Til Odelstinget
I proposisjonen legges det frem forslag til endringer i petroleumsskatteloven.
Det foreslås en geografisk begrensning i virkeområdet
for § 3 bokstav b første avsnitt tredje
punktum, som innebærer at avskrivningsreglene for investeringer
knyttet til nytt storskala LNG-anlegg bare vil få anvendelse
når slikt anlegg ligger innenfor et nærmere definert
geografisk område. Det foreslås at det kvalifiserende
nedkjølingsanlegget for gassen må ligge enten
i Finnmark eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa eller Kvænangen i Troms for at investeringene
skal kunne avskrives over tre år.
Avskrivningsreglene vil dermed fortsatt få anvendelse
for Snøhvit-utbyggingen, der det planlagte LNG-anlegget
skal bygges på Melkøya i Hammerfest kommune i
Finnmark.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har uttalt at videreføring
av den någjeldende lovbestemmelsen vil føre til åpning
av en formell undersøkelsesprosedyre med sikte på å avgjøre
om den gjeldende lovregel er uforenlig med EØS-avtalens
bestemmelser om statsstøtte.
I kapittel 2 i proposisjonen er gjeldende regler, korrespondansen
med ESA og finansministerens møte med ESA 16. mai 2002
omtalt.
I kapittel 3 i proposisjonen er statsstøttereglene og den økonomiske
fordelen av avskrivningstid omtalt.
Departementet ser det av hensyn til Snøhvit-utbyggingen
som svært viktig at det blir truffet en avgjørelse
så snart som mulig i spørsmålet om petroleumsskattelovens
avskrivningsregler er forenlig med EØS-avtalen. En slik
avklaring kan skje på grunnlag av EØS-avtalens
regler om regionalstøtte, herunder regionalstøtte
for store regionale investeringsprosjekter.
Slik departementet forstår den aktuelle situasjonen,
vil en rask avklaring av dette spørsmål vanskeliggjøres
av at det åpnes formell undersøkelsesprosedyre knyttet
til avskrivningsbestemmelsen for LNG-baserte gassfeltutbygginger
i petroleumsskatteloven slik bestemmelsen nå er utformet
uten geografisk begrensning. Departementet finner det lite hensiktsmessig
at det åpnes en formell prosedyre om lovligheten av en slik
generell ordning, når dette bare kan ha betydning for eventuelle
fremtidige LNG-baserte prosjekter utenfor et distriktspolitisk prioritert
område. Det må antas særlig å være
i de nordligste områder av norsk kontinentalsokkel der
avstandene til markedet og eksisterende infrastruktur i form av
rørledninger er størst, at det i dagens situasjon
er aktuelt å bygge ut gassfelt basert på kostnadskrevende
LNG-anlegg.
Departementet deler ikke den vurdering som ESA nå har
gitt uttrykk for, om at gjeldende petroleumsskattelov inneholder
elementer av statsstøtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen.
Det må imidlertid legges til grunn at det vil bli åpnet
formell undersøkelsesprosedyre om spørsmålet
dersom det geografiske virkeområdet for avskrivningsbestemmelsen
ikke begrenses slik at det blir samsvar med virkeområdet
for EØS-avtalens unntaksregler for regionalstøtte.
De sterke hensyn knyttet til å få en rask avklaring
av de skattemessige rammebetingelser for Snøhvit tilsier
at det bør foretas en slik lovendring.
Når det gjelder den nærmere begrensning av
det geografiske virkeområdet for bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 b,
foreslår departementet at avgrensningen samordnes med Prioriteringsområde
A (Sone A) i forskrift om avgrensing av geografisk virkeområde
for distriktspolitiske virkemidler, fastsatt ved kgl.res. 7. januar
2000. Det regionalpolitiske området som er fastlagt i forskriften,
er godkjent av ESA som område for støtte som kan
godkjennes i henhold til EØS-avtalens bestemmelser og retningslinjene
for regionalstøtte. Sone A er den delen innenfor det regionalpolitiske
området der det kan aksepteres den høyeste støtteintensitet
for investeringsstøtte, og omfatter Svalbard, Finnmark
fylke og kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa
og Kvænangen i Troms fylke.
Etter departementets vurdering vil bare en avgrensning til dette
høyest prioriterte området for regionalstøtte
gi grunnlag for å anta at en modifisert utforming av avskrivningsregelen
raskt kan bli godkjent i henhold til EØS-avtalens artikkel
61 (3) c. Det har sammenheng med at et større
virkeområde kan gjøre det vanskeligere og mer
tidkrevende for ESA å forsikre seg om at alle
vilkår for regionalstøtte da vil være oppfylt
for alle (tenkelige) berettigede prosjekter innenfor det større
området. Departementet finner imidlertid at virkeområdet
for avskrivningsbestemmelsen for LNG-baserte gassfeltutbygginger
kan gjøres snevrere enn Sone A ved at Svalbard utelates.
Det kan ikke anses som aktuelt at et eventuelt fremtidig LNG-anlegg
på Svalbard, ved ilandføring av gass dit, vil
bli omfattet av og beskattet i henhold til gjeldende skatteregime
i petroleumsskatteloven. Departementet anser også at den
aktuelle anvendelsen av ordningen vil være dekket med en
slik avgrensning.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
det foretas en tilføyelse i petroleumsskatteloven § 3 b
første avsnitt tredje punktum, som begrenser anvendelsesområdet
for bestemmelsen til tilfeller der det aktuelle storskala LNG-anlegget
ligger i Finnmark fylke eller kommunene Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke. Det vises til lovutkastet.
Avskrivningsreglene, med en slik begrensning i det geografiske
virkeområdet, vil bli notifisert til ESA med sikte på godkjenning
etter unntaksreglene for regionalstøtte etter EØS-avtalens
artikkel 61 (3) c. Å søke godkjenning
av ordningen på dette grunnlaget forutsetter ikke at departementet
oppgir sitt standpunkt om at gjeldende lov er forenlig med EØS-avtalen.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2001. Dette er det
samme ikrafttredelsestidspunkt som ved vedtakelsen av lovbestemmelsen
da den ble innført i 2001. Siden spørsmålet
om forenligheten med EØS-avtalen er omstridt, bør
bestemmelsens nye avgrensning gjelde for hele virkeperioden. Det
antas ikke å ha noen praktisk betydning for noen skattepliktig
at endringen av bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft, i det det
ikke kan ses å foreligge noen investering i inntektsåret
2001 knyttet til prosjekt utenfor det nye anvendelsesområdet
som kvalifiserer for avskrivning etter bestemmelsen.
Forslaget innebærer at den skattemessige avskrivningssatsen
for investeringer i forbindelse med produksjon og rørledningstransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form dobles fra
162/3 pst. til 331/3 pst. Dette innebærer
at investeringene i forbindelse med produksjon og rørledningstransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form, blir nedskrevet
over 3 år i stedet for 6 år etter de ordinære
reglene i petroleumsskatteloven. Endringen i avskrivningstiden vil
gi lavere skatteinntekter for staten de tre første årene
og tilsvarende høyere de tre neste årene. Dette
innebærer et nåverditap for staten og en tilsvarende
gevinst for selskapene. Det vises til avsnitt 3.2 i proposisjonen
for en nærmere redegjørelse.
Forslaget antas ikke å få vesentlige administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn
og Bjørg Tørresdal og fra Venstre, May Britt Vihovde,
slutter seg til Finansdepartementets vurderinger og til forslaget
om endring av petroleumsskatteloven § 3 bokstav
b første avsnitt tredje punktum med ikrafttredelsebestemmelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
konstaterer at Snøhvit-utbyggingen kommer tilbake til Stortinget
nok en gang, fordi departementet må endre innretningen
på skattesubsidien for å få den godtatt
i ESA. Disse medlemmer viser til at det fra disse
medlemmers side ble sådd tvil om skattesubsidien
var i tråd med EØS-avtalen allerede i innstillingen
og debatten om skatteendringene i Innst. O. nr. 2 (2001-2002). Disse
medlemmer konstaterer at vi fikk rett, selv om departementet
fremdeles hevder at endrede avskrivingsregler ikke er statsstøtte
etter EØS-avtalen.
Disse medlemmer vil uavhengig av hvilken begrunnelse
Regjeringa gir for utbygging gå imot utbygging av Snøhvit-feltet.
Dette skyldes både den uryddige behandlingen saken har
fått fra Regjeringa knyttet til skattesubsidiene, men hovedsakelig
fordi det ut fra både ressursforvaltning og miljø,
er uklokt og uheldig å åpne Barentshavet for kommersiell
petroleumsaktivitet. Risikoen knyttet til dette er etter disse
medlemmer for stor til at man kan tillate å gamble
med at en slik feltutbygging i et av de viktigste havområdene
for fiskeriene.
Disse medlemmer viser til at det bare for et år
siden ble vedtatt ny petreoleumsskattelov, etter meget omfattende
og grundig behandling. Hovedprinsippet i petroleumsskatteloven er
at det som er lønnsomt før skatt, skal være
lønnsomt etter skatt - og at det som er ulønnsomt
før skatt skal være ulønnsomt etter skatt. I
den første saken Stortinget får til behandling
fravikes prinsippet, der man ved å endre avskrivingsreglene gjør
et ulønnsomt prosjekt lønnsomt. Ved å endre
avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3 gis oljeselskapene en
betydelig skattesubsidie. Når man i tillegg opererer med
en diskonteringsrente som er vesentlig lavere enn den for eksempel
Statoil i sin allminnelighet bruker, blir skattelettelsen på minimum
1 mrd. kroner. Mest sannsynlig ved en utbyggingskostnad på ca.
40 mrd. 2002-kroner, vil skattesubsidien alene bli over 2 mrd. kroner.
At Regjeringa nå endrer begrunnelsen fra å være
en subsidie av et LNG-anlegg, til å bli et distriktspolitisk
virkemiddel viser at Regjeringa ikke har hatt gode kort på hånda
overfor ESA.
Disse medlemmer konstaterer videre at kostnadene
for det øvrige samfunnsliv, ved CO2-utslipp på 900 000
tonn, fra LNG-anlegget knyttet til Snøhvit-utbyggingen
er betydelige. Departementet har i brev til Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe, nedjustert kvoteprisen på CO2 fra 125
2001-kroner pr. tonn til 50 2001-kroner pr. tonn. Likevel blir kostnaden
for andre deler av norsk samfunnsliv mellom 290-340 mill. kroner,
under forutsetning at vi skal oppfylle våre forpliktelser
knyttet til den nylig ratifiserte Kyoto-avtalen. Gitt en kvotepris
på 125 2001-kroner blir dette anslaget opp imot 900 mill.
kroner. Det betyr at de totale samfunnsmessige kostnadene er meget
betydelig knyttet til utbyggingen av Snøhvit-feltet.
Disse medlemmer stiller videre spørsmålstegn
ved Regjeringens forsikring av at skattesubsidien i Snøhvit-utbyggingen
ikke kommer i konflikt med øvrige distriktspolitiske virkemidler
i tiltaksone A (Finmark og Nord-Troms). Det vil etter disse
medlemmers syn være ESA som lovfortolker dette,
og det gjenstår å se i klagebehandlingen om dette
holder stikk.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.
Komiteen viser til merknadene ovenfor og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i petroleumsskatteloven
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:
§ 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt i foregående punktum kan kreves avskrevet med inntil 331/3 pst. pr. år fra og med det år utgiften er pådratt, når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2002
Siv Jensen |
Torbjørn Hansen |
Ingebrigt S. Sørfonn |
leder |
ordfører |
sekretær |