Ifølgje Buforholdsundersøkinga frå 1995
fanst det i 1995 om lag 28 000 aksjebustader her i landet. Etter
det departementet kjenner til, har det knapt nok vore etablert nye
bustadaksjeselskap etter 1983. Ein del av dei opphavlege selskapa
er seinare omgjorde til eigarseksjonssameige. Det er derfor grunn
til å tru at talet kan ha gått noko ned, utan
at departementet kan talfeste dette.
Departementet tek som utgangspunkt at ein ikkje bør
setje forbod mot å etablere visse former for eigarskap
av fast eigedom utan at det ligg føre gode grunnar for å gjere
det.
Som utvalet, kan heller ikkje departementet sjå at det
i forhold til reine bustadaksjeselskap skulle vere behov for å etablere
fleire slike selskap, jamvel om det også i framtida bør
vere høve til å etablere leigegardsselskap som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Dersom nokon ønskjer å stifte ei samanslutning som
har det same føremålet som eit burettslag, meiner
departementet at burettslagsmodellen - og eigarseksjonsmodellen
- gir tilstrekkeleg spelerom for å kunne organisere seg
på ein fullgod måte. Aksjelovene er heller ikkje
tilpassa det spesielle forholdet det er å skaffe dei som
er med i tilslutninga, bustader. Det er også ein fordel
for publikum at det ikkje finst for mange måtar å organisere
denne type samanslutningar på. Det er grunn til å framheve
at det i marknaden er mange privatpersonar utan særleg
kunnskap om forskjellen mellom eit burettslag og eit bustadaksjeselskap.
Etter ei samla vurdering har departementet kome fram til at ein
vil tilråde at det i den nye lova om burettslag blir sett
forbod mot å stifte nye bustadaksjeselskap, i samsvar med
det forslaget som utvalet har kome med. Departementet legg her vekt
på at forbodet vil medverke til å gjere bustadmarknaden
meir oversiktleg og underlagt ei heilskapleg lovgiving. Departementet
legg også vekt på at det berre er éin høyringsinstans
som har gitt uttrykk for motførestellingar til dette valet.
Komiteen mener at et forbud mot å starte
nye boligaksjeselskap vil gjøre boligmarkedet mer oversiktlig
og underlagt en mer helhetlig lovgivning. Komiteen støtter
derfor forbudet.