Til Odelstinget
Forslagsstillarane viser til at det i Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)
blei fremma forslag om at dagpengeperioden blei avgrensa til 26
veker, men at personar som i permitteringstida går på arbeidsmarknadstiltak
i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten, kan avslutte
tiltaket sjølv om tiltaket går utover 26 veker.
Kommunalkomiteen slutta seg i innstillinga samrøystes
til forslaget, og det blei seinare samrøystes vedteke.
Komiteen presiserte likevel at ein ville følgje utviklinga
nøye, og at ein om nødvendig ville kunne endre
lova dersom denne endringa ville føre til store negative
konsekvensar for arbeidstakarane eller at arbeidsløysa
blei vesentleg større.
Nå har lova verka i vel fire månader, og så langt ser
konsekvensane for arbeidstakarane ut til å vere relativt
små. Derimot er mange urolege over kva konsekvensane kan
bli for enkelte bransjar. Det gjeld leverandørindustrien
innanfor offshorebransjen og asfaltbransjen.
Med bakgrunn i erfaringane så langt, meiner forslagsstillarane
at det ikkje er nokon grunn for å gå tilbake til
det gamle regelverket.
Det er behov for overgangsordningar slik organisasjonane innanfor
dei gjeldande bransjane har bede om. Overgangsordningar vil kunne
gjere overgangen til nytt regelverk meir smidig og kunne sikre stabilitet omkring
det nye regelverket. Dersom ikkje slike overgangsordningar kjem
på plass, er forslagsstillarane redde for at dei gjeldande
bransjane må seie opp personar med verdfull kompetanse,
og som så kan forsvinne frå bransjane. Dette vil
særleg gjelde yngre personar med kortast ansiennitet.
På denne bakgrunnen blir det i dokumentet fremma følgjande
forslag:
"Vedtak til mellombels lov
om overgangsreglar i lov 6. mai 1988
nr. 22 om lønnsplikt under permittering
I
§ 1
Arbeidstakarar som var i ein løpande permitteringsperiode
per 31. desember 2001, skal behandlast etter regelverket slik det
gjaldt før lovendringa av 21. desember 2001 så lenge
permitteringa varer.
§ 2
For arbeidstakarar som per 31. desember 2001 ikkje var
i ein løpande permitteringsperiode, skal reglane bli tillempa
slik at permitteringstid før 1. januar 2002 ikkje blir
teken med i utrekninga av kvoten på 26 veker i lønnspliktlova § 3
nr. 2 første ledd og folketrygdlova § 4-7.
Ingen kan i medhald av denne føresegna få ein
større kvote enn det som ville fylgd av lønnspliktlova
og folketrygdlova slik dei lydde før lovendringa.
§ 3
For asfaltbransjen gjeld ei kvote på 36 veker
i lønnspliktlova § 3 nr. 2 første
ledd og folketrygdlova § 4-7.
§ 4
Føresegnene i §§ 1
og 2 gjeld til 1. juli 2003. Føresegna i § 3
gjelder til 1. januar 2004.
II
Lova tek til å gjelde straks."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, frå Framstegspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås og frå Senterpartiet,
leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at grunngjevinga
frå forslagsstillarane i Dokument nr. 8:135 (2001-2002)
om forslag til mellombels lov om overgangsreglar i lov 6. mai
1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering, og sluttar
seg til dette.
Fleirtalet viser til brev av 31. mai
2002 frå arbeids- og administrasjonsminister Victor D.
Norman til komiteen, som er vedlagt innstillinga. Fleirtalet vil
gje departementet fullmakt til å definere omgrepet "asfaltbransjen"
i forskrift, sjå § 4 i fleirtalet sitt
lovframlegg.
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
"Vedtak til mellombels lov
om overgangsreglar i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering.
I
§ 1
Arbeidstakarar som var i ein løpande permitteringsperiode
per 31. desember 2001, skal behandlast etter regelverket
slik det gjaldt før lovendringa av 21. desember
2001 så lenge permitteringa varer.
§ 2
For arbeidstakarar som per 31. desember 2001 ikkje
var i ein løpande permitteringsperiode, skal reglane bli
tillempa slik at permitteringstid før 1. januar 2002
ikkje blir teken med i utrekninga av kvoten på 26 veker
i lønnspliktlova § 3 nr. 2 første
ledd og folketrygdlova § 4-7. Ingen kan i medhald
av denne føresegna få ein større kvote
enn det som ville fylgd av lønnspliktlova og folketrygdlova
slik dei lydde før lovendringa.
§ 3
For asfaltbransjen gjeld ei kvote på 36 veker
i lønnspliktlova § 3 nr. 2 første
ledd og folketrygdlova § 4-7.
§ 4
Departementet kan definere omgrepet asfaltbransjen i forskrift.
§ 5
Føresegnene i §§ 1
og 2 gjeld til 1. juli 2003. Føresegna i § 3
gjeld til 1. januar 2004.
II
Lova tek til å gjelde straks."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter
Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg og fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, viser
til arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Normans brev av
31. mai 2002 til komiteen. Disse medlemmer er
enig med statsråden i vurderingen av forslaget. Disse medlemmer vil
spesielt vise til de problemer forslaget lager for Aetat og at forslaget
legger opp til særregler for mindre grupper. Disse
medlemmer vil også vise til det sentrale prinsippet
om at bedrifter ikke skal kunne velte sine kostnader over på folketrygden.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:135 (2201-2002) - forslag frå stortingsrepresentantane
Sigvald Oppebøen Hansen, Per Sandberg, Karin Andersen og
Magnhild Meltveit Kleppa om forslag til mellombels lov om overgangsreglar
i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
- bifalles ikke."
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Dokument nr. 8:135 (2201-2002) - forslag frå stortingsrepresentantane
Sigvald Oppebøen Hansen, Per Sandberg, Karin Andersen og
Magnhild Meltveit Kleppa om forslag til mellombels lov om overgangsreglar
i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
- bifalles ikke.
Komiteen viser til dokumentet og til
det som står foran og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til mellombels lov
om overgangsreglar i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering.
I
§ 1
Arbeidstakarar som var i ein løpande permitteringsperiode
per 31. desember 2001, skal behandlast etter regelverket
slik det gjaldt før lovendringa av 21. desember
2001 så lenge permitteringa varer.
§ 2
For arbeidstakarar som per 31. desember 2001 ikkje
var i ein løpande permitteringsperiode, skal reglane bli
tillempa slik at permitteringstid før 1. januar 2002
ikkje blir teken med i utrekninga av kvoten på 26 veker
i lønnspliktlova § 3 nr. 2 første
ledd og folketrygdlova § 4-7. Ingen kan i medhald
av denne føresegna få ein større kvote
enn det som ville fylgd av lønnspliktlova og folketrygdlova
slik dei lydde før lovendringa.
§ 3
For asfaltbransjen gjeld ei kvote på 36 veker
i lønnspliktlova § 3 nr. 2 første
ledd og folketrygdlova § 4-7.
§ 4
Departementet kan definere omgrepet asfaltbransjen i forskrift.
§ 5
Føresegnene i §§ 1
og 2 gjeld til 1. juli 2003. Føresegna i § 3
gjeld til 1. januar 2004.
II
Lova tek til å gjelde
straks.
Jeg viser til ovennevnte forslag til mellombels lov om overgangsregler
i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
Jeg vil innledningsvis understreke at jeg finner det vanskelig
at det nok en gang foreslås særregler for mindre
grupper (asfaltbransjen), som ut fra alminnelige betraktninger om
arbeidsmarkedet bør kunne formidles til annet arbeid i
stille perioder. Jeg gjør videre oppmerksom på at
permitterte arbeidstakere på dagpenger skal være
tilmeldt Aetat og er pliktig til å ta tilvist arbeid.
Jeg har følgende merknader til de enkelte paragrafer
i lovutkastet:
§ 1. Under behandlingen av lovendringene i lønnspliktloven
og folketrygdloven i Stortinget i desember 2001 redegjorde jeg for
at loven skal forstås slik at de som allerede var blitt
permittert i 2001, og som var i en løpende permitteringsperiode
ved årsskiftet 2001/2002 skal behandles etter
det tidligere regelverket. Det kan for eksempel medføre
at enkelte som ble permittert i siste uke i 2001 kan være
permittert opptil 51 uker med dagpenger i 2002.
§ 1 i lovutkastet er således unødvendig.
§ 2. Jeg forstår forslaget slik at
permitteringstid før 1. januar 2002 ikke skal
tas med i betraktning ved permittering i 2002. Kun dersom samlet
permitteringstid for 2002 og 2001 overstiger 52 uker i løpet
av de siste 18 måneder skal permitteringstiden reduseres.
En problemstilling vil være hvorvidt den foreslåtte
overgangsregelen i § 2 kun skal gjelde nye permitteringstilfeller
etter at denne midlertidige loven er vedtatt, eller om den også skal
omfatte de permitteringer uten dagpenger som har funnet sted fra
1. januar 2002 og frem til loven trer i kraft. Aetat har
ingen oversikt over hvor mange som har blitt permittert uten å ha
hatt rett til dagpenger i tidsrommet fra 1. januar 2002
til denne midlertidige loven trer i kraft. Omfanget antas imidlertid
ikke å være stort. Jeg viser til at komiteen selv
uttaler at "så langt ser konsekvensane for arbeidstakarane
ut til å vere relativt små. Derimot er mange urolege
over kva konsekvensane kan bli for enkelte bransjar."
Jeg vil tilrå, siden det tydeligvis hittil har vært
få som har blitt permittert uten dagpenger i dette tidsrom, at
loven ikke gis tilbakevirkende kraft. De dette gjelder kan også omfatte
svært forskjellige tilfelle. Noen har etter det nye regelverket
ikke hatt krav på dagpenger overhodet, andre kan ha mottatt
dagpenger i kortere eller lengre tid. Å konstruerer dagpengetilfeller
i ettertid er utilrådelig fordi disse permitterte ikke
har vært tilmeldt Aetat som arbeidssøkere slik
som dagpengeregelverket krever.
Siste setning i § 2 begrenser permitteringen
slik at det uansett ikke skal permitteres mer enn 52 uker. Dersom
denne nye loven ikke trer i kraft før 1. juli
d.å. og ikke har tilbakevirkende kraft vil dette være
en unødvendig bestemmelse. Nye permitteringer etter denne loven
som iverksettes etter 1. juli 2002 vil ikke kunne bli fanget
av samlet permitteringstid for 2002 og 2001 som overstiger 52 uker
i løpet av de siste 18 måneder. Hvis loven derimot
gis tilbakevirkende kraft vil det kunne medføre mye ekstra
arbeid for Aetat.
Jeg vil for ordens skyld opplyse om at det er mulig å gi
denne loven tilbakevirkende kraft. Den enkelte som har blitt permittert
uten dagpenger må ved søknad til Aetat sannsynliggjøre
sitt krav. Vedkommende må dokumentere at han har blitt
permittert uten lønn i dette tidsrommet og at han ikke
har hatt en annen arbeidsinntekt i det samme tidsrom. Det vil imidlertid
være en arbeidskrevende prosess for Aetat både å finne
fram til personer som har blitt permittert, vurdere dokumentasjon
og beregne dagpenger.
§ 3. Det er kun fiskeforedlingsbedrifter og
fiskeoljebedrifter som har hatt særregler ved permittering. Det
er som nevnt innledningsvis, etter min mening, uheldig at det foreslås
særregler for mindre grupper. Jeg viser til at et sentralt
hensyn bak dagpengeregelverket er at bedriftene ikke skal overvelte
sine kostnader på folketrygden.
Asfaltbransjen er videre ikke et klart avgrenset begrep. Om det
vedtas et unntak for denne bransjen, må departementet få en
forskriftshjemmel slik at departementet kan definere hva som ligger
i begrepet "asfaltbransjen". Jeg viser til at bransjen utover den
ordinære "asfaltlegger" også omfatter transport,
produksjon og annen merkantil aktivitet som kan betraktes som annen
ordinær virksomhet.
Det vil uansett bli en utfordring for Aetat lokalt å skille
de to gruppene fra hverandre, noen kan permitteres i 26 uker, mens
andre kan permitteres i 36 uker. Programmeringen av dette vil bli
komplisert, og det må lages egne regnskap for dette.
§ 4. Jeg har ingen
merknader til de tidsperiodene unntakene skal gjelde.
Ikrafttreden. At loven skal tre i
kraft straks, er svært problematisk av hensyn til programmering
av datasystemene. Det kan bli vanskelig for en allerede presset
Aetat å implementere nye kompliserte arbeidsrutiner. Videre
vil det kreve noe tid å utarbeide forskrift som definerer
asfaltbransjen. Som komiteen selv antyder er det først
om noen tid at permitteringene innenfor offshore- og asfaltbransjen
kan komme. Jeg vil derfor be om at loven kan tre i kraft når
departementet bestemmer.
Oslo i kommunalkomiteen, den 6. juni 2002
Magnhild Meltveit Kleppa |
Peter Gitmark |
Hans Kristian Hogsnes |
leder |
ordfører |
sekretær |