Et av de tiltak statssekretærgruppen anbefalte var en
utvidelse, i forhold til dagens regler, av adgangen til å fremme
søknad fra Norge om arbeidstillatelse som spesialist. Formålet
med tiltaket er å gjøre regelverket mer fleksibelt
og derved lette rekrutteringen av arbeidstakere. Det er også forventet
at tiltaket, i kombinasjon med andre tiltak, kan redusere tiden
det tar fra en arbeidskontrakt er inngått til utlendingen
er i arbeid.
I utlendingsforskriften er det gjort ren rekke unntak fra bestemmelsen
i § 6 fjerde ledd om at første gangs
arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt
før innreise. Ingen av unntakene omfatter utlending som ønsker å arbeide
som spesialist.
I høringsbrev av 23. mars 2001 foreslo departementet
at § 6 fjerde ledd annet punktum endres slik at det
for arbeidstillatelse ikke lenger er noe vilkår for unntak
i forskriften at utlendingen har særlig tilknytning til
riket eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner.
Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder oppholdstillatelse.
Departementet bemerker at ingen av høringsinstansene
går imot innholdet av forslaget i høringsbrevet.
Til uttalelsen fra Juss-Buss og fra Oslo biskop vedrørende
fortolkning av begrepet «spesialist» bemerkes
at lovhjemmelen som ble foreslått i høringsbrevet
gjelder søkere av arbeidstillatelse generelt, ikke bare
utlending som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner.
På bakgrunn av innspill fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
foreslår departementet som det fremgår av lovteksten
at utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder
eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som
spesialist. En asylsøker vil normalt ikke fylle disse vilkårene
for å kunne søke fra riket. Det foreslås
imidlertid at det skal fremgå særskilt av bestemmelsen
at adgang til å søke fra riket som spesialist, ikke
skal gjelde utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med
søknad om asyl, eller i påvente av utreise etter
avslag på asylsøknad. Når det gjelder
utlending som søker om arbeidstillatelse på annet
grunnlag enn som spesialist, vil departementet vurdere nærmere
hvilke grupper som eventuelt skal gis rett til å søke fra
Norge og komme tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med
forskriftsendringer.
Departementet viser til at ulike problemstillinger knyttet til
visum og returvilkår må utredes nærmere
i forbindelse med utarbeiding av nye forskriftsbestemmelser. Departementet
arbeider for tiden med et forslag om innføring av et såkalt
jobbsøkervisum. En slik ordning vil i stor grad bidra til å utjevne
forskjellen mellom visumpliktige og visumfrie utlendinger.
På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår
Kommunal- og regionaldepartementet endringer i § 6
fjerde til sjuende ledd.
Med hjemmel i utlendingsloven § 6 gir utlendingsforskriften § 14
Utlendingsdirektoratet myndighet til å gi utlending en
foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid i påvente
av behandling av første gangs søknad om arbeidstillatelse.
Den saksbehandling som finner sted før det innvilges en
foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid, kan
være like arbeidskrevende som å realitetsbehandle
søknaden. Statssekretærgruppen anbefaler på denne
bakgrunn at vilkårene for en foreløpig tillatelse
forenkles betraktelig og at avgjørelsesmyndigheten flyttes
fra Utlendingsdirektoratet til politiet.
I høringsbrevet foreslo departementet at § 6
femte ledd annet punktum endres slik at politiet kan gis myndighet
til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse.
Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder myndighet
for politiet til å innvilge søknader om oppholdstillatelse.
Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet.
Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer
av språklig art, og at bestemmelsen gjøres til
nytt åttende ledd.
Departementet viser til at lovendringsforslaget ikke innebærer
at det innføres et årlig tak for hvor mange spesialister/fagutdannede
som kan innvilges arbeidstillatelse uten individuell arbeidsmarkedsmessig
vurdering. Lovendringsforslaget innebærer at politiets
vedtakskompetanse kan utvides. Der utlendingslovgivningen krever
at det foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering, vil
dette gjøres av arbeidsmarkedsmyndighetene, ikke politiet.
Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om
nærmere utforming av en slik ordning med innføring
av et tak som nevnt i forbindelse med arbeidet med forskriftsendringer.
Utlendingsdirektoratet vil være klageinstans for politiets
avslag, jf. utlendingsloven § 38.
Statssekretærgruppen har anbefalt at enkelte utenriksstasjoner
som en prøveordning kan gis myndighet til å innvilge
søknad om arbeidstillatelse som spesialist.
Etter gjeldende regler kan ikke utenriksstasjonene avgjøre
om arbeidstillatelse. Utenriksstasjonene har imidlertid befatning
med søknader om slik tillatelse, idet søknader
skal fremmes gjennom norsk utenriksstasjon når søkeren
oppholder seg utenfor riket. Det vil kunne bidra til å redusere
saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene dersom utenriksstasjonene
som mottar søknader i en viss utstrekning også gis
kompetanse til å innvilge dem.
I høringsbrevet foreslo departementet at det i § 6 femte
ledd ble føyd til en ny bestemmelse om at Kongen ved forskrift
kan legge myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse
til norsk utenriksstasjon.
Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet.
Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer
av språklig art i forhold til forslaget i høringsbrevet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til realinnholdet
i forslaget til § 6 ved behandling av Innst. S.
nr. 178 (2000-2001). Likevel var det uenighet i komiteen om at arbeidsinnvandring generelt
skal begrenses til spesialister. Flertallet mener
det ikke er grunnlag for at ikke f.eks. sesongarbeidere og lignende
også skal få mulighet til å søke
fra Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det ikke bør skilles mellom spesialister og andre grupper
når det gjelder adgangen til å søke fra
Norge. Alle grupper som fyller kravene som settes til å få innvilget
arbeidstillatelse bør kunne søke fra Norge. Dette
vil ikke senke terskelen for hvem som får innvilget arbeidstillatelse,
men gjøre søknadsprosedyrene enklere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til lovendringens fullmakter til å delegere
avgjørelsesmyndighet til politiet og at det gis mulighet
for å delegere myndighet til å innvilge arbeidstillatelser
til utenriksstasjoner. Flertallet har bl.a. gjennom
behandlingen av Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vært opptatt
av å forenkle saksbehandlingen i utlendingssaker for å få ned
behandlingstiden av alle saker i UDI. Flertallet mener
arbeidstillatelser er et område hvor forenklet behandling
er tilrådelig og nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
foreslå følgende:
Ǥ 6 fjerde,
nytt femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:
Utlending med adgang til å oppholde seg i riket
i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om
arbeidstillatelse. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder
seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente
av utreise etter avslag på asylsøknad.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i
fjerde ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten
ved søknad om arbeidstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse må være
gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til
riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner
og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad
om oppholdstillatelse.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes
av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet
myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse
og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved
forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge
søknad om arbeidstillatelse.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Ǥ 6 fjerde,
femte, nytt sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:
Utlending med adgang til å oppholde seg i riket
i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om
arbeidstillatelse som spesialist. Dette gjelder likevel ikke utlending
som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl
eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.
For utlending som søker om arbeidstillatelse på annet
grunnlag enn som spesialist, må første gangs arbeidstillatelse
være gitt før innreise.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i
fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten
ved søknad om arbeidstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse må være
gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til
riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner
og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad
om oppholdstillatelse.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes
av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet
myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse
og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved
forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge
søknad om arbeidstillatelse.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at
de forslåtte endringer i § 6 er minimumsløsninger
som ikke på noen måte dekker behovet for en mer åpen
utlendings- og innvandringspolitikk. Disse medlemmer vil
bemerke at det blant annet er behov for å åpne
opp for andre enn spesialister og det er behov for å gi
asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad
mulighet til å søke arbeidstillatelse mens de
er i landet. Dersom det er behov for arbeidskraften må det
være uvesentlig for søknaden på hvilken
måte vedkommende har kommet til landet, så lenge
det har skjedd på lovlig måte. Det er også grunn
til å endre visumpraksis slik at ikke norske visumregler
favoriserer enkelte lands borgere, mens personer fra andre land
i praksis stenges ute.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil påpeke at tidspresset i behandlingen
av denne saken gjør at en seriøs behandling av
lovforslag som fanger opp dette, ikke er mulig. Disse medlemmer vil derfor
støtte de foreslåtte endringer og komme tilbake til
ytterlige endringer i neste stortingssesjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise
til at de mener at regelverket for arbeidsinnvandring generelt bør
mykes opp, og at også ufaglærte fra land utenom
EØS-området som har fått jobb i Norge, etter
at arbeidsgiver har søkt etter arbeidskraft i Norge/EØS,
bør kunne få arbeidstillatelse. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:4 (2000-2001) og tilhørende Innst. S.
nr. 178 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot endringene av § 6 som omhandler
tillatelser til arbeid og opphold. Disse medlemmer mener
at man bør videreføre praksisen med at det blir
søkt arbeidstillatelse utenfor Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet viser til at departementet
varsler at de vil innføre et tak på antallet spesialister/fagarbeidere
som kan innvilges uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering. Disse
medlemmer er uenig i at det skal settes et slikt tak. Hvis
den arbeidsmarkedsmessige situasjonen endrer seg innenfor enkelte
yrkesgrupper, er det bedre at man går over til individuell
behandling når dette konstateres, enn at man på forhånd
har etablert et tak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
departementets syn på at det må settes et tak
på antall spesialister/fagarbeidere som kan innvilges
uten individuell arbeidsmessig vurdering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
et kvoteordningstak er helt i tråd med forslag Sosialistisk
Venstreparti før har fremmet om Green Card-ordning. Dette
medlem mener det kan være en god løsning å forsøke
dette for å få bedre erfaring med en åpnere
innvandringspolitikk.