteter i fengselet,
men varetektsinnsatte har ikke en aktivitetsplikt slik domfelte
har. Varetektsinnsatte har krav på å bli behandlet
av sin private lege hvis vedkommende ønsker det.
Varetektsinnsatte ble ikke regulert i det utkastet til ny fengselslov
som Fengselslovutvalget la frem.
I høringsutkastet foreslo departementet å regulere varetektsinnsatte
mv. i et eget kapittel i den nye loven. Bestemmelsene var hovedsakelig
i samsvar med gjeldende rett. Forskjellen var først og
fremst at departementet foreslo å lovfeste en del prinsipper
for behandling av varetektsinnsatte for å styrke gruppens
rettsstilling.
Høringsinstansene er generelt meget positive til at varetektsinnsattes
rettsstilling styrkes. De viktigste forhold som er berørt
av høringsinstansene er prioritering (ressursmessig) av
varetektsinnsatte underlagt restriksjoner, spørsmålet
om ansvaret for fremstilling av varetektsinnsatte utenfor fengsel
og varetektsinnsattes adgang til å benytte egen lege. Det
er ulike syn på disse spørsmålene.
Departementet foreslår en egen regel i § 2
som pålegger kriminalomsorgen å sikre varetektsinnsatte
tilfredsstillende forhold.
Fengselsloven av 1958 har flere bestemmelser som gir enkelte
rettigheter til varetektsinnsatte som domsinnsatte ikke har. Enkelte
bestemmelser ønsker departementet å videreføre
fordi de er praktiske, andre tas ut.
Departementet foreslår å regulere varetektsinnsatte
som er ilagt brev- og besøksforbud eller kontroll gjennom
direkte henvisninger til aktuelle bestemmelser i straffeprosessloven.
Varetektsinnsatte underlagt restriksjoner må prioriteres
i form av ressurser og spesialtiltak for å avhjelpe negative
skadevirkninger av isolasjonen, jf. § 46.
Varetektsinnsattes mulighet til å motta besøk
av og la seg behandle av privat lege opprettholdes i tråd med
den adgang som er vedtatt i de europeiske fengselsregler art. 98,
ved at varetektsinnsatte kan anmode om å bli behandlet
av sin private lege dersom det er «rimelig grunn» til
det. Forslaget omfatter også tannlege. Hovedregelen må være
at legen møter opp i fengslet.
Komiteen ser positivt på at
det lages et eget kapittel i straffegjennomføringsloven
som bidrar til å styrke varetektsinnsattes rettsstilling.
Varetktsinnsatte er i en spesiell situasjon, siden de ikke er straffedømte. Komiteen er
enig i at innsatte på varetekt med restriksjoner må prioriteres
i et fengsel. Det er viktig at skadevirkningene av restriksjonene
bøtes på så langt det er mulig. Det er
særlig viktig å ha stor oppmerksomhet mot dem
som er i en slik situasjon over lengre tid.