Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim
og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo
og Sigbjørn Molvik, og fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, støtter
forslaget fra Regjeringa om å overføre sektoransvaret
for spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere og eieransvaret
for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen til
staten. Slik flertallet ser det, er dette en naturlig
konsekvens av sykehusreformen av 1. januar 2002. Ved å overføre
sektoransvaret for spesialiserte helsetjenester til staten og spesialisthelsetjenesten
vil rusmiddelmisbrukere få de samme rettigheter til medisinsk
behandling som andre pasientgrupper. Dette vil etter flertallets mening
legge til rette for at denne pasientgruppen kan få lettere tilgang
til spesialiserte helsetjenester.
Flertallet har registrert at et betydelig flertall av
høringsinstansene har gitt uttrykk for at en omlegging
av ansvarsforholdene innen rusmiddelmisbrukerbehandlingen og -omsorgen
bør knyttes opp til kun to forvaltningsorgan, og flertallet deler
et slikt syn og ber departementet om at en slik todeling av ansvaret
er på plass i den nye lovproposisjonen som er annonsert å komme
til Stortinget i 2003.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg tilfreds
med at Regjeringen nå legger opp til en overføring
av de spesialiserte helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere fra
fylkeskommunen til de regionale helseforetakene med statlig eierskap.
Slik dette flertallet ser det, er det nå tvingende
nødvendig at en får et statlig enhetlig ansvar
for de spesialiserte helsetjenestene til rusmiddelmisbrukere, og
at behandlingsansvaret blir overført fra sosiallovgivningen
til helselovgivningen. Ved å overføre sektoransvaret
for de spesialiserte helsetjenestene fra fylkeskommunen til helseforetakene
og foretaksloven vil rusmiddelmisbrukerne få pasientstatus
og frigjøres fra det stigmatiserende klientstemplet de
hittil har hatt, og som åpenbart har ført til
en nedprioritering av denne pasientgruppen i det offentlige helse-
og omsorgsapparatet.
Dette flertallet har merket seg at Regjeringen
i 2003 vil komme tilbake til Stortinget med forslag til fremtidig
organisering av rusomsorgen som en del II av reformen det legges
opp til i denne proposisjonen. Dette flertallet vil
på sin side uttale at en hadde sett det som en absolutt
fordel at hele reformen og fremtidig organisering av rusomsorgen
totalt sett hadde vært fremlagt for Stortinget i én
samlet sak, men dette flertallet har på den
annen side forståelse for og ser nødvendigheten
av at de lovendringer som fremmes i denne proposisjonen, må være på plass
før de praktiske overføringene av institusjoner
og annen eiendomsmasse kan skje fra fylkeskommunene til staten.
Dette flertallet ser det som særdeles
viktig nå å få ett helhetlig tiltaksapparat
for rusmiddelmisbrukere. Ansvaret for denne helheten i tiltaksapparatet
mener dette flertallet må knyttes opp til
kun to forvaltningsorgan, nemlig staten og kommunene. Staten ved
foretakene får ansvaret for spesialisthelsetjenesten for
rusmiddelmisbrukere, mens kommunen, som fra før har ansvaret
for primærhelsetjenesten og sosialtjenesten, vil følge
opp omsorgen på kommuneplan.
Komiteen viser til at praktisk talt
alle høringsinstansene understreker behovet for en helhetlig
løsning og samlet behandling av alle tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Rusmiddelmisbrukere er ikke en ensartet gruppe, og komiteen viser
til at det er et mangfold av institusjoner og tiltak i rusomsorgen. Rusomsorgen
må bl.a. inneholde både akuttiltak, kort og intensiv
avrusing, behandling der det helsefaglige aspekt er avgjørende,
behandling der tverrfaglig tiltaksplan er avgjørende, langvarig
behandling og omsorg der det sosialfaglige aspekt er avgjørende
ofte i samarbeid med likemannsarbeid og nettverksbygging lokalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, mener det er svært uheldig
for tilbudene til rusmiddelmisbrukerne å foreta en stykkevis
og delt overføring til statlig ansvar nå uten
en helhetlig gjennomgang av alle tiltakstyper og en samlet vurdering
av behovet for kvalifisering og kapasitetsoppbygging. Disse medlemmer mener
at en stykkevis reform for fagfeltet vil kunne føre til
en todeling av behandlingstilbudet ut fra forskjell i finansieringssystem
og lovhjemling og ikke ut fra en faglig gjennomgang av hvilke tiltakstyper
som bør utvikles faglig og i omfang. Når det er
en fare for at behandlingstilbudet deles i to, vil det etter disse
medlemmers syn også kunne føre til en
svært uheldig deling av misbrukerne.
Disse medlemmer vil peke på at en delvis overføring
til helsetiltakene vil føre til at flere tilbud i rusomsorgen
blir underlagt et nytt prioriteringsregime. Dette kan også innebære
at finansieringen baseres på rask, intensiv og stykkprisfinansiert
behandling uten at konsekvensene av en slik reform er utredet. Disse
medlemmer mener at en delvis overføring med forskjellige
finansieringsmodeller kan føre til at de tyngste heroinmisbrukerne
sikres helsehjelp og behandling, mens tidlig intervenering i barn
og unges adferd med rusmisbruk og langvarig oppfølging
av mennesker med sammensatte problemer der rus er en del, vil måtte
slåss om langvarige og dyre tiltak innen stramme kommunebudsjetter. Disse
medlemmer mener at kommunenes mulighet for satsing på forebygging
og ettervern må sees i sammenheng med behandlingstilbudet.
Disse medlemmer mener at en helhetlig vurdering
av rusomsorgens organisering også burde inneholde en bred
vurdering av konsekvenser ved en statliggjøring for andre
tjenester som bl.a. barnevern og tannhelsetjenester. Disse
medlemmer mener at en slik samlet gjennomgang burde vært
forelagt Stortinget i 2003, og med behandling på våren
kunne iverksetting likevel settes til 1. januar 2004.
Disse medlemmer har merka seg at Regjeringa vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til framtidig organisering
av fylkeskommunens gjenværende ansvar i rusomsorgen våren
2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage at Regjeringa
legger opp til en behandlingsmåte av et så omfattende
og komplisert sakskompleks i to omganger. For å lykkes med å få til
gode og velfungerende tiltak for rusmiddelmisbrukere er det etter disse
medlemmers mening helt avgjørende å se
alle deler av ansvars- og behandlingskjeden i sammenheng. Den behandlingsmåten
Regjeringa har valgt vil slik disse medlemmer ser
det, kunne redusere mulighetene for å få til en
best mulig sammenhengende tenkning og planlegging. Disse
medlemmer viser til at også mange av høringsinstansene
til dels er sterkt kritiske til denne behandlingsmåten.
Disse medlemmer mener det er vanskelig å ta
stilling til mange av de viktige problemstillingene i proposisjonen
uten å vite hvordan resten av behandlings- og omsorgsansvaret
skal organiseres og finansieres. For å kunne gjøre
fornuftige vurderinger av hva som er de beste løsningene,
er det derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å legge til
grunn forutsetninger og organisatoriske løsninger i behandlinga
av denne proposisjonen som strengt tatt vil høre hjemme
under behandlinga av den bebuda proposisjonen til Stortinget i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er grunnleggende viktig å skape
en god samhandling mellom alle aktører og ansvarlige nivåer
for å skape gode og helhetlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Det er slik komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ser det, ikke uproblematisk å skulle
definere og beskrive hvilke av dagens fylkeskommunale tjenester
som faller inn under begrepet spesialisthelsetjeneste. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse
fra Rogaland A-senter som uttaler:
"Det vi i dag vanligvis forstår med helsetjenester er
likevel kun en del av en svært sammensatt problematikk
knyttet til rusbehandling, og der en tverrfaglig tilnærming
er avgjørende for å finne fram til tiltak tilpasset
den enkelte bruker.
På denne bakgrunn er
det viktig å få fram at skal spesialisttjenestene
som i dag ligger i rusvernet på fylkeskommunalt nivå defineres
som spesialisthelsetjeneste, forutsetter dette en nyansering og
utvidelse av begrepet "spesialisthelsetjeneste". (…) Det
må presiseres at forståelsen av spesialisthelsebegrepet inneholder
både en sosialfaglig og en helsefaglig dimensjon."
Disse medlemmer slutter seg til denne betraktningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
videre at denne betraktningen understøtter at staten må overta
alt det som i dag er fylkeskommunenes ansvar i rusomsorgen.
Disse medlemmer vil i tillegg understreke at det
ikke vil være noen god løsning å la kommunene overta
de resterende fylkeskommunale oppgaver. De fleste norske kommuner
vil verken ha økonomiske eller faglige ressurser til å kunne
ivareta disse oppgavene på en god måte, slik disse
medlemmer ser det.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be Regjeringa legge til rette for en todeling av ansvaret mellom
kommune og stat når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere,
samt å legge til grunn en statlig overtakelse av det øvrige
ansvar fylkeskommunene i dag har i rusomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil peke på Oslos
spesielle stilling som både kommune og fylkeskommune og
som en storby med spesielle utfordringer når det gjelder
rusmiddelmisbruk og viser til Oslo kommunes høringsuttalelse. Disse
medlemmer mener det kan være grunn til å se
på løsninger for Oslos vedkommende som ikke nødvendigvis
trenger å være de samme som for landet for øvrig.
Disse medlemmer viser til at departementet mener
at kommunehelsetjenesten i utgangspunktet vil være henvisende
instans i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget
overtas av staten. Disse medlemmer viser til at flere
høringsinstanser uttrykker tilfredshet med dette. På den
andre sida vil disse medlemmer vise til at mange
høringsinstanser uttrykker bekymring over at man nå skal
bli avhengig av for eksempel fastlegens vurdering av rusmiddelbrukernes
behov for de helsetjenestene som foreslås flyttet. Det
pekes på at fastleger og andre leger i kommunehelsetjenesten
har liten tid og liten kompetanse på området. Disse
medlemmer mener derfor at det bør vurderes å legge
til rette for en ordning der både kommunehelsetjenesten
og sosialtjenesten i kommunen har henvisningsrett til spesialisert
behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge opp
den foreliggende saken med forslag om omorganisering av fylkeskommunenes
sosialtjenester for rusmiddelmisbrukere våren 2003, med
sikte på felles gjennomføring fra 1. januar 2004.
Den foreliggende odelstingsproposisjonen gjelder lik organisering
av helsetjenester for rusmiddelmisbrukere som for øvrig
helsetjenester. Dette er et viktig prinsipp for å sikre
likebehandling i forhold til helsetjenestene som etter disse
medlemmers oppfatning kan behandles på selvstendig
grunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg enig
i de konkrete forslag som er anført i proposisjonen, med
hensyn til hvilke funksjoner som bør utføres av
spesialisthelsetjenesten, og flertallet vil spesielt
understreke viktigheten av at spesialisthelsetjenesten ved foretakene
har god kapasitet på avrusing på kort varsel.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil i den sammenheng bemerke at innleggelse i institusjon ikke må gjøres
avhengig av at avrusing er foretatt i forkant. Det vil si at avrusing
også må kunne utføres av den institusjon
som mottar pasienten til innleggelse. Dette flertallet viser
ellers til høringsuttalelser fra Nasjonalt kompetansesenter
for medikamentassistert rehabilitering, MARIO, som definerer at
spesialisttjenesten for rusmiddelmisbrukere som en helsetjeneste
vil heve fagfeltets prestisje og tiltrekningskraft, samt minske
stigmatiseringen av brukerne. Dette betinger imidlertid etter dette
flertallets mening at det må igangsettes en spesialisering
av fagfolk innen dette spesielle fagfeltet som gjelder rus, behandling
og rusrehabilitering.
Dette flertallet vil videre vise til høringsuttalelsen
fra Norsk forum for terapeutisk samfunn som stiller seg skeptisk
til at spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere i store trekk
skal være av kortere varighet, og finner ikke sammenheng
i dette når en vet at behandling av rusmiddelmisbrukere trenger
langvarig oppfølging og rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enig i at spesialisthelsetjenestetilbudet
for rusmiddelmisbrukere må bedres, og at helsetjenestens
ansvar innen rusomsorgen må klargjøres. Flertallet er
enig i at det må skje en kompetanseoppbygging i spesialisthelsetjenesten
slik at personer med et rusmiddelproblem får hjelp og behandling
som i større grad er tilpasset den enkeltes behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at vel 70 pst. av
tiltakene i rusomsorgen er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29 pst.
i spesialisthelsetjenesteloven. Institusjoner og tiltak i rusomsorgen
er forskjellig. Noen tiltak har topp helse- og sosialfaglig kompetanse,
andre har ingen helsefaglig, men bred sosialfaglig kompetanse, og noen
har lite formell kompetanse. Disse medlemmer synes
det legges opp til en overføring av de institusjoner og
tiltak med mest helsekompetanse og at det sosialfaglige aspektet
i rusbehandlingen nærmest er fraværende i lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning
og konsekvenser ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.
Komiteen er enig i at de regionale
helseforetakene skal ha rett og plikt til å peke ut institusjoner
etter spesialisthelsetjenesteloven, som skal kunne stille som vilkår
at rusmiddelmisbrukere samtykker i tilbakehold, dvs. at spesialisthelsetjenesteinstitusjonene
kan benytte vilkår for innleggelse i henhold til § 6-3
der dette vil være et godt alternativ til bruk av § 6-2
og § 6-2 a. Komiteen viser i denne
sammenheng til at dette har gjennomgående støtte
fra høringsinstansene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet er enige i at det må sikres at de
institusjoner som overføres fra fylkeskommunene, er egnet
til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven,
og at sørge for-ansvaret for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere
som skal inntas etter vedtak i sosialtjenestelovens §§ 6-2
og 6-2a, overføres til de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer er enige i at det fortsatt skal være fylkesnemnda
for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ
fra den kommunale sosialtjenesten. Disse medlemmer ser
at tilbakehold etter samtykke, som nevnt i sosialtjenestelovens § 6-3,
skal kunne skje både i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunens
institusjoner, og mener det kan være behov for å presisere
hvor ansvaret for volumet i det totale sørge for-ansvaret
plasseres ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil henstille til departementet
nærmere å vurdere hvorvidt det fortsatt er naturlig
at det er fylkesnemnda for sosiale saker som skal gjøre
vedtak om tvangsbehandling. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Sosial- og helsedirektoratet
som peker på at det på sikt bør vurderes
om tvangstiltakene fortsatt skal fattes av fylkesnemnda eller i
større grad utformes etter samme modell som gjelder for
psykisk helsevern.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kan
ikke si seg enig i at fylkeskommunene skal sitte igjen med ansvaret
for spesialiserte sosiale tjenester innen rusomsorgen etter at staten
har fått overført ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener derfor
at også de spesialiserte sosiale tjenester enten må overføres
til staten eller til et kommunalt ansvar. Dette er i tråd
med dette flertallets mening om at vi kun skal ha
to forvaltningsorgan som ivaretar rusomsorgen i sin helhet. Dette
flertallet forstår det slik at dette også er departementets
mening.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener
det er viktig at stoffmisbrukere som trenger medisinsk tilsyn under
avrusing, skal være sikret dette, og viser til at det i
proposisjonen legges vekt på at spesialisthelsetjenesten
må ha kompetanse som ivaretar dette. Avrusing som ikke
krever medisinsk tilsyn, kan dreie seg om omsorg for personer i
en forkommen tilstand hvor det er nødvendig med ernæring,
hygiene og søvn, jf. det som i Nesvåg-rapporten
omtales som "opptørking og sosial avrusing".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet føler
seg usikre på hva som ligger i begrepet sosial avrusing. Disse
medlemmer mener at en stoffmisbruker bør avruses
under medisinsk tilsyn, og at dette fortrinnsvis bør gjøres
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at forslagene
verken innfører eller rydder opp i en trenivåmodell,
men prøver å skape klarere ansvar mellom den spesialiserte
helse- og sosialtjeneste for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning
med hensyn til nivå ved behandlingen av del 2 i rusreformen
i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er i likhet
med de fleste høringsuttalelsene tilfreds med at det er
primærlegene som skal henvise til spesialisthelsetjenesten
etter en faglig medisinsk vurdering, slik det ellers skjer med andre
pasientgrupper.
Komiteen er enig med departementet
i at rusmiddelmisbrukere ikke skal trenge henvisning for å ta
kontakt med eller oppsøke akuttiltak som overføres
til helseforetakene, og slutter seg til at dette slås fast
gjennom forskrift. Komiteen er videre enig i at man
frafaller kravet om egenbetaling ved akutte poliklinikker for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
vil ellers bemerke at ved å bruke primærlegen
til utredning og henvisende instans til spesialisthelsetjenesten
vil kommunalt misbruk av de spesialiserte institusjonene i mindre
grad forekomme.
Når det gjelder tilsyn med spesialistinstitusjonene,
ser komiteen ingen grunn til å endre på dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at en viktig konsekvens av å overføre
behandlingen av rusmiddelmisbrukere til spesialisthelsetjenesten,
er at man da får de samme rettigheter som andre pasienter
i forhold til pasientrettighetsloven, og forslaget innebærer
således at rusmiddelmisbrukere, som etter gjeldende lov
er å betrakte som klienter, for ettertiden vil være å anse
som pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at tilsyn
med tiltak under helseforetakene vil skje som til spesialisthelsetjenesten
for øvrig. Disse medlemmer legger vekt på utviklingen
av et samlet og likeverdig tilsyn med helse- og sosialtjenester.
Når det gjelder forholdet til pasientrettighetsloven, vil disse
medlemmer understreke at regelverksutviklingen i helsetjenestene
legger til grunn prioriteringer på tre hovedkriterier:
alvorsgrad av tilstanden, den forventede nytten av tiltaket og kostnadseffektivitet
av tiltaket. Disse medlemmer mener en må kunne
legge vekt på sosiale behov ved prioritering av tiltak
i helsetjenesten, og at det er særlig viktig innen rusomsorgen.
Pasientrettighetsloven avspeiler de tre hovedkriteriene, og disse
medlemmer understreker nødvendigheten av en videreutvikling
av pasientrettighetene med vekt på sosial og geografisk rettferdighet
for å sikre et godt prioriteringsverktøy også for
rusmiddelmisbrukere.
Komiteen viser til at sosialtjenesteloven § 7-13
inneholder en hjemmel som gir adgang til å gi forskrifter
om at fylkeskommunen skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere.
Det foreslås i proposisjonen en ny § 7-13a
som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til at regionalt
helseforetak skal sørge for plasser for akutt hjelp i forbindelse med
inntak på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a. Det er i proposisjonen foreslått likelydende tittel
for ny § 7-13a som for eksisterende § 7-13,
og komiteen finner det mer hensiktsmessig at bestemmelsen
gis som nytt annet ledd i § 7-13.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal § 7-13
nytt annet ledd lyde:
Kongen kan gi forskrifter
om at regionalt helseforetak skal sørge for plasser for
akutt hjelp for rusmiddelmisbrukere som kan tas inn i institusjon
på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2
og 6-2a."
Komiteen støtter forslaget
i proposisjonen når det gjelder det rettslige grunnlag
for statens overtakelse av virksomhetene. Komiteen finner
det både rett og rimelig at de statlige foretakene trer
inn i de avtalene som fylkeskommunene tidligere har hatt med private
institusjoner innen rusomsorgen.
Komiteen er enig i at institusjoner
og utstyr ved de fylkeskommunale institusjonene innen rusomsorgen
skal overdras vederlagsfritt til staten. Komiteen er
videre enig i at det skal føres forhandlinger med fylkeskommunene
når det gjelder eventuell overtakelse av gjeld på bygninger
og utstyr.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det er større forskjeller mellom fylkene
når det gjelder rusomsorg enn sykehus. Innslaget av private
virksomheter er dessuten betydelig større. Videre vil flertallet understreke
at variasjonene innen rusomsorgen gjør at det ikke er relevant å legge
til grunn beregningsnøkler for oppgjøret. Flertallet mener
at de store variasjonene må innebære at overtakelsesprosessen
starter ved at det gjennomføres separate forhandlinger
med alle fylkeskommunene. Flertallet mener at en
delovertakelse må innebære betydelig romslighet
fra statens side.
Komiteen er enig i at det må etableres
et tett samarbeid mellom staten og fylkeskommunene når det
gjelder de formuerettslige posisjoner som er knyttet til driften
av virksomhetene, og som skal overtas av staten, herunder avtaleforpliktelse
med private institusjoner. Der det oppstår uenighet og
tvister, støtter komiteen forslaget om den
samme nemndsløsningen som lå i helseforetaksloven.
Komiteen er enig med departementet
i at regelverket i arbeidsmiljøloven kap. 12 A
om virksomhetsoverdragelse legges til grunn for statens overtakelse
av det personell som er tilknyttet de institusjoner som overdras
til foretakene. Når det gjelder pensjonsordningen for ansatt
personale er komiteen enig i at man følger
den hjemmel i helseforetaksloven som ble vedtatt ved kongelig resolusjon
i 2001. I denne resolusjonen forutsettes det at ansatte i foretakene
skal omfattes av offentlige tjenestepensjoner, såkalte
bruttopensjoner med tilsvarende ytelsesnivå som i Statens
Pensjonskasse. AFP-ordningen er tariffestet og betingelsene videreføres
så lenge nåværende tariffavtale gjelder.
Dette sier komiteen seg enig i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet understreker at en delvis
overføring innebærer større usikkerhet
for administrativt personell og fagpersonell, og at det må få konsekvenser
for den økonomiske romslighet i oppgjøret nå og etter
en eventuell senere runde ved behandlingen av del 2 i rusreformen
i 2003.
Når det gjelder finansieringen av drift,
viser komiteen til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) der
det fra departementet ble varslet at det skal arbeides med en gjennomgang
av mer langsiktige løsninger for finansieringsordningen
for spesialisthelsetjenesten. Komiteen er kjent med
at det i februar 2002 ble nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte
Hagen-utvalget, som har som oppgave å foreslå et
fremtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Slik komiteen ser
det, vil det være riktig at finansieringen av driften fra
overtakelsestidspunktet i 2004 og inntil forslaget om nye finansieringsordninger
foreligger, skjer med øremerkede overføringer
til helseforetakene, slik at en unngår kamp mellom de ulike
fagområdene som foretakene organiserer: somatikk, psykiatri
og rusomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ønsker å ta
samlet stilling til finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten
når resultantene etter vurdering av Hagen-utvalgets utredning legges
fram for Stortinget.