Eurodac er et sentralt fingeravtrykksregister som etter planen
skal være operativt i 2002. Registeret har til formål å bidra
til fastsettelse av hvilken stat som i henhold til Dublinkonvensjonen
er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremmes
i en medlemsstat, og på annen måte bidra til en
mest mulig effektiv praktisering av Dublinkonvensjonen.
Regler om å ta fingeravtrykk i utlendingssaker finnes
i dag i utlendingsloven § 37 fjerde ledd.
Fingeravtrykkene lagres i utlendingsregisteret som er en separat
fil i Kripos" databaserte fingeravtrykksregister. Med hjemmel
i § 37 femte ledd er det i utlendingsforskriften § 131
annet og tredje ledd gitt nærmere regler om utveksling
av fingeravtrykk med andre stater.
Et stort antall asylsøkere og utlendinger uten lovlig
opphold er ikke i besittelse av ekte reisedokumenter eller annet
som kunne bekrefte identitet og reiserute. Dette vanskeliggjør
arbeidet med å fastslå hvilken stat som skal behandle
en søknad om asyl, og arbeidet med å bekrefte
utlendingens identitet. Å ta fingeravtrykk og utveksle
fingeravtrykkinformasjon er derfor et viktig virkemiddel for å løse
de utfordringer som statene står overfor på dette
området.
Adgangen etter § 37 fjerde ledd til å ta
fingeravtrykk er videre enn de som følger av Eurodacforordningen.
Blant annet av denne grunn er det naturlig å samle reglene
for å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i Eurodacsamarbeidet,
i egne bestemmelser. I høringsbrevet foreslo departementet
at det i § 37 tar inn en ny bestemmelse om at
det som ledd i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen og Eurodacforordningen skal tas fingeravtrykk av utlending som
har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli bortvist
blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense.
Departementet foreslo også en bestemmelse om at slike avtrykk
skal kunne lagres i Eurodacdatabasen. Videre foreslo departementet
en bestemmelse om at det kan tas fingeravtrykk
av utlending som har fylt 14 år, og som oppholder seg ulovlig
i riket.
Fire av høringsinstansene har avgitt uttalelser som knytter
seg til den nærmere utformingen av de foreslåtte
lovendringene. På bakgrunn av høringsuttalelsene
foreslår departementet at det i § 37
fjerde ledd føyes til et nytt siste punktum.
I tillegg foreslår departementet en ny § 37 e.
Departementet viser til at det forhold at fingeravtrykksopplysninger
er lagret i den sentrale databasen, ikke hindrer en person fra å søke
om asyl dersom det oppstår beskyttelsesbehov i etterkant
av et tidligere avslag. Dersom en person oppholder seg tre måneder utenfor
Dublinområdet vil ikke vedkommende omfattes av reglene
i Dublinkonvensjonen, jf. Dublinkonvensjonen artikkel 3 nr. 7 annet
avsnitt. Lagringsperioden er således først og
fremst fastsatt for å hindre såkalt «asylshopping»,
og for å hindre at personer som er innvilget opphold på grunnlag
av en asylsøknad likevel søker asyl i et annet
medlemsland.
Når det gjelder fingeravtrykksopplysninger om asylsøkere
som er blitt anerkjent som flyktning i et medlemsland, skal slike
opplysninger i henhold til artikkel 12 i Eurodacforordningen sperres.
Det vil i denne perioden altså ikke kunne gjennomføres
treff ved søk i den sentrale databasen. Fem år
etter at Eurodac har innledet sin virksomhet skal det vurderes om
opplysningene skal lagres eller slettes. Beslutningen vil bli truffet
på grunnlag av statistikker om antallet anerkjente flyktninger
som i tillegg søker om asyl i en annen medlemsstat.
Hensynet til personvern er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen.
Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger
som ledd i Eurodacsamarbeidet. Eurodacforordningen, personverndirektivet
og personopplysningsloven sikrer den sentrale og den nasjonale tilsynsmyndighets
uavhengighet og innflytelse.
I tråd med personopplysningslovens bestemmelser vil
Datatilsynet bli nasjonal tilsynsmyndighet for så vidt
gjelder den norske deltakelse i Eurodacsamarbeidet.
Registreringen av fingeravtrykksopplysninger i den sentrale databasen
vil bare kunne få konsekvenser for tredjelandsborgere i
den grad de søker om asyl i flere stater tilknyttet Dublinsamarbeidet.
Politiet vil ikke ha adgang til å foreta søk i
Eurodacdatabasen i forbindelse med ordinære straffesaker.
Beslutning om å ta fingeravtrykk som nevnt i § 37 fjerde
ledd treffes av polititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet.
Det er naturlig at de samme myndigheter er kompetente mht. beslutning
om å ta fingeravtrykk etter Eurodacbestemmelsen. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at § 37 c
første ledd endres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de har
sluttet seg til både Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen,
og mener Eurodac vil bli et nyttig arbeidsredskap for å skape
en bedre og mer effektiv asylbehandling, med konsentrasjon rundt
de asylsøkere som ikke har søkt i andre land tidligere
og dermed målrette arbeidsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader under kapittel 1.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at det er reist spørsmål knyttet til personvernet
knyttet til Eurodac. Flertallet vil understreke at
personvernet er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen, personopplysningsloven
vil gjelde for behandling av personopplysninger og Datatilsynet
vil være nasjonal tilsynsmyndighet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Høyre, slutter seg til
Regjeringens forslag til endringer i § 37.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
departementet i at man skal ta fingeravtrykk av utlendinger som
har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli
bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense. Disse
medlemmer mener at det å ta fingeravtrykk og utveksle
fingeravtrykkinformasjon er et viktig virkemiddel for å løse
de utfordringer som statene står overfor på dette
område.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Innledning til § 37
fjerde ledd skal lyde:
Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendinger
som»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil hevde at de foreslåtte endringer
i § 37 er i strid med disse partiers syn på prinsippene
som skal praktiseres i norsk asyl- og flyktningepolitikk. Dublinregelverket medfører
at asylsøkere skal kunne sendes tilbake til land med en
asylpraksis som er vesentlig mer restriktiv enn Norges. Institusjonelle
løsninger og prosedyrer som er nedfelt i avtalen vil også føre
til en sterkere harmonisering av asylpolitikken innenfor Schengenområdet.
Disse medlemmer har prinsipielle motforestillinger,
men vil også vise til urimeligheter i regelverket blant
annet når det gjelder regler for oppbevaring av fingeravtrykk
for personer som er innvilget asyl.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.
S. nr. 147 (1998-1999) og Innst. S. nr. 136 (2000-2001).
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot de forslåtte endringer i § 37.