Departementet har etter iverksettelsen av merverdiavgiftsreformen
foretatt en nærmere vurdering av avgiftsplikten på enkelte
områder, og vil på denne bakgrunn foreslå enkelte
endringer i merverdiavgiftsloven.
Departementet legger også frem forslag om å oppheve
enkelte bestemmelser i merverdiavgiftsloven som ennå ikke
er trådt i kraft. Dette er bestemmelser som på grunn
av endringer i andre deler av regelverket ikke lenger har samme
aktualitet.
I tillegg legges det frem forslag om å utsette opphevelsen
av investeringsavgiftsloven slik at investeringsavgiften blir fjernet
fra 1. oktober 2002. Den nærmere begrunnelsen for dette
forslaget fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Komiteen viser til merknader under
de enkelte forslag, og til punkt 3.4.5.2 i Budsjett-innst. nr. 1 (2001-2002)
når det gjelder forslaget om å utsette opphevelsen
av investeringsavgiftsloven.
Departementet foreslår en lovteknisk endring som innebærer å flytte
unntaket for omsetning av tjenester i form av kunstnerisk fremføring
av åndsverk i merverdiavgiftsloven § 5 første
ledd nr. 1 bokstav a til § 5 b første ledd ny
nr. 14. Departementet foreslår dessuten at parentesen (kunstneren) i merverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav a fjernes. Parentesen har ingen
selvstendig betydning, men kan etter departementets mening være
egnet til å skape uklarhet i bestemmelsen. Forslaget til
endring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd
nr. 1 bokstav a innebærer således ingen materielle
endringer.
I forslaget til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd
ny nr. 14 videreføres unntaket for fremføring
av litterære og kunstneriske verk. Unntaket omfatter alle former
for kunstnerisk fremføring. Begrensningen i unntaket ligger
i at det må være et åndsverk som fremføres.
Ved avgjørelsen av om en tjeneste kan anses som utøvende
kunst, er det eksempelvis i svensk rett lagt vekt på tyngdepunktet
i presentasjonen. Departementet mener at en slik tilnærming
også vil være naturlig etter det norske regelverket.
For at unntaket skal komme til anvendelse, må det være
snakk om en kunstnerisk fremføring av et verk hvor hensikten
er å levendegjøre og fortolke verket gjennom en
prestasjon.
Departementet foreslår videre å ta inn i lovteksten at
tjenester som er en nødvendig og integrert del av den kunstneriske
fremførelsen, også skal være unntatt fra
den generelle merverdiavgiftsplikten.
Forslaget vil innebære at enkelte underleverandører
kan komme til å drive delt virksomhet i forhold til merverdiavgiftsloven.
Slike virksomheter kan kreve forholdsmessig fradrag for inngående
merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten.
Departementet ser at det her kan oppstå avgrensningsspørsmål.
Det må ved denne vurderingen legges vekt på om
den aktuelle tjenesten er kjøpt inn i forbindelse med et
konkret arrangement eller om tjenesten inngår i den daglige
driften av arrangementsstedet. Dersom en underleveranse skal være
unntatt, må tjenesten være direkte knyttet til
det enkelte arrangement. Etter departementets mening må det
legges til grunn en streng fortolkning ved denne vurderingen, se eksemplene
i punkt 9.2.2 i proposisjonen. Dette unntaket gjør ingen
endringer i den generelle avgiftsplikten for varer.
Departementet viser til forslag om endring av § 5 første
ledd nr. 1 bokstav a og til § 5 b første ledd
ny nr. 14 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at endringene trer
i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslagene
til endring av merverdiavgiftsloven § 5 første
ledd nr. 1 bokstav a og ny nr. 14 i § 5 b første
ledd.
Det er ikke vedtatt noe generelt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten
for formidlingstjenester. Omsetning av formidlingstjenester er derfor
i utgangspunktet avgiftspliktig, så fremt ikke tjenesten
er spesifikt unntatt.
Departementet har etter iverksettelsen av merverdiavgiftsreformen
gitt fritak etter merverdiavgiftsloven § 70 for impresariovirksomhet.
Departementet foreslår å lovfeste et generelt
unntak for formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring
av åndsverk.
Departementet viser til forslag til § 5 b første
ledd ny nr. 14 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at
endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslaget
til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd ny
nr. 14.
Billettformidling er etter gjeldende rett avgiftspliktig etter
hovedregelen om generell merverdiavgiftsplikt på omsetning
av tjenester. Dersom en arrangør selv selger billetter
til eksempelvis et teaterstykke, vil dette ikke utløse
avgiftsplikt, se merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 5. En slik rettstilstand kan føre til uheldige
avgiftsmessige tilpasninger og påvirke nøytraliteten
i regelverket mellom ulike aktører på samme marked.
En slik rettstilstand er uheldig. Departementet foreslår
derfor å unnta billettformidling til aktiviteter som omfattes
av bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 5. Dette gjelder eksempelvis teater, opera, ballett og
kino, men også sirkus, gallerier/museer og idrettsarrangementer.
Departementet foreslår samtidig en redaksjonell endring
av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5
første punktum. Dette innebærer ingen materielle endringer.
Departementet viser til forslag om endring av merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 5. Det foreslås at endringen
trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 5.
Formidling av helsetjenester kan etter departementets vurdering
omfatte to tjenestetyper. For det første vil det foreligge
en slik formidlingstjeneste i de tilfeller det skjer en arbeidsformidling,
det vil si at det etableres en forbindelse mellom ledig helsepersonell og
ledige arbeidsplasser for yrkesutøvere i denne gruppen.
Ved slik formidling av helsepersonell skjer det derfor ikke en formidling
av selve helsetjenesten, men en formidling av personell som yter
denne tjenesten.
Det foreligger etter dagens regelverk merverdiavgiftsplikt ved
arbeidsformidling. Avgiftsplikten omfatter også formidling
av helsepersonell. Formidling av helsepersonell ligger imidlertid
nært opp til utleie av helsepersonell som er unntatt fra
avgiftsplikt. For å oppnå større grad
av nøytralitet i regelverket er det viktig at de ulike
aktørene står overfor samme regelverk. Departementet
legger derfor frem forslag om å innføre et unntak
fra merverdiavgiftsplikten for formidling av helsepersonell.
Også i forbindelse med retten til fritt sykehusvalg kan
det foreligge en formidlingssituasjon. Ledig kapasitet ved sykehus
i et fylke skal kunne utnyttes av pasienter fra andre fylker. Rett
til fritt sykehusvalg omfatter sykehus som eies og drives av fylkeskommunene
og staten, samt private sykehus som står på regional helseplan.
En vesentlig forutsetning for reell valgmulighet er at pasienten
har tilgang på nødvendig informasjon om hvor det
er ledig kapasitet. Ansvaret for å gi nødvendig
informasjon påhviler først og fremst eierne av
de institusjoner som omfattes av retten til fritt sykehusvalg. I
tillegg til den informasjon som forutsettes å gis av det
enkelte sykehus eller sykehuseier er det utarbeidet et sentralt
pasientregister der ventetidsinformasjon legges ut. I tillegg til
den informasjon som gis av de institusjoner som omfattes av ordningen,
finnes det også kommersielle virksomheter som driver med
formidling av sykehustjenester knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg.
Unntaket for omsetning av helsetjenester omfatter ikke formidling
av slike tjenester. Formidling av helsetjenester er derfor i utgangspunktet
en merverdiavgiftspliktig tjeneste. Det er imidlertid en forutsetning for
avgiftsplikt at det foreligger en omsetning. I forhold til tjenester
er omsetning definert i merverdiavgiftsloven som ytelse av tjeneste
mot vederlag.
Etter det departementet har forstått tas det i dag ikke
vederlag for denne type tjeneste når den ytes fra de institusjoner
som er forpliktet til å gi slik informasjon. Slike tjenester
vil da ikke bli merverdiavgiftspliktige. Hvis tjenesteyterne tar
betalt for den formidlingstjeneste de yter, vil det foreligge merverdiavgiftsplikt
når helsetjenesten formidles. Da formidlingstjenesten har
en nær sammenheng med og er en nødvendig forutsetning
for selve helsetjenesten i disse tilfellene, er departementet av
den oppfatning at selve formidlingen også bør
være unntatt fra merverdiavgiften. På denne bakgrunn
legger departementet også frem forslag om at formidling
av helsetjenester unntas fra merverdiavgiftsplikten.
Departementet har i denne sammenheng vurdert et unntak også for
formidling av sosiale tjenester. Departementet har ikke noen detaljert
oversikt over omfanget av næringsmessig omsetning av slike
formidlingstjenester. Et slikt unntak vil imidlertid også her
skape et mer nøytralt regelverk og innebære at
eksempelvis omsetning av tjenester som går ut på formidling
av barnepass, ikke vil være merverdiavgiftspliktig. Departementet
legger derfor frem forslag om at formidling av sosiale tjenester
unntas fra merverdiavgiftsplikten.
Departementet viser til forslag til nytt tredje punktum i merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 1, til nytt annet punktum i merverdiavgiftsloven § 5
b nr. 2, samt forslag til nytt tredje punktum i merverdiavgiftsloven § 5
b annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslagene
til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr.
1 nytt tredje punktum og § 5 b annet ledd nytt tredje punktum. Komiteen slutter
seg videre til forslaget om at formidling av sosiale tjenester skal
omfattes av unntaket i § 5 b og dette inntas i nytt annet
punktum i § 5 b første ledd nr. 2 i merverdiavgiftsloven.
Undervisning er unntatt fra merverdiavgiftsplikten, mens formidling
av undervisningstjenester er merverdiavgiftspliktig. Undervisning
innebærer «formidling av kunnskap» og
i merverdiavgiftsloven brukes uttrykkene undervisning/opplæring
synonymt. Formidling av undervisningstjenester foreligger når noen
formidler undervisning/opplæring, det vil si sørger
for at tilbud om utdanning fra ulike læresteder kommer
til elevers kunnskap og benyttelse.
Det finnes etter det departementet kjenner til selskap som kun
driver med formidling av undervisningstjenester. Her drives formidling
på kommersiell basis.
Departementet anser at det er en nær forbindelse mellom
formidlingstjenesten og selve undervisningstjenesten. Det legges
til grunn at omsetning av undervisningstjenester i en rekke tilfeller
skjer på bakgrunn av at det først har skjedd en
formidling av et undervisningstilbud. Når intensjonen er
at undervisningstjenester skal være unntatt fra merverdiavgiftsplikten, synes
det naturlig at elever med og uten egen kunnskap om de undervisningstilbud
som finnes, blir avgiftsmessig likt behandlet. Videre viser departementet til
at utleie av arbeidskraft for utøvelse av undervisningstjenester
er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Dette innebærer
at det ikke skal beregnes merverdiavgift når et firma leier
ut en lærer til undervisning. Dersom lærerens
undervisningstjenester derimot formidles, skal det betales merverdiavgift.
For å oppnå større grad av nøytralitet
mener departementet at det er viktig at de ulike aktørene
står overfor det samme regelverket. Departementet foreslår
derfor at formidling av undervisningstjenester blir unntatt fra
merverdiavgiftsplikten.
Departementet vil presisere at forslaget ikke omfatter formidling
av kjøreopplæring. Det vises til at kjøreopplæring
er merverdiavgiftspliktig, se merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 3 annet punktum.
Departementet viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 3 første punktum. Det foreslås
at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 3 første punktum.
Unntaket for formidling av billetter til kultur- og idrettsarrangementer
mv. kan på usikkert grunnlag anslås å utgjøre
om lag 10 mill. kroner på årsbasis og 8 mill.
kroner på 2002-budsjettet.
Virksomheter som yter formidling av helse- og sosiale tjenester
og formidling av undervisning har foreløpig lite omfang.
Omfanget kan imidlertid øke noe på sikt. På usikkert
grunnlag kan det anslås at provenytapet ved unntak for
denne typen formidling kan utgjøre om lag 10 mill. kroner
på årsbasis og om lag 8 mill. kroner på 2002-budsjettet.
På sikt kan imidlertid provenytapet bli noe større
i den grad omfanget av slike tjenester vil øke.
De øvrige forslag til endringer antas å ha
ubetydelige provenyvirkninger.
Samlet anslås provenytapet av de foreslåtte
endringene til om lag 20 mill. kroner på årsbasis
og 16 mill. kroner på 2002-budsjettet.
Komiteen tar dette til orientering.
Flere bestemmelser i merverdiavgiftsloven ble endret ved lov
8. januar 1993 nr. 2. Endringene i § 27 første
og tredje ledd og § 29 tredje ledd er aldri blitt iverksatt.
Merverdiavgiftsloven § 27 første ledd inneholder etter
lovendringen et krav om personlig fremmøte ved registrering
i avgiftsmanntallet.
Merverdiavgiftsloven § 27 tredje ledd gir departementet
hjemmel til å gi forskrifter om fremgangsmåten
ved registrering og om hva en melding skal inneholde.
Departementet har vurdert bestemmelsene i § 27 første
og tredje ledd og § 29 tredje ledd i endringsloven av 8.
januar 1993 nr. 2 ut fra de hensyn som er omtalt i punkt 9.5 i proposisjonen.
Departementet foreslår at disse bestemmelsene oppheves.
Ut fra risikoen for merverdiavgiftssvindel og annen økonomisk
kriminalitet, hvilket gjør seg særskilt gjeldende
innenfor enkelte bransjer, anser imidlertid departementet at det fortsatt
kan være behov for å vurdere skjerpede virkemidler
i forbindelse med avgiftskontrollen.
Ved den nærmere vurdering viser departementet til at
bestemmelsene i lov 3. juni 1994 om Enhetsregisteret, som trådte
i kraft 1. mars 1995, harmonerer lite med merverdiavgiftsloven § 27
første ledd. Det følger av enhetsregisterloven § 13
at næringsdrivende som skal registreres i Enhetsregisteret
har oppfylt sin meldingsplikt dersom virksomheten melder de angitte opplysninger
direkte til Enhetsregisteret eller til et av de tilknyttede registre.
Av lovens § 1 annet ledd siste punktum fremgår
at alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere
oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte
organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Det samsvarer
lite at den næringsdrivende som skal registreres i avgiftsmanntallet
må sende en del av registreringsmeldingen til Enhetsregisteret,
men må møte opp på fylkesskattekontoret
for avlevering av en annen del av registreringsmeldingen. Departementet
foreslår derfor at § 27 første ledd i
lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.
Som følge av at § 27 første ledd foreslås
opphevet, foreslår departementet også at § 27
tredje ledd i lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.
Merverdiavgiftsloven § 29 tredje ledd inneholder etter
lovendringen i 1993 hjemmel for avgiftsmyndighetene til å kunne
kreve bekreftelse fra revisor/regnskapsfører om
at regnskapet som ligger til grunn for omsetningsoppgaven er ført
i samsvar med god regnskapsskikk.
Når det gjelder § 29 tredje ledd viser departementet
til at revisors revisjonsberetning, som inneholder en vurdering
av om regnskapet er i overensstemmelse med god regnskapsskikk, er
offentlig tilgjengelig informasjon, jf. regnskapsloven § 8-2.
For revisor følger tilsvarende opplysningsplikt altså allerede
av lovgivningen. Departementet anser at næringsdrivendes plikter
i henhold til regnskap og revisjon i størst mulig utstrekning
bør følge av de generelle bestemmelsene i revisjons-
og regnskapsloven. Departementet viser til den nye informasjonsteknologi
avgiftsmyndighetene har til disposisjon og til at det har vært
en stor revisjon på regnskapslovområdet. Synet
har her vært at det samlede regelverk bør fremgå av
en lov. Departementet anser at det derfor ikke bør iverksettes
en særskilt bestemmelse i merverdiavgiftsloven på dette
punkt. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at § 29 tredje ledd i lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.
Departementet viser til forslag om endringer i lov 8. januar
1993 nr. 2. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til forslaget
til opphevelse av endringene i del I i lov 8. januar 1993 nr. 2,
opphevelse av del III nr. 1 og 3 i denne loven og at del III nr. 2
blir nr. 1 og nr. 4 blir nr. 2.
Investeringsavgiften er vedtatt opphevet med virkning fra 1.
april 2002. Stortinget har videre vedtatt at tjenesteytere på områder
som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001,
ikke skal betale investeringsavgift. Bakgrunnen for dette fritaket
er at det anses for viktig at disse virksomhetene skal slippe å forholde
seg til det kompliserte investeringsavgiftsregelverket for en periode
på kun ni måneder før investeringsavgiften
oppheves. Fjerning av investeringsavgiften fra 1. april 2002 bidrar
til å svekke inntektene på statsbudsjettet for
2002 med 3,5 mrd. kroner. Regjeringen anser det riktig å få fjernet
investeringsavgiften i løpet av 2002. Fritaket for investeringsavgift
for nye merverdiavgiftspliktige tjenesteytere fra 1. juli 2001 bidrar
til å forsterke dette behovet. Regjeringen har imidlertid
ikke funnet rom for å dekke hele provenytapet i 2002, og
foreslår derfor å utsette fjerningen av investeringsavgiften
et halvt år til 1. oktober 2002. Dette vil gi et provenytap
på 0,5 mrd. kroner på 2002-budsjettet.
Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember
2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift
på investeringer mv. del II. Det foreslås at endringen
trer i kraft straks.
Komiteen viser til merknader under
punkt 3.4.5.2 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om endring i lov 21. desember 2000 nr. 114 del II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet slutter seg ikke til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer står fast ved at investeringsavgiften
skal fjernes 1. april 2002.
I forbindelse med merverdiavgiftsreformen ble det vedtatt et
generelt unntak for undervisningstjenester. I tillegg til tradisjonelle
undervisningstjenester omfatter unntaket også fritidsrettet
undervisning. Kjøreopplæring ble imidlertid uttrykkelig
unntatt fra dette avgiftsunntaket.
Departementet foreslår å unnta kjøreopplæring
fra den generelle merverdiavgiftsplikten med virkning fra 1. januar
2002. Dette er en oppfølging av Sem-erklæringen.
Forslaget innebærer at undervisningstjenester nå generelt
vil være unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Dette tilsvarer
rettstilstanden før 1. juli 2001. Et unntak for kjøreopplæring
vil ikke gi noen store avgrensingsproblemer siden det allerede er
gitt et generelt unntak for undervisningstjenester.
Næringsdrivende som driver med kjøreopplæring har
i motsetning til øvrige avgiftspliktige (med unntak av
yrkesmessig bilutleie) etter gjeldende rett også adgang
til å fradragsføre inngående avgift ved
anskaffelse av personkjøretøy. For å unngå avgiftsmotiverte anskaffelser
er slike kjøp underlagt egne bestemmelser om bindingstid,
som innebærer at fradragsført avgift skal tilbakeføres
forholdsmessig dersom personkjøretøy selges eller
omdisponeres før det har gått 36 måneder
etter at kjøretøyet ble registrert. Når
kjøreopplæring unntas fra merverdiavgiftsplikt,
vil det oppstå spørsmål om avgiftsbehandlingen
av personkjøretøy som er anskaffet i perioden
fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. For å unngå avgiftsmotivert
tilpasning og for å likebehandle kjøreskoler som
har benyttet seg av fradragsretten i forhold til andre kjøreskoler
som ikke har benyttet seg av dette, vil departementet foreslå at det
for disse kjøretøyene skal foretas forholdsmessig tilbakeføring
av fradragsført merverdiavgift. For mange næringsdrivende
som driver med kjøreopplæring vil en slik forholdsmessig
tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift kunne
representere en uforutsett merkostnad, som påløper
ved innberetningen av siste oppgavetermin. Virksomhetene vil derfor
kunne få likviditetsproblemer ved denne avregningen. For å avhjelpe
dette vil departementet foreslå at det gis hjemmel i forskrift
for utsatt innbetalingsfrist for det beløp som skal tilbakeføres.
Et generelt unntak for undervisningstjenester som også omfatter
kjøreopplæring, vil gi et provenytap på i
størrelsesorden 300 mill. kroner på årsbasis
og 240 mill. kroner på 2002-budsjettet ved iverksettelse
fra 1. januar 2002. Anslaget forutsetter at det innføres
overgangsregler som motvirker avgiftsmotiverte kjøp i perioden
frem til unntaket for merverdiavgift trer i kraft. Hvis det ikke
innføres regler slik som foreslått, vil provenytapet
på 2002-budsjettet øke med om lag 10 mill. kroner
til 250 mill. kroner.
Departementet viser til forslag til opphevelse av merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 3 annet punktum, forslag til endring
i merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 5 annet
ledd, og forslag til overgangsbestemmelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å unnta
kjøreopplæring for merverdiavgift, i likhet med
det fritaket andre undervisningstjenester allerede har.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag
til opphevelse av merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 3 annet punktum, endring av samme lov § 14 annet ledd
nr. 5 annet ledd og forslag til overgangsbestemmelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Innst. O. nr. 24 (2000-2001)
hvor et flertall i hovedsak sluttet seg til daværende regjerings vurderinger
om behovet for endringer i det norske merverdiavgiftssystemet, og
går imot Regjeringens forslag.
Fra 1. juli 2001 er det innført merverdiavgift med nullsats
på personbefordring med luftfartøy. Nullsats innebærer
at flyselskapene er fritatt fra plikten til å beregne utgående
merverdiavgift av vederlaget fra passasjerene (flybilletten), men
fullt ut kan trekke fra inngående merverdiavgift på sine
anskaffelser til bruk i virksomheten som gjelder personbefordring.
All persontransport for øvrig, uansett transportmiddel,
er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning
av tjenester.
Innføring av merverdiavgift med nullsats på personbefordring
med luftfartøy må sees i sammenheng med omleggingen
av flypassasjeravgiften, som skjedde fra 1. april 2001 for å bringe
avgiften i overensstemmelse med EØS-avtalen. Nullsatsen
i merverdiavgiftssystemet ble innført for å redusere
belastningen av omleggingen av flypassasjeravgiften for innenlandsflyginger.
Regjeringen foreslår at flypassasjeravgiften avvikles
fra 1. april 2002, se St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt
2.2.9. Når denne avgiften avvikles er det etter departementets
mening ikke lenger grunnlag for å opprettholde den gunstige
særordningen som nullsatsen for luftfarten i merverdiavgiftssystemet innebærer.
Ved å ta personbefordring med luftfartøy ut
av merverdiavgiftssystemet, vil flyselskapene på nytt få delt
virksomhet i forhold til merverdiavgiften ved at varetransport er
avgiftspliktig mens innenlands persontransport holdes utenfor. Regelverket
om fordeling av inngående merverdiavgift for næringsdrivende med
delte virksomheter gir opphav til kompliserte rettsspørsmål,
og er vanskelig å praktisere både for virksomhetene
og forvaltningen.
Selv om en konsekvens av å holde luftfarten utenfor
merverdiavgiftssystemet er at flyselskapene på nytt må forholde
seg til et mer komplisert regelverk, kan ikke departementet se at
dette gir tilstrekkelig grunn til å videreføre
nullsatsen etter at flypassasjeravgiften nå foreslås
avviklet. Departementet viser også til at hele persontransportområdet
i prinsippet bør likebehandles for å unngå eventuelle
konkurransevridninger mellom de ulike transportformene. Ved å ta
personbefordring med luftfartøy ut av merverdiavgiftssystemet
vil all persontransport, uansett transportmiddel, være
unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning
av tjenester.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
personbefordring med luftfartøy tas ut av merverdiavgiftssystemet
som ledd i avviklingen av flypassasjeravgiften.
Forslaget nødvendiggjør enkelte endringer i
merverdiavgiftsloven. For det første er det nødvendig å oppheve
bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 9 annet punktum, som fastsetter at unntaket for persontransport
ikke gjelder for personbefordring med luftfartøy. Bestemmelsen
i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd
nr. 14, som fastsetter ordningen med nullsats for luftfarten, må også oppheves. I
tillegg må bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14 annet
ledd nr. 5 tredje avsnitt oppheves. Denne bestemmelsen ble gitt
for at virksomheter som driver med personbefordring med luftfartøy,
skulle oppnå fradragsrett for inngående merverdiavgift
på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i denne
virksomheten. Rettstilstanden på dette området
vil etter disse lovendringene tilsvare den som gjaldt før
1. juli 2001.
Forslaget nødvendiggjør også endring
i forskrift nr. 48 til merverdiavgiftsloven (Forskrift 14. september
1971 nr. 1 om frivillig registrering av skipsrederier), hvor det
er åpnet for en frivillig registreringsordning for rederier
som frakter passasjerer med skip i utenriksfart. Ordningen innebærer
at rederiene som oppfyller vilkårene for frivillig registrering
i merverdiavgiftsmanntallet og som søker om dette, kan
gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til
bruk i virksomheten med utenriks personbefordring. Det skal likevel
ikke beregnes utgående merverdiavgift av vederlaget som
oppkreves fra passasjerene.
Denne ordningen omfattet tidligere også flyselskaper
som befordret passasjerer i utenriksfart. Ordningen for flyselskapene
var imidlertid ikke lenger nødvendig, da det fra 1. juli
2001 ble innført nullsats for luftfarten i merverdiavgiftssystemet.
Forskriften ble derfor endret med virkning fra dette tidspunktet, slik
at den nå kun gjelder for skipsrederier. Som følge av
forslaget om at personbefordring med luftfartøy på nytt
skal ut av merverdiavgiftssystemet, er det nødvendig å reversere
denne endringen. Forskriften vil bli endret slik at den frivillige
registreringsordningen igjen skal omfatte flyselskaper som befordrer
passasjerer i utenriksfart, det vil si at rettstilstanden også her blir
som før 1. juli 2001. Departementet vil for ordens skyld
presisere at det ikke vil være adgang for flyselskapene
til å bli frivillig registrert for innenlands personbefordring.
På usikkert grunnlag er det anslått at å fjerne
ordningen med nullsats for luftfarten i merverdiavgiftssystemet
kan gi et merproveny på om lag 300 mill. kroner på årsbasis.
Ved iverksettelse fra 1. april 2002 vil dette gi merinntekter på om
lag 225 mill. kroner påløpt og om lag 175 mill.
kroner bokført i 2002.
Departementet viser til forslag om opphevelse av merverdiavgiftsloven §§ 5
b første ledd nr. 9 annet punktum, 14 annet ledd nr. 5
tredje avsnitt og 16 første ledd nr. 14. Det foreslås
at endringene trer i kraft 1. april 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Innst.
O. nr. 24 (2000-2001) hvor et flertall i hovedsak sluttet seg til
daværende regjerings vurderinger om behovet for endringer
i det norske merverdiavgiftssystemet, og går imot Regjeringens
forslag. Dersom nullsatsordningen avvikles vil dette faktisk gjøre
det dyrere å fly i Nord-Norge, ettersom de fleste flyrutene
i denne landsdelen fra før ikke hadde flypassasjeravgift.
Disse medlemmer viser til finansministerens svar
på spørsmål nr. 11 av 10. november 2001
til Arbeiderpartiets gruppe hvor det bl.a. heter:
«På grunnlag av ovenstående
kan det anslås at innenlands flygning som i dag er avgiftsbelagt
får en samlet lette på i størrelsesorden
780 mill. kroner. Flyging som er fritatt for passasjeravgift får
en beregnet skjerpelse på 30 mill. kroner. Det må igjen
understrekes at dette er en meget indirekte beregningsmetode, og
at for eksempel ikke er mulig å si med stor grad av sikkerhet
hvordan momsskjerpelsen vil slå ut i billettprisene for
de forskjellige rutene.
Regnet per passasjer kan det
ut fra ovenstående anslås at letten for reiser
på innenlands ruter som i dag er avgiftsbelagt blir om
lag 90 kroner pr. reise, mens det på ruter som i dag ikke
er avgiftsbelagt blir en beregnet skjerpelse på noe over
30 kroner pr. reise. For reiser til utlandet tilsvarer letten hele
passasjeravgiften, som av regjeringen Stoltenberg ble foreslått
satt til 130 kroner for 2002.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår
at luftfarten tas ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002. Disse
medlemmer viser videre til at det samtidig foreslås å avskaffe flypassasjeravgiften.
Disse omleggingene gir samlet lettelser for luftfarten på i
overkant av en milliard kroner. Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens forslag om opphevelse av merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 9 annet punktum, § 14 annet
ledd nr. 5 tredje ledd og § 16 første ledd nr.
14.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 punkt 1.1.3 og går
imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer går inn for å fjerne
flypassasjeravgiften fra 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet går imot forslaget om å avvikle
flypassasjeravgiften fra 1. april 2002.
Disse medlemmer ønsker derfor å opprettholde
nullsats i merverdiavgiftssystemet for luftfarten.
Som en følge av merverdiavgiftsreformen er det fra 1.
juli 2001 innført merverdiavgift på omsetning
av tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer. Departementet
legger frem forslag om at omsetning av tjenester som gjelder drift
av trygghetsalarmer unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Dette er en oppfølging av Sem-erklæringen.
Kjøp og installasjon av trygghetsalarm belastes med
merverdiavgift. Dette fulgte tidligere av den alminnelige regel
om merverdiavgift ved varekjøp og oppregnede tjenester.
Merverdiavgiftsplikten på kjøp og installasjon
av trygghetsalarm har foreligget siden innføringen av merverdiavgiften
i Norge i 1970. Merverdiavgiftsreformen har ikke ført til
noen endring på disse punktene.
I forhold til drift av trygghetsalarmer vil unntaket for sosiale
tjenester ofte få anvendelse, se merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 2. Slik drift er i dag en del av pleie-
og omsorgstjenestene i kommunen. Eventuell egenbetaling/gebyr/serviceavgift
mv. som belastes brukeren for dekning av trygghetsalarmtjenester,
er unntatt fra merverdiavgift.
I de tilfeller hvor det ikke foreligger noe kommunalt vedtak
om tildeling av trygghetsalarm, vil brukeren etter 1. juli 2001
måtte betale merverdiavgift på egenbetaling/gebyr/serviceavgift
som belastes brukeren for dekning av trygghetsalarmtjenester. Som
nevnt i punkt 7.4 i proposisjonen har kommunene ulik praksis når
det gjelder tildeling av trygghetsalarmer. I noen kommuner har eldre
rett til trygghetsalarm etter en viss alder, mens andre kommuner
ikke har noen slik ordning.
Departementet foreslår at omsetning av trygghetsalarmtjenester
generelt unntas fra merverdiavgift. Unntaket vil gjelde uavhengig
av om det foreligger et kommunalt tildelingsvedtak og hvem som utfører
tjenesten. Unntaket vil videre gjelde uten hensyn til hvilket behov
brukeren har for trygghetsalarm og i hvilken alder og tilstand brukeren
befinner seg.
Forslaget innebærer at omsetning av tjenester som gjelder
drift av trygghetsalarmer (selve tjenesteytingen) unntas fra merverdiavgiftsplikt.
Med drift av trygghetsalarmer menes den virksomhet som foregår ved
trygghetsalarmmottaket, eksempelvis overvåking og utrykning.
Den etablerte avgiftsplikten ved salg og installasjon videreføres.
Siden trygghetsalarmtjenester som oftest vil komme innenfor unntaket
for sosiale tjenester, vil forslaget medføre ubetydelige
provenyvirkninger.
Departementet viser til forslag til ny nr. 15 i merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd. Det foreslås at endringene trer
i kraft 1. januar 2002.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å unnta
drift av trygghetsalarmer for merverdiavgift. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om ny nr. 15 i merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til svar fra finansministeren på spørsmål
fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 10. november 2001 der disse
medlemmer ber om de isolerte provenyvirkningene av å unnta
drift av trygghetsalarmer. I finansministerens svar heter det at
forslaget antas «å medføre ubetydelige
provenyvirkninger». Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens forslag om ny nr. 15 i merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd.
Departementet har i lys av innføringen av generell merverdiavgiftsplikt
på tjenester sett nærmere på gjeldende
praksis for forhåndsregistrering og tilbakegående
avgiftsoppgjør. Merverdiavgiftsreformen har i større
grad aktualisert behovet for å foreta visse endringer.
Departementet har i samarbeid med Skattedirektoratet nå foretatt
en praksisomlegging. Omleggingen innebærer en utvidelse
av ordningene, se nærmere i punkt 7.5.1 i proposisjonen.
Som en oppfølging av reformen finner departementet det
naturlig å informere Stortinget om hovedtrekkene i omleggingen.
Departementet vil for øvrig sette i gang et arbeid med å formalisere
retningslinjene i en forskrift. Dette vil gjøre regelverket
mer tilgjengelig og sikre en mest mulig ensartet praktisering. Det
vises til omtalen i punkt 7.5.1 i proposisjonen.
Komiteen tar dette til orientering.
Helsetjenester er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten
på omsetning av tjenester. Unntaket er nærmere
avgrenset i egen forskrift.
I forbindelse med utarbeidelsen av forskriften ble det vurdert
om tjenester som betegnes som alternativ medisin kunne omfattes
av unntaket for helsetjenester. Denne vurderingen ble gjort i samarbeid
med Sosial- og helsedepartementet. I forskriften er akupunktur og homøopati
unntatt fra merverdiavgiftsplikten. I tillegg er også andre
alternative behandlingsformer som utøves av offentlig
godkjent helsepersonell unntatt. I Sem-erklæringen er det
uttalt at man vil unnta flere helsetjenester fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Det er særlig for tjenesteområder innenfor alternativ
medisin at avgrensingene av unntaket vil bli gjennomgått
på nytt. Departementet vil følge dette opp, og
se nærmere på disse avgrensingene. Avgrensingene
reiser imidlertid flere vanskelige problemstillinger som det er
behov for å få vurdert nærmere.
Departementet finner grunn til å understreke at for at
en tjeneste skal komme innenfor unntaket for helsetjenester, må den
i henhold til lovteksten kunne defineres som en helsetjeneste. Det
er ikke gitt noen uttømmende definisjon av begrepet i loven.
I lovforarbeidene er det imidlertid gitt en nærmere beskrivelse av
rekkevidden av unntaket. Det er forutsatt en relativt streng praktisering
av denne unntaksbestemmelsen.
Med alternativ medisin menes her terapiformer som vanligvis ikke
ytes innenfor den etablerte helsetjenesten. Nøyaktig hvilke
typer tjenester som kommer inn under begrepet alternativ medisin
er noe usikkert. I NOU 1998:21 Alternativ medisin (Aarbakke-utvalget)
er det imidlertid gitt en beskrivelse av de viktigste alternative
behandlingsformer som finnes i Norge.
Det er som nevnt behov for en nærmere gjennomgang av
regelverket på dette området. Denne gjennomgangen
bør ses i sammenheng med Regjeringens arbeid med oppfølging
av Aarbakke-utvalgets innstilling. I Sem-erklæringen er
det bebudet at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om
alternativ medisin på bakgrunn av denne innstillingen.
Departementet finner det derfor nødvendig å vente
med å fremme forslag om en utvidelse av merverdiavgiftsunntaket
for helsetjenester til det er foretatt en helsefaglig oppfølging
av Aarbakke-utvalgets innstilling.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer
gikk inn for en utsettelse av momsreformen, blant annet på bakgrunn
av de mange uavklarte grensedragningene reformen medførte.
Et av disse områdene gjaldt alternativ medisin. Disse
medlemmer er forundret over at det fra Regjeringen ikke
foreligger forslag til utvidelse av unntak for merverdiavgift for
helsetjenester, og at dette på nytt skyves ut i tid. Med
tanke på det som tidligere har vært sagt av partier
som nå sitter i regjering, er dette oppsiktsvekkende.