I punkt 15.1 til 15.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Verdipapirregistre innehar en viktig funksjon i finansmarkedets
infrastruktur, og avvikling av slike institusjoner vil ha betydning
for en langt videre krets enn institusjonens aksjonærer
og kreditorer. Departementet slutter seg på denne bakgrunn
til Utvalgets vurdering av at det er nødvendig med særregler
ved avvikling av verdipapirregistre.
Når det gjelder vedtak om frivillig avvikling, foreslår
departementet i likhet med Utvalget at et slikt vedtak må treffes
av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Videre
må vedtaket godkjennes av departementet, som vil kunne
sette vilkår. Det vises for øvrig til Utvalgets
omtale i NOU 2000:10 s. 153-154 som departementet i det vesentligste
slutter seg til.
Ved tvungen avvikling bør registeret etter departementets
syn pålegges en plikt til å melde fra til Kredittilsynet
dersom det er grunn til å frykte at registeret vil få betalings-
og/eller soliditetsvansker, jf. tilsvarende bestemmelse
i banksikringsloven § 3-1. En slik meldeplikt
vil øke mulighetene for å håndtere problemene
på et tidlig stadium og begrense eventuelle skadevirkninger.
Forslaget er basert på Utvalgets forslag, og dette er nærmere
omtalt i NOU 2000:10 s. 154.
Utvalget foreslår at de alminnelige konkursregler skal
få anvendelse i forhold til verdipapirregistre. Det foreslås
imidlertid lovfestet en særlig plikt for styret, avviklingsstyret
eller bostyret til å søke løsninger som vil
kunne bidra til at registerets virksomhet videreføres.
Departementet viser til at reglene om offentlig administrasjon
i banksikringsloven kapittel 4 innebærer at det ikke kan åpnes
gjeldsforhandling eller konkurs i banker eller forsikringsselskaper.
Reglene er særlig begrunnet i at de alminnelige reglene
i konkursloven ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de særskilte
hensyn som gjør seg gjeldende ved avvikling av slike institusjoner.
I NOU 1995:25 s. 54 gjør Banklovkommisjonen rede for sin
vurdering av dette.
Denne vurderingen fikk tilslutning i Ot.prp. nr. 63 (1995-1996)
og i Innst.O. nr. 3 (1996-1997). Etter departementets syn gjør
de samme hensyn seg gjeldende ved betalings- eller soliditetsproblemer
i et verdipapirregister. Avvikling av virksomheten vil kunne ha negative
konsekvenser for stabiliteten i det finansielle system, og verdier
kan gå tapt dersom ikke virksomheten videreføres
på en hensiktsmessig måte. Det vises i den anledning
til registerets funksjon som eierregister. Etter departementets
syn vil ikke Utvalgets forslag om at bostyret mv. skal søke
løsninger som innebærer en videreføring
av virksomheten i tilstrekkelig grad, ivareta de særskilte
hensyn som gjør seg gjeldende ved avvikling av et verdipapirregister.
Det foreslås derfor at reglene i banksikringsloven kapittel 4
om offentlig administrasjon får anvendelse så langt de
passer i forhold til verdipapirregistre.
Justisdepartementet reiser spørsmålet om et
verdipapirregister bør kunne underlegges offentlig administrasjon
dersom registeret ikke i tilstrekkelig utstrekning ivaretar hensynet
til rettighetshaverne eller andre brukere av registeret.
Etter departementets syn er ikke en slik bestemmelse hensiktsmessig.
Et verdipapirregister vil være underlagt tilsyn. Dersom
registeret ikke oppfyller lov- eller konsesjonskrav vil Kredittilsynet
med hjemmel i kredittilsynsloven § 4 bl.a. kunne
pålegge registeret å rette forholdet. For øvrig
bemerkes at opphevelsen av eneretten vil åpne for konkurranse
i markedet for verdipapirregistertjenester. I den grad et register
ikke tilbyr tjenester av tilstrekkelig god kvalitet, må det
antas at registeret forholdsvis raskt vil møte en konkurrent
i det samme produktmarkedet som søker å tilby
bedre tjenester.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til
verdipapirregisterloven §§ 11-1, 11-2
og 11-3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under
punkt 3.1.2 og 4.2.