I punkt 5.1 til 5.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Sentrale hensyn bak regler for registrering av finansielle instrumenter
er å legge til rette for et sikkert, effektivt og velfungerende
verdipapirmarked. Det må i denne sammenheng tas hensyn
til den frie flyt av kapital over landegrensene som synes å være økende. Den
teknologiske utviklingen og reduserte lovfestede hindringer for
kapitalflyt over landegrensene har medført en integrasjon
av kapitalmarkedene. Dette har medført at det er relativt
enkelt for norske investorer å investere i utenlandske
kapitalmarkeder, samtidig som utenlandske investorer har en enkel
tilgang til det norske markedet. Denne utviklingen vil trolig fortsette.
Regelverket for organiseringen av verdipapirregistrering bør
utformes slik at hensynet til et sikkert, effektivt og velfungerende
verdipapirmarked ivaretas, samtidig som det tar hensyn til den fremtidige
utviklingen i verdipapirmarkedet.
Departementet antar at organisering som allmennaksjeselskap vil
kunne ivareta disse hensynene ved at denne selskapsformen gir mulighet
for effektive beslutningsprosesser og fleksibel ledelse. Allmennaksjeselskapsformen
gir videre en hensiktsmessig regulering av styrets og ledelsens
ansvar og oppgaver. Det vises også til at allmennaksjeloven
inneholder regler om vern av kreditorer og et krav til forsvarlig
egenkapital i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Organisering
som allmennaksjeselskap gir videre mulighet for direkte innflytelse
fra eierne til selskapets ledelse, noe som vil kunne bidra til rasjonell
og økonomisk drift.
Allmennaksjeselskapsformen vil også gi muligheter for
egenkapitalfinansiering gjennom adgang til utstedelse av aksjer
mot nytegning, opptak av konvertible lån mv. Allmennaksjeselskapsformen
vil legge til rette for etablering av holdingmodeller, hvor ulike
deler av virksomheten kan isoleres i enkeltstående juridiske
enheter av hensyn til bl.a. ulikeartede risikoaspekter. Allmennaksjeselskapsformen
vil også åpne for eventuell integrasjon med andre
deler av verdipapirkjeden. Det vises også til at verdipapirregistrene
i Sverige og Danmark er organisert som aksjeselskap.
Departementet viser videre til at det de siste årene også har
skjedd en integrasjon mellom de nordiske verdipapirmarkedene, først
og fremst ved at de nordiske børsene har inngått
i Norex-samarbeidet. Dette samarbeidet innebærer at de
nordiske børsene vil ha én felles ordrebok. Det
kan heller ikke utelukkes at integrasjonen på sikt vil
forsterkes. Etter departementets syn bør et norsk verdipapirregister
organiseres på en måte som gjør det mulig å tilby
oppgjørs- og registreringstjenester som tilfredsstiller
de behov som handel over landegrensene vil medføre. Dette
innebærer bl.a. at registeret bør kunne tilby
tjenester som gjør det enkelt for investorer å være
eksponert i de forskjellige nasjonale markedene. Slike tjenester
kan for eksempel være konti som dekker en investors totale
beholdning, uavhengig av hvor de finansielle instrumentene er omsatt
og uavhengig av utsteders hjemhørighet. Etter departementets
syn vil slike tjenester lettere kunne tilbys dersom verdipapirregisteret
kan inngå allianser eller samarbeid med utenlandske verdipapirregistre,
og da særskilt de nordiske. Departementet antar at slike
allianser lettere vil kunne inngås dersom virksomheten organiseres
som aksjeselskap.
Det har vært anført at VPS ikke bør
kunne organiseres som aksje-/allmennaksjeselskap så lenge
den vil være den eneste tilbyder av registreringstjenester
i det norske markedet, og således ikke vil være
underlagt konkurranse. Departementet viser for det første
til det ovennevnte vedrørende integreringen av de nordiske markedene.
Det kan i den sammenheng anføres at et norsk register,
en omdannet VPS eller eventuelle nyetableringer, til en
viss grad allerede vil være underlagt konkurranse fra andre
nordiske tilbydere av registreringstjenester. Departementet viser
videre til at høy markedsandel ikke i seg selv er ensbetydende
med markedsmakt. Dersom nye aktører har en reell mulighet
til å etablere seg i det samme markedet som en aktør
med høy markedsandel, vil denne muligheten alene kunne
virke begrensende på foretakets prising og markedsadferd
for øvrig. Det vises i den forbindelse til drøftelsen
i kapittel 4 i proposisjonen.
Et mindretall i Utvalget har foreslått at VPS" virksomhet
deles i en registerdel og en oppgjørsdel, hvor registerdelen
videreføres som en selveiende institusjon mens oppgjørsdelen
organiseres som aksjeselskap. Etter departementets syn er det usikkert
hvorvidt en slik modell vil kunne dekke de behov som verdipapirmarkedene
etterspør. I et slikt tilfelle vil registeret kunne ha
monopol (faktisk eller rettslig), mens oppgjørsvirksomheten
vil være underlagt konkurranse. Aktørene i verdipapirmarkedet
vil således kunne velge å gjøre opp handlene
i andre oppgjørssystemer mens registreringen på den
enkelte konto, for så vidt gjelder norske verdipapirer
som eventuelt er underlagt pliktig registrering, må gjøres
i registerdelen. Dette vil for det første kunne medføre
at det norske oppgjørssystemet får lavere likviditet,
noe som igjen vil kunne medføre økte kostnader
pr. transaksjon. Videre vil en slik løsning kunne medføre
at norske investorers beholdninger av utenlandske finansielle instrumenter
i større grad registreres i et utenlandsk register. Registerdelen
vil således kunne tape volumer. På bakgrunn av
at et register har en høy andel faste kostnader vil dette
kunne medføre økte kostnader knyttet til den enkelte
registrering. Videre vil det ut fra tilsyns- og kontrollhensyn,
herunder skatterapportering, kunne sies å være
en fordel at norske investorer har sine beholdninger av finansielle
instrumenter registrert i et norsk register, også i de
tilfeller der disse investorene innehar utenlandske finansielle
instrumenter. Departementet har på bakgrunn av det ovennevnte
kommet til at det ikke vil foreslå en løsning
som består i en deling av virksomheten i en registerdel
og en oppgjørsdel.
Et annet mindretall i Utvalget har foreslått at verdipapirregistrering
skal kunne drives i selveiende institusjon, uten at virksomheten
deles i en registerdel og en oppgjørsdel. Etter departementets
syn vil organisering som selveiende institusjon ikke i samme grad som
et verdipapirregister organisert som aksjeselskap kunne møte
de utfordringer som et marked i rask utvikling innebærer.
Bl.a. vil organisering som selveiende institusjon gi mindre fleksibilitet
til å møte eventuelle strukturendringer. Det vises
i denne sammenheng til at andre sentrale institusjoner i verdipapirkjeden
er organisert som aksjeselskap, og til at verdipapirregistrene i
bl.a. Danmark og Sverige har en tilsvarende organisasjonsform. Flere
høringsinstanser har pekt på at Børslovutvalget
foreslo valgrett mht. organisasjonsform. Børslovutvalgets
forslag ble imidlertid ikke fulgt opp på dette punktet,
og resultatet ble at også børser må organiseres
som aksjeselskap.
Departementet mener på bakgrunn av det ovennevnte at
et verdipapirregister best kan møte de krav som stilles
til virksomheten dersom det organiseres som allmennaksjeselskap.
Departementet er for øvrig enig med Utvalget i at spørsmålet
om organisasjonsform må anses å være
et så viktig strukturspørsmål at det
bør avgjøres av lovgiver. Det bør derfor
etter departementet syn ikke legges opp til at spørsmålet
om organisasjonsform avgjøres av VPS" egne organer.
Departementet er enig med Utvalget i at verdipapirregistrering
må stiftes og drives som allmennaksjeselskap. Det foreslås
derfor ikke at det gis anledning til å drive slik virksomhet
organisert som aksjeselskap. Departementet mener i likhet med Utvalget
at et verdipapirregister bør ha anledning til å hente
inn egenkapital ved emisjoner til allmennheten, og at det strengeste
regelsett med hensyn til bl.a. krav til aksjekapital, styresammensetning,
regnskapskrav, fusjon og fisjon, skal komme til anvendelse. Departementet viser
for øvrig til at både verdipapirforetak og oppgjørssentraler
etter verdipapirhandelloven, og børser og autoriserte markedsplass
etter børsloven, skal være organisert som allmennaksjeselskap.
Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte
at konsesjon til verdipapirregistrering i utgangspunktet kun kan
gis til allmennaksjeselskap.
Et særskilt spørsmål er om det bør
gjelde et tilsvarende krav overfor utenlandske verdipapirregistre
som ønsker å drive konsesjonspliktig virksomhet
i Norge. Det vil etter departementets syn kunne være særlig uheldig
dersom én stor aktør oppnår markedsmakt
i Norge, jf. omtale av markedsmakt i kapittel 4 i proposisjonen.
Et absolutt krav om etablering av datterselskap i Norge vil kunne
vanskeliggjøre nyetableringer i det norske markedet. Videre
kan ikke departementet se at det foreligger tungtveiende offentligrettslige hensyn
imot at utenlandske verdipapirregistre gis anledning til å drive
konsesjonspliktig virksomhet i Norge uten å etablere et
norsk allmennaksjeselskap. Departementet foreslår derfor
at utenlandske verdipapirregistre gis adgang til å drive
konsesjonspliktig virksomhet i Norge uten å etablere et
norsk allmennaksjeselskap. Det presiseres at virksomheten uansett vil
måtte ha tillatelse fra norske myndigheter. Det vil i den
forbindelse kreves at registeret underlegges de alminnelige virksomhetsreglene,
mens de organisatoriske krav ikke vil måtte være
identiske. Det vises til at det ikke gjelder et såkalt «single
passport» for registertjenester innen EØS. Det
foreslås at departementet gis hjemmel til å fastsette
nærmere regler for slike utenlandske registre. I en slik
forskrift vil det bl.a. måtte foretas en nærmere
vurdering av i hvilken grad det er behov for særskilte
unntak fra lovens bestemmelser for utenlandske registre. Dette gjelder
bl.a. selskapsrettslige bestemmelser, virksomhets- og eierbegrensningsregler
og reglene om registrering av rettigheter til finansielle instrumenter.
Departementet legger imidlertid til grunn at reglene om rettsvirkninger
av registrering må gjelde for slike utenlandske registre,
siden det er disse rettsvirkningene konsesjonsplikten er knyttet
til. Videre må det kunne kreves at utenlandske registre
underlegges de alminnelige reglene om taushetsplikt og innsynsrett.
Dette har særlig sammenheng med reglene om registreringsplikt
som er nærmere omtalt i kapittel 8 i proposisjonen, og
departementets forslag om at registreringsplikten vil kunne oppfylles
ved registrering i et slikt utenlandsk register. Det vil også være
særlig viktig at det utenlandske registeret oppfyller lovbestemte
plikter i forbindelse med skattekontroll og effektivt tilsyn av
verdipapirmarkedet. Et minstekrav i den forbindelse er at registeret
oppfyller de plikter som settes til forvalter i et norsk verdipapirregister,
jf. nærmere omtale i punkt 9.3 i proposisjonen.
Departementets forslag innebærer at VPS pålegges
en plikt til å omdanne seg til allmennaksjeselskap, og
det vil dermed være behov for overgangsregler knyttet til
dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget
til verdipapirregisterloven § 3-1 annet og tredje
ledd. Flertallet viser til kapittel 16 nedenfor når
det gjelder forslaget om omdanning av VPS til allmennaksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
ikke inn for å omdanne VPS til allmennaksjeselskap. Disse medlemmer mener
det finnes flere viktige grunner til at dagens modell med en selveiende
stiftelse er å foretrekke framfor en omdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet er opptatt av å unngå for
sterk maktkonsentrasjon. Omdanning av VPS til allmennaksjeselskap
vil med stor sannsynlighet medføre at eierskapet til verdipapirmarkedets
infrastruktur havner på hendene til et lite antall sterke
aktører i det samme markedet. I stedet for en slik utvikling ønsker disse medlemmer at
VPS skal være, og oppfattes som, en nøytral aktør.
Med et slikt utgangspunkt vil organisering som selveiende stiftelse
eller offentlig eierskap være hensiktsmessig. Samfunnsmessige
hensyn tilsier altså at forslaget om omdanning bør
avvises.
Disse medlemmer viser til at en omdanning til
allmennaksjeselskap gjør eierandelene i VPS omsettelige.
Aksjene kan kjøpes av aktører som ønsker integrering
av infrastrukturbedriftene i det norske verdipapirmarkedet, og vil
kunne føre til at den norske infrastrukturen kommer på utenlandske
hender. Etter det disse medlemmer kjenner til, er
det sannsynlig med en utvikling mot betydelig konsentrasjon og integrering
i det europeiske verdipapirmarkedet. Et utsalg av den norske verdipapirstrukturen
må derfor vurderes som en reell mulighet. Disse
medlemmer er redd for at en infrastruktur på utenlandske hender
vil svekke norske børsnoterte selskapers muligheter til å hente
risikovillig kapital i verdipapirmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet finner det ikke
godtgjort at en omdanning vil føre til mer effektive eller billigere
tjenester.
For komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet synes det som om Regjeringen
også her er drevet av et syn på at frie markedsmekanismer og
privat eierskap er et mål i seg selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietvil
peke på at dagens modell med en grad av brukerstyre medfører
motivasjon for stiftelsens styrende organer til å drive
stiftelsen mest mulig effektivt og til å tilby tjenester
til en lavest mulig pris. Disse medlemmer ser det
som ønskelig at VPS også i framtiden drives med
det mål for øye å la eventuell gevinst
av driften komme brukerne til gode, og kan ikke se at en organisasjonsform med
mål om å generere overskudd til selskapets aksjonærer
kan ivareta dette på en like god måte. Disse medlemmer mener
at disse innvendingene forsterkes av sannsynligheten for at et omdannet
VPS vil få monopolposisjon, og viser i denne sammenheng
til sine merknader under punkt 3.1.2
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at en eventuell omdanning til allmennaksjeselskap skal gjøres
pliktig for VPS. Slik blokkeres muligheten for en framtidig tilbakevending
til en annen organisasjonsform. Disse medlemmer vil
derfor subsidiært foreslå at åpningen
for omdanning til allmennaksjeselskap vedtas uten at det pålegges
en plikt til slik omdanning.
Disse medlemmer frykter at en omdannelse til allmennaksjeselskap
i neste omgang kan føre til et redusert omfang av denne
type virksomhet i Norge. Disse medlemmer viser til
at et mindretall i Verdipapirsentrallovutvalget gikk imot en slik
omdannelse med følgende begrunnelse:
«Utviklingen går mot større
og internasjonale markedsdeltakere som i stor grad vil dominere
verdipapirhandelen, spesielt handel på tvers av landegrensene.
Med en fremskriving av den utviklingen vi ser i dag, er det i prinsippet
ikke noe i veien for en utvikling der kun en svært begrenset
del av tjenesteytingen og dermed også verdiskapingen knyttet
til utstedelse og omsetning av norske verdipapirer finner sted i
Norge. Mindretallet er av den oppfatning at en slik utvikling er
uheldig; den vil føre til en utarming av kompetansen og
finansnæringen generelt, samtidig som nødvendige
tilpasninger i mindre grad vil ta hensyn til nasjonale ønsker
og behov, herunder mulighet for offentlig tilsyn og innsyn. En utvikling
som beskrevet, vil også lett kunne føre til en
svekket plattform for norske finansinstitusjoner og verdipapirforetak.
En konsekvens av en slik utvikling vil lett være at hjemlige
investorer og utstedere får et svekket tilbud av verdipapirrelaterte
tjenester.»
Disse medlemmer deler denne begrunnelsen.